Å elske en kriminell.

[Gjest nocrime]

Leste et innlegg om ei som kuttet ut en mann som bruker narkotika her.

Det er ingen lett avgjørelse å "velge" sine følelser. All fornuft tilsier at man skal bryte med samfunnets "outlaws", men faktisk så er de laget av det samme de som oss andre. De mangler en ting, og det er å ta oppgjøret med seg selv og den gode siden i seg og la denne siden få puste fritt.

Mennesker som så populært sies å ha kommet skjevt ut tidlig i livet, får et annet referansepunkt i tilværelsen enn oss andre. Vi som har fått solide doser trygghet,fred og evne til å ta ansvar for egen lykke i samsvar med samfunnets regler og normer har ingen problemer i å følge dette, det er innarbeidet i oppdragelse og sosial omgangskrets.

Nå mener ikke jeg at rusmisbruk er kriminelt. Men rusmisbruk er ikke noe å tilby den man elsker og eventuelle barn i forholdet.

Jeg skal gifte meg med en kriminell om ikke så lenge. Vi har diskutert alle sider før vi kom så langt. Jeg har valgt dette, fordi han er den eneste jeg kan tenke meg å dele livet med. Han har det jeg er ute etter. Han er den beste vennen min, elskeren og mannen med stor M.

Han vet at det er kun en ting ved han som jeg misliker, dette ser jeg han jobber med.. Men å prøve å true eller på annen måte å få han inn i nye spor ved hjelp av tvang vil aldri gå. Derfor har jeg sagt klart i fra hvor jeg står, slik at jeg aldri blir innblandet i noe.

Jeg ser lengselen i han til å være god, til å fungere som oss "alle andre". Jeg er engelen hans sier han, og han viser meg mer enn noen annen mann jeg har møtt at jeg virkelig betyr alt for han. Han har sjarme, varme, humor, selvdisiplin og er både utadvent og høflig. Han er trofast, ærlig og snill , men kan putte på en tøff ytre hvis noen prøver å kødde. Toleransen hans for svik er lik null, derfor en tøff maske. Han forventer at alle før eller senere svikter han. Det forbauset han at jeg sa ja, da han fridde til meg. Men jeg vet at jeg er faktisk den eneste han stoler på, selv om han har advart meg om at han ikke helt vet om han tør. Å stole på noen gjør han sårbar... men det er en sjanse å ta for oss alle tror jeg det å stole fullt og helt på noen.

Jeg vet at livet med han ikke blir problemfritt, men samtidig så ønsker jeg ikke et A4 liv heller. Jeg vet jeg har valgt en mann som ærlig har fortalt hvem han er. En tilståelse som kun er mellom han og meg, og som det står respekt av. Det skal mot til å fortelle noe slikt, når du vet at de fleste vil stikke med halen mellom beina.

Mine venner og familie har alle blitt kjent med han som den go-gutten han er, og alle liker han. Det har gitt han fred og håp om at noen kan like han som den han egentlig er. Det gir han også noe å jobbe med ser jeg i å prøve å gi noe tilbake. Jeg ser han jobber med å takke for den tillitten jeg og mine nærmeste gir han.

Framtiden vil vise oss hva som skjer. Jeg har gitt han en ny omgangskrets og også hjulpet han slik at han har en jobb å gå til. Alle steder blir han tatt i mot med åpne armer, nettopp fordi de ser de gode egenskapene hans. Jeg har ikke tenkt å dra fram noe som kan ødelegge dette. Det er akkurat en slik sjanse han har drømt om. Han er arbeidssom og tålmodig i jobben, og han slurver aldri.

Han har ikke levd et lykkelig liv, og han innrømmer at det har vært så tøft til tider at han ønsket å gjøre en ende på den siste selvrespekten han hadde igjen. Han så for seg et liv på gata, med boplasser tilfeldig hos sine kamerater. Han sier nå at med meg ser han en framtid han bare har drømt om tidligere.

Alle har fortjent en sjanse! Takk gutten min, for at jeg fikk møte deg og bli kjent med deg, og nå er jeg snart din kone også...i gode og vonde dager. Elsker deg med hud og hår vennen...

nocrime

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg har lest hele brevet ditt. Du stiller ingen spørsmål, men jeg vil bare si at jeg synes det er fint at du leverer synspunkter fra en litt annen vinkel enn den vi vanligsvis ser, der rus og kriminalitet er en del av et forhold. Det du trekker frem, blir nok ofte undervurdert.

Lykke til!

[Gjest herdet]

Jeg har selv vært gift med en kriminell. Jeg visste det da jeg giftet meg med han også, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg vil ønske deg all lykke, det trenger du.

[Gjest nocrime]

Jeg har selv vært gift med en kriminell. Jeg visste det da jeg giftet meg med han også, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg vil ønske deg all lykke, det trenger du.

Du skriver du "har vært gift" med en kriminell. Jeg skjønner av nicket ditt at du har hatt det tøft. Jeg vet hva jeg går til, og jeg føler meg allerede herdet til å gå inn i dette med åpne øyne, men også med åpent sinn og mye kjærlighet.

Samtidig går jeg ikke på akkord med mine egne begreper om hva som er rett og galt. Han respekterer meg for at jeg har evnen til å sette grenser, og at jeg gjør hva jeg sier. Det er aldri noen tvil om hva jeg mener. Det gjør han faktisk trygg på meg, og gir han også større grunner til å stole på meg. Jeg ønsker å være der for han, akkurat som han er der for meg.

Det høres kanskje ut som om jeg bare "hjelper" han ut av et miserabelt liv. Sannheten er at han har hjulpet meg også mye mer enn han selv er klar over, bare ved å være seg selv. Jeg har aldri møtt en mann før som har vært så god, og flink til å hjelpe til der det trengs. Han stiller alltid opp og i forhold til alt han har opplevd, så synes jeg det er utrolig at han har all denne gleden og gnisten til å gi av seg selv.

Vi traff hverandre helt tilfeldig, men begge følte at her var det noe mer i luften. Vi har begge vært i forhold tidligere som utviklet seg til totale fiaskoer. Han fikk meg til å innse hvilke kvaliteter man skal satse på i et forhold. Før hadde jeg vært i et forhold med en fyr i godt betalt jobb, riktige venner, som aldri stilte opp for oss, var utro og lagde bråk (verbalt) for filleting. Jeg forstod ikke hvor deppa jeg egentlig var, før jeg møtte denne mannen, som satte alt på plass. Sammen har vi løftet hverandre opp, og livet kan nytes av oss begge. Skjønnheten i å leve er så utrolig synlig nå. Tidligere følte jeg at sosialt var alt "perfekt", men alt annet som virkelig betydde noe var bare helt utrolig råttent.

Min egen mor som er menneskekjenner til tusen, ga min tilkommende mann en attest her om dagen, at han var den beste jeg kunne få! Hun ser jo hva han har gjort med meg også! Det samme sier venner og arb.kollegaer også. Jeg sprudler, han sprudler og vi er klar for utfordringene som ligger foran oss i ekteskapet. Tøft blir det helt sikkert, vakkert også, samtidig som det utfordrer oss begge til å tenke på mer enn oss selv. Jeg gleder meg!

Håper det går bra med deg, herdet! Takk for lykkeønskningene!