Samlivsbrudd og sorg, hvordan komme videre?

[Gjest hermana]

Jeg er separert på 6 måneden nå etter et 8 års langt ekteskap. Vi hadde begge barn fra før når vi giftet oss og var i 30 åra. Har vel aldri vært så lykkelig noen gang tror jeg. De siste par åra av ekteskapet har vært problematiske. Mannen jeg var gift med kan snakke om det meste, men ikke om problemer, der stopper det liksom opp. Vi hadde vel en periode begge to hvor vi tvilte på følelsene våre. Han skrev denne tiden sms med en venninnne av meg. Dette fant jeg ut ved en tilfeldighet, og det var veldig vondt at han kunne snakke med henne og ikke med meg, og en gang da han drakk for mye ble sms litt mer intime enn hva de burde være. I denne perioden og både før og etter var sex livet dårlig. Det var han som ikke ville, men til slutt så prøvde ikke jeg mer heller fordi det var så vondt å bli avvist gang på gang. Jeg spurte og forsøkte mange ganger å snakke med han om hva som var galt, men han så alltid at det ikke var noe spesielt, at han var i en bølgedal følelsesmessig. Han flyttet også ut et par uker for at vi skulle ta en pause fra hverandre, og fant da ut at det var meg han ville ha, han ønsket et godt familieliv med dine/mine barn og meg. Vi brukte lang tid på å stable forholdet på beina, gikk til samtaler på familievernkontor, og sakte men sikkert fant vi tilbake til hverandre. Han sa at han aldri ville gå fra meg og at han elsket meg, dette var rett før jul, men i januar begynte jeg å merke at noe var galt igjen, Jeg spurte, men fikk til svar at det ikke var noe galt. Trodde selvfølgelig ikke på dette, og skrev en mail til han da dette er en måte han kan klare å kommunisere på. Føles tryggere å skrive til hverandre enn å måtte stå ansikt til ansikt å fortelle ting. Uansett, han fortalte da at han var i tvil om følelsene sine ovenfor meg, etter mye frem og tilbake flyttet han så ut igjen, men ringte og spurte om å få komme hjem etter kun noen dager. Etter en stund sa han at han ville separeres. Han flyttet ut i mai, men etter dette hadde vi ofte kontakt, både seksuelt og ellers. Han sa at han fremdeles hadde følelser for meg, men var veldig usikker. Poengterte at vi kun var separert og at han ikke hadde brent noen broer. Så plutselig en dag hadde han møtt en annen. De har nå møtt hverandre i et par måneder, og jeg har det så fryktelig vondt. Tror jeg blir gal av både sjalusi og kjærlighetssorg. Vi har stadig kontakt pr mail. Og da jeg fortalte at jeg hadde møtt en mann som ville be meg på middag ble han fryktelig sjalu og ønket ikke å høre mer om dette fordi han syntes det var så vondt. Jeg traff denne mannen noen ganger uten at det ble noe sex eller forhold ut av dette, det var selvfølgelig alt for tidlig for meg, og ikke riktig å bruke andre for å komme over et forhold. Men jeg tror at han bruker denne nye han har møtt for å komme seg vidre, slippe å være alene. Han liker henne sikkert kjempegodt, det er ikke det, men jeg tror han gjør en feil. Jeg er så fryktelig lei meg for alt jeg har mistet. jeg har mistet min egen lille familie, min mann og tryggehet og støtte. Jeg klarer nesten ikke å fungere i hverdagen, alle krefter går til jobben. Har vært ute på byn med venninner, men det er en dårlig erstatning, men orker ikke bare være hjemme heller. Samtidig tør jeg neste ikke å gå ut fordi jeg er så redd for å treffe på dem. Jeg kommer bare ikke til å orke å se han sammen med en annen, selv om jeg vet han er sammen med henne. Han vil liksom ikke svare på hva slags forhold de egentlig har, sier bare at de treffes når de har lyst tll det. Jeg gråter mye, klarer nesten ikke å sove om natten og har det så utrolig vondt inne i meg. Det er så mye han har sagt til meg som har gitt meg håp om at de kan bli oss igjen. Han har fremdeles følelser for meg, sier han, vi er kun separert og mange blir sammen igjen etter en separasjon. Samtidig har han sagt at jeg bør prøve å gå videre. Jeg tror ærlig talt ikke at han er sikker på hva han vil, men uansett så virker det som om han prøver å gå videre uten meg, og det er jo det jeg må forholde meg til. Fornuften min sier det, men håpet om noe annet er jo der hele tiden. Jeg trenger gode råd om hvordan jeg skal komme meg videre. Hvordan overlever man en så stor kjærlighetssorg? Jeg elsker han ennå, ikke tvil om det, selv om jeg har aldri blitt såret så mye av noen andre. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler at jeg kaster bort livet mitt. Jeg hadde et godt nettverk med mann og svigerfamilie. Og det føles ikke riktig å ha kontakt med dem lenger heller selv om jeg savner dem. Vær så snill og kom med noen konkrete gode råd, jeg trenger all den hjelp jeg kan få for å komme over dette, og klare å gå videre i livet.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Kjærlighetssorg er som du erfarer, omfattende, den lammer hele tilværelsen. Når forholdet har vært på og av endel ganger og han fremdeles holder fast på deg ved å si at han har følelser for deg, blir det et vakum for deg å leve i. Du kommer ikke videre så lenge du håper og får signaler fra ham om at han ikke er ferdig med deg. Det tar tid å komme gjennom en kjærlighetssorg. Dere har levd sammen i 8 år, det er lang tid, og 6 måneder er for kort tid dessverre for å komme igjennom. Tiden det tar er veldig individuell, men ca 1 år er er en ganske gjennomsnittlig tid å tenke seg. Du må derfor akseptere at det tar enda lenger tid og at det ikke er å kaste bort livet, men fordøye det som har vært og gjøre deg klar for livet videre. Det høres ut som du har gjort deg avhengig av hva han ønsker med deg, og at du venter i tilfelle han vil tilbake. På den måten passiviserer du deg selv og det er lett å kjenne seg deprimert og maktesløs. Hvis du får til å snu på det, at du velger aktivt ut fra hvordan ting ligger an, kan du aktivt gå videre med livet ditt. Han har vært usikker på sine følelser for deg flere ganger og han holder deg på avstand nå, samtidig som han ikke slipper deg helt. Han høres ambivalent ut, det kan han komme til å fortsette og være lenge eller alltid. Kanskje du må bestemme deg for at du ikke ønsker å være på vent, men avvikle håpet og mulighetene mellom dere. Du trenger og fortjener er mann som vil snakke med deg og dele også vanskelige ting med deg.