problemer med mor til barna

[Gjest frustrert far]

lurer på om hvilken rettigheter jeg som far har iforhold til opplysninger som angår mine to barn på 10 og 16 år. moren til barna har nettopp fortalt i sinne at den eldste har gått til psykolog i flere mnd.dette pga meg og min samboer . hun vil ikke si noe mer om det, sier bare at jeg ikke får ha samvær med dem. vi forstår ingenting av dette, når vi har spurt barna om hvordan de har det sier de at alt er bra.psykologen skal ha rådet henne om dette. har ikke psykologen til barna opplysningsplikt til meg når noe angår mine barn? det skal sies at hun har brukt barna mot meg helt siden samlivsbruddet for 5 år siden. kan en psykolog starte behandling av barn uten at begge foreldrene er informert om det? psykologen har kun hørt mors side av saken før han startet med behandling av barna.

[Gjest alenemor til 3]

Jeg måtte iallefall ha samtykke fra faren når mitt barn skulle henvises til BUP, så ja, jeg tror nok du har rettigheter her i forhold til slike opplysninger, forutsatt at du har delt foreldreansvar.

Det fremkommer ikke av ditt innlegg her.

I alle tilfeller, all den tid ditt barn, ifølge mor, har problemer pga av deg og din samboer, så er det jo av stor betydning at du får informasjon slik at du evt. kan foreta deg noe.

Jeg ville undersøkt dette nærmere og ikke gitt meg på dette i første omgang. Mor bør iallefall opplyse om hva som er problemet. Det at hun ikke ønsker det, viser jo på en måte at hun ikke vil ha en løsning på saken, og benytter det som skalkeskjul for å hindre samvær.

Du sier mor bruker barna mot deg, kan like gjerne være at barnet ditt har problemer knyttet til dette.

Uansett er barnet så stort, at det må være mulig for deg å ta direkte kontakt og prøve å nærme deg barnet på den måten?

Skulle det ha noe med deg og din samboer å gjøre, så er det jo viktig at du er åpen for dialog og viser barnet at du ønsker å løse dette på en god måte, hvor barnet blir sett og hørt.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Det blir alltid feil når informasjon rundt felles barn blir gitt i sinne og jeg forstår svært godt at du er frustrert over fremgangsmåten her og føler deg tilsidesatt. Jeg råder deg alikevel til å fokusere på hva som er klokt å gjøre i forhold til din datter på 16 år og ikke hva du har krav på. Det kan virke skremmende på henne og gjøre avstanden større akkurat nå. Dersom dere begge har foreldreansvar og din datter også har bosted hos deg er det rart du ikke på noe tidspunkt er informert om at hun går hos psykolog. Det viktigste akkurat nå er at du får informasjon om hva din datter føler på når hun er hos deg og din samboer og hva psykologen har rådet henne til. Tillitsmessig er det ikke bra å gå over hodet på 16 åringer, derfor synes jeg du skal si til henne at mamma har fortalt at hun har gått hos psykolog og at hun har snakket endel om deg og samboeren din der. Du vil gjerne vite hva hun tenker om dette slik at dere kan finne en løsning på det hun ikke er fornøyd med. Det er viktig å komme din datter i møte, mer enn å være sint på moren, psykologen eller din datter. Du kan spørre henne hva som er best, om hun vil fortelle det selv, om hun vil at mamma skal fortelle det eller om dere kan treffe psykologen sammen slik at du også får vite mer. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig når du frykter at moren står bak og trekker i trådene. Allikevel er din datter så stor nå, at du må forholde deg til det hun sier om hvordan hun har det hos deg. Det er vanskelig for barn med foreldre i stor konflikt og slappe av noe sted, derfor kan det være positivt for din datter at hun nå har fått snakket om det til en annen voksen. Det er vanlig å vise stor respekt for en 16 årings privatsvære og det høres unødvendig ut å be om innsyn i hennes journal, det er lite trolig at moren har lest den. Dersom du og din x snakker svært dårlig sammen kan det være like ryddig å ringe psykologen og spørre hva han har rådet din datter til og hvorfor. Du trenger å vite mer før du viser din frustrasjon og det er viktigere enn noen gang at du klarer å skille på de negative følelsene dine overfor din x og ønsket ditt om et godt forhold til din datter. Dersom det er slik at din datter ikke er konfertabel med å bo hos deg nå, er det klokt å ha forståelse for det og i en periode godta det. Det nytter uansett ikke å tvinge 16 åringer til samvær. Du kan jo da foreslå at dere møtes på kafe eller gjøre en ting sammen i løpet av den helgen hun skulle vært hos dere. Vis at du er glad i henne og ønsker kontakt, men aksepter at hun ønsker å avgrense seg en stund. Jeg mener ikke at du skal gi deg på å forstå hvorfor, det kan være en yppelig mulighet for deg å utvikle deg som pappa, det trengs gjennom hele barnas liv.

[Sofline]

Det er i bunn og grunn ikke snakk om hvilke rettigheter du har, men hvilke rettigheter barna dine har. 16-åringer kan gå til lege uten at foreldrene blir informert, så jeg antar det også gjelder psykolog.

[multippel]

Jeg tror først og fremst du skal fokusere på hva som er bra for din datter. Hun er 16 år og bestemmer selv om hun vil gå til psykolog tror jeg. Jeg har en 16 åring selv og hun bestemmer selv om hun vil medisineres eller ei f.eks. Slik er reglene for såpass gamle barn.