Attføring

[Gjest who knows who I am?]

Hvordan føler dere som har søkt attføring pga fysisk sykdom at dere blir sett på på NAV (tidl. Aetat)? Blir dere sett på som likeverdige og med gode ressurser? Jeg har søkt om attføring pga psykisk sykdom og føler jeg blir sett på som et barn som ikke kan noe som helst. Blir utrolig frustrert av dette!

[Dorthe]

Som en dritt. Først ville de jeg skulle ta videregående, det hadde jeg så da fikk de nesten sjokk. Så ville jeg gå på universitetet men det fikk jeg ikke lov til. De ville jeg skulle bli sosionom, det ville ikke jeg.

Jeg endte som legesekretær, greit nok det, men ser jo at det er umulig å få jobb uten universitetsutdannelse så de kunne spart seg

[Gjest detsierjegikveld]

Jeg har hatt to opplevelser, den første var kjip, en dame, som gjorde det surt for meg. Hun kom med masse svada, men jeg kjenner en som er dommer og fikk satt meg skikkelig inn i regelverket, så hun kom ingen vei. Hah!

Så på et annet kontor, som jeg har vært lengst; de er såååå flinke og snille, og behandler meg med respekt.

Så jeg har opplevd begge deler.

[Gjest slitt ja]

Jeg ble møtt med respekt. Men nå hadde jeg fire års utdannelse fra før av, og tror jeg ble behandlet bedre enn mange andre på grunn av det. Følte det slik og tror jeg har i rett i det.

[Gjest godt at det er over]

Arbeidsgiver og trygdekontor prøvde å presse meg på attføring med støtte fra min fagforening for noen år siden. Det var en ydmykende og nedverdigende prosess på alle mulige måter. Kom aldri til aetat, jeg hadde skaffet meg privat advokat før den tid som renset opp i trakassering. Han tok over 2000 kr. i timen for fire år siden så jeg måtte ta på meg ekstrajobb i sommerferien for å klare regningen. Har ikke angret et minutt på det.