Er du for eller imot aktivdødshjelp?

[Gjest Jeg er for(nesten i alle tilfeller)]

?

[hidi, the scorpion]

Jeg er definitivt imot! Jeg er imot fri abort også.

Ingen mennesker på denne jord, bør føle press av utenforstående. Alle rundt den døende eller kvinner som vil ta abort er utenforstående.

Den eneste som vil lide/dø er vedkommende! Og INGEN av oss kan sette oss selv i den posisjonen!

[Dorthe]

Hvis du vil diskutere det, må du nok først forklare hva du mener med aktiv dødshjelp og hvem som skulle få det først. Og så kan man diskutere hvorfor/hvorfor ikke

[frosken]

I mot aktiv dødshjelp, sterk tilhenger av økt satning på palliativ behandling.

[Glimtipper]

Jeg er for, med visse forbehold selvfølgelig.

Jeg tilbrakte to dager i sommer ved sengen til en døende mann. En stolt mann som hadde lidd av en hjernesvults i to år. Det siste halvåret hadde han ikke kunnet gå på do normalt, han trengte hjelp til alt og kunne ikke snakke. Sittende ved sengen hans mens han hadde anfall etter anfall, skrekken i ansiktet hans, problemene med å puste... Noe av det siste han sa, mens han fremdeles kunne snakke, var: "I want dead" (han kunne ikke formulere riktige setninger lenger). Det var godt og vel seks måneder før han døde.

Det var ikke riktig at han skulle lide sånn.

[birdie]

Jeg er definitivt imot! Jeg er imot fri abort også.

Ingen mennesker på denne jord, bør føle press av utenforstående. Alle rundt den døende eller kvinner som vil ta abort er utenforstående.

Den eneste som vil lide/dø er vedkommende! Og INGEN av oss kan sette oss selv i den posisjonen!

Er det ikke press å skulle fortsette et liv i lidelse, eller i tilfellet abort: å skulle bære frem et barn, mot sin egen vilje?

[Gjest Døden er vanskelig]

Jeg er for. Jeg har mistet begge mine foreldre av kreft. Heldigvis hadde begge to ett klarsynt forhold til det å holde seg i livet. De valgte selv å ikke ta til seg noe som helst av føde/vann den siste tiden. Det hjalp de til en raskere død. Det var ingen annen utvei. De var klare til siste åndedrag, noe vi er veldig glad for idag, og vi kunne være sammen med de på deres aller siste reise. Er dødsdommen satt, er det best for alle parter, at den siste tiden kan gå som "pasienten" ønsker. Det er jævlig å se sine aller nærmeste lide, det som kan være enda værre, er at de aldri for slippe.......... det er vondt , smertefullt, utenkelig, umerkelig, følsomt, smertefullt, slitsomt, osv... å ha sine nærmeste som nærmeste som står med det ene bene i grava og det andre på vei nede. Jeg tror ikke at noen vet hvordan dette føles, før en er der selv. Jeg er 35 år, gift, to barn 7 og 8 år og jeg mistet begge mine foreldre i kreft for 4 og 2,5 siden. Jeg unner ingen denne opplevelsen, og jeg er veldig glad for at mine søsken og jeg, hadde klare smtaler med mine foreldre. De tok heldigvis, på egen hånd kloklige valg- Ingen mat og vann, og litt ekstra med smerte medisin, da går det fortere. Er det det mening i at folk skalm lide, og hå vondt + dødsangst???? Min farfar døde når jeg var 18, og han hadde dødsangst, det var "jævlig " å oppleve. Heldigvis var mine foreldre reflekterete, og vi snakket sammen til siste minutt. De var ikke redde, og ikke jeg heller. Jeg har opplevd døden som noe fint, og også som en traume.

[org]

Dette spørsmålet er for komplekst til at jeg kan si klart ja eller nei. Det vil alltid være et: ja men, eller nei men.

Jeg har opplevd begge mine foreldre sakte vandrende mot døden. Det var helt ubeskrivelig grusomt. Jeg har også opplevd at min eneste bror, mitt eneste søsken tok livet sitt. Det var enda verre, tro dere meg.

[Orio]

Vet ikke det er et alt for vanskelig spørsmål.

I en ideell verden: alle hadde fått den hjelpen de trenger for å ha det så bra som mulig den siste tiden. Aktiv dødshjelp måtte vært absolutt siste utvei, og det måtte ikke vært håp om bedring. Den syke måtte ha kommet til den konklusjonen at han/hun ønsket å dø helt på egen hånd. Ikke følt seg presset ved tanke på familien som ser på lidelsen og fordi han/hun føler seg som en byrde. I så fall: Kanskje.

Verden er ikke ideell, og så lenge det ikke er mulig å sikre seg at det virkelig er pasientens eget, veloverveide ønske er jeg ikke tilhenger av aktiv dødshjelp.

Et apropos. Det ble en gang foretatt en undersøkelse blant medisinstudenter og jusstudenter om deres forhold til aktiv dødshjelp. Medisinstudentene, som ville komme nærmest lidelsene, og også ville være de som måtte bidra til den aktive dødshjelpen, var i veldig stor grad motstandere av aktiv dødshjelp. Jusstudentene, som kunne komme til å måtte avgjøre spørsmålet om straff, var i stor grad tilhengere av aktiv dødshjelp.

Aktiv dødshjelp straffes mildere enn andre drap, og så vidt jeg vet er det ingen som faktisk er blitt straffet for det.

[Orio]

Jeg er definitivt imot! Jeg er imot fri abort også.

Ingen mennesker på denne jord, bør føle press av utenforstående. Alle rundt den døende eller kvinner som vil ta abort er utenforstående.

Den eneste som vil lide/dø er vedkommende! Og INGEN av oss kan sette oss selv i den posisjonen!

"Ekte" aktiv dødshjelp må komme etter et innstendig ønske fra pasienten selv, uten påtrykk utenfra eller av hensyn til andre. I en ideell verden. I denne verden er det umulig å garantere noe sånt.

[Lillemus]

Jeg er i grunnen for, men det er alltid et men...

Har selv sett flere kreft-sykeleier på nært hold og det er flere av dem jeg skulle ønske kunne vært forkortet med tanke på lidelser og smerter.

[Gjest Elextra]

Jeg er hovedsaklig i mot, det vil fort kunne utsette både gamle, syke og pårørende for urimelige valg.

Men synes likevel det absolutt er tilgivelig i en del spesielle tilfeller.

Ser få paralleller med fri abort, som jeg absolutt er for.

[Gjest Elextra]

Dette spørsmålet er for komplekst til at jeg kan si klart ja eller nei. Det vil alltid være et: ja men, eller nei men.

Jeg har opplevd begge mine foreldre sakte vandrende mot døden. Det var helt ubeskrivelig grusomt. Jeg har også opplevd at min eneste bror, mitt eneste søsken tok livet sitt. Det var enda verre, tro dere meg.

Oi, du har gjennomgått mye.

*klem*

[org]

Oi, du har gjennomgått mye.

*klem*

Takk.

[kaffepiken]

I korte trekk: Jeg er mot aktiv dødshjelp. Men jeg har likevel stor forståelse for at noen ønsker dette. Jeg mener at det i stedet bør satses mye mer på palliativ omsorg. Orker ikke gå inn på noe langt ressonement her. Det er så store etiske dilemmaer i dette, at man kan skrive tykke bøker om det.

[frosken]

I korte trekk: Jeg er mot aktiv dødshjelp. Men jeg har likevel stor forståelse for at noen ønsker dette. Jeg mener at det i stedet bør satses mye mer på palliativ omsorg. Orker ikke gå inn på noe langt ressonement her. Det er så store etiske dilemmaer i dette, at man kan skrive tykke bøker om det.

Nettopp :-)

Temaet er ikke egnet for overfladiske diskusjoner eller enkle svar.

[frosken]

Dette spørsmålet er for komplekst til at jeg kan si klart ja eller nei. Det vil alltid være et: ja men, eller nei men.

Jeg har opplevd begge mine foreldre sakte vandrende mot døden. Det var helt ubeskrivelig grusomt. Jeg har også opplevd at min eneste bror, mitt eneste søsken tok livet sitt. Det var enda verre, tro dere meg.

Tror deg ...

[Gjest anonym denne gang]

Jeg har sett mannen min dø av aids, så jeg er virkelig for.

[Sofline]

Jeg har ikke tenkt så veldig mye over det, men jeg tror nok jeg er imot. Jeg skjønner godt hvorfor noen ønsker det, men jeg tror kanskje at enkelte ville følt seg presset til det for å ikke belaste sine nærmeste mer, hvis det var lovlig.

[Sofline]

Vet ikke det er et alt for vanskelig spørsmål.

I en ideell verden: alle hadde fått den hjelpen de trenger for å ha det så bra som mulig den siste tiden. Aktiv dødshjelp måtte vært absolutt siste utvei, og det måtte ikke vært håp om bedring. Den syke måtte ha kommet til den konklusjonen at han/hun ønsket å dø helt på egen hånd. Ikke følt seg presset ved tanke på familien som ser på lidelsen og fordi han/hun føler seg som en byrde. I så fall: Kanskje.

Verden er ikke ideell, og så lenge det ikke er mulig å sikre seg at det virkelig er pasientens eget, veloverveide ønske er jeg ikke tilhenger av aktiv dødshjelp.

Et apropos. Det ble en gang foretatt en undersøkelse blant medisinstudenter og jusstudenter om deres forhold til aktiv dødshjelp. Medisinstudentene, som ville komme nærmest lidelsene, og også ville være de som måtte bidra til den aktive dødshjelpen, var i veldig stor grad motstandere av aktiv dødshjelp. Jusstudentene, som kunne komme til å måtte avgjøre spørsmålet om straff, var i stor grad tilhengere av aktiv dødshjelp.

Aktiv dødshjelp straffes mildere enn andre drap, og så vidt jeg vet er det ingen som faktisk er blitt straffet for det.

''Aktiv dødshjelp straffes mildere enn andre drap, og så vidt jeg vet er det ingen som faktisk er blitt straffet for det.''

Jeg vet i hvert fall om en lege (var han britisk tro) som slapp ut etter mange år i fengsel for ikke så lenge siden.?