Hvordan få andreklassingen til å ta

[mumitrollet]

Andreklassingen feiga ut da de skull få vaksine. Et senere forsøk hos skolehelsesøster med meg tilstede førte heller ikke frem. Nå har han fått en ny avtale på helsestasjonen for å ta vaksinen, om så med makt.

Hjelp, hvordan skal vi unngå at han blir traumatisert for livet og få skikeklig skrekk for sprøyter, helsepersonell osv.? Ser absolutt for meg at det kan skje, han er typen til det. Jeg vil at han skal få vaksinen, men er usikker på metoden. Noen som har tips?

[cizz]

Kan dere øve på det hjemme? Dere kan bytte på å være helsesøster kanskje, og "sette sprøyter" på hverandre? Kanskje han kan få satt ord på noe av det han føler gjennom leken, og kanskje få ufarliggjort det på den måten? Da kan dere jo kanskje sammen finne frem til en "avledningsteknikk" som han kan bruke på selve dagen, at dere blir enige om at hvis han blir redd så skal han si eller tenke ett eller annet.... jeg vet ikke helt, har ingen erfaringer annet enn at vi pleier å leke oss gjennom ting som i utgansgpunktet er litt skumle, og da er det utrolig hva som kommer fram.... Nå skal det sies at gutten min er bare 3 da, så jeg vet ikke hvor bra det vil funke på en andreklassing.... Lykke til!!

[Speak]

Kanskje du kan lokke med noe han liker godt? Tur på McDonals e.l. Sikkert ikke pedagogisk riktig, men det spiller vel liten rolle ettersom det er lenge til neste gang.

[....AV]

Har han fått tilbud om bedøvelse av huden før sprøytestikket? (Emla plaster eller krem)

Min erfaring fra gutt med blodprøve-angst er at det hjelper på motivasjonen når han vet at han har bedøvelse på huden. Ellers må dere snakke om det og bruke tid slik at han er rolig hele tiden. IKKE la helsesøster overkjøre et redd barn, men ta en pause hvis han får panikk og prøv igjen når han har roet seg ned. Min gutt takler det bedre hvis han har en følelse av at han selv har en viss kontroll.

[Linnea78]

Det er viktig at sprøyta ikke blir tatt med makt! Tenk om barnet skulle bli nødt til å ta en sprøyte slik akutt, det kan jo skje. Hør på helsestasjon eller apotek angående bedøvende middel. Vet at det finnes i krem eller plaster? Snakk med gutten om det også, at han da ikke kjenner nesten noen ting. Og kanskje hadde det vært lurt å øve litt hjemme også, leke at han er på helsestasjonen. Kanskje han kan sette "sprøyte" på deg? Du kan også fortelle om da han var noen få mnd og tok sin første vaksine. Kanskje han da nesten ikke syns det var vondt i det hele tatt? Vis han bilder av hvor liten han var da, for å faktisk kunne forstå at sprøyta kanskje ikke er så farlig. Lykke til!

[Lillemus]

Hos oss sitter sjokoladen løst når det er snakk om sprøyter. I kombinasjon med Emla-krem gik det aldeles strålende da Snuppa tok blodprøver for en stund siden. Poden likeså, jeg tror ikke han hadde krem på heller.

[Orio]

Hva slags vaksine er det? Hvor viktig er det at han får den? At de aller fleste andre får vaksinen gir jo også ham en ganske god beskyttelse, han blir ikke så lett utsatt for smittestoffer. De fleste vaksiner er jo faktisk frivillige, og det synes jeg dere skal benytte dere av. Ikke la ham bli vaksinert med makt, det gjør bare ting verre.

Har dere prøvd å snakke med ham, forklart hva som er hensikten med vaksinen? Start gjerne med å si at hvis han absolutt ikke vil, så er det greit. (Men husk å sjekke at det virkelig stemmer, at det er opp til dere foreldre.)

Har dere spurt hvorfor han er så redd? Har han hørt skrekkhistorier fra andre i klassen? Barn har en tendens til å skremme vettet av hverandre når det gjelder sånne ting.

Har han fått sprøyter/tatt blodprøver før som han husker? Hvordan var det for ham?

Er han redd det skal gjøre vondt? I så fall finnes det en krem du får kjøpt på apoteket, emla-krem, som bedøver stikkstedet så han ikke kjenner noe. Tror du kan få den uten resept, men skulle ikke være noe problem å få resept på den heller. Prøv den noen ganger på forhånd, ta på kremen et sted på kroppen, låret eller den ene underarmen kanskje, og la ham prøve ut selv hvordan den virker, svi en synål med lighter for å sterilisere den og la ham stikke den forsiktig på det bedøvede området. Forklar også at sprøytenålen vil han merke enda mindre til.

Ikke si at han er "flink" eller "snill" hvis han blir med og klarer å ta vaksinen. Han er vettskfemt, og da er det modig han er. Enda modigere enn om han skulle slåss med en tiger. Lov ham også en belønning hvis han er modig nok til å bli med, noe hyggelig dere to kan gjøre sammen. Og la ham snakke masse om det som skjedde, og berøm ham for hans mot.

Ikke la ros og belønning være avhengig av at han faktisk klarer å ta vaksinen, så redd som han er er det en kjempeutfordring bare å bli med. Når han har klart det skal ikke det gjøres om til et nederlag fordi han ikke klarte hele oppgaven.

Lykke til. Håper det blir en positiv opplevelse for dere begge, så neste vaksine ikke blir like ille for ham.

[labine]

guttungen her blir skikkelig uvel av å ta blodprøver...siden man noen ganger må ta det pleier vi å ta ham med en tur i lekebutikken så han kan få velge seg en liten ting der. Det pleier å hjelpe veldig på motivasjonen hans. Sikkert ikke så veldig pedagogisk, men det bryr meg ikke i det hele tatt siden det ikke er så ofte han trenger å ta blodprøver - og dessuten som noen sa - det er viktig å forebygge mot sprøyteskrekk.

[....AV]

Hva slags vaksine er det? Hvor viktig er det at han får den? At de aller fleste andre får vaksinen gir jo også ham en ganske god beskyttelse, han blir ikke så lett utsatt for smittestoffer. De fleste vaksiner er jo faktisk frivillige, og det synes jeg dere skal benytte dere av. Ikke la ham bli vaksinert med makt, det gjør bare ting verre.

Har dere prøvd å snakke med ham, forklart hva som er hensikten med vaksinen? Start gjerne med å si at hvis han absolutt ikke vil, så er det greit. (Men husk å sjekke at det virkelig stemmer, at det er opp til dere foreldre.)

Har dere spurt hvorfor han er så redd? Har han hørt skrekkhistorier fra andre i klassen? Barn har en tendens til å skremme vettet av hverandre når det gjelder sånne ting.

Har han fått sprøyter/tatt blodprøver før som han husker? Hvordan var det for ham?

Er han redd det skal gjøre vondt? I så fall finnes det en krem du får kjøpt på apoteket, emla-krem, som bedøver stikkstedet så han ikke kjenner noe. Tror du kan få den uten resept, men skulle ikke være noe problem å få resept på den heller. Prøv den noen ganger på forhånd, ta på kremen et sted på kroppen, låret eller den ene underarmen kanskje, og la ham prøve ut selv hvordan den virker, svi en synål med lighter for å sterilisere den og la ham stikke den forsiktig på det bedøvede området. Forklar også at sprøytenålen vil han merke enda mindre til.

Ikke si at han er "flink" eller "snill" hvis han blir med og klarer å ta vaksinen. Han er vettskfemt, og da er det modig han er. Enda modigere enn om han skulle slåss med en tiger. Lov ham også en belønning hvis han er modig nok til å bli med, noe hyggelig dere to kan gjøre sammen. Og la ham snakke masse om det som skjedde, og berøm ham for hans mot.

Ikke la ros og belønning være avhengig av at han faktisk klarer å ta vaksinen, så redd som han er er det en kjempeutfordring bare å bli med. Når han har klart det skal ikke det gjøres om til et nederlag fordi han ikke klarte hele oppgaven.

Lykke til. Håper det blir en positiv opplevelse for dere begge, så neste vaksine ikke blir like ille for ham.

Veldig enig ang. belønning. Jeg har sluttet å lokke med belønning på forhånd, for det hjelper ingen ting der han sitter og skjelver og har nærmest panikk. Da gir han totalt blaffen om jeg så skulle lovt han egen bil:-) Men vi kjøper noe etterpå uansett, for å få noe positivt og hyggelig å se tilbake på i forbindelse med sprøyten.

[solsolsol]

Husker selv følelsen av å bli tvangsholdt i 1. klasse for mange, mange år siden. Resultatet har vært sprøyteskrekk! Jeg svimte regelrett av når det var tid for sprøyter neste gang.

Prøv å se om du kan få snakket med han. Få han til å forstå hvorfor han må ta sprøyte. Forklar at det gjør litt vondt, men ikke veldig. Sammenlign med noe han forstår. Er det ikke på tide for deg å friske opp stivkrampe el. Da kunne dere avtalt at dere kunne ta den samtidig - mamma/pappa først, så minsten.

Avtal noe gøy dere kan gjøre etterpå! Bruk emla plaster.

Sprøyter vil han måtte ta senere også - og hvis han blir syk noen gang kommer blodprøver ol. Det er en stor fordel om dere kan klare å få han til å ta sprøyten på en levelig måtte - uten at han sitter igjen med sprøyteskrekk.

[mumitrollet]

Mange gode tips her, tusen takk. Skal melde tilbake om hvordan det går.

[PieLill]

Så brutalt det enn høres ut, mener jeg at det mest barmhjertige er å gjøre kort prosess, holde ungen fast og bli ferdig med det. Traumet ligger ikke i stikket, men i alt barnet klarer å øse seg opp til i forkant.

Kutt alt snakk, all megling og alle forklaringer. Hurtighet, ytre ro og styrke til å holde fast er tingen. Er ungen skrekkslagen kan man ikke snakke h*n fra det. Skrekke blir bare verre jo mer man diller. Medfølelse i forkant gjør det bare verre.

Ikke forbered ungen på det lang tid i forveien. Skjær grue-seg-tid ned til beinet.

Den beste følgesvennen er en voksen som greier å distansere seg fra barnets skrekk og kjøre gjennom. I mange tilfeller er far bedre enn mor. Mors blauthet og "eget traume" i forhold til hva hun tvinger barnet gjennom påvirker barnet negativt. En fars mer uemosjonelle holdning virker beroligende. (Dette er generalisert og stemmer selvsagt ikke for alle foreldre. Mor kan også være den minst sentimentale.)

I ettertid får man snakke om det og forvisse barnet om at man aldri ville tillatt noe slikt om man ikke anser det som absolutt nødvendig.

mvh

[PieLill]

Har han fått tilbud om bedøvelse av huden før sprøytestikket? (Emla plaster eller krem)

Min erfaring fra gutt med blodprøve-angst er at det hjelper på motivasjonen når han vet at han har bedøvelse på huden. Ellers må dere snakke om det og bruke tid slik at han er rolig hele tiden. IKKE la helsesøster overkjøre et redd barn, men ta en pause hvis han får panikk og prøv igjen når han har roet seg ned. Min gutt takler det bedre hvis han har en følelse av at han selv har en viss kontroll.

Bedøvelse ved en vaksine kan være å lure barnet, i og med at et sprøytestikk går langt innenfor det bedøvde hudområdet til forskjell fra en blodprøve. Det sprenger å og føles på mange måter annerledes enn en blodprøve. Mitt inntrykk er at dette frarådes.

mvh

[PieLill]

guttungen her blir skikkelig uvel av å ta blodprøver...siden man noen ganger må ta det pleier vi å ta ham med en tur i lekebutikken så han kan få velge seg en liten ting der. Det pleier å hjelpe veldig på motivasjonen hans. Sikkert ikke så veldig pedagogisk, men det bryr meg ikke i det hele tatt siden det ikke er så ofte han trenger å ta blodprøver - og dessuten som noen sa - det er viktig å forebygge mot sprøyteskrekk.

Jeg synes det er super pedagogikk å avlede det vonde og skremmende med noe ekstra hyggelig.

;-)

mvh

[PieLill]

Det er viktig at sprøyta ikke blir tatt med makt! Tenk om barnet skulle bli nødt til å ta en sprøyte slik akutt, det kan jo skje. Hør på helsestasjon eller apotek angående bedøvende middel. Vet at det finnes i krem eller plaster? Snakk med gutten om det også, at han da ikke kjenner nesten noen ting. Og kanskje hadde det vært lurt å øve litt hjemme også, leke at han er på helsestasjonen. Kanskje han kan sette "sprøyte" på deg? Du kan også fortelle om da han var noen få mnd og tok sin første vaksine. Kanskje han da nesten ikke syns det var vondt i det hele tatt? Vis han bilder av hvor liten han var da, for å faktisk kunne forstå at sprøyta kanskje ikke er så farlig. Lykke til!

Sprøyten må tas. Og barnet kommer også senere i livet til å oppleve situasjoner man bare må trø seg gjennom samme hva.

Jeg tror at det å gi barnet et valg bare gjør situasjonen vanskeligere. Man stritter mer imot om man tror man har et håp om å unnslippe.

Et barn som har feiget ut en gang vil mest sannsynlig være dobbelt så skrekkslagen neste gang.

Er barnet først skrekkslagen og fobisk, hjelper ingen argumentasjon. Det beste er å si minst mulig i forkant og få det fortest mulig overstått.

mvh

[PieLill]

Det kan være vel verdt å tenke nøye gjennom hvordan en egen håndtering av saken påvirker barnet.

Man skal ikke underkjenne barnets frykt, men for mye medfølelse, forklaring, utsettelse og mors fortvilte ansikt, bekrefter barnets vrangforestilling om at dette er grusomt. Det er jo ikke det. Det er i realiteten et ganske lite stikk som ikke er en tidel så vondt som et skrubbsår på kneet. Det er barnets skrekk som gjør det grusomt.

Tar man derimot en lettere, mer optimistisk, men ikke overfladisk og hard, tone vil det bidra til å avdramatisere det som skal skje. Dette klarer du. Bit tennene sammen. Snart er det over. Da skal vi gjøre noe kjekt. Da formidler vi en tro på at dette er overkommelig for barnet uten at vi underkjenner at det også er vondt og vanskelig.

Om man som forelder blir satt ut av barnets fortvilelse, er det bedre at en annen som takler det bedre følger barnet.

mvh

[Lillemus]

Så brutalt det enn høres ut, mener jeg at det mest barmhjertige er å gjøre kort prosess, holde ungen fast og bli ferdig med det. Traumet ligger ikke i stikket, men i alt barnet klarer å øse seg opp til i forkant.

Kutt alt snakk, all megling og alle forklaringer. Hurtighet, ytre ro og styrke til å holde fast er tingen. Er ungen skrekkslagen kan man ikke snakke h*n fra det. Skrekke blir bare verre jo mer man diller. Medfølelse i forkant gjør det bare verre.

Ikke forbered ungen på det lang tid i forveien. Skjær grue-seg-tid ned til beinet.

Den beste følgesvennen er en voksen som greier å distansere seg fra barnets skrekk og kjøre gjennom. I mange tilfeller er far bedre enn mor. Mors blauthet og "eget traume" i forhold til hva hun tvinger barnet gjennom påvirker barnet negativt. En fars mer uemosjonelle holdning virker beroligende. (Dette er generalisert og stemmer selvsagt ikke for alle foreldre. Mor kan også være den minst sentimentale.)

I ettertid får man snakke om det og forvisse barnet om at man aldri ville tillatt noe slikt om man ikke anser det som absolutt nødvendig.

mvh

Jeg er så hjertens enig med deg! Ikke rart om ungen blir redd om det snakkes om og dilles om saken i lang tid i forkant. Vi har alltid vært litt "tøffe" på slike ting, barna vet at det er vi som bestemmer dette, at de må og at de får belønning etterpå. Ingen av dem har sprøyteskrekk (selv om det ville være helt feil å si at Snuppa gleder seg til vaksina på vårparten!) legeskrekk eller tannlegeskrekk.

Er barnet hysterisk så avtal tidspunkt med helsesøster uten å si noe ti lbarnet, hent det og stikk ned til helsesøster og få satt sprøyta - ferdig med det.

[....AV]

Så brutalt det enn høres ut, mener jeg at det mest barmhjertige er å gjøre kort prosess, holde ungen fast og bli ferdig med det. Traumet ligger ikke i stikket, men i alt barnet klarer å øse seg opp til i forkant.

Kutt alt snakk, all megling og alle forklaringer. Hurtighet, ytre ro og styrke til å holde fast er tingen. Er ungen skrekkslagen kan man ikke snakke h*n fra det. Skrekke blir bare verre jo mer man diller. Medfølelse i forkant gjør det bare verre.

Ikke forbered ungen på det lang tid i forveien. Skjær grue-seg-tid ned til beinet.

Den beste følgesvennen er en voksen som greier å distansere seg fra barnets skrekk og kjøre gjennom. I mange tilfeller er far bedre enn mor. Mors blauthet og "eget traume" i forhold til hva hun tvinger barnet gjennom påvirker barnet negativt. En fars mer uemosjonelle holdning virker beroligende. (Dette er generalisert og stemmer selvsagt ikke for alle foreldre. Mor kan også være den minst sentimentale.)

I ettertid får man snakke om det og forvisse barnet om at man aldri ville tillatt noe slikt om man ikke anser det som absolutt nødvendig.

mvh

Det der funker ikke hos oss. Det ble gjort første gangen gutten skulle ta blodprøve, etter det har han hatt fullstendig panikk. Han har etter det blitt holdt fast noen ganger for å få det unna, med stadig dårligere resultat.

Jeg har løpt etter han ut av legekontoret for å hente han tilbake, det er ingen god følelse :-(

Først da vi traff en dame på poliklinikken som tok seg tid til å prate med han og forklare og ga han en følelse av å ha kontroll kom det seg litt, og nå klarer han å gjennomføre blodprøvene uten at vi må utøve vold mot han.

[frosken]

Jeg er i utgangspunktet uenig med dem som foreslår bruk av makt siden dette ikke er en akutt-situasjon som krever handling akkurat her og nå.

Diskuter med ham hva som skal til for at han kan klare å motivere seg til å gjennomføre. Si at han ikke har noe valg i forhold til å få vaksinen, men at han kan få lov til å tenke gjennom hva som vil hjelpe ham. Det går an å bruke humor, og komme med absurde forslag (fantasien min er litt dårlig akkurat nå så jeg kommer ikke på noen eksempler), og det går også an å gå med på belønninger i etterkant dersom han selv mener at det hjelper.

Fokuser på at siden alle barn i hele norge blir stukket i armen i 2. klasse, så ville det være merkelig om ikke han også skulle tåle det. Fortell at det er ganske mange unger som tror de ikke tåler å bli stukket i armen, men at det har vist seg at det går bra med hele gjengen.

Sammenlign med f.eks. myggstikk, og si at fordelen med myggstikk er at man ikke vet på forhånd når man blir stukket.

Hvis han overhodet ikke lar seg motivere, så går det an å fortelle at det er mulig å få smurt en krem på huden som gjør at man ikke kjenner noe særlig. Hvis han mener det er av avgjørende betydning, så be fastlegen om resept på Embla (tror det fortsatt er reseptpliktig), og smør det på huden på forhånd.

Hele poenget må være å si at man av og til kan bli redd for ting som er ufarlig, men at han da må finne ut selv i samarbeid med deg hvordan han kan bli kvitt ideen om at det er farlig.

[PieLill]

Jeg er i utgangspunktet uenig med dem som foreslår bruk av makt siden dette ikke er en akutt-situasjon som krever handling akkurat her og nå.

Diskuter med ham hva som skal til for at han kan klare å motivere seg til å gjennomføre. Si at han ikke har noe valg i forhold til å få vaksinen, men at han kan få lov til å tenke gjennom hva som vil hjelpe ham. Det går an å bruke humor, og komme med absurde forslag (fantasien min er litt dårlig akkurat nå så jeg kommer ikke på noen eksempler), og det går også an å gå med på belønninger i etterkant dersom han selv mener at det hjelper.

Fokuser på at siden alle barn i hele norge blir stukket i armen i 2. klasse, så ville det være merkelig om ikke han også skulle tåle det. Fortell at det er ganske mange unger som tror de ikke tåler å bli stukket i armen, men at det har vist seg at det går bra med hele gjengen.

Sammenlign med f.eks. myggstikk, og si at fordelen med myggstikk er at man ikke vet på forhånd når man blir stukket.

Hvis han overhodet ikke lar seg motivere, så går det an å fortelle at det er mulig å få smurt en krem på huden som gjør at man ikke kjenner noe særlig. Hvis han mener det er av avgjørende betydning, så be fastlegen om resept på Embla (tror det fortsatt er reseptpliktig), og smør det på huden på forhånd.

Hele poenget må være å si at man av og til kan bli redd for ting som er ufarlig, men at han da må finne ut selv i samarbeid med deg hvordan han kan bli kvitt ideen om at det er farlig.

Det ville også vært mitt førstevalg om man får det til å funke.

Men om barnet alt er fobisk og går i baklås av det grusomme s-ordet, er minst mulig snakk og kortest mulig prosess som regel det mest skånsomme.

I fredstid, når det ikke er umiddelbar fare for skumle sprøyter, kan det deriomot være gunstig å forsiktig bearbeide fobien.

Bedøvelsesplaster er ikke å anbefale ved sprøyter fordi de kunn bedøver i huden og sprøyten settes dypere i vevet. Ergo gir det barnet falsk trygghet, om det tidligee har blitt brukt ved blodprøver.

Plasteret er nå reseptfritt - og betydelig dyrere. Men fortsatt verdt hver krone ved blodprøve.

mvh

mvh