For feig til å gå....

[Gjest Little Chicken....]

Jeg er ferdig med samboer, men for feig til å gå... Hva sier dette om meg??

Jeg prøver hver dag å se grunn til å bli, men ender alltid opp i samme bane; jeg er ferdig, jeg vil vekk. Dette er en lang prosess som har foregått over flere år, før jeg endelig innså at jeg ikke elsker ham lenger. Jeg har hatt små-forelskelser i andre, men ingenting som har eller vil utvikle seg til mer, bare bevis for at jeg kan føle liksom... Vi har barn, hus og hjem, og det er vel noe som gjør det ekstra vanskelig.

Hvordan får jeg avsluttet et forhold? 10 år er lenge det...

Er jeg så feig at jeg skal hale det ut i det uendelige og ødelegge for oss begge???

[Glimtipper]

Hva er du redd for?

[Gjest Little Chicken..]

Hva er du redd for?

Alt og ingenting. Mest av alt reaksjoner og forandring. Selv om det er forandring jeg gleder meg til. Er av typen som helst skal være likt av alle, og dersom jeg går er jeg vel redd flere vil bli distanserte. Er veldig god venn med svigerfamilien, og det er sårt å miste dem. Vet jo ikke hvordan noe blir. Med unger må man jo holde kontakt, men likevel.

Redd for å såre andre.....

Hva med hus og hjem? Må vi selge? Må vi flytte? Hva med alle tinga, ungene, vennene???????

Regner med det er en prosess, skulle bare ønske den var over, for jeg har ikke lyst å starte den....

[Glimtipper]

Alt og ingenting. Mest av alt reaksjoner og forandring. Selv om det er forandring jeg gleder meg til. Er av typen som helst skal være likt av alle, og dersom jeg går er jeg vel redd flere vil bli distanserte. Er veldig god venn med svigerfamilien, og det er sårt å miste dem. Vet jo ikke hvordan noe blir. Med unger må man jo holde kontakt, men likevel.

Redd for å såre andre.....

Hva med hus og hjem? Må vi selge? Må vi flytte? Hva med alle tinga, ungene, vennene???????

Regner med det er en prosess, skulle bare ønske den var over, for jeg har ikke lyst å starte den....

Den dagen du går (for du har jo allerede bestemt deg egentlig) så vil du ikke måtte takle alt dette på en gang. Ja, mye vil forandre seg, men det skjer stegvis.

Motivasjonen er i grunnen ganske enkel: Skal du leve ulykkelig i femti år til eller skal du leve ukomfortabelt i seks måneder?

[mrxx]

Jeg skjønner at dette ikke er lett, det er litt av en prosess å gå i gjennom.

Men mannen din har vel det ikke så godt han heller i denne situasjonen? Hvis han har litt sosiale antenner, så skjønner han at alt ikke er som det bør være.

Har dere pratet om det?

Kanskje er dette ganske lett å gjennomføre, hvis dere begge er enig om at det og at dere heller burde leve hver for dere.

Kanskje sitter mannen din med de samme tankene?

Huff, jeg skjønner godt at dette ikke er lett.

[Askeladden2007]

Ikke at jeg har så mye erfaring med denne problemstillingen, men jeg tror du gjør det verre for deg og han ved å forbli i dette forholdet. Kanskje du skal sette et endelig sluttpunktum og komme deg videre. For ellers vil du få det vondt med deg selv i lang tid. Prat sammen og gjør det slutt hvis det er det som skal til.

Jeg synes ikke at du er feig, men det er disse følelsene som er i kaos som gjør det hele så vanskelig. Man vil heller ikke såre den andre og finner ikke på hvilken måte man skal gjøre dette best mulig. Spørsmålet er om det finnes noen beste måte å gjøre det på?

Det som forundrer meg er om han har lagt merke til noe? Han må da legge merke til endring i atferd fra din side? Eller er det nettopp det diu har savnet, det at han er oppmerksom på deg?

Håper det ordner seg for deg :-)

[Askeladden2007]

Alt og ingenting. Mest av alt reaksjoner og forandring. Selv om det er forandring jeg gleder meg til. Er av typen som helst skal være likt av alle, og dersom jeg går er jeg vel redd flere vil bli distanserte. Er veldig god venn med svigerfamilien, og det er sårt å miste dem. Vet jo ikke hvordan noe blir. Med unger må man jo holde kontakt, men likevel.

Redd for å såre andre.....

Hva med hus og hjem? Må vi selge? Må vi flytte? Hva med alle tinga, ungene, vennene???????

Regner med det er en prosess, skulle bare ønske den var over, for jeg har ikke lyst å starte den....

Men kjære deg, du må da bare regne med at svigers ikke vil være så opptatte av å ha kontakt med deg mer når deres forhold er slutt! Tror du at du vil sitte sammen med din svigermor over en kopp kaffe og bare snakke løst om alt og ingenting når det er et faktum at du og han ikke har noe forhold?

Og en ting, du kan ikke bli likt av alle. Det er alltid noen du må skuffe fordi du mener annerledes enn de eller tenker annerledes. De som har et behov for å bli likt av alle vil jeg si ikke er seg selv. Og det er ikke bra for man skal ha selvstendige meninger.

Det med at du er redd for å miste vennekretsen er også en del av denne pakka. Men før du traff han, hadde du ikke et sosialt nettverk da? Det er bare tull å ikke gå ut av et forhold fordi man føler at man mister så mye. Og i løpet av de innleggene du har skrevet så dukker ikke denne mannen opp i det hele tatt som noen du kan løse ting med. For meg virker det mer som du ikke går fordi du mister "godene". Dette er feigt og er en støut du må ta når du vil ut av et forhold. Det er vondt, men det er virkelighete utifra det du skriver.

[Lillemus]

Jeg følte det på meg ganske lenge i forkant av bruddet at det var noe galt, men når jeg konfronterte eksen med det så benektet han det på det sterkeste og skyldte på mye å gjøre på jobben osv.

Da han omsider kom så langt at han torte si han ville skilles var jeg bare lei meg fordi han ikke hadde sagt det lenge før, da hadde ungene og jeg sluppet å leve på den måten vi hadde gjort det siste året omtrent. Feigt av ham synes jeg.

[PieLill]

Det feige er kanskje at du ikke heller jobber og har jobbet med å få dette til å funke om det ikke er noe katastrofalt som gjør ham umulig å leve med.

mvh

[Nellie]

Huff, det er fælt det du går gjennom nå!

Jeg har vært i din situasjon, og det jeg syntes var det absolutt verste var å såre eksen, som ikke ønsket dette.

Men, nå er det gått noen år, etter at vi gikk hver til vårt, og vi har et utrolig godt forhold og er veldig gode venner. Det jeg vil anbefale deg er å ta tak og gjøre noe med det, mens det er en sjanse til å beholde et vennskap.