problem--

[Gjest jrc]

Er det mange som ikke ville gått inn i et forhold til en som er separert? Det er totalt slutt, men staten bestemmer jo at man ikke får lov ti å skille seg før det har gått ett år. Har ingen barn. ble separert i mars.

Tror dere noe tenker at det er neg. at den ene parten har vært gift før? Er det skremmende på noen? Mener at det ikke skal bety noe så lenge en er ferdig ett hundre prosent med sin ex.mann.

[Lillemus]

Min kjære brydde seg ikke om det i alle fall. Jeg var forlengst ute av huset da vi møttes da og det var bare noen få mnd igjen av separasjonstiden. Det var vel egentlig aldri noe tema heller.

[laban]

Jeg ville sett på barn fra før og / eller en vanskelig eks. som et mye større potensielt problem enn en separasjonstid som ikke var helt avsluttet.

[Babette]

Det er så vanlig i dag å være skilt at jeg tror neppe noen vil henge seg opp i det i seg selv. Men annen bagasje, som barn og ekser, kan jo bli en utfordring.

Som separert er man fortsatt gift, og jeg synes i alle fall man bør vente med å flytte sammen med noen før man er skilt.

Hvor lang tid det går før man er ferdig med tidligere forhold/ekteskap kan variere svært mye. For noen er skilsmissen bare en formalitet og selve forholdet ble avsluttet lenge før, andre blir aldri ferdig med det som var.

Dette er ytterpunktene - det vanligste er vel at man trenger noen måneder eller et års tid for å slikke sår og krangle seg ferdig før man inngår et nytt forhold.

[Gjest Gurojenta]

Man må jo være separaert et år, men mange veøger å¨bare være separaert resten av livet også. Så det vil avhenge av situasjonen tror jeg.

Jeg tror nok at jeg ville holdt meg langt unna en som var nyseparert, men hadde han vært separert i f.eks 10 mnd allerede hadde jeg nok ikke hatt noe i mot det. Hadde han gått i årevis som separert uten å ta ut separasjon hadde jeg nok blitt litt mer skeptisk igjen.

Eller så ville dette med barn vært viktigere for meg enn om han hadde vært gift.

[Gjest 111laila]

Da jeg traff han jeg er sammen med i dag, hadde jeg nettopp flyttet ut av mitt forrige hjem.

Jeg hadde bodd alene bare en måned, faktisk.

Jeg hadde sendt inn søknad om separasjon, men ikke mottatt bevilningen da jeg traff han nye.

Han hadde nok litt kvaler pga det, og den dagen det kom i posten hadde vi vært sammen allerede i to måneder. (Papirene ble ikke signert riktig av eksen, da tok det litt lenger tid.)

Jeg vet at han snakket litt med noen kompiser om det var lurt å involvere seg i en separert dame (uten barn vel å merke) men jeg vet ikke hva de har svart eller rådet han til.

Den som reagere aller mest, da var hans foreldre. De fikk vite det etter et års tid, da jeg fortsatt bare var separert, og de reagerte nokså sterkt.

Jeg har hatt et ryddig forhold til eksen, og har ikke hatt noe kontakt med han bak min nye manns rygg. Jeg har spillt med åpne kort hele veien, og ikke hatt noe å skjule. Det har nok bidratt til at han følte at jeg var helt ærlig, og at han kunne stole på meg.

Etter et år og to-tre måneder fikk jeg skilsmissebevillingen.

Halvannet år etterpå giftet jeg meg på nytt med han jeg er sammen med i dag. Nå har vi vært gift i to år, og vært sammen i fire og et halvt.

Så sant din nye partner spiller rent spill, så ville ikke jeg betenkt meg et sekund.