Kjærlighetssorg

[Gjest gjg]

hei Toril. jeg og kjæretsen min har litt problemer i 2 år . det begynnet litt da hun ble gravid. hun fikk en ganske tøff gravidete. hun la på 32 kilo rundt maven. mens vekta før var 52 kilo. vi gikk til sosinom og hjelpen fikk på syke huset.det var tøft for henne. gikk mye til jordmor. fikk ekstra oppfølging der. etter at vi fikk en sønn forsatte vi å gå til sosimom. ting ble bedre, men hadde en del å tenke på også. jeg ble lurt av min far for mange penger. det har hengt over meg hele tiden. det var en periodet jeg ikke orket å ha sex, men jeg orket å surfe porno og onanere. jeg orket ikke tanke på sex. bare hun kom i nærheten så ble jeg rar, men vi hadde god sex et par ganger i mellom, men det kunne gå en månedet mellom vær gang, jeg ville så gjerne ha masse sex. jeg har alltid villet ha mye sex. hun også. jeg begynnte å gå til psyglog. Der var jeg ærlig hele veien. Jeg hadde veldig mye å tenke på. jeg forsørget hele familien. måtte jobbe mye. hun sa at det var helt normal, jeg kunne ikke forstå det. tingen begynte å gå bedre, hun var veldig tålmodig. hun har ikke hatt det lett helle. mye agnst og div. men vi støtte verandre, men plustlig fikk vi mistanke om at sønne vår hadde blitt misbrukt. det ble etterforsning, barnevert ble kontaket(dette skjedde i år), saken er nå henlagt i august i år.; men før sommerferie plan la hun og en vennie å dra på ferie til syden, jeg skulle være hjemme å jobbe, men hun ville at jeg skulle bli med. jeg hadde veldig lyst, de bestillet til meg også, men jeg rakk ikke å dra samme dag, så jeg måtte dra to dager sener, men vi måtte bo på samme rom alle samme og det er ikke bra. det gikk helt grei, men det hjalp ikke akkurat på forholdet nå som det gikk bedre, vi hadde kun sex en gang, men hun sa at det var en av de beste hun hadde hat. vi kom hjem. jeg måtte jobbe en del. hun var sliten. det hadde hun slitt med i 2 år. så jeg tok meg mye av sønne vår mest jeg jobbet., men så blei sagt opp der vi bodde. huseieren skulle bygge om. vi trivdes der. så ale problem kom samtig. i tilleg var ikke saken fra barnetværnet ferdig. det var en del dålig steming og krangling. da bestemte jeg og hun å gå til famileteraput 3 uker siden å flytte litt fra hverandre etter å vært hos familie terapaut. hun ville ikke ha flere timer enn den ene da famileterapauten spurte.så spurte familieterapauten om er du sikker. Ja sier hun for denne gang. Da spørr familieteraputen vil du ikke at det skal ordne seg. Jo svarer hun innerst inne. jeg flytter ut, men bor ikke mye borte. under den perioden var vi nok ikke sammen, vi hadde god sexs, men plutselig på helg ble snudd opp ned. hun hadde møtt en anne, jeg tror de hadde flørtet litt. da ble at helt jævelig. hun var iskald og ingen ting var gøy. jeg måtte psykolog(akutt) jeg orket ikke tanken på en tung tid. jeg ville ikke miste dem. tiden etter har vært tøff, men bra noen dager. hun blir fort sinna og sier mye personlig dritt når hun blir sur som. har ikke esket deg på mange år, du er ikke høy og mørk, ikke min framtidig mann, kommer aldri tilbake til deg, jeg blir kvalm av deg. alt dette sier hun når hun er sint. Jeg forsetter å gå til psykolg. de sier at jeg må ta tilbake kontrollen. de sier at jeg er alt for snill. jeg tar avstand som de sier, men det blir galt. hun sier at jeg ikke bryr meg om dem. jeg gjør det. jeg vil jo helst ikke være hos dem. 2 ganger har hun grått på telefonen(hun er forsatt på flørete med han andre) jeg kommer å hjelper henne 3 dager på rad. de skulle egentlig ikke jeg ha jørgen, men jeg stiller opp. jeg blri veldig tirret av henne, hun tirre med. se hvor tynn mangen min har blitt. da ta hun opp kjørtet og jeg ser magen og trusa. hun vil at jeg skal skjenne på mangen og jeg gjør, men hun vil ikke ha sexs med. hun sier at hun er på dealern med en anne og at jeg har ødelag henne innvendig. Hun har sagt det en del.( hun mener at hun ahr blitt viere. hun har ikke det, men hun sier at det ikke går bra. jeg vet ikke hva jeg skal tro. det går en stund. her om dagen har vi en liten diskusjon om passing av jørgen. vi har avtalt at skulle ha han annen vør helg og vær onsdag. for hun skal på jente tur og dag skulle jeg ha han noen dager ekstra, men jeg har han 3 dager rad nå jeg egenlig ikke skulle ha han. da sier jeg til hun at da du ha han dagen før du drar, men det var galt. for da måtte hun ta seg fri praksisten sin som sykepleierstuden for være sammen med han nye flørten,. det sier hun til meg, men tar seg ikke fri, men på kvelden før hun skal reise sier hun at jeg skal hente han hos mormor sin om morningen å jkøre han til i barnehagen. det hade jeg sagt var greit lenge, hun blir sint og slenger en gloser, men sier vi du hadde spilt korten dine litt anderledes ville vi kanskje funnet tilbake til verandre. hun sier det pluselig. vi avslutter samtalen. jeg ringer moren henne og sier at jeg skal hente sønnen vår der i morgen tidlig, men det hadde ikke hun hørt om. jeg vet ikke hva jeg skal tro. sener på kvelden så får jeg medling at hun ikke skal dra og jeg skal hente sønne vår i barnehagen på tordag, men siden hun ikke drar trenger ikke jeg å hente han. det blir litt diskusjon, jeg fulget bare råde fra psyklogen. Jeg kolapser på den onsdagen på legevakten. jeg var så nedkjørt. jeg ville ha noe å sove på. jeg har brukt litt sove medisiner nå. hun ringer moren å prater litt. moren min forteller hva som skjedde og da blir tonen litt anderledes. jeg får melding . der står det takk for hjelpen for tidlige i uken. jeg får en meldig sener på dagen der står at når to mennesker er gla i hverandre, men ikke klarer å bo sammen og nå som ting har utarter seg. Vi har en god steming idag, hun sier hun bryr seg om meg.hun er jo forsatt på flørte med, men det går ikke så bra som jeg hører fra andre.. hva gjør jeg??? jeg har sønne min i helgen. gruere meg til. vi skal være hos foreldene mine helgen. Hun har det ikke bra heller. jeg tror ikke hun vet hva hun gjør. hva skal jeg gjøre??? jeg har ofret ait for de skal ha det bra. jeg viet mitt liv til dem. jeg kommer aldri til å tilig meg selv. jeg vet at jeg hard ødelagt mye. jeg vil ha dem tilbake.

[Shadow 650]

Eg kan ikke gi råd til deg vedr kjærlighetssorgen. Hun ønsker å ha deg rundt lillefingeren hennes. Når hun sier "hopp", så spør du kanskje "hvor høyt?" Hun vil du skal ta på henne, men ikke bli tent på henne..

Du tjener ikke på å være for snill og hjelpsom. Rett opp nakken og prøv å uttrykke selvsikkerhet og stolthet!

Men eg råder deg til å ha nytt møte hos megler, og få satt bl.a samværsavtalen og transportordning skriftlig. Ikke gjøre henne småtjenster fordi hun skal ut med venninner etc..

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Det er flere store belastninger du forteller om, barnevernssak med mistanke om vergrep på din sønn, tap av arbeid, at din far har lurt deg og at din kone nå holder på å gå fra deg. Når så mange vanskelige ting skjer samtidig kan jeg forstå at du sliter og at det vanskelig å leve. Jeg blir glad for å høre at du har en psykolog du går jevnlig til, som støtter deg og som gir deg råd. At psykologen snakker om at du må ta kontrollen høres veldig riktig ut. Det er vanskelig for meg å si mer enn det ut fra at jeg kjenner din situasjon mye dårligere enn psykologen, så fortsett og samtal med han/henne og stol på det dere blir enige om. Ja, det er ganske vanlig at kvinner er veldig usikre på hva de vil gjennom et brudd. Det kan pendle veldig gjennom et døgn, fra avvisning og sinne til smil og forsoning. Det er selvslags forvirrende og ustabilt å være med på disse svingningene, derfor er det kanskje bedre for deg å skape større avstand til henne mens hun finner ut mer.

[Gjest]

Det er flere store belastninger du forteller om, barnevernssak med mistanke om vergrep på din sønn, tap av arbeid, at din far har lurt deg og at din kone nå holder på å gå fra deg. Når så mange vanskelige ting skjer samtidig kan jeg forstå at du sliter og at det vanskelig å leve. Jeg blir glad for å høre at du har en psykolog du går jevnlig til, som støtter deg og som gir deg råd. At psykologen snakker om at du må ta kontrollen høres veldig riktig ut. Det er vanskelig for meg å si mer enn det ut fra at jeg kjenner din situasjon mye dårligere enn psykologen, så fortsett og samtal med han/henne og stol på det dere blir enige om. Ja, det er ganske vanlig at kvinner er veldig usikre på hva de vil gjennom et brudd. Det kan pendle veldig gjennom et døgn, fra avvisning og sinne til smil og forsoning. Det er selvslags forvirrende og ustabilt å være med på disse svingningene, derfor er det kanskje bedre for deg å skape større avstand til henne mens hun finner ut mer.

Hei.

takk for tilbakemeldingen.

Jeg har klart å holde meg borte, men i går så snakket vi på telefonen. ganske sendt. vi snakket litt om sex. så spurte jeg om jeg skulle komme ned. hun var litt betenkt. Hun skulle tenke i 5 min. jeg satte med i bille å dro ned. hun tenet på med sa hun, men der jo litt på deale med en anne, hun sier ikke at det er noe. Jeg tror at hun vil de han at det ikke funker til. før hun vil gjøre noe med meg. det har jeg stor respetk for. hun er en nydelig jente, men hun har det ikke lett om dagen. jeg vil gjerne hjelpe henne. Hun sliter på alle kanter. hva kan jeg gjøre. jeg nevnte familie rådgiving til henne så at vi kunne finne ut hva som gikk galt og se det er noe å redde, magefølesen min sier det. jeg vet at det min skyld. jeg skal aldri gi opp. har mye stikninger i bryste og jeg har medlt på trening som hun har mast med i mange år.

Jeg er bet. i barnedåpen til barnet til broren hennes. skal jeg gå?. jeg tror at ikke kommer til å føle meg vel?. mvh n