Er dette skummelt?

[Battabing Battaboom]

Vært i et forhold i tre år nå men en topp jente. Vi har våre problemer og hun kan ofte overreagere og lage et helvete over ingenting. Hun mistet sin far i en skilsmisse når hun var 13 og ikke sett han siden. Hun sier selv at en hun var sammen med som var ti år eldre enn henne lignet på faren sin og jeg som også er ti år eldre enn henne ligner på han som lignet på faren sin. Moren hennes sier at hun håper jeg blir en god venn, kjæreste, kamerat, mann og far for henne. Er det en far hun søker etter i meg og i så fall er det skummelt og farlig for et forhold. Jeg har hørt at jenter som vokser opp uten en far får problemer med å forholde seg til menn senere i livet. Er det derfor hun lager et helvete for ingenting? Håper noen kan hjelpe meg å få svar på noe.

[soleil]

Syns en skal være forsiktig med å overpsykologisere det at hun har "mistet" faren sin. Mange opplever mye fælt, men oppfører seg normalt for det - eller de skylder ikke på slike ting når de oppfører seg umodent.

Det er dog _litt spesielt_ at både hun og moren snakker om farsfigurer og det er muligens påfallende dette med aldersforskjellen.

Det er vel normalt å prøve å finne en person som en trives med og ofte vil en kanskje ubevisst søke etter det trygge og kjente, altså en som minner om noen andre en har nær. Så det trenger ikke være så unormalt det, men litt ekkelt at hun viser til det. Helt normalt at du som er hennes kjæreste ikke ønsker å være noen farsfigur! Fysj...

Når det gjelder umoden oppførsel som overreaksjoner så syns jeg ikke du skal finne deg i det. Hvis det er slik at hun har et slags traume eller psykisk problem så får hun oppsøke helsevesenet og få hjelp,- ikke ødelegge forholdet deres og forlange at du skal finne deg i urimeligheter pga hennes fortid.

[Lillemus]

Hun kan ikke lage et helvete over ingenting og skylde på at hun ikke har sett faren siden hun var 13... Jeg er oppvokst med en far som var meget varierende tilstede, bodde aldri sammen med ham, men herregud - jeg oppfører meg da ikke sånn av den grunn!

Selv hadde jeg ikke giddet være sammen med en slik person... Og i alle fall ikke en som så på meg som en slags morsfigur. Jeg er ingen morsfigur for min elskede, men en venn, partner og elskerinne.

[PieLill]

Det vil alltid lage krøll i et forhold om noen prøver å være mor/far for sin partner eller gjøre sin partner til mor/far.

Om dette er et problem i forholdet, gjør du klokt i å si klart ifra med en gang om hva du ikke vil være. Men se samtidig grundig etter om det er noe ved "far/datterforholdet" som liker og eller oppmuntrer.

Jenter/kvinner, særlig unge, kan i større grad kjenne en lengsel etter å bli tatt vare på. Gutter/menn kan i større grad ønsket å bli servet uten å måtte vise større grad av verdsettelse av det. Få middagen på bordet og klærne vasket.

Fryktelig unyansert kan man si det slik at jenter søker trygghet og gutter bekvemmelighet.

En kjæreste kan gå av hengslene og lage helvete for ingen ting om han/hun har fullstendig urealistiske forventinger til hvordan partneren skal fylle opp livet hans/hennes og gjøre ham/henne lykkelig. Holder man den andre ansvarlig for sin lykke og tilfredshet her i livet er det dømt til å bli bråk. Jo yngre man er, jo mer ureflektert og urealistisk kan man være på dette området.

En annen grunn til at en kjæreste med rette lager helvete for "ingen ting", er at partneren grovt underkjenner hennes ønsker og behov og ikke er i nærheten av å vise et minstemål av respekt og forståelse for hennes synspunkter og verdier. Dette kan særlig lett oppstå i et forhold med stor aldersforskjell der den yngste føler seg underlegen. Man må ha i bakhodet at ens definisjon av "ingen ting" kan bygge på et snevert og kanskje litt selvopptatt erfaringsgrunnlag.

Om dette er tilfelle i deres forhold, vet jeg selvsagt ikke noe om. Men kanskje er det verd å tenke litt over, om du ønsker å satse på dette forholdet.

mvh