Hva synes dere om 50/50 fordeling?

[Dorthe]

Jeg har hatt 50/50 fordeling med minstemann. Jeg synes det var helt strålende, men så flyttet faren og jeg har hatt omsorgen alene etterpå. I etterkant skjønner jeg at det ikke var så bra fra ungen. Han hadde vært stressa, hadde eksem og var generelt urolig. Mesteparten av dette ble borte da han flyttet permanent inn hos meg. Så jeg tror faktisk ikke 50/50 var så bra for ham.

Men andre unger kan oppleve det annerledes. Ikke sikkert at andre unger reagerer slik som min. Han var liten da, rundt to år.

[PieLill]

Men hva hadde du følt hvis mannen din stakk og tok med seg barna? Ville du da ha tenkt at nå får du bare akseptere dette, det er det beste for barna? Og blitt avspist med noen helger nå og da. Kanskje ville barnet vært hos far fordi han kunne beholde huset, økonomisk sett.

Det ville vært fryktelig vondt. Men om det totalt sett var bedre for _barna_ var det en smerte jeg måtte bære. Barnefordeling og samværsordninger er for barna, ikke for foreldrene.

Og det finnes mellomting mellom 50/50 og avspist med en helg i ny og ned.

mvh

[Glimtipper]

Det ville vært fryktelig vondt. Men om det totalt sett var bedre for _barna_ var det en smerte jeg måtte bære. Barnefordeling og samværsordninger er for barna, ikke for foreldrene.

Og det finnes mellomting mellom 50/50 og avspist med en helg i ny og ned.

mvh

Hos oss har pappaen han fast annenhver helg. I tillegg til dette så ser han pappa et par timer omtrent annenhver dag. Dette i stedet for "en dag i uka" opplegget. Sønnen min er to år og for han er en uke lang tid.

Jeg vet ikke hvordan det blir framover, når lillemann må starte i barnehage, men vi kommer til å satse på samvær så ofte som mulig selv om det kanskje bare blir noen timer. Allikevel vil han ha hjemmet sitt hos meg i hovedsak. Jeg tror dette er den beste løsningen, spesielt når han er så liten.

Det er -ikke- fordi jeg er viktigere enn pappaen, men akkurat nå ka jeg tilby det "beste" hjemmet. Av praktiske og personlige grunner.

Det provoserer meg litt når noen antar at mødre motsetter seg 50/50 fordeling for sin egen del. Vi har alltid vært likestilte som omsorgspersoner for sønnen vår i utgangspunktet. Men fordi livet er som det er, så er det sjeldent at to mennesker er likestilte når alt er tatt i betraktning.

Kort sagt: Enig med deg, PieLill

[Lillemus]

Hos oss fungerer det helt utmerket med 50/50.

Men er dere klare over hvor liten forskjellen er på "normalt" samvær, altså 1 dag i uka og annenhver helg (om helgen strekkes til mandag morgen) og 50/50? Det er _en_ dag i uka i forskjell. En eneste dag - og det er ikke mye. To dager i uka + annenhver helg er faktisk halvparten av tiden det.

[Lillemus]

Dette handler ikke om hvem som er mest glad i barna sine...

Ville du orket å bo annenhver uke i to forskjellige hus? Flytte med deg tingene dine i en bag, ha dobbelt sett av alle klær, oppdage at når du har lyst på den ene tingen ligger den igjen i det andre huset, eller at sengene er forskjellige å sove i så du trenger noen netter å vende deg til dem?

Det er ingen voksne som orker å leve sånn....

''Ville du orket å bo annenhver uke i to forskjellige hus? Flytte med deg tingene dine i en bag, ha dobbelt sett av alle klær, oppdage at når du har lyst på den ene tingen ligger den igjen i det andre huset, eller at sengene er forskjellige å sove i så du trenger noen netter å vende deg til dem. Det er ingen voksne som orker å leve sånn....''

Høres veldig ut som min hverdag det der. Jeg har snart like mye klær og personlige saker hos ham som jeg har hos meg selv og foreløbig går det greit.

[PieLill]

Hos oss har pappaen han fast annenhver helg. I tillegg til dette så ser han pappa et par timer omtrent annenhver dag. Dette i stedet for "en dag i uka" opplegget. Sønnen min er to år og for han er en uke lang tid.

Jeg vet ikke hvordan det blir framover, når lillemann må starte i barnehage, men vi kommer til å satse på samvær så ofte som mulig selv om det kanskje bare blir noen timer. Allikevel vil han ha hjemmet sitt hos meg i hovedsak. Jeg tror dette er den beste løsningen, spesielt når han er så liten.

Det er -ikke- fordi jeg er viktigere enn pappaen, men akkurat nå ka jeg tilby det "beste" hjemmet. Av praktiske og personlige grunner.

Det provoserer meg litt når noen antar at mødre motsetter seg 50/50 fordeling for sin egen del. Vi har alltid vært likestilte som omsorgspersoner for sønnen vår i utgangspunktet. Men fordi livet er som det er, så er det sjeldent at to mennesker er likestilte når alt er tatt i betraktning.

Kort sagt: Enig med deg, PieLill

Ofte, men ikke så lenge av gangen høres ut som et godt valg for barnet i den alderen.

Barnefordeling skal handle om foreldrenes forpliktelse til å innrette seg etter barnas rettigheter og barnas beste.

mvh

[AAA]

I tillegg skal barna forholde seg til to ulike familiekjemier. Dobbelt sett regler. Dobbelt sett kostholdsvaner. Dobbelt sett omgangstone. Dobbelt sett leksesystem. Dobbelt sett bordmanerer og evt. dobbelt sett med søsken. Dobbelt sett med autoriteter å forholde seg til.

Jeg vet med meg selv at både mannen min og jeg kan trenge et par dager til å lande på om den ene har vært borte en uke eller mer. Hvordan vil dette kjennes for barn som i langt større grad må underordne seg andres autoritet og verdier.

mvh

Selvsagt må skillsmissebarn forholde seg til 2 kjernefamilier osv. Mener du at de skal behaldles som utenforstående gjester hos den ene forelderen? Uavhengig om de er 50/50, 60/40 eller hva det måtte være hos mor/far.

[PieLill]

Selvsagt må skillsmissebarn forholde seg til 2 kjernefamilier osv. Mener du at de skal behaldles som utenforstående gjester hos den ene forelderen? Uavhengig om de er 50/50, 60/40 eller hva det måtte være hos mor/far.

Selvsagt.

Og nettopp derfor kan det bli svært slitsomt å bytte grunnsetting hver syvende dag. Barna mangler stabil base.

mvh

[Gjest Persille]

''Ville du orket å bo annenhver uke i to forskjellige hus? Flytte med deg tingene dine i en bag, ha dobbelt sett av alle klær, oppdage at når du har lyst på den ene tingen ligger den igjen i det andre huset, eller at sengene er forskjellige å sove i så du trenger noen netter å vende deg til dem. Det er ingen voksne som orker å leve sånn....''

Høres veldig ut som min hverdag det der. Jeg har snart like mye klær og personlige saker hos ham som jeg har hos meg selv og foreløbig går det greit.

Foreløpig går det greit - men du ser ikke for deg at det skal være sånn for alltid går jeg ut ifra? Ville det vært like greit da?

Og om du ikke hadde valgt dette selv, men blitt påtvunget det - ville det fortsatt vært greit?

[Gjest Persille]

Det er forledrenes jobb å legge dette tilrette best mulig, vi sender aldri barnet att og frem med halvparten av eiendelene sine, hun har det meste begge steder, også samarbeider vi med å løse ekstratingene.

Men det var jo akkurat det jeg skrev? Det er to senger å vende seg til, to sett med klær, du har ikke det du vil ha der du vil ha det, forskjellige husregler - alt mulig rart....

[Gjest Persille]

I tillegg skal barna forholde seg til to ulike familiekjemier. Dobbelt sett regler. Dobbelt sett kostholdsvaner. Dobbelt sett omgangstone. Dobbelt sett leksesystem. Dobbelt sett bordmanerer og evt. dobbelt sett med søsken. Dobbelt sett med autoriteter å forholde seg til.

Jeg vet med meg selv at både mannen min og jeg kan trenge et par dager til å lande på om den ene har vært borte en uke eller mer. Hvordan vil dette kjennes for barn som i langt større grad må underordne seg andres autoritet og verdier.

mvh

''Jeg vet med meg selv at både mannen min og jeg kan trenge et par dager til å lande på om den ene har vært borte en uke eller mer. Hvordan vil dette kjennes for barn som i langt større grad må underordne seg andres autoritet og verdier.''

Veldig godt poeng...

[PieLill]

''Jeg vet med meg selv at både mannen min og jeg kan trenge et par dager til å lande på om den ene har vært borte en uke eller mer. Hvordan vil dette kjennes for barn som i langt større grad må underordne seg andres autoritet og verdier.''

Veldig godt poeng...

Det er tungt å kun få delta 50% i et familieliv. Enda tyngre om man skal måtte delta 50% to forskjellige plasser. Det skjer noe mens man er borte. Og det krever noe å oppdatere seg for hver gang.

Ekstra vanskelig tror jeg dette blir om det også kommer "fastboende" barn inn i bildet. Ikke enkelt å ha annen-hver-uke-søsken.

Vi er så rørende enige.

mvh

[PieLill]

Selvsagt må skillsmissebarn forholde seg til 2 kjernefamilier osv. Mener du at de skal behaldles som utenforstående gjester hos den ene forelderen? Uavhengig om de er 50/50, 60/40 eller hva det måtte være hos mor/far.

Det vil forresten være en fare for at de kan føle seg som litt utenforstående gjester begge plasser. Særlig om de må forholde seg til barn som bor der fast.

mvh

[PieLill]

Vi har 50/50, dog ikke annenhver uke, men oppdelte uker på grunn av begges jobb. Funker helt greit det. For ungenes del tror jeg også det er litt greit at det ikke er så lenge mellom hver gang vi sees. ) Må legge til at faren og jeg samarbeider meget godt da.

Men jeg regner jo ikke med at ungene vil fortsette å ha det sånn når de blir eldre så da blir det nok en endring på det tenker jeg.

For meg virker det nesten enklere å forholde seg til en fast ukeplan som er fordelt over to hjem, enn fullt oppbrudd hver uke.

Regelmessighet bidrar til stabilitet. Torsdag er fotball og pappa. Tirsdag er korps og mamma. F.eks.

mvh

[Lillemus]

For meg virker det nesten enklere å forholde seg til en fast ukeplan som er fordelt over to hjem, enn fullt oppbrudd hver uke.

Regelmessighet bidrar til stabilitet. Torsdag er fotball og pappa. Tirsdag er korps og mamma. F.eks.

mvh

Sånn er det hos oss. Mandag og tirsdag er fast hos mamma. Onsdag og torsdag er fast hos pappa. Og annenhver helg. Ungene ser ut til å takle dette veldig fint og vi har vært veldig lydhøre for deres ønsker og behov, tror jeg i alle fall.

[AAA]

Selvsagt.

Og nettopp derfor kan det bli svært slitsomt å bytte grunnsetting hver syvende dag. Barna mangler stabil base.

mvh

Mener du helt på alvor at barn skal behandles, og oppfatte seg selv, som gjester hos den ene forelderen?

Problemet med at de føler seg som gjester begge steder syns jeg virker oppkonstruert.

[PieLill]

Mener du helt på alvor at barn skal behandles, og oppfatte seg selv, som gjester hos den ene forelderen?

Problemet med at de føler seg som gjester begge steder syns jeg virker oppkonstruert.

Dette har egentlig ingen ting med å føle seg som gjester eller ikke å gjøre. Eller at jeg skulle mene at barna burde føle seg som gjester i et av hjemmene. Det er din, for meg urforståelige, fortolkning av det jeg skrev.

Saken er at alle hjem fungerer på ulike måter. Så for å gå fra et hjem til et annet må man omstille seg. Har man vært borte i en uke, har man gått glipp av en ukes hendelsesforløp og vil dermed være litt ute av fase med resten av familien, selv om man er fortrolig med kjemi, roller og funksjonsmåte i dette hjemmet.

For meg som voksen ville det vært uliddelig slitsomt å bli pådyttet en slik omstilling hver syvende dag. Og det kunne fort følt til at jeg ikke følte meg _helt_ hjemme eller _helt_ med på noen av plassene.

Barn må i tillegg i langt større grad innordne seg de verdie, tidsskjema, prioriteringer og grenser voksne har bestemt. (Slik må det være.) Så hvor mye mer slitsomt kan det ikke da bli for barn og navigere mellom mor og far, og eventuelt få stemor, stefar, setsøsken og halvsøsken å forholde seg til på kjøpet.

For meg som voksen, virker et slikt opplegg uutholdelig. Derfor er det vanskelig å forstå hvordan man kan pålegge barn en slik livsstil. De fleste barn har langt større behov for stabilitet enn millimeterfordeling mellom tiden tilbrakt med mor og far.

mvh

[AAA]

Dette har egentlig ingen ting med å føle seg som gjester eller ikke å gjøre. Eller at jeg skulle mene at barna burde føle seg som gjester i et av hjemmene. Det er din, for meg urforståelige, fortolkning av det jeg skrev.

Saken er at alle hjem fungerer på ulike måter. Så for å gå fra et hjem til et annet må man omstille seg. Har man vært borte i en uke, har man gått glipp av en ukes hendelsesforløp og vil dermed være litt ute av fase med resten av familien, selv om man er fortrolig med kjemi, roller og funksjonsmåte i dette hjemmet.

For meg som voksen ville det vært uliddelig slitsomt å bli pådyttet en slik omstilling hver syvende dag. Og det kunne fort følt til at jeg ikke følte meg _helt_ hjemme eller _helt_ med på noen av plassene.

Barn må i tillegg i langt større grad innordne seg de verdie, tidsskjema, prioriteringer og grenser voksne har bestemt. (Slik må det være.) Så hvor mye mer slitsomt kan det ikke da bli for barn og navigere mellom mor og far, og eventuelt få stemor, stefar, setsøsken og halvsøsken å forholde seg til på kjøpet.

For meg som voksen, virker et slikt opplegg uutholdelig. Derfor er det vanskelig å forstå hvordan man kan pålegge barn en slik livsstil. De fleste barn har langt større behov for stabilitet enn millimeterfordeling mellom tiden tilbrakt med mor og far.

mvh

Det er for meg stor forskjell på å innse at ordningen med 50/50 kan være uheldig for noen barn, til å dømme ordningen nord og ned for alle.

Jeg kjenner flere familier med skilte foreldre som har denne ordningen der det fungerer fint. Jeg snakker om oppegående mennesker som er klar over utfordringene involvert og forholder seg til dem. Jeg vet som sagt tidligere, også om familier som har prøvd ordningen der det var en katastrofe for ungene.

Å avskrive ordningen for alle familier fordi det ikke fungerer for noen blir helt feil. Syns jeg.

[PieLill]

Det er for meg stor forskjell på å innse at ordningen med 50/50 kan være uheldig for noen barn, til å dømme ordningen nord og ned for alle.

Jeg kjenner flere familier med skilte foreldre som har denne ordningen der det fungerer fint. Jeg snakker om oppegående mennesker som er klar over utfordringene involvert og forholder seg til dem. Jeg vet som sagt tidligere, også om familier som har prøvd ordningen der det var en katastrofe for ungene.

Å avskrive ordningen for alle familier fordi det ikke fungerer for noen blir helt feil. Syns jeg.

Om du leser andre ting jeg har skrevet, ha jeg ikke avskrevet ordningen fullstendig. Akkurat i denne delen av tråden har jeg forklart at jeg ikke på noen som helst måte har ment eller sagt at barn bør være "gjester" i en av foreldrenes hjem, slik du av en eller annen grunn tilla meg.

50/50 løsninger har et utfortjent godt rykte. Og det er et tankekors at så mange oppegående voksne velger noe de ikke ville holdt ut med selv for sine barn.

mvh

mvh

[Gjest Kayia]

Hos oss fungerer det helt utmerket med 50/50.

Men er dere klare over hvor liten forskjellen er på "normalt" samvær, altså 1 dag i uka og annenhver helg (om helgen strekkes til mandag morgen) og 50/50? Det er _en_ dag i uka i forskjell. En eneste dag - og det er ikke mye. To dager i uka + annenhver helg er faktisk halvparten av tiden det.

Eh? Har du ikke regnet litt for kjapt her? Uansett hvordan du snur og vender på det så er det 3 ukedager x 2 som blir forskjellen? Altså 6 av (gjenomsnittelig) 30 dager - som er 20 %, sant.

Altså - det som skiller en "tradisjonell" 70/30- fordeling fra en 50/50- fordeling er 6 dager pr måned - eller nettopp 20 %...