Hvorfor tillater Gud at...?

[Askeladden2007]

Jeg er egentlig ei ok dame ser du:-)

Det vil alltid bli kraesj naar kristne og andre kommer sammen og diskuterer troen,bibelen,osv. Dette er noe jeg har mott overalt, og det godtar jeg.

Men jeg synes det er kjipt aa bli kalt for hykler,hjernevasket, og det som verre er. Jeg mener, det maa gaa an aa snakke sammen, diskutere, uten aa kalle hverandre stygge ting?! Men paa et forum gjennom internett, torr vi vel heller aa si ting rett ut, akkurat slik det er...

Jeg tror jeg har gode verdier, jeg verdsetter mennesker, jeg bryr meg om dem, og jeg tror paa bibelen, som innebaerer aa forkynne den akkurat slik den er-slik jeg oppfatter den. Hvis noen lar seg stote av det, saa er det deres "problem".Samtidig er jeg klar over mine feil og mangler- jeg kunne formulert meg annerledes. Men det som bibelen sier, kan ikke jeg forandre, eller vike bort fra. Men mine egne ord kan jeg gjore noe med.

Jeg har flere ikke-kristne venner, og jeg tror de synes jeg er en ok person:-) Jeg gaar ikke rundt aa preker til dem, eller forteller dem "naa synder du"! Slikt odelegger vennskap, og jeg er like glad i dem som mine kristne venner. Ergo, jeg respekterer dem, og de respekterer meg og min tro. Enkelt og greit:-)

Saken er at du siterer bibelen regelrett uten å komme med egne meninger eller refleksjoner. Da er det klart man begynner å lure på om du er hjernevasket.

[Askeladden2007]

På meg virker du som en herlig person! At ikke-kristne tar anstøt bør vel ikke forundre deg!

Uansett hva vi skriver eller forkynner, så virker det feil i deres ører. De hører bare det de vil. Noe de selvfølgelig beskylder oss for å gjøre...

Personlig synes jeg du var et friskt pust i debatten her, og jeg tviler ikke et sekund på at du har mange gode ikke-kristne venner!

Det har jeg òg, de vet hvor jeg står, så jeg "plager" dem ikke med min tro, om de ikke spør direkte.

Denne debatten handlet om Gud, og det er synd at de som ikke tror, føler at de må finne noe galt med alt vi sier.

Guds fred med deg!

Jeg følte ikke at det er noe galt i denne tråden, men det eneste jeg har fått ut av et er regelrett sitering og forherligelse av noe som mange betrakter som urettferdig. Og da må dere regne med å høre en del.Og det regner jeg med at dere tenkte på da dere skrev innlegget at det ville komme både hyggelige og mindre hyggelige svar?

[Askeladden2007]

Homofile mennesker er syndere som alle andre. ALLE er i følge Bibelen syndere. Guds nåde frelser oss. Der er ikke noe en hopper inn og ut av. Man er ikke homofil og synder. Man er synder og homofil. Synder og menneske. Man er menneske, det rekker lenge.

Herregud da! Gud skapte mennesket med alle dets funksjoner. Og ikke fortell meg at DNA er noe nymotens og at det ikke eksisterte tidligere. Når vitenskapen nå har forsket på homomfiles og heterofiles genetikk og funnet ut at det er noe i genene som gjør at noen blir homofile, hvordan klarte da den som skapte mennesket å unnlate å nevne det?? Nok en indikasjon på at han ikke finnes for han er jo allmektig skulle visst alt.

[Askeladden2007]

Det var ikke Guds opprinnelige plan for verden. Ikke sykdom heller. Jeg har like lite problemer med å forholde meg til homofile som til syke, eller andre mennesker som er syndige. Og det vil si alle. Jo, det er akkurat like synd som for eksempel fråtsingen hele den vestlige verden gjør i julen. Vi er syndere. Vi synder. Tror Gud er mer lei seg over julemiddagen og pakkene våre, mens verden sulter, enn at to homofile som er glad i hverandre har seg et nummer. De to viktigste budene etter Jesu ord, antar du kan dem, er min viktigste rettesnor.

Gud hadde opprinnelige tanker med verden. Vi falt i synd. Gud sendte Jesus. Gud er hellig, men forholder seg like fullt til virkeligheten. Å være kristen er å ha et personlig forhold til Jesus.

Hehehehehehe nå må jeg bare le altså *lol*

Han hadde ikke som hensikt å skape sykdom? Vi lever i denne verden under forskjellige klimatiske forhold. At man får influensa er på grunn av været. At man får malaria i Afrika/Asia er på grunn av insektene som lever der. At man får hjerteproblemer kan være genetisk bestemt. At man får blødersykdom er også arvelig. Hvis hans plan ikke var sykdom, hvordan klarte da disse sykdommene å komme til?

Evolusjonen er svaret på ganske mye.

[Askeladden2007]

Bibelens gud er bare noe oppgulp en gjeng "filosofer" kokte sammen for snart 2000 år siden for å temme folket. Det er ingen som kan bevise at det som står i bibelen er diktert av gud.

Så enig med deg og dette gjelder også koranen.Og man ser resultatet idag. Menn tviholder på makten og kvinnene sliter.

En gjeng med smartinger lagde regler som de følte var viktige for de så de fikk beholde makten.

Jeg blir like forbauset hver gang muslimer eller kristne er så sterke i tron at de stoler helt og holdent på Han. De har ikke sett, men følt hans nærvær. (???)

På hvilken del av underbevisstheten er dette? Det lurer jeg fælt på. Religioner skaper hat og det vil ikke jeg ha i mitt liv. De skaper en følelse av at de er mye bedre enn alle andre. I menighetene blir man foret med masse "kunnskap" av en geistlig som skal vise de veien til lyset.

Jeg har som sagt respekt for religiøses meninger, men skjønner ikke denne forherligelsen av et menneske bedre kalt profet. Jesus tok på seg alles synder på sin kappe og døde en forferdelig død. Hvem ved sine fulle fem har et tornekrans rundt sitt hode (vet at dette ikke var frivillig) og lot seg henge seg på korset? For å ikke snakke om Mohammed som under islams navn skulle gjøre verden islamistisk. Og her var det ikke snakk om kjærlighetens språk, men sverdets språk. For å ikke snakke om korstogene som skulle hente skatter fra andre land og kristne verden.

For en kaotisk verden og så mye hat!

Og alt dette for en Gud som sitter der oppe og morer seg over menneskets forfall. Fri vilje sier mange. Egoisme vil jeg kalle det.

Humanetikere er de som har forstått noe.

[Askeladden2007]

Jeg har vokst opp i en kristen familie med en far som er prest. Jeg har studert kristendom og er kristen. Og har et annet bibelsyn enn deg. Absolutt alle mennesker er syndere. Ingen forskjell på mennesker enten de er mordere, skilte eller ikke deler av sin rikdom med de fattige. Jeg har stor frimodighet på alle områder rundt alle ting selv om jeg er skilt. Og blir møtt av de i menigheten min deretter. Kanskje godt du ikke er der! Og min far gifter meg opp igjen på flekken den dagen jeg vil gifte meg igjen.

Som kristen skal en også være ydmyk.

Debatten om arv-miljø kommer inn her. Så klart man gjør ofte det foreldrene gjør. Hva med heller å utforske ting litt bedre før man hengir seg helt til de?

Er du kristen fordi det er påkrevd fra lokalsamfunnet eller er det ditt kall? Og please, ikke siter bibelen, men kom med egne meninger.

[Askeladden2007]

Igjen kommer den frie viljen inn..Og ulykker kommer av uvitenhet,raaskap, og at vi faktisk ikke lever i et paradis, men paa en slagmark som det staar om i DNT.

Ulykker kommer av uvitenhet kan jeg være delvis enig i. Loven om årsak-virkning sier at det du sender ut får du tilbake. Det skal være en balanse og alt det som skjer deg er ikke fordi en Gud vil lære deg noe, men heller at du har gjort noe du får payback for.

Men det du skrev om det som står i det nye testamentet er vanskeligere å kjøpe. Men jeg beundrer din standhaftighet

[Askeladden2007]

Glemte en ting her....

I menneskelig forstand, har du ikke gjort saa mye galt, du er ikke som hitler og bin laden sier du....Vel, men for Gud har du garantert syndet mange ganger.

"Har du noen ganger lygd? Da er du en logner. Har du sett paa en kvinne med lyst? Da driver du hor. Har du misbrukt Guds navn? Det kalles blasfemi." Osv....

Vi alle har syndet, men som kristen_ser_ du dette, og onsker tilgivelse. Du blir helligjort gjennom troen, fodt paa ny.

Men herregud da! "Har du sett på en kvinne med lyst, da har du du drevet med hor". Hvorfor skapte denne allmektige disse følelsene når han visste at disse lystene vil føre til blant annet sex?

Ifølge evolusjonen er menneskets første oppgave å overleve. Deretter forsvar og til slutt reproduksjon.

Det samme sier de i islam, har du sett på en kvinne så har du drevet hor.

Hvorfor skapte han alle disse lystene hos et menneske som er en del av personligheten? Og hva med all denne testingen, hva skal det være godt for? At vi skal vise oss verdige hans kjærlighet? I så fall, hvorfor har han et så enormt stort behov fra noe han skapte selv?

[Gjest Angela25]

Kan du ikke fortelle om de erfaringene så vi får innblikk i denne fantastiske guden som er så barmhjertig?

I motsetning til flere andre her, saa synes jeg du argumenterer godt!

Jeg staar for det _meste_ av det forste innlegget jeg la inn, og som du ser,saa var det ikke jeg som hadde skrevet det. Men jeg valgte aa legge det inn som en helhet.

Min tro til Herren er en reell tro, basert paa Hans kjaerlighet til meg. Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem, men jeg ble gradvis en troende i slutten av tennaarene.

Jeg opplevde at min mor ble frelst, som et lynnedslag en dag. Da var jeg 15aar. Hun hadde provd aa begaatt selvmord. Jeg har ikke lyst til aa ga innpaa detaljer her, men hun opplevde Hans kjaerlighet/tilstedevaerelse inne paa sykehuset, der hun laa.Det horer med til historien at hun hadde lest i bibelen en stund for dette skjedde, og hun hadde ropt paa Gud om hjelp. Hadde jeg hatt din private e-mail adresse her askeladden, skulle jeg ha skrevet dette ennaa mer personlig, men fordi dette er paa et aapent forum, velger jeg aa skrive det hele mer diskrèt.

Dette snudde opp ned paa vaart liv, hun var ikke lenger den deprimerte mora jeg var vant til, som hver dag var full av angst. Hun ble livsfrisk og glad! Det skulle derimot mere til for aa faa meg til aa TRO.

Jeg var nysgjerrig,aapen for at Han fantes, saa jeg begynte aa be.De kommende aara var toffe og vanskelige. Jeg var mye deprimert,hadde spiseforstyrrelser,mm. Jeg provde aa ta mitt eget liv flere ganger, men det var saann halvveis kan du si- det var mer ett rop om hjelp, og jeg ropte aa skrek paa Gud. Der og da kjente jeg ikke Han, men jeg ser situasjonene annerledes naa i ettertid.

Da jeg var 19, dode mamma. Jeg fant henne paa kjokkengulvet liggende dod en morgen.Hun dode av hjertesvikt. Jeg kan ikke beskrive med ord hva jeg folte,men hvor var Gud naa?????

Dette var den tyngste tiden i mitt liv, jeg hadde ingen far, heller ingen familie akkurat som stilte opp for meg. Jo det var noen venner av henne som kom med trostende ord, og de var kristen.

Ennaa var Gud en fremmed for meg,egentlig. Hvorfor tillot Han dette? Jeg var rasende,full av sorg, folte meg forlatt,baade av henne og den lille troen jeg hadde til Han.

Det gikk ikke mange mnd. da jeg begynte aa gaa paa kristne moter hos pinsevennene. Kirka gav meg ikke det jeg trengte folte jeg. De ba mye for meg, kom hjem hos meg, trostet,pratet,jeg graat....

Gradvis som troen min ble sterkere paa at Han fantes der ute, begynte jeg aa kjenne et naeraer av Han, av noe godt og positivt. Jeg kunne kjenne en varme, som om sola sto og stekte mot meg, paa deler av kroppen...

En kveld jeg laa i senga, og varmen var helt utrolig, spurte jeg Han hoyt: Gud, hvis det virkelig er du som gir meg denne varmen, saa gi meg ett tegn paa at det er deg. Jeg var litt redd denne kvelden husker jeg, for varmen var saa mye sterkere enn hva den pleide aa vaere. Jeg sa til Han at jeg var redd, men hvis Han kunne gi seg til kjenne, saa ville redselen min forvinne.

Jeg hadde akkurat fullfort setningen, da en kraft, eller en straale, vet ikke hva jeg skal kalle det, strommet gjennom kroppen min. Det var en intens folelse,varmt,men ogsaa kaldt.Vanskelig aa forklare det, men dette er det naermeste jeg kommer! Jeg sovna lykkelig denne kvelden, vel vitende om at Han var der:-)

mnd. gikk, og det var mange opp og nedturer.Skuffelser og gleder. Jeg hadde moter hjeme hos meg, der vi prata om Han,om bibelen, det aa tro,osv. Forstaaelsen av Han,hvem er Han egentlig, ble storre etter hvert. Det kunne komme inn tvil, men jeg leste i bibelen, jeg ville prove aa forstaa Han fullt og helt.

Jeg opplevde ogsaa at etterhvert som jeg begynte aa stole mer paa Han, og jeg ba om helt konkrete ting, saa fikk jeg bonnesvar! Det kunne vaere okonomisk hjelp, eller jeg hadde vondt i kroppen, og lignende ting. Han helbredet meg,det var ikke alltid det skjedde, men det skjedde. Situasjoner som saa umulig ut aa gjennomfore,forandre seg til det bedre, ble plutselig snudd paa hodet. WOW!! Han horte visst hva jeg ba om:-)

Saa begynte jeg paa en bibelskole. Det var veldig interessant aa laererikt! Vi var en klasse med folk fra forskjellig bakrunn,land og det var flere tidligere muslimer der. Jeg opplevde at Herren beggynte aa prate til meg,som en indre stemme. Han kunne si feks.; gaa aa be for han." Jeg gjorde det, og jeg kjente at Gud snakket til meg om vedkommedes bekymringer,mm. Jeg ba. Andre ganger profeterte jeg over mennsekers liv, der jeg snakket rett i deres hjerter, om ting som jeg egentlig ikke visste noe om. Og det var alltid til oppbygging og trost for hver enkelt.

Jeg hadde ogsaa bedd konkret til Gud om hvordan jeg ville at min fremtidige mann skulle vaere. Jeg var nok kresen, men pga. alle skuffelser jeg hadde hatt naar det gjaldt forhold,saa folte jeg "aldri mer slik". Jeg visste hva jeg ville ha:-) Og jeg fikk "han":-) Taalmodighet maatte jeg ha, det du ber om skjer ikke nodvendigvis over natta!

Naar det gjelder bonn,saa betyr ikke det aa sitte med hendene i fanget,og vente paa at ting skal skje.Du maa jobbe for det selv ogsaa!! Gud gjor ting for deg som du ikke makter selv, resten er opp til deg!

Du spurte meg om jeg var avhengig av Hans kjaerlighet. Svaret mitt er Ja! Uten Han foler jeg meg forlatt. Joda, det finnes flere som lever et godt liv uten Gud, men jeg er ikke èn av dem. Jeg nyter aa kjenne Hans naervaer:-)

Kort fortalt!

[Gjest Angela25]

Den frie viljen er nok en selvmotsigelse. Hvor er den når man har det som vondest? Hvor faen er han når en jente blir voldtatt, når en kvinne blir slått, når et barn blir mishandlet, hvor var han under 2.verdenskrig da jødene ble henrettet?

Den frie viljen vi har kan gaa utover folk paa de verst tenkelige maater, og motsatt.

[multippel]

Jeg er egentlig ei ok dame ser du:-)

Det vil alltid bli kraesj naar kristne og andre kommer sammen og diskuterer troen,bibelen,osv. Dette er noe jeg har mott overalt, og det godtar jeg.

Men jeg synes det er kjipt aa bli kalt for hykler,hjernevasket, og det som verre er. Jeg mener, det maa gaa an aa snakke sammen, diskutere, uten aa kalle hverandre stygge ting?! Men paa et forum gjennom internett, torr vi vel heller aa si ting rett ut, akkurat slik det er...

Jeg tror jeg har gode verdier, jeg verdsetter mennesker, jeg bryr meg om dem, og jeg tror paa bibelen, som innebaerer aa forkynne den akkurat slik den er-slik jeg oppfatter den. Hvis noen lar seg stote av det, saa er det deres "problem".Samtidig er jeg klar over mine feil og mangler- jeg kunne formulert meg annerledes. Men det som bibelen sier, kan ikke jeg forandre, eller vike bort fra. Men mine egne ord kan jeg gjore noe med.

Jeg har flere ikke-kristne venner, og jeg tror de synes jeg er en ok person:-) Jeg gaar ikke rundt aa preker til dem, eller forteller dem "naa synder du"! Slikt odelegger vennskap, og jeg er like glad i dem som mine kristne venner. Ergo, jeg respekterer dem, og de respekterer meg og min tro. Enkelt og greit:-)

Mulig jeg gikk over streken der...men det er utrolig provoserende å diskutere når man bare blir møtt med bibelsitater og tro. Jeg opplever at man ikke tenker selv men gjemmer sine synspunkter bak skriften....

Beklager at jeg gikk overstreken...men jeg tror ikke kristne er klar over hva de sier alltid.

[mrxx]

Alle disse selvmotisgelsene. Både koranen og bibelen er fulle av slike.

Han forskjellsbehandler ikke, men siden han gav oss fri vilje så skal vi straffes for at vi tenker annerledes (ironisk)

Ja, ikke sant? jeg forstår bare ikke denne logikken. jeg bare lurer på om de som tror på Gud stiller seg slike spørsmål eller om de bare godtar alt i blinde.

[mrxx]

Den frie viljen er nok en selvmotsigelse. Hvor er den når man har det som vondest? Hvor faen er han når en jente blir voldtatt, når en kvinne blir slått, når et barn blir mishandlet, hvor var han under 2.verdenskrig da jødene ble henrettet?

Det lurer jeg også på. De sier at det er ondskap i verden fordi vi er utstyrt med fri vilje. Men etter at profetiene er oppfylt, da er det visstnok mulig å skape en ideell verden likevel. Hvorfor var ikke det mulig den gangen han skapte verden da? Det måtte jo være peanutts.

Igjen, stiller de ikke seg selv disse spørsmålene tro?

[mrxx]

Muslimene tror at de er de eneste som vil komme til himmelen. Alle andre er vantro og vil havne i helvete.

Kristne tror at de er det eneste. Og Jesus tar vare på de.

Jødene mener at de guds utvalgte folk.

Alle disse har en ting til felles, de tror de er bedre enn alle andre.

Akkurat, alle tror at de er de utvalgte, hvor dumme kan man egentlig bli? Tenk om det var slik at noen er utvalgt og du har vært kristen hele ditt liv, ofter omtrent alt, gått i kirka og bedt hver dag, så når oppgjørets time kommer så blir du stoppet i døra. Sorry, du skulle ha vært Jehova, fordi det er det du skulle ha vært. Du har tatt feil hele livet, så til helvete med deg.

Jeje, snakker om en rettferdig Gud du.

[hidi, the scorpion]

"I vestlige land er den frie vilje nesten udiskutabel, for den er så innbarket i oss, vi ser den når visse muslimene truer oss, hvor viktig den er."

Der kom den setningen jeg ventet på. Les en gang til hva du skriver. Innbarket i "oss". Nettopp det jeg mener om at alle religioner uansett hvilken, skaper oss mot de holdninger og har et balletak på sine tilhengere.

Og ja, jeg skrev ikke dette fordi jeg tidligere har vært muslim. Hadde en muslim skrevet dette så hadde jeg skrevet det samme

Jeg skjønner alle dine innvendinger så altfor godt. Jeg var iherdig motstander av kristne i 28 år... Da ble jeg selv troende. Min far var ateist og min mor tvilende, så jeg ble ikke særlig "innbarket" hjemme. Ble ikke døpt eller konfimert, giftet meg borgerlig og døpte heller ikke barna mine.

Troende ble jeg likevel og døpt 29 år gammel....

[hidi, the scorpion]

I motsetning til flere andre her, saa synes jeg du argumenterer godt!

Jeg staar for det _meste_ av det forste innlegget jeg la inn, og som du ser,saa var det ikke jeg som hadde skrevet det. Men jeg valgte aa legge det inn som en helhet.

Min tro til Herren er en reell tro, basert paa Hans kjaerlighet til meg. Jeg vokste ikke opp i et kristent hjem, men jeg ble gradvis en troende i slutten av tennaarene.

Jeg opplevde at min mor ble frelst, som et lynnedslag en dag. Da var jeg 15aar. Hun hadde provd aa begaatt selvmord. Jeg har ikke lyst til aa ga innpaa detaljer her, men hun opplevde Hans kjaerlighet/tilstedevaerelse inne paa sykehuset, der hun laa.Det horer med til historien at hun hadde lest i bibelen en stund for dette skjedde, og hun hadde ropt paa Gud om hjelp. Hadde jeg hatt din private e-mail adresse her askeladden, skulle jeg ha skrevet dette ennaa mer personlig, men fordi dette er paa et aapent forum, velger jeg aa skrive det hele mer diskrèt.

Dette snudde opp ned paa vaart liv, hun var ikke lenger den deprimerte mora jeg var vant til, som hver dag var full av angst. Hun ble livsfrisk og glad! Det skulle derimot mere til for aa faa meg til aa TRO.

Jeg var nysgjerrig,aapen for at Han fantes, saa jeg begynte aa be.De kommende aara var toffe og vanskelige. Jeg var mye deprimert,hadde spiseforstyrrelser,mm. Jeg provde aa ta mitt eget liv flere ganger, men det var saann halvveis kan du si- det var mer ett rop om hjelp, og jeg ropte aa skrek paa Gud. Der og da kjente jeg ikke Han, men jeg ser situasjonene annerledes naa i ettertid.

Da jeg var 19, dode mamma. Jeg fant henne paa kjokkengulvet liggende dod en morgen.Hun dode av hjertesvikt. Jeg kan ikke beskrive med ord hva jeg folte,men hvor var Gud naa?????

Dette var den tyngste tiden i mitt liv, jeg hadde ingen far, heller ingen familie akkurat som stilte opp for meg. Jo det var noen venner av henne som kom med trostende ord, og de var kristen.

Ennaa var Gud en fremmed for meg,egentlig. Hvorfor tillot Han dette? Jeg var rasende,full av sorg, folte meg forlatt,baade av henne og den lille troen jeg hadde til Han.

Det gikk ikke mange mnd. da jeg begynte aa gaa paa kristne moter hos pinsevennene. Kirka gav meg ikke det jeg trengte folte jeg. De ba mye for meg, kom hjem hos meg, trostet,pratet,jeg graat....

Gradvis som troen min ble sterkere paa at Han fantes der ute, begynte jeg aa kjenne et naeraer av Han, av noe godt og positivt. Jeg kunne kjenne en varme, som om sola sto og stekte mot meg, paa deler av kroppen...

En kveld jeg laa i senga, og varmen var helt utrolig, spurte jeg Han hoyt: Gud, hvis det virkelig er du som gir meg denne varmen, saa gi meg ett tegn paa at det er deg. Jeg var litt redd denne kvelden husker jeg, for varmen var saa mye sterkere enn hva den pleide aa vaere. Jeg sa til Han at jeg var redd, men hvis Han kunne gi seg til kjenne, saa ville redselen min forvinne.

Jeg hadde akkurat fullfort setningen, da en kraft, eller en straale, vet ikke hva jeg skal kalle det, strommet gjennom kroppen min. Det var en intens folelse,varmt,men ogsaa kaldt.Vanskelig aa forklare det, men dette er det naermeste jeg kommer! Jeg sovna lykkelig denne kvelden, vel vitende om at Han var der:-)

mnd. gikk, og det var mange opp og nedturer.Skuffelser og gleder. Jeg hadde moter hjeme hos meg, der vi prata om Han,om bibelen, det aa tro,osv. Forstaaelsen av Han,hvem er Han egentlig, ble storre etter hvert. Det kunne komme inn tvil, men jeg leste i bibelen, jeg ville prove aa forstaa Han fullt og helt.

Jeg opplevde ogsaa at etterhvert som jeg begynte aa stole mer paa Han, og jeg ba om helt konkrete ting, saa fikk jeg bonnesvar! Det kunne vaere okonomisk hjelp, eller jeg hadde vondt i kroppen, og lignende ting. Han helbredet meg,det var ikke alltid det skjedde, men det skjedde. Situasjoner som saa umulig ut aa gjennomfore,forandre seg til det bedre, ble plutselig snudd paa hodet. WOW!! Han horte visst hva jeg ba om:-)

Saa begynte jeg paa en bibelskole. Det var veldig interessant aa laererikt! Vi var en klasse med folk fra forskjellig bakrunn,land og det var flere tidligere muslimer der. Jeg opplevde at Herren beggynte aa prate til meg,som en indre stemme. Han kunne si feks.; gaa aa be for han." Jeg gjorde det, og jeg kjente at Gud snakket til meg om vedkommedes bekymringer,mm. Jeg ba. Andre ganger profeterte jeg over mennsekers liv, der jeg snakket rett i deres hjerter, om ting som jeg egentlig ikke visste noe om. Og det var alltid til oppbygging og trost for hver enkelt.

Jeg hadde ogsaa bedd konkret til Gud om hvordan jeg ville at min fremtidige mann skulle vaere. Jeg var nok kresen, men pga. alle skuffelser jeg hadde hatt naar det gjaldt forhold,saa folte jeg "aldri mer slik". Jeg visste hva jeg ville ha:-) Og jeg fikk "han":-) Taalmodighet maatte jeg ha, det du ber om skjer ikke nodvendigvis over natta!

Naar det gjelder bonn,saa betyr ikke det aa sitte med hendene i fanget,og vente paa at ting skal skje.Du maa jobbe for det selv ogsaa!! Gud gjor ting for deg som du ikke makter selv, resten er opp til deg!

Du spurte meg om jeg var avhengig av Hans kjaerlighet. Svaret mitt er Ja! Uten Han foler jeg meg forlatt. Joda, det finnes flere som lever et godt liv uten Gud, men jeg er ikke èn av dem. Jeg nyter aa kjenne Hans naervaer:-)

Kort fortalt!

Nydelig og varm historie,Angela25!

[hidi, the scorpion]

Jeg følte ikke at det er noe galt i denne tråden, men det eneste jeg har fått ut av et er regelrett sitering og forherligelse av noe som mange betrakter som urettferdig. Og da må dere regne med å høre en del.Og det regner jeg med at dere tenkte på da dere skrev innlegget at det ville komme både hyggelige og mindre hyggelige svar?

Selvfølgelig!

Jeg setter pris på en god debatt!