Det er likestilling - hvor blir det da av far?

[Gjest Valnøtt]

Nei, han ble regnet for å ikke ha bidragsevne mer. Vi har begge inntekt på 166 000 i året.

Da skjønner jeg omsider. (Litt treg i dag jeg).

Har han ikke bidragsevne i det hele tatt, så får du faktisk ikke bidrag fra ham, det er riktig. Men da skal du vel kunne ha krav på minstebidraget dekket av det offentlige?

[Gjest Valnøtt]

Ok, jeg er kanskje enig i det du sier:-)

Hvis far ikke betaler noe som helst og du har barna vesentlig flere døgn pr måned enn han, så virker ikke dette rimelig. Men samtidig så mottar jo du barnetrygdene og har skattefordelene, så jeg synes ikke alltid det er så lett å se hvor mye det er rimelig at samværsforeldren skal betale.

Det er jo jeg som gir barna det de trenger når de er hos faren også. Han plikter ikke å kjøpe en eneste sokk til dem, det skal de ha med hjemmefra. Dermed koster det ikke like mye penger for ham å ha dem hos seg som det koster meg hele tiden uansett hvor de er.

[Gjest Valnøtt]

Den biten hadde jeg faktisk ikke tenkt på.

Dersom jeg tar en ekstrajobb fordi jeg og ungene trenger litt mer å rutte med så kan det føre til at far betaler mindre bidrag. Da går jo vinninga opp i spinninga. Ergo så blir man stående i en situasjon som du ikke kan forbedre uten å jobbe svart. Faren til ungene mine bidrar overhode ikke med ei krone mer enn han må. Tenke på å ta en liten ekstrajobb fordi et barn skal på en dyr tur til utlandet med skolen. Hmm. Skal jeg be far se bort fra denne ekstrajobbingen så han ikke ber om endring av bidrag?

Hvis barnet dtt skal på tur i regi av skolen, så skal faren betale sin del. Dette dekkes ikke inn i det vanlige barnebidraget, så her kan han kreves ekstra. Tror utgiften da deles mellom dere etter samme fordelingsnøkkel som bidraget er regnet ut etter.

Han kan evt sette seg til motverge og nekte barnet å reise hvis han må betale, men dersom skolen ikke åpner for at elevene blir hjemme, så har du en god sak. Spør på trygdekontoret hvordan de vil bedømme ditt tilfelle.

Kanskje du slipper å jobbe svart likevel :-)

[Atene]

Da skjønner jeg omsider. (Litt treg i dag jeg).

Har han ikke bidragsevne i det hele tatt, så får du faktisk ikke bidrag fra ham, det er riktig. Men da skal du vel kunne ha krav på minstebidraget dekket av det offentlige?

Det kommer an på hvor mye man tjener. For å få fullt minstebidrag på 1270 kroner måneden, må man tjene under 135000 i året.

Så hvis begge f.eks. tjener ca. 180000. Da har bidragsyter (BY) ikke bidragsevne. Bidragsmottager (BM) får 950 kroner i måneden i bidragsforskudd. Barnet har en underholdskostnad ("U") på 5700 i måneden.

BM og BY tjener her altså like mye, og skulle i utgangspunktet delt "U" likt. Men siden BY ikke har bidragsevne, ender BM opp med ansvaret for hele "U", minus forskuddet på 950 kroner. Når BY ikke har "evne", hvorfor sier man da at BM har det?

Og ikke kom trekkende med stønadene, de er allerede tatt med i regnestykket.

[Gjest Valnøtt]

Det kommer an på hvor mye man tjener. For å få fullt minstebidrag på 1270 kroner måneden, må man tjene under 135000 i året.

Så hvis begge f.eks. tjener ca. 180000. Da har bidragsyter (BY) ikke bidragsevne. Bidragsmottager (BM) får 950 kroner i måneden i bidragsforskudd. Barnet har en underholdskostnad ("U") på 5700 i måneden.

BM og BY tjener her altså like mye, og skulle i utgangspunktet delt "U" likt. Men siden BY ikke har bidragsevne, ender BM opp med ansvaret for hele "U", minus forskuddet på 950 kroner. Når BY ikke har "evne", hvorfor sier man da at BM har det?

Og ikke kom trekkende med stønadene, de er allerede tatt med i regnestykket.

Enig med deg. Det er ikke rettferdig. Greit at far ikke har penger, men mor som har like lite penger har værsågod å klare å levere det barnet trenger.

[Gjest EvyM]

Eller begge ville bidratt til at alle hadde det best mulig. I min familie har vi to husholdninger. en hos mine barns far og en hos meg. Hvis jeg jobber ekstra og tjener mer penger, får jeg ikke beholde disse pengene selv, siden da kuttes barnebidraget og fordelen av min arbeidsinnsats ender hos barnas far.

Men hvis han tok seg en ekstrajobb og fikk mer inntekt - så ville også dette gå til deg iom at han da ville måtte betale bidrag.. Så det slår vel begge veier?

[Gjest Valnøtt]

Men hvis han tok seg en ekstrajobb og fikk mer inntekt - så ville også dette gå til deg iom at han da ville måtte betale bidrag.. Så det slår vel begge veier?

Det er en liten forskjell her.

Bidraget går ikke til meg. Det går til barna.

Dermed hvis far øker sin inntekt og tjener mer, så tjener barna på det.

Hvis min inntekt øker, så reduseres bidraget til barna, og pengene ender opp hos min eksmann. Ikke hos barna.

[Gjest bidragsmottaker]

Helt enig med deg. Dette slår helt feil ut og det er jo barna som taper på det.

Ett eksempel fra meg: Jeg tjente 180 000, far tjente ca. 400 000 pr. år.

Far sluttet i jobben, gikk på sosialen og slapp bidrag.

Jeg måtte betale kjøregodtgjørelse for at han skulle hente barnet, ergo betalte jeg ham for å ha samvær.

Startet så i jobb igjen, bidrag er fastsatt av trygdekontoret, dvs at jeg har betalt de for å fastsette og innkreve bidrag.

Han skal betale ca. 3000 pr mnd, men han betaler ikke.

Jeg var uheldig, etter en misforståelse å motta kr. 1400 for mye i barnetilsyn, og hadde ikke råd til å betale dette tilbake med en gang. Da fikk jeg brev om påleggstrekk i lønn. Dette tok nøyaktig 2 mnd.

Jeg har anstrengt økonomi, får ca. 600 i bidragsforskudd nå.

Hva er det som gjør at de er så kjappe å trekke meg så kjapt for en utilsiktet hendelse, mens for bidragsyter ikke klarer å få inn så mye som en krone på over 2 år?

Og i tillegg har jeg betalt dem for jobben???

[Gjest Valnøtt]

Helt enig med deg. Dette slår helt feil ut og det er jo barna som taper på det.

Ett eksempel fra meg: Jeg tjente 180 000, far tjente ca. 400 000 pr. år.

Far sluttet i jobben, gikk på sosialen og slapp bidrag.

Jeg måtte betale kjøregodtgjørelse for at han skulle hente barnet, ergo betalte jeg ham for å ha samvær.

Startet så i jobb igjen, bidrag er fastsatt av trygdekontoret, dvs at jeg har betalt de for å fastsette og innkreve bidrag.

Han skal betale ca. 3000 pr mnd, men han betaler ikke.

Jeg var uheldig, etter en misforståelse å motta kr. 1400 for mye i barnetilsyn, og hadde ikke råd til å betale dette tilbake med en gang. Da fikk jeg brev om påleggstrekk i lønn. Dette tok nøyaktig 2 mnd.

Jeg har anstrengt økonomi, får ca. 600 i bidragsforskudd nå.

Hva er det som gjør at de er så kjappe å trekke meg så kjapt for en utilsiktet hendelse, mens for bidragsyter ikke klarer å få inn så mye som en krone på over 2 år?

Og i tillegg har jeg betalt dem for jobben???

Helt enig med deg. Det er helt tragisk. Sa faren opp jobben sin fordi han ikke ville betale bidrag til barna sine?

[Gjest bidragsmottaker]

Helt enig med deg. Det er helt tragisk. Sa faren opp jobben sin fordi han ikke ville betale bidrag til barna sine?

Jepp, og i tillegg få fri rettshjelp.

Tapte forøvrig på alle punkter og har pr. idag en dom på samvær under tilsyn.

Dette benytter han seg ikke av.

[Gjest Valnøtt]

Jepp, og i tillegg få fri rettshjelp.

Tapte forøvrig på alle punkter og har pr. idag en dom på samvær under tilsyn.

Dette benytter han seg ikke av.

Herlig type...

Det er ikke grenser for hvor langt en del fedre er villige til å gå. Det har vært mye snakkom mødre som bruker ungene i skilsmissekonflikter. Og en del av det snakket skal jeg jo si at jeg ser at stemmer også. Men det er jammen en del fedre der ute som ikke er helt med heller.

[PieLill]

Hva synes du om dette da? Jeg og faren har helt lik inntekt, vi har trygd begge to. Jeg mottar i tillegg barnetillegg på trygda og barnetrygd og får dermed høyere inntekt enn han og i forrige uke fikk jeg beskjed om at siden de nå regnet at minstemann kostet 5600 i mnd i steden for 3900 kr så hadde ikke lenger faren bidragsevne og dermed mistet jeg barnebidraget jeg hadde på 540 kr.

Faren er gift på nytt, begge har inntekt men ingen barn.

Altså ungen koster nå mer, men jeg får mindre penger. Er dette rettferdig da?

Det der blir såpass absurd at det nesten er umulig å forholde seg til.

Håper de tar til vettet.

mvh

[PieLill]

Jeg synes ikke likestilling er et godt argument i og med at regelverket ikke er knyttet til kjønn.

Jeg er heller ikke sikker på at det blir mer rettferdig om den som er bidragsyter skal betale like mye uavhengig av hva bidragsmottager tjener.

Satt på spissen kan en som er uføretrygdet og med forsørgeransvar for barn som bor hos seg, ville måtte bruke av sine små midler til å betale bidrag til en som tjener flere millioner i året.

Alt som har med bidrag og gjøre kan fort bli urimelig og urettferdig om foreldrene ikke samarbeider til barnets beste.

mvh

[Dorthe]

Det der blir såpass absurd at det nesten er umulig å forholde seg til.

Håper de tar til vettet.

mvh

Det håper jeg og PieLill )

[PieLill]

Det kommer an på hvor mye man tjener. For å få fullt minstebidrag på 1270 kroner måneden, må man tjene under 135000 i året.

Så hvis begge f.eks. tjener ca. 180000. Da har bidragsyter (BY) ikke bidragsevne. Bidragsmottager (BM) får 950 kroner i måneden i bidragsforskudd. Barnet har en underholdskostnad ("U") på 5700 i måneden.

BM og BY tjener her altså like mye, og skulle i utgangspunktet delt "U" likt. Men siden BY ikke har bidragsevne, ender BM opp med ansvaret for hele "U", minus forskuddet på 950 kroner. Når BY ikke har "evne", hvorfor sier man da at BM har det?

Og ikke kom trekkende med stønadene, de er allerede tatt med i regnestykket.

Det er enkelte ting man må være ekspert for å ikke forstå.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes ikke likestilling er et godt argument i og med at regelverket ikke er knyttet til kjønn.

Jeg er heller ikke sikker på at det blir mer rettferdig om den som er bidragsyter skal betale like mye uavhengig av hva bidragsmottager tjener.

Satt på spissen kan en som er uføretrygdet og med forsørgeransvar for barn som bor hos seg, ville måtte bruke av sine små midler til å betale bidrag til en som tjener flere millioner i året.

Alt som har med bidrag og gjøre kan fort bli urimelig og urettferdig om foreldrene ikke samarbeider til barnets beste.

mvh

Det er riktig at det beste er samarbeid. Men der hvor det ikke er mulig med samarbeid, må man ha et regelverk som hjelper til å regulere forholdene.

Satt på spissen så har du også et poeng. Men det vanligste er jo ikke det som er satt på spissen. Det vanligste er alt i mellom, der hvor man har nokså like forhold, men ikke helt.

Og poenget er kjønnsnøytralt, men praksisen ikke siden det nesten ikke finnes alenepappaer. Dermed er det et likestillingsspørsmål, sett ut fra definisjonene i likestillingsloven.

[petter smart]

Det er tydelig at du mener far (den som ikke har hovedomsorgen, og dette er jo som regel far) skal tynes for alt han er god for.

Du mener far bør betale etter evne og uten hensyn til mors inntekt. Dersom mor tjener mer vil bidraget reduseres. Men det reduseres jo ikke med samme beløp som mor tjener ekstra. Derfor vil hun (og barnet) nyte godt av disse pengene. På samme måte vil far måtte betale mer i bidrag dersom han tjener mer. Hvorfor er det rettferdig at far må betale mer i bidrag dersom han tjener mer, men ikke at mor får mindre bidrag dersom hun tjener mer?

'' Hvis mor tjener mer enn far, reduseres fars barnebidrag i takt med inntekten til mor. Dette er rart. For dette kommer ikke barnet til gode siden barnet bor hos mor. Barnet taper på at mor tjener godt, i forhold til far. ''

Dette er tull. Selvfølgelig kommer det barnet til gode at mor tjener godt. Og barnet vil få det bedre enn dersom mor hadde tjent dårlig. Barnet vil få det mye bedre ved at mor tjener veldig godt og far tjener dårlig enn omvendt (det er jo en maksgrense for bidrag).

'' Er det riktig at farsgjerningen trengs mindre, og at det skal stilles mindre krav til far når mor har mye å gi? Burde ikke farsgjerningen være noe han skal stå inne for selv overfor barnet? Som noe som ikke reduseres bare fordi moren greier å levere litt ekstra iblant? ''

Her viser du tydelig at det ikke er barnet som er det viktigste. Selvfølgelig trenger ikke mor/barnet like mye fra far dersom mor tjener godt. Barnet trenger en viss sum. Dersom mor klarer å stille med denne og far ikke tjener godt så vil ekstra bidrag i praksis gå til mor og ikke barnet (i alle fall ikke primærbehovet til barnet).

Tror heller ikke du skal snakke altfor høyt om urettferdighet og at far får ekstra penger til en tur på byen. Mange menn har nye familier og mange sliter med å få endene til å møtes. Av og til lider nye barn under at far betaler bidrag.

Dersom far har en del samvær får han mange av de samme utgiftene som mor. Barna må ha et soverom, klær, leker osv. også hos han. Dette må han betale selv. Hun får ekstra barnetrygd og lavere skatt, samt bidrag, han får ingenting. Selv om han har mange av de samme utgiftene.

[petter smart]

Som det står øverst i innlegget mitt: Poenget er uten kjønn. Det er eksempelet som er valgt som er bakgrunn for at jeg sier "mor" om den som har den daglige omsorgen for barnet og "far" om den som betaler bidrag.

Og nettopp fordi "far" skal ha nok tilbake til seg selv og sine dager med barnet, så skal hans inntekt legges til grunn for beregning av bidraget. Han skal ikke betale mer i bidrag enn han har råd til. Men jeg forstår ikke hvorfor mors inntekt skal redusere fars bidrag. Dette gir totalt sett mindre penger til barnet. Jeg tar selvsagt som utgangspunkt at bidragspengene går til barnet og ikke til mor.

Snur man om på mor og far så er innlegget akkurat like meningsfylt.

Det gir ikke mindre penger til barnet at far tjener lite/mor tjener bra og at far derfor betaler mindre i bidrag. Dette fordi da tjener jo mor godt og kan bidra mer enn om hun tjente lite. Det er mor som taper på at far tjener lite og betaler mindre i bidrag. Og bidraget skal ikke være til mor.

I praksis vil ikke alle bidragspengene gå til barnet. Dersom bidraget går opp vil ikke barnet få stadig mer luksus++, det som skjer er at mor kan bruke mindre penger. Og da går i praksis deler av bidraget til henne.

Det er vel uansett ikke fars ansvar at barnet skal leve i luksus?

[petter smart]

Nei. Men der hvor far har en helt grei inntekt, kan han altså likevel slippe bidraget fullt ut. Althan trenger er å ha samvær med barna sine, og å engang i tidenha hatt en kjæreste med god utdannelse slik at hun tjener mer enn ham. Dermed er samfunnet fornøyd med hans farsgjerning enda den ikke består av noe.

Dette synes ikke jeg at er riktig.

Det viktige er jo ikke hva far gjør, men at barnet har det bra og får det det trenger. Dersom barnet får det det trenger fra mor, hva er problemet? Jo, at mor vil ha noe til seg selv.

[Gjest Valnøtt]

Det viktige er jo ikke hva far gjør, men at barnet har det bra og får det det trenger. Dersom barnet får det det trenger fra mor, hva er problemet? Jo, at mor vil ha noe til seg selv.

Så du mener at dersom barnet får det det trenger fra mor, så trenger man altså ikke far?

Det er der jeg tenkte at mange menn ville føle seg satt ut på sidelinjen da. At det burde være bruk for dem selv om moren ikke er så verst hun heller. Men da mener ikke du at far trengs hvis mor yter sitt. Det er en ærlig mening.

Dessuten er det ikke alle fedre som kjøper klær til barna sine selv om de skal ha dem til samvær. min eksmann gjør ikke det. Det ungene skal ha hos ham, må jeg kjøpe ellers må de gå uten.

Forøvrig er det greit nok for meg siden jeg er forbi det punktet da jeg fikk bidrag likevel. Det jeg gjør ekstra herfra og ut går til meg og mine barn, og vi klarer oss fint uten at far er på banen i det hele tatt. Men jeg synes likevel ikke det er riktig. Jeg synes, ærlig talt at det hadde vært fint om ungene mine hadde hatt ski til vinteren feks. Det har de ikke og det får de ikke. Med bidrag, hadde vi hatt råd til det.