Når man ikke vet hva man skal gjøre!!

[Gjest 00enda en mamma00]

Jeg sitter her og gråter, og i senga ligger gutten min på snart elleve og gråter. Jeg føler meg så hjelpeløs. Han flyttet med meg etter separasjonen. Faren jobber mye og reiser veldig mye og han bor derfor hos meg 60-70 % av tiden. Han sliter med å komme inn i det nye miljøet. Nå var det like ille på den forrige skolen og psykolog og skolen dertmente det var best å flytte skole. Det låste seg helt der og han sluttet å gå på skolen til slutt.

Nå har han ikke fått noen venner som han kan gå til etter skolen og ingen kommer til han. Jeg får beskjed om å holde meg langt unna og ikke blande meg inn, men han sier han er veldig ensom. Og mine forslag om aktiviteter fenger ikke stort. Selvfølgelig kjipt å bare gjøre ting med mammaen sin. Og om ettermiddagene sitter han her inne med meg og ser på tv og spiller spill. Vi har to aktiviteter som han går til i løpet av uka. En tredje syntes han ble for mye.

Akkurat nå har han mest lyst å være mer oppe i huset, hvor han har en kamerat i nabolaget. Jeg kan kjøre han opp dit en del, men det løser jo ikke hans problemer i forhold til dette hjemmet hans her hos meg.

Han har bodd her i et halvt år nå. Og det er ikke så kjekt å bo i en leid leilighet uten uteområde når han er vant til noe annet. Han ville jo halst hatt bare et hjem selvfølgelig.

Jeg takler aldri særlig godt å se ungen min ha det så vondt, og jeg føler meg så hjelpeløs. Jeg fostår det ikke er lett å ha to hjem. Men det er ikke stort jeg kan gjøre med den saken. Jeg foreslår for han å spørre noen gutter om de vil være med på badeland eller bowling eller noe, men det vil han ikke. Og jeg skal ikke ringe til noen. Har prøvd å snakke med læreren et par ganger også. I det hele tatt merker jeg jo at hvis jeg fokuserer for mye opplever han det mest som et press. Men jeg ser jo at han ikke har det bra.

Jeg føler meg bare så hjelpeløs. Ikke alltid vi foreldre kan fikse opp i alt. Er vel mest redd for hvor det skal ende.

[frosken]

Jeg har vært med på at ppt foreslår for skolen at de skal lage et opplegg som kan inkludere et ensomt barn bedre i klassen. En måte å gjøre det på, er at de i forbindelse med gruppearbeid/ekser er nødt til å gjøre ting sammen etter skoletid. Synes ikke gutten din trenger å være orientert om at du evt. snakker med lærer (eller rådfører deg med ppt). Hvis skolen skulle velge å gjøre en innsats for at han skal bli mer inkludert, så bør ikke han vite at dette er tiltak "rettet mot ham".

Ellers så kan du kanskje la ham få ha kameraten fra det gamle nabolaget på overnattingsbesøk - og kanskje kan han også sove hos kameraten innimellom?

Skjønner at han synes to faste fritidsaktiviteter er nok, så utfordringen blir å finne ting han kan gjøre i en mer uorganisert setting.

[Gjest 00enda en mamma00]

Jeg har vært med på at ppt foreslår for skolen at de skal lage et opplegg som kan inkludere et ensomt barn bedre i klassen. En måte å gjøre det på, er at de i forbindelse med gruppearbeid/ekser er nødt til å gjøre ting sammen etter skoletid. Synes ikke gutten din trenger å være orientert om at du evt. snakker med lærer (eller rådfører deg med ppt). Hvis skolen skulle velge å gjøre en innsats for at han skal bli mer inkludert, så bør ikke han vite at dette er tiltak "rettet mot ham".

Ellers så kan du kanskje la ham få ha kameraten fra det gamle nabolaget på overnattingsbesøk - og kanskje kan han også sove hos kameraten innimellom?

Skjønner at han synes to faste fritidsaktiviteter er nok, så utfordringen blir å finne ting han kan gjøre i en mer uorganisert setting.

Ja jeg tenker også at jeg må snakke med læreren igjen. Det burde være mulig å få til et lekseopplegg. Nå er det slik at terskelen til å oppsøke noen etter skolen er blitt for stor. Jeg får prøve å snakke med henne igjen.

Hadde han vært litt yngre hadde det vært lettere å ringe noen foreldre. Nå er han så gammel at noe slikt kunne kommet ut og slått tilbake på hans tillit til meg. Og den er selvfølgelig viktig for meg å opprettholde.

Takk for svar.

[frosken]

Ja jeg tenker også at jeg må snakke med læreren igjen. Det burde være mulig å få til et lekseopplegg. Nå er det slik at terskelen til å oppsøke noen etter skolen er blitt for stor. Jeg får prøve å snakke med henne igjen.

Hadde han vært litt yngre hadde det vært lettere å ringe noen foreldre. Nå er han så gammel at noe slikt kunne kommet ut og slått tilbake på hans tillit til meg. Og den er selvfølgelig viktig for meg å opprettholde.

Takk for svar.

Jeg tror heller ikke at du kan ringe foreldre. Dersom skolen ikke er villig til å hjelpe til, så hender det at de strekker seg lenger ved litt press fra bup eller ppt.

[Shadow 650]

Jeg har vært med på at ppt foreslår for skolen at de skal lage et opplegg som kan inkludere et ensomt barn bedre i klassen. En måte å gjøre det på, er at de i forbindelse med gruppearbeid/ekser er nødt til å gjøre ting sammen etter skoletid. Synes ikke gutten din trenger å være orientert om at du evt. snakker med lærer (eller rådfører deg med ppt). Hvis skolen skulle velge å gjøre en innsats for at han skal bli mer inkludert, så bør ikke han vite at dette er tiltak "rettet mot ham".

Ellers så kan du kanskje la ham få ha kameraten fra det gamle nabolaget på overnattingsbesøk - og kanskje kan han også sove hos kameraten innimellom?

Skjønner at han synes to faste fritidsaktiviteter er nok, så utfordringen blir å finne ting han kan gjøre i en mer uorganisert setting.

Jenta mi blomstret skikkelig opp da hun begynte med drama i fjor. Blitt åpen og selvsikker. Eller kanskje selvforsvar for barn? (Ju Jitsu)

mvh