vil ikke være sjalu..

[Gjest sjalu 85 modell]

Jeg har og samboeren min har nå vært sammen en god stund, og jeg er helt sikker på at han er mannen i mitt liv. Han er virkelig verdens snilleste. Han gir meg bøttevis av komplimenter, er en god lytter og jeg stoler 110% prosent på han! Jeg har forsøkt i lang lang tid å skjule min sjalusi, uten hell.. Det er ikke det at jeg blir sjalu på by-turene hans eller gamle venninder, men jeg blir rasende og nesten sykelig sjalu når han ser på lettkledde, pene damer på tv eller i blader som FHM. Jeg vet det er utolig tåpelig av meg, men jeg klarer ikke la være å bli sint, jeg bokstavelig talt koker innvendig. Jeg tenker at siden han ser på slike jenter, er det sikkert akkurat slike han vil ha, enda jeg vet det bare er inne i mitt hode. Jeg kan si noe sånt som "hvis det er slike bimboer du vil ha, får du finne deg en slik jente da!" Etterpå blir jeg inmari lei meg over at jeg kan tenke slikt om han, og ber om unnskyldning for å ha vært så urimelig. Her om dagen så vi en film sammen som virket okay for meg (noe jeg i hemmelighet alltid vurderer Hver gang vi skal se filmer/serier sammen..) men midtveis i filmen viste det seg å handle en del om stripping og halvnakne jenter. Han visste ikke om mitt problem på dette tidspunktet, men merket selvfølgelig på min oppførsel at jeg tydligvis var irritert. Det gjorde ikke akkurat saken bedre at tidligere denne dagen hadde kameratene hans spurt om han ville være med på strippe klubb en helg, noe vi hadde begynt å krangle over. Selv om det kanskje høres helt rart ut så, så jeg for meg han og kameratene på strippeklubb, i filmen.. Han spurte hva det var og jeg sa "ingenting", som vanlig, enda jeg var så sjalu at jeg snart ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg har abselutt ingen grunn til å være misfornøyd med meg selv. Tvert imot, jeg får ofte komplimenter fra både kjæresten min og andre menn på at jeg er attraktiv. Men i det siste har jeg vegret meg for å vise meg i undertøy og naken foran ham, noe jeg likte før, fordi jeg sammenlikner meg med glamor modellene han ser på TV og i blader. Jeg tenker at kanskje jeg også burde gå ned til 48 kg og kjøpe meg silikon? Siden det er det han titter på på TV innbiller jeg meg at det er det han vil ha, selv om han sier at han vil ha meg. Senere, etter filmen når vi skulle legge oss fortalte jeg han, gråtkvalt om problemet jeg hadde skult så mange måneder. Det var noe som var svært vanskelig for meg å innrømme, men jeg fant ut at dette var det beste. Han var søt som alltid, viste forståelse, sa alt jeg behøvde å høre osv. Men det hjelper ikke, det har nesten bare blitt værre. For nå kan jeg liksom ikke å skjule det lenger, og hvis jeg ikke sier noe så vet jeg jo hva han tenker, at jeg tenker. Jeg syntes det egentlig var litt dumt på en måte også, at han var så forståelsesfull for jeg ønsker jo på ingen måte å forandre ham som menneske eller at han skal bli en tøffel, og jeg kan ikke styre livet hans og si hva han skal og ikke skal se på/lese. Jeg elsker han jo for den han er. Det tærer på forholdet vårt, og jeg føler meg som et grusomt menneske; for ikke å si gal. Hvordan kan jeg forandre meg? Hva skal jeg gjøre?? Finnes det noen jeg kan snakke med, eller f.eks bøker om emnet? Jeg vil ikke ødelegge forrholdet pga. disse absurde og urealistiske tankene. Og jeg er redd for at hvis jeg ikke får hjelp nå snart, så går det galt..

[Gjest tjohoi]

Jeg vet akkurat hvordan du har det og det er helt forferdelig.. Men tror du virkelig at han ville vært sammen med deg om han kunne tenke seg heller andre? vet det ikke er lett å tenke sånn, men det er jo deg han vil ha=)

Jeg og bruker å kikke på typen min for å se om han kikker på andre jenter, men gutter er jo bare sånn, de tenker sikkert bare " der var en fin dame" så om en liten stund så husker de ikke hvordan hun så ut. typen min sa hvertfall det..Jeg og kikker på andre gutter av og til, vi er jo bare skapt sånn.. det er jo deg han elsker, selv om det ikke er lett å tenke sånn=) og fine damer er det overalt.. det er jo ikke til å unngå, og samme er det med gutter. Bare prøv å la være å tenke på det, så blir alt så mye bedre, det har jeg hvertfall funnet ut, gutter er gutter.. Lykke til=)

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Du beskriver på en veldig sterk måte et dilemma veldig mange kvinner kjenner seg igjen i. Følelsene du gir uttrykk for er veldig vanlige og du er hverken grusom eller gal, som du selv føler deg! Dilemmaet er at du på den ene siden har sterke idealer om å respektere kjæresten din for det han leser og ser på film eller f eks strippeklubb. På den andre siden velter det negative følelser opp i deg som du ikke får til å kontrollere og det ødelegger mye i forholdet til ham. Jeg synes det er veldig bra og modig av deg å fortelle ham hvor vondt du går rundt og har det i forhold til andre kvinnekropper han ser på. Det er også godt å høre at han tok imot deg og sa ting det var godt for deg å høre. Du skal ikke skamme deg over disse følelsene. Hodet ditt forstår at det ikke representerer noen trussel for deg, men følelsene dine gjør det ikke. Følelsesmessig blir du mer og mer usikker på din egen kropp og har det vondt. Jeg tenker at det er hverken rett eller galt å gå på strippeklubb når man har kjæreste - hvert enkelt par må finne ut sammen hva som fungerer best for dem. Jeg mener du setter egne behov for mye tilside fordi du er redd for å hindre kjæresten din i å velge hva som er bra for ham. I et forhold må begge tilpasse seg hverandre. Selvfølgelig er det mye man bare må akseptere også, fordi det ofte er store forskjeller og poenget er ikke at partene må forhandle om ALT eller bli enige om ALT. Allikevel, de temaene som involverer kjernen i kjæresteforholdet, må fungere for begge, for at forholdet skal bli bra nok for begge. Du har strukket deg så langt nå at du trenger bistand fra han for å komme opp av sumpa du befinner deg i. Du er heldig som har en kjæreste som støtter og forståer deg og som gir deg komplimenter, han høres ut til å være veldig glad i deg og derfor vil han sikker bidra til å redde forholdet. Jeg tror du må innse at du ikke tåler noe særlig titting på andre damer akkurat nå. Jeg råder deg til å fortelle ham at du er veldig sliten inni deg av å kjempe med dette alene i lang tid og at du trenger hjelp av ham. At han frivillig ikke kjøper eller leser blader med halvnakne damer, at han ikke blir med kompiser på strippeklubb, at han ignorerer de påtrengende reklameplakatene og reklamefilmene og snur seg mot deg i stedet. Dere trenger ikke ta stilling til om dette skal være "regimet" i forholdet deres for all fremtid, men feks 1/2 år fremover nå, så trenger du det for å slappe av og kjenne på glede over kjæresteforholdet ditt. Du er veldig streng mot deg selv. Jeg mener at dette er innenfor rammen av hva det er viktig å oppgi av egne ønsker for å verne om kjærligheten. Høres ut som du er mye viktigere for ham enn tilfeldige bimboer han ser. Det er ikke så lett for ham å forstå at du nesten går under av sjalusi og sinne når du har holdt det for deg selv så lenge. For mange gutter er dette en slags vane de har lagt seg til mer enn noe som er livsviktig for identiteten. Håper virkelig ikke det galt for deg - dere kan få hjelp sammen på et familiekontor. Vet ikke om en bok som går akkurat bare på dette tema, den skulle vært skrevet for det er som sagt mange som sliter med liknende tanker alene. Endel generelle bøker finnes, som Sissel Grans "Kjærlighet i hastighetens tid".