Om vanlig høflighet ...

[Glimtipper]

Jo, men det er veldig ok for den som ringer å vite at han har kommet til rett person. Det er jo ikke sikkert at h*n er klar over at h*an har kommet til Glimtipper.

Det er ganske fint å kunne avvise selgere med en nødløgn om at det ikke er meg

Bortsett fra det er det ingen andre som ringer uten å vite at det er meg. Jeg lever vel et kjedelig liv

[double]

Jeg synes det er veldig greit om folk kan presentere seg når de svarer telefonen. Hvis det svarer "Larsen" i andre enden så slipper man å spørre om man har kommet til Larsen før en kan snakke videre.

[morsan]

Jeg synes det er mye verre med de som ikke presenterer seg når de ringer selv. Dette ble jeg møkk lei av da jeg var gift og vi hadde fasttelefon. Jeg tok telefonen, og svarte med navn som jeg alltid gjør, og vedkommende sa bare: Er Klodrik hjemme? Noen ganger kauket jeg videre til mannen min at "det er en anonym person som vil snakke med deg". Dette hørte personen utvilsomt.

''Er Klodrik hjemme?''

LOL!!!!

[Gjest Gurojenta]

Jeg svarer alltid med fornavnet mitt, uansett om det er på mobilen eller hjemmetelefonen. Jeg ringer mye i jobben og vet hvor viktig det er å vite at man har kommet til rett person. Så hos meg sies det alltid "Hei, det er ..."

[morsan]

Jeg husker at vi hadde dette i speider'n der vi skulle øve oss på å svare pent og høflig i telefonen! :-)

Fortsatt synes jeg det er høfligst og hyggeligst at man svarer med enten fornavn eller etternavn når man tar telefonen.

Men det er klart at nye tider med mindre bruk av fasttelefon osv fort kan endre på dette. Hjemme er vi så gammeldagse fortsatt at vi ikke har nummervisning, så da svarer vi alltid med navn. Men hvis f eks min mor ringer meg på mobilen fra sin mobil, så VET jeg jo at det er henne, og da svarer jeg ofte med et gjenkjennende 'hei' istedenfor å si "Ja det er morsan her", hvilket ville virket litt snodig i en slik setting.

[frosken]

Det er ganske fint å kunne avvise selgere med en nødløgn om at det ikke er meg

Bortsett fra det er det ingen andre som ringer uten å vite at det er meg. Jeg lever vel et kjedelig liv

Selgere trenger man ikke å si noe som helst annet til enn at man ikke ønsker å snakke med dem :-)

[candyqueen_83]

Jeg synes det er mye verre med de som ikke presenterer seg når de ringer selv. Dette ble jeg møkk lei av da jeg var gift og vi hadde fasttelefon. Jeg tok telefonen, og svarte med navn som jeg alltid gjør, og vedkommende sa bare: Er Klodrik hjemme? Noen ganger kauket jeg videre til mannen min at "det er en anonym person som vil snakke med deg". Dette hørte personen utvilsomt.

Klodrik!!!! Lol

[candyqueen_83]

Jeg sier vanligvis bare hallo i fasttelefonen. Enten er det kjente, ellers er det telefonselgere. De gidder jeg ikke presentere meg for.

I mobilen ser jeg nr og bruker fornavn om jeg ikke vet hvem det er. Ellers sier jeg bare hallo.

[Gjest Shira :o)]

Mobilen sier jeg bare hallo når jeg kjenner den som ringer, samme ved hustelefonen når jeg ser at det er kjente. Jeg sier hallo på en slik måte at de skjønner at det er meg som tar den.

Utenom sier jeg alltid -Hallo, det er Shira.

Alle telefoner jeg tar til kontor o.l, presenterer jeg meg ved navn, og forventer at den som tar telefonen gjør det også.

Ringer jeg hjem til folk hvor det bor mange, setter jeg pris på om de sier navnet sitt, for jeg er elendig på å høre forskjell på folk i telefonen.

[Bookworm]

Jeg har bare mobiltelefon, og da ser jeg jo hvem som ringer... Hvis det da er kjente, så svarer jeg gjenkjennende, men oftest ikke med navnet mitt - er det nummer jeg ikke vet hvem er, svarer jeg med "Hallo, det er Bookworm"... Er det tydelig selgere, svarer jeg med et surt "hallo"....

[Mary Poppins]

Jeg gidder ikke presentere meg for telefonselgere og derfor blir det stort sett til at jeg bare sier hallo.

[Lisabeth]

Jeg svarer alltid med fornavnet mitt.Bortsett fra når mannen min ringer. Da sier jeg bare hallo, hei eller liknende.

[Sofline]

Jeg antar at folk vet hvem de ringer til når de slår nummeret...

[Gjest prust]

90% av gangene svarer jeg med "hei, det er X". Tror jeg det er en jobb-telefon, sier jeg både fornavn og etternavn. Hvis det er min mor eller mannen min sier jeg kanskje bare "hei".

Er veldig enig i at det er normal høflighet å presentere seg når en tar telefonen!

[sandexen]

Jeg har folkeskikk, og sier "Halloisen du"