Når er du syk?

[....AV]

For meg går nok grensen ved skikkelig feber eller omgangssyke. Jeg går nok på jobb med småfeber og selv om jeg er potte tett.

Jeg er i en heldig situasjon og kan jobbe hjemme noen dager, så det gjør jeg gjerne hvis jeg er tett og urven. Da slipper jeg temperaturforandringer og stress med å komme meg til og fra og slipper å smitte kollegene.

[pekkaline]

Det var noen kloke ord der pekkaline ;o)

Sjekk mailen din du

[Gjest Wita]

Jeg er helt enig i at den norske arbeidsmoralen er generelt lavere enn i en del andre land, og at vår gunstige sykelønnsordning er en medvirkende årsak til dette.

På min arbeidsplass er det høyt sykefravær i noen yrkesgrupper og avdelinger. Spesielt høyt blant renholderne. Og når det gjelder kjønn, har kvinnene mye høyere sykefravær enn mennene. Det kan jo være mange årsaker til dette, bl.a. er det mange som plages med rygg/nakke/vonde armer, og mange har tunge tak på hjemmebane som sliter på helsa, også på arbeidshelsa.

Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen.

"Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen"

Jeg tviler på at dette stemmer.Mitt inntrykk er at kvinner har sterkere psyke og dermed også takler sykdom bedre.

Dessuten er det klart at svangerskap drar opp statistikken.

Inntrykket mitt er likevel at menn er mer puslete når det kommer til sykdom.

[Babette]

"Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen"

Jeg tviler på at dette stemmer.Mitt inntrykk er at kvinner har sterkere psyke og dermed også takler sykdom bedre.

Dessuten er det klart at svangerskap drar opp statistikken.

Inntrykket mitt er likevel at menn er mer puslete når det kommer til sykdom.

Det er ikke bare synsing fra min side. Jeg kan evt. finne noen linker til rapporter og forskning. Bl.a. har kvinner lavere terskel for å oppsøke helsevesenet - på godt og vondt. De går mye oftere til legen.

Det er også betydelig større kvinneandel når det gjelder uførepensjon, ikke bare sykefravær.

[Babette]

"Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen"

Jeg tviler på at dette stemmer.Mitt inntrykk er at kvinner har sterkere psyke og dermed også takler sykdom bedre.

Dessuten er det klart at svangerskap drar opp statistikken.

Inntrykket mitt er likevel at menn er mer puslete når det kommer til sykdom.

Her er en link:

http://www.nova.no/index.gan?id=2252&subid=0

[Gjest tacomix]

Sjekk mailen din du

Så bra svar ;o)

Skal sjekke mailen nå. Gleder meg )

[Gjest det er en definisjon]

Det er helt klart forskjell på den norske mentaliteten. Da mener jeg ikke enkelt menneskers mentalitet, men systemet. For noen år siden prøvde arbeidsgiver og trygdekontor sammen å presse meg over på attføring/uføretrygd med støtte fra fagforeningen min. Til slutt skaffet jeg meg privat advokat som gjorde en fantastisk jobb, men au han kostet over 2000 kr i timen.

Jeg var sykemeldt i bortimot et år og siste tiden sto det klart og tydelig på sykemeldingen at jeg var sykemeldt bare fra et sted (avdeling). Jeg er evig takknemlig for at jeg kom med reist hode ut av denne situasjonen, og jeg er ikke medlem av fagforeningen lenger. Saksbehandler på trygdekontoret fikk gjennomgå av trygdesjefen. Jeg vet likevel at jeg var heldig, mange blir evig uføre etter slik medfart. Jeg er midtveis i livet, og det er utrolig mange kvinner som ikke kan jobbe fordi de har svak rygg, fibromyalgi og den ene eller den andre plagen. Det er mye verre enn i andre land. Vi har gått fra å la ektemenn forsørge oss til å la samfunnet gjøre det i landet hvor det er best å bo.

Statistikken viser at langt de fleste blir uføretrygdet etter et års sykemelding. Dette blir brukt bevisst til å utestenge mange fra arbeidslivet i Norge.

[Mistera]

Etter 1 og et halvt års jobbing i utlandet der man blir BEDT om å ta sykedagene (uten løn) hvert kvartal!

Men så jobbet jeg jo da i irland, og bedriftene/agency gjør helst som de har lyst til.

I irland er jo fyllesyken en "godkjent" grunn til å skorte unna jobben en gang i ny og ne også

[tonie]

Jeg er sjelden så syk at jeg må bli hjemme. Jeg presser meg nok litt mer enn jeg burde, men jeg har en jobb der det ikke er mulig å få vikar. Jeg vet at hvis jeg ikke kommer må vi stenge.

Ellers synes jeg det er greit at folk blir hjemme hvis de har høy feber, omgangssjuke og denslags. Å legge seg hjemme fordi en er småforkjøla og litt redusert synes jeg blir for slapt.

[Angelica :o)]

Det skal mye til for at jeg blir hjemme. Men migrene og bihulebetnnelse er noe som slår meg ut og gjør meg sengeliggende.

[Gjest mij]

Jeg vil ikke gå på jobb og ha pasienter dersom jeg er smittefarlig. Forkjøla og litt groggy er ok, men konstant rennende nese og feber er det ikke. Synes jeg.

Kan evt avbestille pasientene og gjøre kontorarbeid, men i det store og det hele kommer det an på hvorvidt fravær kun går utover en selv eller flere, og hvor smittefarlig man er.

[Dorthe]

Nå er det en stund siden jeg jobbet da men jeg synes det er greit å være hjemme hvis man har spist så sterke smertestillende at man er dopa. Da har man ikke noe på jobb å gjøre.

Og ved omgangssyke eller ved infeksjoner med høy feber.

[Gjest Wita]

Det er ikke bare synsing fra min side. Jeg kan evt. finne noen linker til rapporter og forskning. Bl.a. har kvinner lavere terskel for å oppsøke helsevesenet - på godt og vondt. De går mye oftere til legen.

Det er også betydelig større kvinneandel når det gjelder uførepensjon, ikke bare sykefravær.

Jeg så linken, men jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer av de lettere legger seg syke. Jeg tror det har andre forklaringer som svangerskap og et større ansvar for hjem og andre familiemedlemmer.

Det at de har en lavere terskel for å gå til legen er nok riktig og igjen tror jeg dette med ansvarsfølelsen kommer inn. Ansvar for egen helse. Tror også mange menn kommer seg til legen alt for sent, fordi de er redde for resulatet.

[Babette]

Jeg så linken, men jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer av de lettere legger seg syke. Jeg tror det har andre forklaringer som svangerskap og et større ansvar for hjem og andre familiemedlemmer.

Det at de har en lavere terskel for å gå til legen er nok riktig og igjen tror jeg dette med ansvarsfølelsen kommer inn. Ansvar for egen helse. Tror også mange menn kommer seg til legen alt for sent, fordi de er redde for resulatet.

Pussig nok er det ingen forskningsmessige funn som støtter teorien om at dobbeltarbeid er noen hovedårsak til at kvinner har høyere sykefravær og utgjør en høyere andel av antall uførepensjonerte.

Forskerne snakker mye om arbeidshelse, og at kvinner tradisjonelt sett har svakere tilknytning til arbeidslivet og ikke opplever så stort press fra samfunnet om å være i arbeid til enhver tid. Undersøkelser viser også at kvinner takler bedre å være arbedsledig, sykemeldt og uførepensjonert, dvs. stå utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder.

For øvrig har du rett i at menn ofte utsetter legebesøket for lenge, bl.a. kan de gå med alarmsymptomer i lang tid - helt til kona sleper dem med til legen.

Når det gjelder selve det helsemessige, kan nok både svangerskap og overgangsalder spille inn, men det er muskel - og skjelettplager og psykiske lidelser som er på topp når det gjelder diagnose i forbindelse med sykefravær og uførepensjon.

[ekte nick]

Jeg syns det kommer veldig an på hva slags arbeid man har, hvilke oppgaver. Jeg har et yrke der noen dager krever at jeg er 100 % tilstede, og der jeg ville gjøre en dårlig jobb hvis jeg var syk. Andre dager har jeg bare"skrivedager" og da skal det mye til at jeg ikke skal kunne være der (selv om jeg er mindre konsentrert i skrivingen ennn jeg ellers vil være).

[Gjest eljo]

Jeg har alltid hatt en jobb der det er vanskelig å være borte på kort varsel, på grunn av vanskeligheter med å få tak i kvalifisert vikar, så hvis jeg skal være så syk at jeg ringer om morgenen og sier jeg blir hjemme skal jeg virkelig være skikkelig syk. Jeg, og flere kolleger med meg, har gått på jobb både med prolaps i ryggen og 40 i feber... Og sagt til hverandre at fytterakkern, hvis jeg hadde jobbet på kontor hadde jeg vært hjemme idag!

Så hos meg går grensen langt over en vanlig forkjølelse i hvertfall... Lungebetennelse med antibiotika feks :-) Og så går man da gjerne på jobb den første dagen, mens man ordner vikar, og så blir man hjemme resten av uka og blir frisk igjen. Ikke nødvendigvis fordi vi på jobben er så sterke og tøffe, men fordi det vil få så store konsekvenser for både kolleger og kunder om vi blir hjemme på kort varsel uten vikar.

[Sofline]

''En jeg kjenner jobber i Frankrike og han var kraftig forkjølet. Hostet, hadde vondt i halsen, småfeber og tett. Han sa det var grusomt å tvinge seg opp og ut klokka seks på morgenen, men han gjorde det allikevel, for forkjølelse er jo som oftest verst tidlig på dagen. Etterhvert kviknet han litt til så han fikk gjort jobben sin sånn nogenlunde, så kom han hjem og samlet krefter til en dag til ved å gjøre ingenting annet enn å slappe av.''

Her synes jeg det blir usolidarisk å gå på jobb. Sannsynligheten for å smitte andre er stor. Jeg ville ikke gått. Jeg tror det er omtrent her grensa mi går.

[Sofline]

"Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen"

Jeg tviler på at dette stemmer.Mitt inntrykk er at kvinner har sterkere psyke og dermed også takler sykdom bedre.

Dessuten er det klart at svangerskap drar opp statistikken.

Inntrykket mitt er likevel at menn er mer puslete når det kommer til sykdom.

''Inntrykket mitt er likevel at menn er mer puslete når det kommer til sykdom.''

Det er definitivt også min erfaring.

[Sofline]

jeg prøver og gå på jobb uansett.i sommer og høst har jeg slitt med halsbetennelser og bronkitt.men fordi jeg står med matvarer så mener legen jeg skal være hjemme 2 til tre dager.det har nå hendt jeg har gått selv om bena nesten ikke bærer meg men det er ikke mange som takker meg for det

Kanskje de ikke takker deg for det fordi folk ikke liker å spise mat som har blitt håndtert av syke mennesker. :-)

[Sofline]

''Klarte ikke å gå til/fra buss eller kjøre bil - og jeg spanderer ikke drosje på å komme meg til jobb! Burde jeg det forresten?''

Jeg syns man burde spandere drosje på seg selv for å komme seg på jobb dersom f.eks bilen står, kollektivnettet ikke går eller liknende.

Men hvis man er syk/arbeidsufør er det selvfølgelig noe annet! Da må man jo holde seg hjemme.

Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg hadde en kollega tidligere. Hun ringte og meldte at hun ikke kom på jobb "fordi mamma kunne ikke kjøre meg på jobb i dag"... Ta en taxi eller bruk T-banen, fikk hun til svar! Jeg syns ikke på noen måte det var urimelig å kreve dette av henne. Arbeidstagere må selv sørge for å komme seg på jobb dersom de er friske. Det kan ikke være gyldig fraværsgrunn at man "ikke vil spandere taxi for å komme på jobb".

Det må da komme litt an på hvor man bor hen. Skal jeg ta taxi inn til sentrum av byen koster det meg rundt 300 kr. Hadde jeg jobbet på den andre siden av byen hadde jeg risikert det dobbelte i rushtrafikken.