Det er likestilling - hvor blir det da av far?

[Gjest Valnøtt]

Å ta vare på barn handler om mer enn bare penger, men i dette innlegget er det penger det handler om. Jeg ser på fordelingen av forsørgeransvar mellom to foreldre som tjener godt begge to, men den ene tjener mer enn den andre.

Hvis man har et barn med to foreldre som ikke lever sammen, bor som regel barnet hos en av foreldrene, og har som oftest samvær med den andre. Som regel bor de hos moren, så mitt eksempel tar dette som utgangspunkt. Men poenget er kjønnsløst, så man kan gjerne bytte rollene.

Dersom far tjener mer enn mor, bidrar han til å øke barnets økonomiske vilkår ved at barnebidraget settes høyere enn det ville vært om de tjente like mye. Dette tjener altså barnet på, og slik får også far komme mer på banen og forsørge barnet selvom han ikke bor med det fast. Slik har tydeligvis de som lager regelverket bestemt at barnet skal tjene på å ha en far med ressurser.

Hvis mor tjener mer enn far, reduseres fars barnebidrag i takt med inntekten til mor. Dette er rart. For dette kommer ikke barnet til gode siden barnet bor hos mor. Barnet taper på at mor tjener godt, i forhold til far. I tilfellet hvor far tjener mest, gavnes altså barnet av dette. Men i tilfellet at mor tjener mest, gavnes altså barnets far av dette - ikke selve barnet. Det er vel litt urettferdig?

Hvis mor står på og tjener godt, så burde den ekstra inntekten hun skaper gavne barnet, og kanskje til og med henne selv. Ikke barnets far...? Han burde vel strengt tatt sørge for seg selv siden han ikke lever sammen med barnet og moren lenger, eller?

Er det riktig at farsgjerningen trengs mindre, og at det skal stilles mindre krav til far når mor har mye å gi? Burde ikke farsgjerningen være noe han skal stå inne for selv overfor barnet? Som noe som ikke reduseres bare fordi moren greier å levere litt ekstra iblant?

Jeg mener at barnebidraget ikke burde reduseres for far selv om mor tjener mer enn ham. Hans bidrag burde sees i sammenheng med den inntekt og evne han har til å bidra for sitt barn - ikke hva som mangler når mor er ferdig med det hun kan yte. Det er barnet som burde tjene på at den ene forelderen er sterk på ressurser - ikke den forelderen som ikke tar del i å skape disse verdiene.

I et grelt eksempel blir det slik at dersom mor jobber og står på for å skaffe seg og barnet litt ekstra, så skjer det ikke annet enn at bidraget reduseres, og far får penger til en ekstra tur på byen som resultat av hennes forsøk på å gavne barnet. Dette kan ikke være rettferdig?

Jeg mener at barnebidrag bør baseres på at bidragsmottakeren ikke tjener mer enn bidragsyteren, slik at i de tilfeller hvor mottager tjener mest, settes dennes inntekt lik bidragsyters under beregningen av bidraget. Da blir fars gjerning likestilt med mors, og barnet vokser opp med både en far som forsørger det - og en mor.

[Craven]

Du spørs retorisk om likestilling i overskriften og faller allerede der i egen felle. Gjennom hele ditt innlegg tar du, som de fleste mødre, utgangspunkt i at barnet blir hos mor etter samlivsbrudd. Likestilling? Mon det.

Du mener videre at selv om omsorgspersonen (som altså kan være far, selv om du sikkert ikke mener det er mulig) tjener mer enn samværsforelder, skal ikke det avspeile bidraget.

Det er jo ganske så utrolig. For hva er poenget? Jo, å sørge for barnets tarv, ikke omsorgspersonens tarv. Selv om du åpenbart ikke mener det skal være slik, så skal også samværspersonen ha et liv ut over å betale bidrag, og skal måtte betale etter egen lønnsevne tatt i betrakning nye barn etc. Derfor spiller det selvsagt en rolel hva omsorgspersonen tjener.

Det er utrolig skremmende å lese at slike holdninger du har lever i beste velgående, og altså nevnes i det såkalt "likestillingens navn".

[Dorthe]

Du spørs retorisk om likestilling i overskriften og faller allerede der i egen felle. Gjennom hele ditt innlegg tar du, som de fleste mødre, utgangspunkt i at barnet blir hos mor etter samlivsbrudd. Likestilling? Mon det.

Du mener videre at selv om omsorgspersonen (som altså kan være far, selv om du sikkert ikke mener det er mulig) tjener mer enn samværsforelder, skal ikke det avspeile bidraget.

Det er jo ganske så utrolig. For hva er poenget? Jo, å sørge for barnets tarv, ikke omsorgspersonens tarv. Selv om du åpenbart ikke mener det skal være slik, så skal også samværspersonen ha et liv ut over å betale bidrag, og skal måtte betale etter egen lønnsevne tatt i betrakning nye barn etc. Derfor spiller det selvsagt en rolel hva omsorgspersonen tjener.

Det er utrolig skremmende å lese at slike holdninger du har lever i beste velgående, og altså nevnes i det såkalt "likestillingens navn".

Hva synes du om dette da? Jeg og faren har helt lik inntekt, vi har trygd begge to. Jeg mottar i tillegg barnetillegg på trygda og barnetrygd og får dermed høyere inntekt enn han og i forrige uke fikk jeg beskjed om at siden de nå regnet at minstemann kostet 5600 i mnd i steden for 3900 kr så hadde ikke lenger faren bidragsevne og dermed mistet jeg barnebidraget jeg hadde på 540 kr.

Faren er gift på nytt, begge har inntekt men ingen barn.

Altså ungen koster nå mer, men jeg får mindre penger. Er dette rettferdig da?

[Orio]

Hva synes du om dette da? Jeg og faren har helt lik inntekt, vi har trygd begge to. Jeg mottar i tillegg barnetillegg på trygda og barnetrygd og får dermed høyere inntekt enn han og i forrige uke fikk jeg beskjed om at siden de nå regnet at minstemann kostet 5600 i mnd i steden for 3900 kr så hadde ikke lenger faren bidragsevne og dermed mistet jeg barnebidraget jeg hadde på 540 kr.

Faren er gift på nytt, begge har inntekt men ingen barn.

Altså ungen koster nå mer, men jeg får mindre penger. Er dette rettferdig da?

Logisk. :- )

Fungerer det sånn med andre ting også, tro? Hvis strømmen blir dyrere, f.eks, slipper du å betale da? Eller gjelder det bare "bagateller" som å forsørge barn?

[Gjest Valnøtt]

Du spørs retorisk om likestilling i overskriften og faller allerede der i egen felle. Gjennom hele ditt innlegg tar du, som de fleste mødre, utgangspunkt i at barnet blir hos mor etter samlivsbrudd. Likestilling? Mon det.

Du mener videre at selv om omsorgspersonen (som altså kan være far, selv om du sikkert ikke mener det er mulig) tjener mer enn samværsforelder, skal ikke det avspeile bidraget.

Det er jo ganske så utrolig. For hva er poenget? Jo, å sørge for barnets tarv, ikke omsorgspersonens tarv. Selv om du åpenbart ikke mener det skal være slik, så skal også samværspersonen ha et liv ut over å betale bidrag, og skal måtte betale etter egen lønnsevne tatt i betrakning nye barn etc. Derfor spiller det selvsagt en rolel hva omsorgspersonen tjener.

Det er utrolig skremmende å lese at slike holdninger du har lever i beste velgående, og altså nevnes i det såkalt "likestillingens navn".

Som det står øverst i innlegget mitt: Poenget er uten kjønn. Det er eksempelet som er valgt som er bakgrunn for at jeg sier "mor" om den som har den daglige omsorgen for barnet og "far" om den som betaler bidrag.

Og nettopp fordi "far" skal ha nok tilbake til seg selv og sine dager med barnet, så skal hans inntekt legges til grunn for beregning av bidraget. Han skal ikke betale mer i bidrag enn han har råd til. Men jeg forstår ikke hvorfor mors inntekt skal redusere fars bidrag. Dette gir totalt sett mindre penger til barnet. Jeg tar selvsagt som utgangspunkt at bidragspengene går til barnet og ikke til mor.

Snur man om på mor og far så er innlegget akkurat like meningsfylt.

[Gjest Valnøtt]

Hva synes du om dette da? Jeg og faren har helt lik inntekt, vi har trygd begge to. Jeg mottar i tillegg barnetillegg på trygda og barnetrygd og får dermed høyere inntekt enn han og i forrige uke fikk jeg beskjed om at siden de nå regnet at minstemann kostet 5600 i mnd i steden for 3900 kr så hadde ikke lenger faren bidragsevne og dermed mistet jeg barnebidraget jeg hadde på 540 kr.

Faren er gift på nytt, begge har inntekt men ingen barn.

Altså ungen koster nå mer, men jeg får mindre penger. Er dette rettferdig da?

Her har du fått en feil avgjørelse.

Når hans bidragsevne ikke dekker det han skal betale i bidrag, så skal han fortsatt betale opp til bidragsevnen sin. Men det over går du glipp av.

Og nei, det er heller ikke rettferdig synes jeg.

[frosken]

Som det står øverst i innlegget mitt: Poenget er uten kjønn. Det er eksempelet som er valgt som er bakgrunn for at jeg sier "mor" om den som har den daglige omsorgen for barnet og "far" om den som betaler bidrag.

Og nettopp fordi "far" skal ha nok tilbake til seg selv og sine dager med barnet, så skal hans inntekt legges til grunn for beregning av bidraget. Han skal ikke betale mer i bidrag enn han har råd til. Men jeg forstår ikke hvorfor mors inntekt skal redusere fars bidrag. Dette gir totalt sett mindre penger til barnet. Jeg tar selvsagt som utgangspunkt at bidragspengene går til barnet og ikke til mor.

Snur man om på mor og far så er innlegget akkurat like meningsfylt.

Jeg skjønner ikke helt at man når man selv har høy inntekt gidder å være opptatt av bidrag.

[double]

Men hvis foreldrene hadde bodd sammen så ville det jo også (vanligvis og mest rettferdig) vært den som tjente mest som ville bidratt mest økonomisk.

[Dorthe]

Logisk. :- )

Fungerer det sånn med andre ting også, tro? Hvis strømmen blir dyrere, f.eks, slipper du å betale da? Eller gjelder det bare "bagateller" som å forsørge barn?

Kjempelogisk )

Nå slutter vi å betale regningene våre fordi det har blitt for dyrt, lånet har gått opp, strømmen og skolen.

[Gjest Valnøtt]

Jeg skjønner ikke helt at man når man selv har høy inntekt gidder å være opptatt av bidrag.

Det er forskjell på høy inntekt også. Jeg feks har ikke "høy" inntekt i betydningen av at jeg har ekstremt god råd og ikke merker forskjell på et par tusenlapper i måneden, men jeg har høyere enn mine barns far. Forskjellen er ikke stor, men på grunn av samværsfradraget ender han opp med å slippe å betale noe som helst for barna sine selvom han tjener godt over trehundre tusen i året. Jeg tjener rett over firehundretusen og må forsørge barna hundre prosent selv. Jeg synes far burde bidra til barna sine ut fra hva han tjener. Og skulle det medføre at det totalt blir mer penger å bruke på ungene, så ser jeg det som en fordel for dem.

Hos oss er det slik at det jeg tjener ekstra, går til å redusere barnebidraget, og dermed blir det at jeg jobber mye, noe som kommer far til gode og ikke ungene. Det synes jeg er urettferdig.

[Dorthe]

Her har du fått en feil avgjørelse.

Når hans bidragsevne ikke dekker det han skal betale i bidrag, så skal han fortsatt betale opp til bidragsevnen sin. Men det over går du glipp av.

Og nei, det er heller ikke rettferdig synes jeg.

Men blir ikke ungen dyrere for meg da? Jeg har ringt NAV trygd og protestert, dette synes jeg var litt på kanten. De var enige med meg da og skulle se over en gang til.

[Gjest Valnøtt]

Men hvis foreldrene hadde bodd sammen så ville det jo også (vanligvis og mest rettferdig) vært den som tjente mest som ville bidratt mest økonomisk.

Eller begge ville bidratt til at alle hadde det best mulig. I min familie har vi to husholdninger. en hos mine barns far og en hos meg. Hvis jeg jobber ekstra og tjener mer penger, får jeg ikke beholde disse pengene selv, siden da kuttes barnebidraget og fordelen av min arbeidsinnsats ender hos barnas far.

[frosken]

Det er forskjell på høy inntekt også. Jeg feks har ikke "høy" inntekt i betydningen av at jeg har ekstremt god råd og ikke merker forskjell på et par tusenlapper i måneden, men jeg har høyere enn mine barns far. Forskjellen er ikke stor, men på grunn av samværsfradraget ender han opp med å slippe å betale noe som helst for barna sine selvom han tjener godt over trehundre tusen i året. Jeg tjener rett over firehundretusen og må forsørge barna hundre prosent selv. Jeg synes far burde bidra til barna sine ut fra hva han tjener. Og skulle det medføre at det totalt blir mer penger å bruke på ungene, så ser jeg det som en fordel for dem.

Hos oss er det slik at det jeg tjener ekstra, går til å redusere barnebidraget, og dermed blir det at jeg jobber mye, noe som kommer far til gode og ikke ungene. Det synes jeg er urettferdig.

Ok, jeg er kanskje enig i det du sier:-)

Hvis far ikke betaler noe som helst og du har barna vesentlig flere døgn pr måned enn han, så virker ikke dette rimelig. Men samtidig så mottar jo du barnetrygdene og har skattefordelene, så jeg synes ikke alltid det er så lett å se hvor mye det er rimelig at samværsforeldren skal betale.

[Gjest Valnøtt]

Ok, jeg er kanskje enig i det du sier:-)

Hvis far ikke betaler noe som helst og du har barna vesentlig flere døgn pr måned enn han, så virker ikke dette rimelig. Men samtidig så mottar jo du barnetrygdene og har skattefordelene, så jeg synes ikke alltid det er så lett å se hvor mye det er rimelig at samværsforeldren skal betale.

Hvis man tar som utgangspunkt tallene i bidragskalkulatoren i nav, så er mine barn ment å koste rett over ti tusen per måned. Dette er kostnaden som er igjen etter at de har trukket ut den ekstra barnetrygden jeg får, og skatteklasse to. Altså står jeg igjen med ordinær barnetrygd fra det offentlige på under to tusen. Trekker man ut denne også, så koster de altså veiledende åtte tusen per måned.

Så fordeles dette mellom mor og far basert på en fordelingsnøkkel som er utregnet etter inntektene deres. Her blir skatteklasse to og barnetrygd lagt til på min inntekt, så her taper jeg enda litt på de godene der.

Hos oss ender vi da med at far skal betale 2/6 av det barna trenger. Fordelingen er prosentvis. Dermed skal han betale litt over to tusen per måned i bidrag.

Men så skal han ha fratrekk i dette på grunn av samværsdager. Dette fratrekket er faste beløp, ikke prosenter. I min familie får han fratrekk på - to tusen per måned på grunn av samvær. Dermed ender han opp uten å betale barnebidrag i det hele tatt. De to tusen han er ment å bruke på barna sine ved samvær er det ingen somsjekker om kommer barna til gode, og det gjør de heller ikke. Isteden krever han ellve kroner av meg per samvær i reiseutgifter. (Jepp, han er litt barnslig...)

Da må jeg forsørge barna hundre prosent. Jeg må sende med dem alt de trenger hos far til samvær siden jeg er forsørgeren deres og den som er pliktig å dekke disse utgiftene, og far - jo han slipper unna hele den økonomiske biten.

Det synes jeg er urettferdig. Jeg synes han skal bidra med det inntekten hans tilsier at han burde betale, også skulle det heller komme ungene til gode at mor faktisk tjener helt greit. Jeg synes med andre ord at fordelingsnøkkelen i bidragsberegningen ikke burde få komme under 3/6 fordeling med mindre det er et BETYDELIG gap i inntekter.

[Gjest Valnøtt]

Men blir ikke ungen dyrere for meg da? Jeg har ringt NAV trygd og protestert, dette synes jeg var litt på kanten. De var enige med meg da og skulle se over en gang til.

Jo, barnet vil koste deg mer uansett. Men at du skal miste hele bidraget fordi han ikke kan betale det han skal, mener jeg er feil. Jeg mener at han skal betale opp til det bidragsevnen hans tilsier.

[multippel]

Det er forskjell på høy inntekt også. Jeg feks har ikke "høy" inntekt i betydningen av at jeg har ekstremt god råd og ikke merker forskjell på et par tusenlapper i måneden, men jeg har høyere enn mine barns far. Forskjellen er ikke stor, men på grunn av samværsfradraget ender han opp med å slippe å betale noe som helst for barna sine selvom han tjener godt over trehundre tusen i året. Jeg tjener rett over firehundretusen og må forsørge barna hundre prosent selv. Jeg synes far burde bidra til barna sine ut fra hva han tjener. Og skulle det medføre at det totalt blir mer penger å bruke på ungene, så ser jeg det som en fordel for dem.

Hos oss er det slik at det jeg tjener ekstra, går til å redusere barnebidraget, og dermed blir det at jeg jobber mye, noe som kommer far til gode og ikke ungene. Det synes jeg er urettferdig.

Høres merkelig ut at far ikke betaler bidrag. Trodde kke det gikk an jeg med mindre far gav blaffen.

Det å ha barn er en meget dyr affere. Barnebidrag og barnetrygd kan umulig dekke inn kostnadene.

[Gjest Høstferie]

Eller begge ville bidratt til at alle hadde det best mulig. I min familie har vi to husholdninger. en hos mine barns far og en hos meg. Hvis jeg jobber ekstra og tjener mer penger, får jeg ikke beholde disse pengene selv, siden da kuttes barnebidraget og fordelen av min arbeidsinnsats ender hos barnas far.

Den biten hadde jeg faktisk ikke tenkt på.

Dersom jeg tar en ekstrajobb fordi jeg og ungene trenger litt mer å rutte med så kan det føre til at far betaler mindre bidrag. Da går jo vinninga opp i spinninga. Ergo så blir man stående i en situasjon som du ikke kan forbedre uten å jobbe svart. Faren til ungene mine bidrar overhode ikke med ei krone mer enn han må. Tenke på å ta en liten ekstrajobb fordi et barn skal på en dyr tur til utlandet med skolen. Hmm. Skal jeg be far se bort fra denne ekstrajobbingen så han ikke ber om endring av bidrag?

[Dorthe]

Jo, barnet vil koste deg mer uansett. Men at du skal miste hele bidraget fordi han ikke kan betale det han skal, mener jeg er feil. Jeg mener at han skal betale opp til det bidragsevnen hans tilsier.

Nei, han ble regnet for å ikke ha bidragsevne mer. Vi har begge inntekt på 166 000 i året.

[Gjest Valnøtt]

Den biten hadde jeg faktisk ikke tenkt på.

Dersom jeg tar en ekstrajobb fordi jeg og ungene trenger litt mer å rutte med så kan det føre til at far betaler mindre bidrag. Da går jo vinninga opp i spinninga. Ergo så blir man stående i en situasjon som du ikke kan forbedre uten å jobbe svart. Faren til ungene mine bidrar overhode ikke med ei krone mer enn han må. Tenke på å ta en liten ekstrajobb fordi et barn skal på en dyr tur til utlandet med skolen. Hmm. Skal jeg be far se bort fra denne ekstrajobbingen så han ikke ber om endring av bidrag?

Du kan jo prøve. Faren til mine barn har som uttalt mål å ikke betale noe, så han benytter enhver anledning til å slippe bidrag.

Like greit at han ikke betaler noe sånn sett. Da blir det ikke verre enn status quo, og jeg kan skape min egen lykke herfra og inn i evigheten for meg og barna. Men rettferdig - det er det ihvertfall ikke.

[Gjest Valnøtt]

Høres merkelig ut at far ikke betaler bidrag. Trodde kke det gikk an jeg med mindre far gav blaffen.

Det å ha barn er en meget dyr affere. Barnebidrag og barnetrygd kan umulig dekke inn kostnadene.

Nei. Men der hvor far har en helt grei inntekt, kan han altså likevel slippe bidraget fullt ut. Althan trenger er å ha samvær med barna sine, og å engang i tidenha hatt en kjæreste med god utdannelse slik at hun tjener mer enn ham. Dermed er samfunnet fornøyd med hans farsgjerning enda den ikke består av noe.

Dette synes ikke jeg at er riktig.