Gå til innhold

Ikke så tiltrukket av mannen min lenger


Anbefalte innlegg

15 kg behøver ikke være mye avhengig av høyde og hva han veide i utgangspunktet. Han kan fortsatt være innenfor området av normalvekt. Så vekten i seg selv behøver

Å "bry seg" er kun bra i den grad det er den andres velferdt man respektfullt viser omsorg for.

Her er det jo kun snakk om å bry seg om sin egen forfengelighet. Det gir jeg ikke mye for.

Kan ikke forestille meg noe mer demotiverende for forandring en partner som bryr seg så lite om deg at hun sier hun ikke tenner på deg mer pga en kul på magen. Når hun i tillegg maser og olstrer og legger deg opp i hva du spiser og hva du gjør, og blir sur når du putter noe i munnen som hun ikke godkjenner. Da vet jeg ikke lengre hvem som er den mest usunne.

Men jeg vet jeg ikke hadde giddet å legge to pinner i kors for en slik selvopptatt masekopp.

Iblant er den beste måte å hjelpe sin kjære til forandring, å ha vett, tolmodighet og kjærlighet til å vente den andre ut.

Hvor mye får man forresten forandret på en mann ved å stadig fortelle ham hvor feil han tar og hvor rett man selv har? Jeg kjenner ingen menn som har forandret sin personlig livsstil fordi konen har mast om det ustanselig.

mvh

hun kan jo ikke noe for at hun ikke tenner på han lenger.Det er jo ikke noe en bestemmer seg for selv, dette er nok en følelse som bare kommer.

Har vel egenetlig en anelse om at det kan være andre grunner til at hun ikke tenner, bortsett fra kroppen.

Man kan jo tenne på andre ting ved personen, og her er det tydeligvis andre ting som kanskje ligger bak...

Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren

Fortsetter under...

  • Svar 55
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    14

  • morsan

    3

  • Sofline

    3

  • multippel

    2

Mest aktive i denne tråden

hun kan jo ikke noe for at hun ikke tenner på han lenger.Det er jo ikke noe en bestemmer seg for selv, dette er nok en følelse som bare kommer.

Har vel egenetlig en anelse om at det kan være andre grunner til at hun ikke tenner, bortsett fra kroppen.

Man kan jo tenne på andre ting ved personen, og her er det tydeligvis andre ting som kanskje ligger bak...

Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren

''hun kan jo ikke noe for at hun ikke tenner på han lenger.Det er jo ikke noe en bestemmer seg for selv, dette er nok en følelse som bare kommer.''

Man velger selv hvilke verdier og holdninger som er viktige. Om en kul på magen er så frastøtende at hun ikke lengre tenner på en ellers hyggelig mann, har hun gjort mange valg. Både om hva som er viktig og hvilke tanker og følelser hun fremelsker.

''Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren''

Man bør anstrenge seg mer for å behandle sin partner med respekt. Her sier hun rett ut at hun ikke tenner på ham. Hun maser og tjaser på ham om kosthold og trim og blir sint på ham om han spiser noe hun ikke synes han bør spise som om hun eier ham.

En så frastøtende adferd, gir ikke mye motivasjon til å jobbe for å ta seg godt ut. Fortsetter hun slik vil han enten bli lei og gå fra henne, eller hun vil få den likegyldige og fjerne mannen, med eller uten kulemage, som hun fortjener.

mvh

Gjest slemkone

15 kg behøver ikke være mye avhengig av høyde og hva han veide i utgangspunktet. Han kan fortsatt være innenfor området av normalvekt. Så vekten i seg selv behøver

Å "bry seg" er kun bra i den grad det er den andres velferdt man respektfullt viser omsorg for.

Her er det jo kun snakk om å bry seg om sin egen forfengelighet. Det gir jeg ikke mye for.

Kan ikke forestille meg noe mer demotiverende for forandring en partner som bryr seg så lite om deg at hun sier hun ikke tenner på deg mer pga en kul på magen. Når hun i tillegg maser og olstrer og legger deg opp i hva du spiser og hva du gjør, og blir sur når du putter noe i munnen som hun ikke godkjenner. Da vet jeg ikke lengre hvem som er den mest usunne.

Men jeg vet jeg ikke hadde giddet å legge to pinner i kors for en slik selvopptatt masekopp.

Iblant er den beste måte å hjelpe sin kjære til forandring, å ha vett, tolmodighet og kjærlighet til å vente den andre ut.

Hvor mye får man forresten forandret på en mann ved å stadig fortelle ham hvor feil han tar og hvor rett man selv har? Jeg kjenner ingen menn som har forandret sin personlig livsstil fordi konen har mast om det ustanselig.

mvh

Noe sier meg at du er en smule overvektig selv:)

15 kg behøver ikke være mye avhengig av høyde og hva han veide i utgangspunktet. Han kan fortsatt være innenfor området av normalvekt. Så vekten i seg selv behøver

Å "bry seg" er kun bra i den grad det er den andres velferdt man respektfullt viser omsorg for.

Her er det jo kun snakk om å bry seg om sin egen forfengelighet. Det gir jeg ikke mye for.

Kan ikke forestille meg noe mer demotiverende for forandring en partner som bryr seg så lite om deg at hun sier hun ikke tenner på deg mer pga en kul på magen. Når hun i tillegg maser og olstrer og legger deg opp i hva du spiser og hva du gjør, og blir sur når du putter noe i munnen som hun ikke godkjenner. Da vet jeg ikke lengre hvem som er den mest usunne.

Men jeg vet jeg ikke hadde giddet å legge to pinner i kors for en slik selvopptatt masekopp.

Iblant er den beste måte å hjelpe sin kjære til forandring, å ha vett, tolmodighet og kjærlighet til å vente den andre ut.

Hvor mye får man forresten forandret på en mann ved å stadig fortelle ham hvor feil han tar og hvor rett man selv har? Jeg kjenner ingen menn som har forandret sin personlig livsstil fordi konen har mast om det ustanselig.

mvh

''Hvor mye får man forresten forandret på en mann ved å stadig fortelle ham hvor feil han tar og hvor rett man selv har? Jeg kjenner ingen menn som har forandret sin personlig livsstil fordi konen har mast om det ustanselig.''

Svært godt poeng!

hun kan jo ikke noe for at hun ikke tenner på han lenger.Det er jo ikke noe en bestemmer seg for selv, dette er nok en følelse som bare kommer.

Har vel egenetlig en anelse om at det kan være andre grunner til at hun ikke tenner, bortsett fra kroppen.

Man kan jo tenne på andre ting ved personen, og her er det tydeligvis andre ting som kanskje ligger bak...

Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren

''Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren''

Mas fører gjerne til det motsatte, også i slike saker som denne.

Annonse

Noe sier meg at du er en smule overvektig selv:)

Nei.

;-)

Jeg er bare tilhenger av å ta vare på det som er viktigst. Og å være varsom med å forsøke å styre sin kjæres liv.

Og jeg synes sunnhets- og slankehysteriet er gått mange tusen lysår for langt om 15 kg fra eller til kan lage alvorlige problemer i samlivet.

Man finner for øvrig hyllemeter på hyllemeter om hvor skadelig samlivsbrudd er.

mvh

Gjest Betingelsesløs kjærlighet

Ja, jeg syns du er fæl! Hvis kroppen betyr så mye for deg så er du ikke oppriktig glad i mannen din!

Om mannen min legger på seg 30 kilo så er jeg like glad i han for det!

Og jeg syns han er attraktiv for det.

Mannen min veier mye mer nå enn da vi ble sammen, for 16 år siden. Kanskje 25 kilo mer?

Da vi ble sammen var han 19 år, og hadde fremdeles litt guttekropp - nå er han Mann.

Han vet veldig godt at han bør ta av seg noen kilo, og vi snakker om det av og til, men foreløpig har han ikke klart det. Ungene er for små til å være alene, så vi kan ikke trene sammen uten å ha barnevakt. Han har en del tungt fysisk arbeid på jobb, og føler ikke så trang til å trene, men han vet han bør trene kondis. Vi prøver det vi kan å ha et sunt kosthold, men vi er glade i godteri begge to, men prøver å holde oss til helga med å spise det.

Jeg elsker mannen min, og er fullt tiltrukket av ham nå, slik jeg var for 16 år siden! Synes han er flott, men som sagt oppmuntrer jeg ham til å ta av noen kilo, 10 kilo hadde nok vært paselig for ham.

Prøv å få ham med ut på tur. Ikke ha is og godteri liggende hjemme hele tiden, og fokuser på helsa han, ikke utseendet, når dere snakker om trening!

Mannen min veier mye mer nå enn da vi ble sammen, for 16 år siden. Kanskje 25 kilo mer?

Da vi ble sammen var han 19 år, og hadde fremdeles litt guttekropp - nå er han Mann.

Han vet veldig godt at han bør ta av seg noen kilo, og vi snakker om det av og til, men foreløpig har han ikke klart det. Ungene er for små til å være alene, så vi kan ikke trene sammen uten å ha barnevakt. Han har en del tungt fysisk arbeid på jobb, og føler ikke så trang til å trene, men han vet han bør trene kondis. Vi prøver det vi kan å ha et sunt kosthold, men vi er glade i godteri begge to, men prøver å holde oss til helga med å spise det.

Jeg elsker mannen min, og er fullt tiltrukket av ham nå, slik jeg var for 16 år siden! Synes han er flott, men som sagt oppmuntrer jeg ham til å ta av noen kilo, 10 kilo hadde nok vært paselig for ham.

Prøv å få ham med ut på tur. Ikke ha is og godteri liggende hjemme hele tiden, og fokuser på helsa han, ikke utseendet, når dere snakker om trening!

Jeg syns faktisk ikke det er noen unnskyldning for å gå opp i vekt at man blir eldre. Hvis man merker at man legger på seg så betyr jo det at det er på tide å justere litt. Eller? Kroppen trenger mindre mat når man blir eldre.

Selvfølgelig er det noen som kan ha en sykdom som gjør at de enten legger fortere på seg - eller ikke kan bevege seg som ønsket. Har vært der selv (mange år med bekkenløsning) men er heldigvis frisk nå!!

Ja - det betyr at man må passe på hva man spiser og at man trener. Jeg syns det er viktig å leve sunt og at jeg ikke stapper i meg masse som ikke er bra for kroppen min. tenker ikke bare på utseende men hva som gjør meg godt. Spiser jeg masse usunt så blir jeg daff og uopplagd - får kviser og legger på meg. Da har jeg det ikke godt med meg selv. Det er mye kjekkere å være frisk og opplagd, ha mage og helse i orden.

Men selvfølgelig - andre syns kanskje ikke at dette er viktig - men det gjør jeg. og jeg håper at mannen min gjør det også. Han har litt mer problemer med selvdisiplinen enn meg - og burde absolutt gått ned litt. Har høyt blodtrykk og MYE diabetes i familien. Men det er ikke så viktig for meg hvordan han ser ut - og er like glad i ham for det altså. (Ikke som trådstarter).

Jeg syns faktisk ikke det er noen unnskyldning for å gå opp i vekt at man blir eldre. Hvis man merker at man legger på seg så betyr jo det at det er på tide å justere litt. Eller? Kroppen trenger mindre mat når man blir eldre.

Selvfølgelig er det noen som kan ha en sykdom som gjør at de enten legger fortere på seg - eller ikke kan bevege seg som ønsket. Har vært der selv (mange år med bekkenløsning) men er heldigvis frisk nå!!

Ja - det betyr at man må passe på hva man spiser og at man trener. Jeg syns det er viktig å leve sunt og at jeg ikke stapper i meg masse som ikke er bra for kroppen min. tenker ikke bare på utseende men hva som gjør meg godt. Spiser jeg masse usunt så blir jeg daff og uopplagd - får kviser og legger på meg. Da har jeg det ikke godt med meg selv. Det er mye kjekkere å være frisk og opplagd, ha mage og helse i orden.

Men selvfølgelig - andre syns kanskje ikke at dette er viktig - men det gjør jeg. og jeg håper at mannen min gjør det også. Han har litt mer problemer med selvdisiplinen enn meg - og burde absolutt gått ned litt. Har høyt blodtrykk og MYE diabetes i familien. Men det er ikke så viktig for meg hvordan han ser ut - og er like glad i ham for det altså. (Ikke som trådstarter).

Sorry det skulle være til trådstarter

Jeg syns faktisk ikke det er noen unnskyldning for å gå opp i vekt at man blir eldre. Hvis man merker at man legger på seg så betyr jo det at det er på tide å justere litt. Eller? Kroppen trenger mindre mat når man blir eldre.

Selvfølgelig er det noen som kan ha en sykdom som gjør at de enten legger fortere på seg - eller ikke kan bevege seg som ønsket. Har vært der selv (mange år med bekkenløsning) men er heldigvis frisk nå!!

Ja - det betyr at man må passe på hva man spiser og at man trener. Jeg syns det er viktig å leve sunt og at jeg ikke stapper i meg masse som ikke er bra for kroppen min. tenker ikke bare på utseende men hva som gjør meg godt. Spiser jeg masse usunt så blir jeg daff og uopplagd - får kviser og legger på meg. Da har jeg det ikke godt med meg selv. Det er mye kjekkere å være frisk og opplagd, ha mage og helse i orden.

Men selvfølgelig - andre syns kanskje ikke at dette er viktig - men det gjør jeg. og jeg håper at mannen min gjør det også. Han har litt mer problemer med selvdisiplinen enn meg - og burde absolutt gått ned litt. Har høyt blodtrykk og MYE diabetes i familien. Men det er ikke så viktig for meg hvordan han ser ut - og er like glad i ham for det altså. (Ikke som trådstarter).

O ave I fullkomne!

Det er ikke bare sykdom som gjør at en lettere kan legge på seg. Men rett og slett hvordan man er skrudd sammen fra naturens side.

Jo, det er fint å holde vekta og holde seg i form. Det er vel det de fleste helst vil også.

Men hvor forbasket fullkommen må man være. Og hvor mye tid og krefter skal man bruke på å være det.

mvh

O ave I fullkomne!

Det er ikke bare sykdom som gjør at en lettere kan legge på seg. Men rett og slett hvordan man er skrudd sammen fra naturens side.

Jo, det er fint å holde vekta og holde seg i form. Det er vel det de fleste helst vil også.

Men hvor forbasket fullkommen må man være. Og hvor mye tid og krefter skal man bruke på å være det.

mvh

Jeg syns det er viktig å jobbe med seg selv. Hvis jeg har for mye lyst på sjokolade så må jeg jobbe med det. Det GÅR an.

Jeg har lett for å legge på meg - men jeg er tynn fordi jeg passer meg og trener. Det GÅR det også.

Men alle kan ikke velge likt - og det respekterer jeg. Men det virker på deg som om det er helt feil å mene noe annet enn deg?

Dessuten så MÅ jeg være litt perfekt på dette området for skal jeg orke det hektiske hverdagslivet så MÅ jeg være i form og ikke dra rundt på for mange kg. Livet blir mye tyngre om man spiser usunt og ikke trener. Faktisk.

Annonse

Jeg syns det er viktig å jobbe med seg selv. Hvis jeg har for mye lyst på sjokolade så må jeg jobbe med det. Det GÅR an.

Jeg har lett for å legge på meg - men jeg er tynn fordi jeg passer meg og trener. Det GÅR det også.

Men alle kan ikke velge likt - og det respekterer jeg. Men det virker på deg som om det er helt feil å mene noe annet enn deg?

Dessuten så MÅ jeg være litt perfekt på dette området for skal jeg orke det hektiske hverdagslivet så MÅ jeg være i form og ikke dra rundt på for mange kg. Livet blir mye tyngre om man spiser usunt og ikke trener. Faktisk.

''Jeg syns faktisk ikke det er noen unnskyldning for å gå opp i vekt at man blir eldre. Hvis man merker at man legger på seg så betyr jo det at det er på tide å justere litt. Eller?''

Med et slikt utsagn stiller du jo ganske rigide krav til ganske mange flere enn deg selv og levner lite rom for at andre både kan prioritere annerledes og faktisk ha mye vanskeligere for å klare å holde på vekten enn deg.

Derfor mitt forrige innlegg.

mvh

''Jeg syns faktisk ikke det er noen unnskyldning for å gå opp i vekt at man blir eldre. Hvis man merker at man legger på seg så betyr jo det at det er på tide å justere litt. Eller?''

Med et slikt utsagn stiller du jo ganske rigide krav til ganske mange flere enn deg selv og levner lite rom for at andre både kan prioritere annerledes og faktisk ha mye vanskeligere for å klare å holde på vekten enn deg.

Derfor mitt forrige innlegg.

mvh

Jeg snakket for meg selv da - beklager hvis det ikke kom godt nok fram

Jeg snakket for meg selv da - beklager hvis det ikke kom godt nok fram

Da blir det helt annerledes, og jeg går tilbake på det jeg skrev.

Det er både sundt og riktig å sette mål for seg selv på dette området. (Man kan selvsagt lage så dumme mål, at det blir usundt. Men det omfattes neppe av å holde vekten og holde seg i form.)

mvh

Jeg har vært i din situasjon, uten den respektløsheten du viser overfor mannen din... Min mann har lagt på seg temmelig mye siden vi ble sammen for maaaaange år siden, men jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg ikke lenger har vært tiltrukket av ham. Årsaken til det er at jeg elsker denne _personen_ , ikke hvordan han ser ut.

Vi har selvfølgelig hatt samtaler om vekta hans, og både han og jeg er klar over at det beste for ham er at han går ned i vekt (og han har gått ned masse også) - men ikke for min del, absolutt ikke for min del - men for helsa sin skyld (endel arvelige faktorer som ikke er bra).

Det jeg mener med dette, er at det kanskje kan være andre årsaker til at du ikek lenger er tiltrukket av mannen din, enn selve vekta - den er kanskje bare en utløsende faktor i et parforhold som kanskje mangler noe? Jeg kan liksom ikke skjønne at 15 kilo i seg selv skal være årsak til en slik reaksjon som du her viser. Hvis man virkelig elsker en person, så elsker man denne selv om kiloene renner på og hjelper og støtter denne personen til å bli kvitt det overflødige, men ikke ved masekjærringtendenser...

Gjest Angela25

Jeg forstaar deg...

15kg er mye, og hos enkelte menn og kvinner som er tynn i utgangspunktet, gjor det kanskje ingenting de ekstra kiloene.

Man kan nok elske partneren sin fordi man ikke er fornoyd lenger med kroppen hans/hennes. Aa tenne paa vedkommende er noe annet enn den kjaerligheten du foler.

I ett parforhold er jo det seksuelle forholdet en viktig bit for de fleste, og hos mange(kanskje helst hos unge mennesker) er utseendet veldig viktig. Naar da partneren forandrer seg ved aa legge paa seg flere kg,eller paa en annen maate forandrer utseende, vil det naturlig nok hos enkelte,men langt i fra mange, skape mismot hos den andre...Paa en annen side: Like naturlig er det aa se en radikal forandring hos patneren som noe positivt!

Det er min oppfatning rett og rimelig og ta vare paa seg selv, og det handler saa absolutt ikke bare om vekt!

Min kjaere og jeg har ogsaa lagt paa oss en del, og vi begge onsker aa gjore noe med det, fordi vi trives best som en litt slankere utgave enn naa. Men saa er de ekstra kiloene vi har lagt paa oss av lykke ogsaa:)

Naa snakker jeg meg bort her....Men, nei jeg synes ikke du er slem, men prov aa forstaa mannen din! Snakk vennlig til han, med respekt! Vaer aerlig,men ikke frekk. Ikke mas paa han, eller sitte sur fordi han spiser godteri. Det virker mot sin hensikt!

Ser du hvorfor han har lagt paa seg? Er han deprimert? Eller er han blitt glad i aa kose seg litt ekstra?

Gjest Angela25

hun kan jo ikke noe for at hun ikke tenner på han lenger.Det er jo ikke noe en bestemmer seg for selv, dette er nok en følelse som bare kommer.

Har vel egenetlig en anelse om at det kan være andre grunner til at hun ikke tenner, bortsett fra kroppen.

Man kan jo tenne på andre ting ved personen, og her er det tydeligvis andre ting som kanskje ligger bak...

Uansett så kan man anstrenge seg litt, for å ta seg godt ut for partneren

Enig! ;-)

Gjest Angela25

Dra ham med deg ut da vel - ikke si noe om kroppen hans, men ta ham med deg ut i høstværet. Om sola skinner gjennom høstfargede trær i skogen er det jo nydelig og om regnet øser ned så er det utrolig deilig å komme inn igjen etterpå! :o)

Sørg for å ha masse god og mager mat i huset, lag mye grønnsaker til middagene og litt mindre kjøttkaker og saus. Ha frukt til dessert, men la ham få spise litt godis av og til.

Kjeft og sure miner hjelper ikke det minste, det må nok kvinnelist og kjærlighet til. :o)

Nettopp:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...