til deg som er skilt:

[Gjest Frustrert og usikker i ekteskapet]

Var det helt grusomt å bli skilt? Var det masse papirarbeid, økonomisk rot å rydde opp i? Følelsesmessig kaos?

Har du barn, hvordan taklet de det?

Hvordan "ordnet" dere barna?

Hvorfor ble du skilt (hvis du vil si det, da)?

[Gjest Valnøtt]

Jeg er skilt. Det var et helvete å skille seg. Det var utrolig dyrt. Det var utrolig slitsomt i lang tid. Venneflokken ble grundig ryddet opp i, desimert nærmest. Ungene hadde det faktisk ikke på langt nær så ille i prossessen som jeg trodde på forhånd. Samarbeid med eksen som jeg trodde sikkert skulle være mulig å få til, endte med besøksforbud isteden. Slekta taklet det ikke i det hele tatt, på noen av sidene før de til slutt endte med at det var min feil alt sammen. Papirmølla var omfattende, men ikke uoverkommelig. Slapp unna med to takster på huset, knallharde forhandlinger for å få til samværsavtale, litt mekling og noen skjemaer om innbo og hus og bidrag.

Økonomien tok det halvannet år å få på beina igjen.

Jeg måtte ikke flytte siden jeg hadde råd til å kjøpe ut eksen av huset. Dermed beholdt jeg også barna hos meg. Delt omsorg var det fort gjort å se at vi ikke kunne ha etter at det ikke ble mulig å samtale om noe som helst.

Men det gikk.

Det var verdt det. Det hadde vært verdt det dobbelte også. Og enda mer.

I dag har jeg mine deilige barn rundt meg. Jeg står veldig godt på egne ben. Jeg har mitt hjem som jeg trives i. Jeg har min nye kjæreste som jeg har det godt sammen med, og jeg har katten som jeg aldri fikk lov å få da jeg var gift. Og en gang iblant har jeg et glass vin foran peisen og en time som er bare min og da er verden magisk på en måte den aldri kunne bli da jeg var gift. Det eneste som er verre enn skilsmisse, er et ekteskap som ikke virker :-)

[Gjest prust]

Jeg er skilt. Det var et helvete å skille seg. Det var utrolig dyrt. Det var utrolig slitsomt i lang tid. Venneflokken ble grundig ryddet opp i, desimert nærmest. Ungene hadde det faktisk ikke på langt nær så ille i prossessen som jeg trodde på forhånd. Samarbeid med eksen som jeg trodde sikkert skulle være mulig å få til, endte med besøksforbud isteden. Slekta taklet det ikke i det hele tatt, på noen av sidene før de til slutt endte med at det var min feil alt sammen. Papirmølla var omfattende, men ikke uoverkommelig. Slapp unna med to takster på huset, knallharde forhandlinger for å få til samværsavtale, litt mekling og noen skjemaer om innbo og hus og bidrag.

Økonomien tok det halvannet år å få på beina igjen.

Jeg måtte ikke flytte siden jeg hadde råd til å kjøpe ut eksen av huset. Dermed beholdt jeg også barna hos meg. Delt omsorg var det fort gjort å se at vi ikke kunne ha etter at det ikke ble mulig å samtale om noe som helst.

Men det gikk.

Det var verdt det. Det hadde vært verdt det dobbelte også. Og enda mer.

I dag har jeg mine deilige barn rundt meg. Jeg står veldig godt på egne ben. Jeg har mitt hjem som jeg trives i. Jeg har min nye kjæreste som jeg har det godt sammen med, og jeg har katten som jeg aldri fikk lov å få da jeg var gift. Og en gang iblant har jeg et glass vin foran peisen og en time som er bare min og da er verden magisk på en måte den aldri kunne bli da jeg var gift. Det eneste som er verre enn skilsmisse, er et ekteskap som ikke virker :-)

Du har jammen vært gjennom mye, Valnøtt!

Fint å lese at du har det bra nå :-)

Hadde en lang samtale i dag med en bekjent som nylig er blitt skilt (er litt usikker på om alt formelt er ordnet). Han fant en annen og stakk - valgte den nye. Hun har mye hat mot den nye kvinnen og bitterhet i forhold til eksmannen - men klarer seg dag for dag....... Den samtalen gjorde sterkt inntrykk på meg....

[Gjest Valnøtt]

Du har jammen vært gjennom mye, Valnøtt!

Fint å lese at du har det bra nå :-)

Hadde en lang samtale i dag med en bekjent som nylig er blitt skilt (er litt usikker på om alt formelt er ordnet). Han fant en annen og stakk - valgte den nye. Hun har mye hat mot den nye kvinnen og bitterhet i forhold til eksmannen - men klarer seg dag for dag....... Den samtalen gjorde sterkt inntrykk på meg....

Heisann.

Jo, det har stormet rundt meg en stund. Men det er rolig og fint nå, og livet er veldig fint. :-)