Hvor langt skal man strekke seg?

[mrxx]

Jeg så dette i klartekst før jeg fikk barn med ham også. Jeg trodde ikke jeg kunne få en bedre mann fordi jeg hadde et heavy problem med selvtillit. Nå har jeg ikke det problemet mer, men jeg har altså pådratt meg en eks som er ganske slitsom.

Sett i fra den siden at du selv sliter med noe og "tar til takke" med tullinger, så kan jeg forstå dette.

Men på en annen side, så spørs det om det likevel ikke er litt for ego å sette barn til verden med en slik far.

[mrxx]

Oj, ja det var en overraskelse at denne kom.

Det er vel mer en overraskelse at noen kvinner ikke ser noe som helst eller skjønner noe som helst før lenge etter at det har kommet barn inn i bilde.

Av og til må jeg si jeg blir helt matt. Jeg har selv sittet og sett på kvinner som får barn med idioter og klager og syter senere når de fortsatt er dritsekker etter bruddet.

Vi rundt sitter bare og rister på hode og lurer på om jenta har vært hjernedød hele livet.

Men for å ha sagt det, det finnes de menn også som gjør dette. Men jeg tror likevel at det er en overvekt av kvinner.

[mrxx]

Noen av oss oplever å leve med noen i nesten to tiår også for å likevel bli sjokket, i likhet med andre mennesker, over hva som bor i ett menneske. Lett å stå på utsiden å mene noe om dette.

Du har et poeng i at det er lett å sitte på utsiden.

Men det forbauser meg ikke om de fleste vennene dine har sett hvordan denne mannen virkelig er i årevis.

[morsan]

Det er vel mer en overraskelse at noen kvinner ikke ser noe som helst eller skjønner noe som helst før lenge etter at det har kommet barn inn i bilde.

Av og til må jeg si jeg blir helt matt. Jeg har selv sittet og sett på kvinner som får barn med idioter og klager og syter senere når de fortsatt er dritsekker etter bruddet.

Vi rundt sitter bare og rister på hode og lurer på om jenta har vært hjernedød hele livet.

Men for å ha sagt det, det finnes de menn også som gjør dette. Men jeg tror likevel at det er en overvekt av kvinner.

Jeg har noen ganger inntrykk av at det ofte er slik (og nå snakker jeg generelt og absolutt ikke bare om 'skrekkeksemplene') at kvinner ønsker&tror at mannen skal forandre seg etter hvert som årene går fra unge kjærester til modne voksne, mens mange menn helst ønsker/tror at kona IKKE skal forandre seg?

Derfor kan mange kvinner bli skuffet/irritert når den gutteaktige sjarmen de falt for som pur unge gjør den voksne mannen umoden og barsnlig.

Mens menn på den annen side kan bli skuffet over at kona ikke lenger er den bekymringsfrie unge jenta som ble med på mye moro har blitt en moden, ansvarsfull (kjedelig?) kvinne...

Selvsagt satt litt på spissen, men jeg tror det kan være mye i dette.

[Lillemus]

Jeg har noen ganger inntrykk av at det ofte er slik (og nå snakker jeg generelt og absolutt ikke bare om 'skrekkeksemplene') at kvinner ønsker&tror at mannen skal forandre seg etter hvert som årene går fra unge kjærester til modne voksne, mens mange menn helst ønsker/tror at kona IKKE skal forandre seg?

Derfor kan mange kvinner bli skuffet/irritert når den gutteaktige sjarmen de falt for som pur unge gjør den voksne mannen umoden og barsnlig.

Mens menn på den annen side kan bli skuffet over at kona ikke lenger er den bekymringsfrie unge jenta som ble med på mye moro har blitt en moden, ansvarsfull (kjedelig?) kvinne...

Selvsagt satt litt på spissen, men jeg tror det kan være mye i dette.

*Nikker ivrig* Eksen sa det da vi skilte lag husker jeg, at jeg hadde forandret meg sånn - heldigvis er det forskjell på en sorgløs gymnasjente og en 2-barnsmor på 35 sier jeg bare...

[mrxx]

Jeg har noen ganger inntrykk av at det ofte er slik (og nå snakker jeg generelt og absolutt ikke bare om 'skrekkeksemplene') at kvinner ønsker&tror at mannen skal forandre seg etter hvert som årene går fra unge kjærester til modne voksne, mens mange menn helst ønsker/tror at kona IKKE skal forandre seg?

Derfor kan mange kvinner bli skuffet/irritert når den gutteaktige sjarmen de falt for som pur unge gjør den voksne mannen umoden og barsnlig.

Mens menn på den annen side kan bli skuffet over at kona ikke lenger er den bekymringsfrie unge jenta som ble med på mye moro har blitt en moden, ansvarsfull (kjedelig?) kvinne...

Selvsagt satt litt på spissen, men jeg tror det kan være mye i dette.

Jeg tror at du har et godt poeng her.

Jeg tror også at endel kvinner skal være en mor for uskikkelig gutter, som de ønsker å forandre og oppdra. "Bare vent til jeg får kloa i han, så blir han nok snill gutt"...osv.

Noen tror sågar at bare de setter barn til verden så vil de forandre seg totalt og tror at ekteskap blir reddet og drittsekk faktene blir borte.

Joda, noen er dummere enn hva som er bra.

[Gjest Valnøtt]

Sett i fra den siden at du selv sliter med noe og "tar til takke" med tullinger, så kan jeg forstå dette.

Men på en annen side, så spørs det om det likevel ikke er litt for ego å sette barn til verden med en slik far.

Joda, men det er nok litt seint for meg å ta den debatten siden ungene er her allerede. Og de er veldig fine, så sånn sett var jeg jo heldig tross alt.

Nå er det mer skadebegrensing egentlig. Jeg må jo se fremover på ting jeg kan gjøre noe med, siden fortiden tross alt ikke kan endres all verden på.

Men jo, denne fyren var et håpløst dårlig valg. I dag ville jeg aldri blitt sammen med en sånn mann.

[Gjest sjøstjerna]

Du har et poeng i at det er lett å sitte på utsiden.

Men det forbauser meg ikke om de fleste vennene dine har sett hvordan denne mannen virkelig er i årevis.

Har du hørt uttrykket "kjærlighet gjør blind"?

[mrxx]

Joda, men det er nok litt seint for meg å ta den debatten siden ungene er her allerede. Og de er veldig fine, så sånn sett var jeg jo heldig tross alt.

Nå er det mer skadebegrensing egentlig. Jeg må jo se fremover på ting jeg kan gjøre noe med, siden fortiden tross alt ikke kan endres all verden på.

Men jo, denne fyren var et håpløst dårlig valg. I dag ville jeg aldri blitt sammen med en sånn mann.

Enig at det er lite å få gjort med nå, nå gjelder det å begrense faenskapen.

Forhold deg til kun til akkurat det du må, altså minimum. Drit i alt han måtte finne på og gi f... i trusler. Lev og vis at du er lykkelig, det er faktisk det verste du kan gjøre mot han.

Jeg har hatt en lignende sak ganske nært, nå var ikke mannen så ille i dette tilfelle, men han fant seg ei virkelig gal kone, som fant på det utroligste og når mannen er så godtroende og dum at det halve er ille, så er det mye rart som kan komme fra den kanten.

Jeg hjalp denne jenta mye og tok noen grep som gjorde at de mistet kotnrollen over situasjonen fullstendig. Da kom galskapen virkelig frem. I og med at de mistet kontrollen, så begynte de å konsentrere seg om hverandre og galskapen slo ut fullstendig, det gikk ikke lenge får han var skilt på nytt og sitter der og har mistet alt, hus, tidligere familie, alle sne venner han har hatt siden barndommen osv. men det er bare til pass for han også.

Vi får bare håpe at ingen av barna har arvet hans dårlige egenskaper.

[mrxx]

Har du hørt uttrykket "kjærlighet gjør blind"?

Ja, det har jeg hørt og tildels opplevd. Men etter at det verste har gitt seg etter noen måneder, så burde de fleste har kommet seg ut av tåka og begynne å tenke litt og skjønne hva dette kan gi av utslag fremover.

[mrxx]

Joda, men det er nok litt seint for meg å ta den debatten siden ungene er her allerede. Og de er veldig fine, så sånn sett var jeg jo heldig tross alt.

Nå er det mer skadebegrensing egentlig. Jeg må jo se fremover på ting jeg kan gjøre noe med, siden fortiden tross alt ikke kan endres all verden på.

Men jo, denne fyren var et håpløst dårlig valg. I dag ville jeg aldri blitt sammen med en sånn mann.

Fingrene slang bort på sendeknappen litt for tidlig så innlegget mitt under ble ikke så bra, hold på å lese over og rette på innlegget da jeg sendte det uten å mene det:-)

[Gjest sjøstjerna]

Ja, det har jeg hørt og tildels opplevd. Men etter at det verste har gitt seg etter noen måneder, så burde de fleste har kommet seg ut av tåka og begynne å tenke litt og skjønne hva dette kan gi av utslag fremover.

Ja, man går ut av tåka. Noen trenger bare måneder, andre trenger noen år.

[mrxx]

Ja, man går ut av tåka. Noen trenger bare måneder, andre trenger noen år.

Tror de færreste er i denne tåka i mange år.

[Gjest sjøstjerna]

Tror de færreste er i denne tåka i mange år.

Vet ikke hvor lenge "folk flest" er i tåka. Men personlig var jeg i tåka noen år...

Nå skal det også legges til at mannen ikke har noen sterkt utpregede negative egenskaper...(så det kan jo være derfor jeg forble i tåka)

[mrxx]

Vet ikke hvor lenge "folk flest" er i tåka. Men personlig var jeg i tåka noen år...

Nå skal det også legges til at mannen ikke har noen sterkt utpregede negative egenskaper...(så det kan jo være derfor jeg forble i tåka)

Jeg tror nok at det hjelper svært mye at du har det bra, men de som ikke har det bra tviler jeg på er i tåka så lenge. Etter mange beskrivelser her inne, så er det nesten ikke måte på hvor gale enkelte er og da skjønner jeg ikke at det er mulig å være så blinde og gå rundt i konstant tåke i flere år.

Men nå skal sies at jeg er veldig rasjonell av meg da.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror nok at det hjelper svært mye at du har det bra, men de som ikke har det bra tviler jeg på er i tåka så lenge. Etter mange beskrivelser her inne, så er det nesten ikke måte på hvor gale enkelte er og da skjønner jeg ikke at det er mulig å være så blinde og gå rundt i konstant tåke i flere år.

Men nå skal sies at jeg er veldig rasjonell av meg da.

Du har nok rett i at noen klarer være blind kortere tid om man ikke har det helt bra.

Men ikke alle. Jeg var meget forelsket i en mann da jeg var i slutten av tenårene. Han viste seg å være voldelig. Men all vold unnskyldte jeg han for. For jeg antok jo at det var min skyld at han slo.

Jeg trengte reise bort alene for noen uker. DA våknet jeg og virkelig _så_ han. Da hadde vi hatt forhold i et par år.

[mrxx]

Du har nok rett i at noen klarer være blind kortere tid om man ikke har det helt bra.

Men ikke alle. Jeg var meget forelsket i en mann da jeg var i slutten av tenårene. Han viste seg å være voldelig. Men all vold unnskyldte jeg han for. For jeg antok jo at det var min skyld at han slo.

Jeg trengte reise bort alene for noen uker. DA våknet jeg og virkelig _så_ han. Da hadde vi hatt forhold i et par år.

Jeg skjønner at det er lett å gå i denne fella når du er såkaldt ung og dum, men jenter som er minst 10 år eldre, burde ha skjønt og lært noe annet.

[Gjest Valnøtt]

Du har nok et peong.

Men jeg tror heller ikke noe på at dette ikke kunne forutsies til en viss grad før skilsmissen også. Så spørs det hvordan du og likesinnede har oppført dere i skilsmisseperioden, selv om dette ikke burde gå utover barna, fra farens side eller begge selvsagt.

Det var null problem å se at dette kunne komme til å bli vanskelig da jeg skulle i gang med skilsmissen. Men som jeg har sagt før også. Det er mye jeg ikkekan gjøre noe med. Eksen kan jeg gjøre lite med annet enn å være et bedre menneske selv.

[frosken]

Det blir litt uklart for meg hva du spør om; hvilke konkrete situasjoner er det du lurer på om det er ok at du også lar være å strekke deg i?

Ser at du har fått en del kommentarer av typen "hvordan kunne du velge en slik far til dine barn?". Dette synes jeg er fullstendig uinteressant i denne sammenhengen. Fyren er far til dine barn, og ditt spørsmål handler om fremtid og ikke om fortid.

Håper du klarer å forsøke å se hva som vil være bra for barna, og at din respons i forhold til eksen i størst mulig grad styres av dette prinsippet.

Rent konkret så synes jeg ikke du trenger å "serve" ham dersom han stadig forlanger svar på ting og tang. Hørte en advokat si for en tid tilbake, at første bud som separert er å lære seg "å ikke hoppe, når han sier hopp". Hun mente at en måte å lære seg dette på, var å sørge for å aldri svare på ting som ikke hastet, før det var gått noen dager. Dersom han sender deg mail/brev og forventer svar utover det som man kan si er "objektivt rimelig", så velg deg ut et par dager i måneden hvor du besvarer slike ting. Besvar det han bør få svar på, og dropp resten. Det blir mindre interessant å evt. bombadere deg med mail eller brev, dersom det tar tid før svarene kommer.

Jeg ser for tiden en situasjon på nært hold, hvor den ene av foreldrene etter samlivsbruddet ,etter mitt skjønn, har som hovedagenda å bryte ned den andre - koste hva det koste vil. Det er en utrolig frustrerende situasjon å være i - ingen reelle "vinnere", bare slitne "tapere" blir utfallet. Synes du beskrev situasjonen bra et annet sted i tråden , man får ikke gjort noe med en eks som dyrker det destruktive, man kan kun forsøke å være det mennesket man selv ønsker å være i fremtiden.

[cec5]

Jeg har noen ganger inntrykk av at det ofte er slik (og nå snakker jeg generelt og absolutt ikke bare om 'skrekkeksemplene') at kvinner ønsker&tror at mannen skal forandre seg etter hvert som årene går fra unge kjærester til modne voksne, mens mange menn helst ønsker/tror at kona IKKE skal forandre seg?

Derfor kan mange kvinner bli skuffet/irritert når den gutteaktige sjarmen de falt for som pur unge gjør den voksne mannen umoden og barsnlig.

Mens menn på den annen side kan bli skuffet over at kona ikke lenger er den bekymringsfrie unge jenta som ble med på mye moro har blitt en moden, ansvarsfull (kjedelig?) kvinne...

Selvsagt satt litt på spissen, men jeg tror det kan være mye i dette.

Ja, det har du rett i.

Husker eksen min mente jeg ble så kjedelig etter at vi fikk sønnen vår. Jeg var ikke den samme lenger. Jaja, jeg forandret meg da jeg ble mamma. Det tror jeg de fleste gjør.