Ville du blitt skufet? Ingen oppmerksomhet...

[Gjest vil ha presang, jeg!]

...på bursdagen min Det har gått en uke, og jeg har enda ikke fått noe! Kravstor? Nei, jeg hadde synes det hadde vært hyggelig med en blomst, en cd plate eller noe annet billig. Har ikke fått noe annet enn "gratulerer med dagen"...og det laaaangt utpå dagen!

Hadde DU blitt skuffet?

[mrxx]

Nei, det hadde jeg ikke blitt i det hele tatt. Greit å bli gratulert, men gave er jeg ikke så opptatt av og jeg synes ikke at dette er noe å lage noe ut av heller.

[Babette]

Overhodet ikke. Bursdagspresanger er for barn og runde jubilanter.

[Gjest Coriolis]

Det kommer jo an på hvem de er de du forventer noe av... venner eller nær familie?

Gir en god faen i om jeg får gaver og oppmerksomhet fra venner. Vil egentlig helst slippe det. Men mann og barn er det noe annet med:)

[Gjest nettlusa]

Jeg villle ikke blitt skuffet, men det er fordi de som kjenner meg vet jeg ikke bryr meg særlig mye om min egen bursdag;-)

Hvis jeg derimot var en type som var som en unge i forhold til pakker, ville jeg blitt skuffet.

Siden du tydeligvis bryr deg om presang eller ikke presang, skjønner jeg du er skuffet.

[Gjest ikke presang, jeg!]

Det kommer jo an på hvem de er de du forventer noe av... venner eller nær familie?

Gir en god faen i om jeg får gaver og oppmerksomhet fra venner. Vil egentlig helst slippe det. Men mann og barn er det noe annet med:)

Det er mannen min jeg snakker om.

[mariaflyfly]

Jepp. Jeg liker min egen bursdag og vil at familien skal huske den.

Faren min glemte 20-årsdagen min - og det var mens jeg fortsatt bodde hjemme. Jeg lot han krype lenge før jeg tilga han...

[Gjest Coriolis]

Det var jo litt kjedelig av han. Tror jeg hadde blitt skuffet ja.

[Babette]

Det er mannen min jeg snakker om.

Jeg har aldri fått bursdagsgave eller julegave av min elskede. Ikke bryr jeg meg om det heller. Hver dag med ham er en gave. Og kjærligheten jeg kan lese i øynene hans, en kjærlig hånd eller varm omfavnelse er tusen ganger mer verdt enn all verdens roser og gaver.

Om han skulle glemme bursdagen min spiller det heller ingen rolle. Jeg glemmer den nesten selv, og han glemmer sin egen.

[Gjest Angela25]

Det er mannen min jeg snakker om.

Hvis min kjaere ikke hadde gitt meg annet enn "gratulerer med dagen", saa hadde jeg blitt skuffet ja.Men jeg hadde spurt han rett ut hvorfor han ikke har kjopt noe, overrasket med noe,ol. Det samme ville han blitt,det vet jeg.

[Gjest Gurojenta]

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om mannen min ikke hadde hatt gave til meg på bursdagen min, med mindre vi på forhånd hadde blitt enige om å ikke gi gaver til hverandre. Gratulasjon bør også komme på morgenen synes jeg, og man bør gjerne vise at man setter litt ekstra pris på den andre hele dagen. Nå elsker jeg bursdager også, og spesielt det å varte opp andre på sin bursdag.

[Tweak]

Ja, jeg hadde blitt skuffet!

Spesielt siden vi har for vane å kjøpe gave til hverandre, og så invitere venner hjem på kake og kaffe evt. gå ut og spise sammen. Bursdager er for meg spesielt. Den som har bursdag skal få litt ekstra oppmerksomhet. Pakke eller blomster, kort er et must. Jeg synes det er en fin anledning til å vise at en setter pris på personen!

Ser at mange ikke bryr seg om bursdager, og ikke ville blitt skuffet. Men det er da vel etter de forventningene en har?

[Gjest mitt råd]

Er det første gang dette skjer i ekteskapet?

[multippel]

Jeg var sammen med en type som aldri gav meg pressanger i mange år. jeg påsto både ovenfor meg selv og ovenfor andre at dette hadde ingenting å si. likevel når gaver kom fra annet hold ble jeg veldig glad.

Min nåværende kjæreste gir meg presanger selvsagt...han liker dessuten å smøre litt på og det blir ikke bare en men flere....jeg må innrømme at jeg blir veldig glad for det.

Men alt handler vel om forventninger og om hvordan forholdet fungerer ellers.

Hadde jeg vært i ett godt forhold hadde det likevel ikke vært vanskelig for meg at vi hadde en avtale om ikke å lage så stort vesen ut av dette...

[Speak]

Jepp. Jeg vil ha mer oppmerksomhet enn det.

[morsan]

Ja, jeg ville blitt skuffet!

Men det er selvsagt basert på de forventningene jeg har og det som mer eller mindre har blitt 'consensus' i familien.

Men det er ikke alltid jeg får egen gave til meg selv, da, og det skyldes at vi har bursdag med få dagers mellomrom, og vi har derfor en del ganger kjøpt en felles gave til oss selv fra oss selv.

men gratulasjon med en gang man våkner er obligatorisk!! :-)

[Bookworm]

Det kommer selvfølgelig an på utgangspunktet. Her i huset markerer vi alles bursdager, med gratulasjoner, kort og presang - så hvis jeg en gang ikke hadde fått noen oppmerksomhet så hadde jeg blitt skuffet.

MEN - hvis det normale var at h*n glemte dagen, vanligvis ikke kjøpte gave eller kort, så må man jo ta utgangspunkt i det. Kanskje h*n mener at det ikke er noen vits å feire at man blir eldre, eller hva vet jeg - poenget er at det er utgangspunktet som bør være bestemmende for skuffelsen...

[Bookworm]

Overhodet ikke. Bursdagspresanger er for barn og runde jubilanter.

Det er jo individuelt da!

[cec5]

Ja, jeg ble også skuffet!

Både i år og ifjor fikk jeg bursdagsgave over 1 mnd etter bursdagen min. Altfor sløvt. Men jeg sitter ikke og sturer i stillhet. Min kjære har fått så ørene flagra. Fikk en nydelig ring ifjor og et fint smykke i år. Han sier han ikke liker å kjøpe gaver, at han er så dårlig på det etc. Bare tullprat. Han er kjempeflink når han gidder (dvs får kniven på strupen).

Får se neste år om han skjerper seg. Jeg har sagt til han at jeg synes det viser litt om hvor mye han bryr seg om meg. Jeg blir kjempelei meg.

Egentlig vet jeg jo at han er kjempeglad i meg, det viser han hver dag. Sånn sett skal jeg ikke klage. Men det er en selvfølge å få gave på bursdagen sin. Det trenger ikke være dyrt. Omså bare en liten oppmerksomhet.

[Gjest EIIa]

Husker jeg ble skuffet første gang det skjedde. Ble vel 20 år den gang, og han hadde ikke gave.... Jeg haddde ikke ønska meg noe, sa han. Husker vi gikk ut noen dager etter bursdagen og kjøpte gave til meg sammen.

Etter det har jeg slutta å bli skuffa. Har samme mann etter tolv år, men nå passer jeg på å peke meg ut en gave, eller jeg går og kjøper meg noe selv :0) Gidder ikke bruke energi på på bli skuffa, jeg kjenner jo fyren nå ;0)