Det er likestilling - hvor blir det da av far?

[Gjest Valnøtt]

Det gir ikke mindre penger til barnet at far tjener lite/mor tjener bra og at far derfor betaler mindre i bidrag. Dette fordi da tjener jo mor godt og kan bidra mer enn om hun tjente lite. Det er mor som taper på at far tjener lite og betaler mindre i bidrag. Og bidraget skal ikke være til mor.

I praksis vil ikke alle bidragspengene gå til barnet. Dersom bidraget går opp vil ikke barnet få stadig mer luksus++, det som skjer er at mor kan bruke mindre penger. Og da går i praksis deler av bidraget til henne.

Det er vel uansett ikke fars ansvar at barnet skal leve i luksus?

Det er ikke riktig at barnet tjener på at far deltar i å forsørge barna sine. Barnet tjener på det. Det som skjer er at mor ofte betaler hele forsørgerbyrden for barna og lar mannen slippe unna. Det at faren kommer på banen som forsørger, og dermed gjør at mor får frigjort penger i sin økonomi, betyr ikke annet enn at han tar sitt forsørgeransvar på alvor. Barna har jo en far og en mor. Ikke bare en mor. Dersom mor tar hele forsørgeransvaret, så har man vel fjernet alle begrep om at barn trenger en far en gang for alle?

[frosken]

Det er ikke riktig at barnet tjener på at far deltar i å forsørge barna sine. Barnet tjener på det. Det som skjer er at mor ofte betaler hele forsørgerbyrden for barna og lar mannen slippe unna. Det at faren kommer på banen som forsørger, og dermed gjør at mor får frigjort penger i sin økonomi, betyr ikke annet enn at han tar sitt forsørgeransvar på alvor. Barna har jo en far og en mor. Ikke bare en mor. Dersom mor tar hele forsørgeransvaret, så har man vel fjernet alle begrep om at barn trenger en far en gang for alle?

Du kan umulig mene at det eneste barn trenger en far til er økonomisk forsørgelse?

Jeg tror ikke egentlig du mener det, men stusser litt over enkelte av dine utsagn i denne tråden.

[Gjest Valnøtt]

Du kan umulig mene at det eneste barn trenger en far til er økonomisk forsørgelse?

Jeg tror ikke egentlig du mener det, men stusser litt over enkelte av dine utsagn i denne tråden.

Nei, jeg mener ikke at penger er det eneste som teller. Men i akkurat denne tråden er det pengene jeg tenker på. Og jeg kan ikke forstå at det skal være riktig der hvor mor og far tjener sånn ca like mye, men mor noe mer, at far skal nyte godt av forskjellen ved at han slipper å forsørge barnet sitt, og kan lempe hele forsørgerbyrden over på mor. Altså spesielt der hvor forskjellen ikke er enorm i inntekt mellom de to.

Og jeg beklager hvis det går litt fort i enkelte svar :-)

[cec5]

Nei, jeg mener ikke at penger er det eneste som teller. Men i akkurat denne tråden er det pengene jeg tenker på. Og jeg kan ikke forstå at det skal være riktig der hvor mor og far tjener sånn ca like mye, men mor noe mer, at far skal nyte godt av forskjellen ved at han slipper å forsørge barnet sitt, og kan lempe hele forsørgerbyrden over på mor. Altså spesielt der hvor forskjellen ikke er enorm i inntekt mellom de to.

Og jeg beklager hvis det går litt fort i enkelte svar :-)

Jeg er enig med deg.

Og hvis jeg var i den situasjonen at faren ikke betalte bidrag, så ville jeg ikke ofret en krone i reiseutgifter for at faren skulle ha samvær. Da måtte faren i så tilfelle gått til sak for å kreve inn de pengene. Dette er virkelig dusteNorge!

Bostedsforelder er den som sitter med alt ansvaret, også det økonomiske. Samværsforeldre roper på rettigheter, men pliktene løper de gjerne ifra.

[Gjest Valnøtt]

Jeg er enig med deg.

Og hvis jeg var i den situasjonen at faren ikke betalte bidrag, så ville jeg ikke ofret en krone i reiseutgifter for at faren skulle ha samvær. Da måtte faren i så tilfelle gått til sak for å kreve inn de pengene. Dette er virkelig dusteNorge!

Bostedsforelder er den som sitter med alt ansvaret, også det økonomiske. Samværsforeldre roper på rettigheter, men pliktene løper de gjerne ifra.

Ja, akkurat dette irriterer meg veldig. Også kan samværsforelderen sitte der og si at "samfunnet mener jeg gjør min plikt, for reglene sier at det er greit".

Jeg synes ikke man forsørger barna sine hvis det eneste man har gjort for dem økonomisk er å finne en mor til dem med god utdannelse. I mitt tilfelle har faren betydelig bedre økonomi enn meg fordi jeg har tatt byrden med å bo et sted jeg egentlig ikke har råd til å bo. Men jeg gjør det likevel og tyner kronene på begge sider fordi jeg vil at ungene skal fortsette å bo i nærheten av vennene sine.

Faren derimot er storfornøyd med å møte det absolutte minimumskravet samfunnet stiller til ham for å føle seg som den mest vellykkede faren i Norge. Jaja, jeg trøster meg med at barna mine vet hvor pengene kommer fra, og håper de blir bedre til å ta vare på sine egne barn når den tiden kommer.

[Gjest EvyM]

Det er en liten forskjell her.

Bidraget går ikke til meg. Det går til barna.

Dermed hvis far øker sin inntekt og tjener mer, så tjener barna på det.

Hvis min inntekt øker, så reduseres bidraget til barna, og pengene ender opp hos min eksmann. Ikke hos barna.

Jo - men hvis du har utbetalt 25 000 og får 3 000 kr i bidrag så har du totalt 28 000 kr uansett hva som er lønn og hva som er bidrag. Får du ikke bidrag har du 25 000 kr. Eller passer du på å bruke akkurat 3 000 kr mer på barna når du får bidrag?

Hvis du skjønner hva jeg mener. Eller er det noe jeg ikke forstår her?

[Gjest Valnøtt]

Jo - men hvis du har utbetalt 25 000 og får 3 000 kr i bidrag så har du totalt 28 000 kr uansett hva som er lønn og hva som er bidrag. Får du ikke bidrag har du 25 000 kr. Eller passer du på å bruke akkurat 3 000 kr mer på barna når du får bidrag?

Hvis du skjønner hva jeg mener. Eller er det noe jeg ikke forstår her?

Jeg tjener faktisk ca 25000 per måned, og får ikke noe bidrag. Men hadde jeg fått bidrag så hadde disse pengene kommet barna til gode. Da kunne de feks fått ski til vinteren, det får de ikke nå, for jeg måtte velge hva de trengte mest i år. Med litt mer i bidrag kunne vi reist på ferie og gjort andre hyggelige ting som vi ikke gjør nå fordi vi ikke har råd. (Jeg kunne hatt bedre råd med den inntekten, men fordi det er dyrt å bo der vi bor og jeg ikke ønsker at de skalmiste vennene sine, så harvi ikke bedre råd.)

Hos oss er faren å se på byen hver eneste helg han ikke har barna, mens jeg og ungene går på tur i skogen med kakao. Det er jo hyggelig det også, men det hadde vært fint med en tur på lekeland også.

[Gjest Valnøtt]

Men hvis han tok seg en ekstrajobb og fikk mer inntekt - så ville også dette gå til deg iom at han da ville måtte betale bidrag.. Så det slår vel begge veier?

Nei, det ville gått til barna. Det er de som får bidrag, ikke jeg. Min lønn derimot går til ham, ikke til barna.

[Gjest Coriolis]

sitat valnøtt:

"Hvis mor tjener mer enn far, reduseres fars barnebidrag i takt med inntekten til mor. Dette er rart. For dette kommer ikke barnet til gode siden barnet bor hos mor.

Barnet taper på at mor tjener godt, i forhold til far. I tilfellet hvor far tjener mest, gavnes altså barnet av dette. Men i tilfellet at mor tjener mest, gavnes altså barnets far av dette - ikke selve barnet. Det er vel litt urettferdig?

Hvis mor står på og tjener godt, så burde den ekstra inntekten hun skaper gavne barnet, og kanskje til og med henne selv. Ikke barnets far...? Han burde vel strengt tatt sørge for seg selv siden han ikke lever sammen med barnet og moren lenger, eller?

Synes du tenker helt feil her. Poenget er at når mor tjener mer enn far, skal hun dekke mer av kostnadene. Enkelt og greit. Barnet sitter igjen med enten farens overskudd eller morens overskudd. Det kalles likestilling for kjønn...

sitat slutt.

Synes dette blir helt feil.

[Gjest EvyM]

Jeg tjener faktisk ca 25000 per måned, og får ikke noe bidrag. Men hadde jeg fått bidrag så hadde disse pengene kommet barna til gode. Da kunne de feks fått ski til vinteren, det får de ikke nå, for jeg måtte velge hva de trengte mest i år. Med litt mer i bidrag kunne vi reist på ferie og gjort andre hyggelige ting som vi ikke gjør nå fordi vi ikke har råd. (Jeg kunne hatt bedre råd med den inntekten, men fordi det er dyrt å bo der vi bor og jeg ikke ønsker at de skalmiste vennene sine, så harvi ikke bedre råd.)

Hos oss er faren å se på byen hver eneste helg han ikke har barna, mens jeg og ungene går på tur i skogen med kakao. Det er jo hyggelig det også, men det hadde vært fint med en tur på lekeland også.

Jo jeg er selvfølgelig helt enig i det - det var bare regnestykket jeg ikke forstod. Hvis han jobber mer så må han betale bidrag - dermed er det ingen "vits" for han å jobbe mer. Hvis du jobber mer så får du ikke bidrag - dermed ingen vits for deg å jobbe mer. Dermed så er det vel likt?

Du kan vel heller si at du er uenig i måten bidragene blir regnet ut på?

[Gjest Coriolis]

Det er en liten forskjell her.

Bidraget går ikke til meg. Det går til barna.

Dermed hvis far øker sin inntekt og tjener mer, så tjener barna på det.

Hvis min inntekt øker, så reduseres bidraget til barna, og pengene ender opp hos min eksmann. Ikke hos barna.

Pengene går til din eksmann?.. du er rimelig på jordet, beklager å måtte si det.

du har en krappy holdning til dette, men er ikke den eneste som har det.

[Gjest Valnøtt]

Jo jeg er selvfølgelig helt enig i det - det var bare regnestykket jeg ikke forstod. Hvis han jobber mer så må han betale bidrag - dermed er det ingen "vits" for han å jobbe mer. Hvis du jobber mer så får du ikke bidrag - dermed ingen vits for deg å jobbe mer. Dermed så er det vel likt?

Du kan vel heller si at du er uenig i måten bidragene blir regnet ut på?

Jo, det er det jeg egentlig mener :-)

Det ble bare en lang og innviklet tråd ut av det.

Det jeg mener er at barnebidrag bør utregnes av den som skal betale sin økonomiske situasjon siden dennes forsørgergjerning overfor barna sine er en selvstendig handling, ikke et derivat av bidragsmottakerens gjerning.