Når vi snakker om katt koselig historie :)

[Gjest midia]

Når jeg var ca 8 år så hadde vi katt, den katta fikk vi faktisk tak i da jeg og Lurveline ringte en annonse og sa at jada vi tok alle 3 kattungene. Dette uten å ha spurt mamma og pappa.

Vi kunne selvfølgelig bare få ha 1 av dem, men egentlig ingen katt.

2 venner kunne også ha katt så det ordnet seg.

Et par år senere så var det en kveld a katta ble så "rar" hun kom bort til meg og strøk seg oppetter føttene mine så gikk hun på rommet til Lurveline for så å komme straks tilbake til meg igjen. Samme skjedde en gang til, da ble jeg med henne og hun hoppet opp i senga til Lurveline å la seg godt til. Jeg gikk ut igjen, men hun kom og " hentet meg"

Jeg ble med henne og hun la seg i senga igjen og der lå hun å slikket seg her og der og var litt urolig.

Jeg forsto da at her var noe i gjære.

Jeg ble sammen med henne og strøk og koste med henne og plutselig var det en uventet fødsel i gang!

Jeg så hvordan kattungen hennes ble født og var der helt til hun hadde pusset og stelt både unge og seg selv.

Tenk jeg var ikke gamle jenta og det var flere i familien hjemme å så var det meg hun ville ha med seg!

Dette er noe jeg aldri glemmer og noe av det søteste jeg har vært med på!!

Søte snille katta vår som var så snill og god!!

[cathlin]

ååå, nå ble jeg helt rørt her :'-) så utrolig koselig

[Piraye]

Slenger på noen historier her(mens jeg har en katt mellom armene som gjør sitt beste for å dreie oppmerksomheten over på henne i stedet....):

*Denne katta jeg har mellom armene er ca 50 katteår, og har hatt ett eneste kull enda hun ikke er sterilisert (onde tunger skal ha det til at hun er lesbisk....). Disse la hun imidlertid under dyna mi mellom beina mine mens jeg sov... For ca 40 katteår siden.

*Hun har hatt et svare strev hver kveld. Jeg er b-msk og x-sambo er a-msk, derav veldig forskjellige leggetider. Og hun legger seg jo når vi legger oss, noe som blir serdeles vanskelig når en legger seg og andre er våken.. Hun løper inn og ut av soverommet med jevne mellomrom for å hente meg, remjer og styrer og sjekker om jeg tar poenget og kommer etter. Gir seg, sover en liten halvtime hos meg før hun prøver igjen, gir seg og tar en halvtimes blund hos andre halvdel... Ikke før begge er til sengs roer hun seg. Da er hun imidlertid så sliten at hun ikke klarer stå opp med x-sambo, men sover helt til jeg står opp......

*En gang hadde ei katt en unge på 1-2 mnd. Vi brukte å kaste de ut de gangene vi skulle på helgetur og det ikke var ørten minus ute(notis for de som nå klager meg inn for dyremishandling: dreven og serdeles intelligent katt som klarte seg utmerket ute både med og uten unger). Vi stakk på helgetur, kastet ut kattene fredag og mora kom inn igjen søndags kveld, men uten ungen. Dagene gikk og vi begynte å bli bekymret for ungen, da mora var inne og kosa seg som vanlig. Det var onsdag og jeg sier til henne:"Hvor er ungen din? Nå må du gå å hente henne inn før hun fryser eller sulter ihjel!" Hun ligger fem minutter å funderer på dette, så går hun ut. Et kvarter etterpå kommer hun inn igjen med ungen.

*Den samme katta bodde ute hele den sommeren med ungen der vi var på ferie. En kveld ville hun inn å spise, men det kunne hun ikke, så gikk ut i fjøsen med fersk mat. En mer fornærmet katt tror jeg ikke jeg har sett. Hun nektet å spise mens jeg var der og la seg i et hjørne med stumpen mot meg og rørte seg ikke av flekken mens jeg var der.

*For ikke å snakke om historier der 2 katter har delt på 1 kull, eller der 1 katt avviser en unge som den andre tar til seg. Det er søtt...

*Vi hadde også en mons som pattet seg selv på magen for kos. Og da en kattunge vi hadde ble så stor at hun ble avvist av mora, så pattet hun også på han...

*Den samme monsen var også ganske så kreativ. Siden vi hadde mange katter brukte vi en stor balje som sandkasse. Den var altfor høy for kattungene å komme opp i så vi ordnet en liten isboks med sand i for ungene. Men mange katter ble baljen fort skitten, så monsen viste råd. Han var altfor stor for isboksen men det hadde visstnok ingenting med saken å gjøre. Han balanserte bakbena på kanten, vrikket enden ned mot boksen og gjorde sitt fornødne i en helt ren kasse! Det hører med til historien at ungene ikke ville bruke isboksen. Den tok rennfart et par rom borte, rigget seg til med hele kroppen, sparket fra og sprang det lille de klarte og tok sats for å komme seg opp i baljen. Men de var altfor liten, så de ble hengende etter forlabbene å sprelle med baklabbene(hele rutinen var en fryd å se på!).