Dere som har vore gjennom prøverør...

[solbaer]

Lurer på korleis ein gjer det med medisinutgiftene sånn heilt konkret..? Får ein eit skjema frå trygdekontoret?Eller må ein skrive ein slags søknad om å få tilbake penger for medisinutgifter over 15 000? Eg har skjønt at det er viktig å sende inn regningane etterkvart som vi kjøper medisin...men er usikker på korleis framgongsmåten egentleg er...

Korleis opplevde du/dokke prøverørsbehandlinga?

[Gjest Gunn Unn]

Ring det nummeret her der du hører til, så forklarer de deg.

http://www.nav.no/1073749455.cms

Vi sparte opp alle kvitteringene til vi var kommet en del over 15 000,- så sendte vi dem inn sammen med erklæringer fra legen på selve prøverørsforsøkene, med et lite følgebrev der det sto adresse, kontonummeret osv. Det var ikke et eget skjema. Jeg tror du må/kan vente til dere har nådd 15 000 og har en erklæring på minst et gjennomført forsøk. Husk å få stemplet og skrevet under alle kvitteringer på apoteket, på Rikshospitalet gjør de det automatisk, andre steder må du kanskje be om det.

Hvordan jeg opplevde forsøkene? Vel, første gangen tenkte jeg at dette var slett ikke så ille, ikke noe særlig bivirkninger og jeg kjente meg overhodet ikke igjen i de beskrivelsene jeg hadde lest på nettet angående hvor "tøft" det skulle være. Litt tretthet bare. Neste gangen var det mye verre, men da var også resultatet bedre Bivirkningene andre gang var oppblåst mage, tretthet og lett hodepine, men det føltes også tøffere psykisk samt at jeg hadde mer vondt i magen etter uttak (allikevel ikke i nærheten av det marerittene jeg hadde lest om).

Andre gang ble resultatet gravid!

[solbaer]

Ring det nummeret her der du hører til, så forklarer de deg.

http://www.nav.no/1073749455.cms

Vi sparte opp alle kvitteringene til vi var kommet en del over 15 000,- så sendte vi dem inn sammen med erklæringer fra legen på selve prøverørsforsøkene, med et lite følgebrev der det sto adresse, kontonummeret osv. Det var ikke et eget skjema. Jeg tror du må/kan vente til dere har nådd 15 000 og har en erklæring på minst et gjennomført forsøk. Husk å få stemplet og skrevet under alle kvitteringer på apoteket, på Rikshospitalet gjør de det automatisk, andre steder må du kanskje be om det.

Hvordan jeg opplevde forsøkene? Vel, første gangen tenkte jeg at dette var slett ikke så ille, ikke noe særlig bivirkninger og jeg kjente meg overhodet ikke igjen i de beskrivelsene jeg hadde lest på nettet angående hvor "tøft" det skulle være. Litt tretthet bare. Neste gangen var det mye verre, men da var også resultatet bedre Bivirkningene andre gang var oppblåst mage, tretthet og lett hodepine, men det føltes også tøffere psykisk samt at jeg hadde mer vondt i magen etter uttak (allikevel ikke i nærheten av det marerittene jeg hadde lest om).

Andre gang ble resultatet gravid!

Tusen takk for svar! Vi fekk medisinpakken i postoppkrav, så stempel frå apoteket har eg nok ikkje fått, men det går sikkert greit likevel...

Kjenner det vel litt sånn som du opplevde det då (sånn foreløpig). Bortsett frå ein kraftig migrene (med oppkast) her for eit par dagar sidan, og litt tung i hovudet om dagane, men hadde nesten venta meg noko endå verre. Mest lette over at vi endeleg får hjelp til dette her etter over to år med prøving. Men eg kan godt tenke meg at det vil føles tyngre å måtte gå i gong med forsøk to om vi må det...Tiden får vise

Kjekt å høyre korleis nokon andre har opplevd dette!

[Mathildaa]

Hei Solbaer!

Det må være godt å komme i gang nå, ønsker dere all mulig hell og lykke på veien...

Det med medisiner og tilbakebetalinger og sånn, ser jeg du allerede har fått svar på.

Jeg hadde lite bivirkninger av medisinene, av sprayen fikk jeg kun litt lette overgangsplager som hodepine og varme/svettekav, dette varte bare en ukes tid eller noe sånt. Av sprøytene merket jeg ingenting før rett før uttak eller noe, litt ubehag/ små smerter i magen som gikk over i løpet av noen dager etter uttak. Merket heller ingenting på humør eller psyke før en liten uke før uttaket. Da begynte jeg å bli skikkelig nervøs for at medisinene ikke hadde ønskelig effekt og at dette ikke skulle gå vår vei, om vi måtte gjennom flere forsøk, eller i verste fall adopsjon... ikke det at det er noe galt med å adoptere, men jeg tenkte på at et evt barn da var så veeldig langt fram i tid...

Den tyngste perioden opplevde jeg fra vi satte inn og de to lange ukene til vi visste resultatet. Pga av progesterontilskudd (som de fleste får) fikk jeg også en del småblødninger som gjorde at jeg ble ekstra nervøs, også i perioden etter at jeg visste jeg var gravid. I uke 7 fikk vi en oppfølgingsultralyd som viste et akkuratt passe stort foster og et bankende hjerte Jeg roet meg litt da, men ennå sliter jeg med at jeg er redd for at noe skal gå galt, og at jeg ikke klarer å glede meg sånn over graviditeten som jeg hadde trodd. Jeg prøver å ta meg selv i nakken og tenke at som regel så går det bra. Selv om det ikke alltid er like lett... Det går jo bra for andre, så hvorfor skal ikke vi også få et sånn lite perfekt ønskebarn??

Det som jeg opplevde utrolig positivt, var de som var på fertilitetsklinikken på sykehuset. De var helt fantastiske hele tiden, all ære til dem!

Jeg vet ikke om det var slike tanker du ville ha, håper jeg ikke skremmer deg helt... det er heldigvis veldig individuelt hvordan det oppleves.

Hvilket sykehus er du tilknyttet? Og når skal du ha uttak?

Håper virkelig det lykkes for dere nå, det fortjener dere virkelig!

Stor klem fra

[solbaer]

Hei Solbaer!

Det må være godt å komme i gang nå, ønsker dere all mulig hell og lykke på veien...

Det med medisiner og tilbakebetalinger og sånn, ser jeg du allerede har fått svar på.

Jeg hadde lite bivirkninger av medisinene, av sprayen fikk jeg kun litt lette overgangsplager som hodepine og varme/svettekav, dette varte bare en ukes tid eller noe sånt. Av sprøytene merket jeg ingenting før rett før uttak eller noe, litt ubehag/ små smerter i magen som gikk over i løpet av noen dager etter uttak. Merket heller ingenting på humør eller psyke før en liten uke før uttaket. Da begynte jeg å bli skikkelig nervøs for at medisinene ikke hadde ønskelig effekt og at dette ikke skulle gå vår vei, om vi måtte gjennom flere forsøk, eller i verste fall adopsjon... ikke det at det er noe galt med å adoptere, men jeg tenkte på at et evt barn da var så veeldig langt fram i tid...

Den tyngste perioden opplevde jeg fra vi satte inn og de to lange ukene til vi visste resultatet. Pga av progesterontilskudd (som de fleste får) fikk jeg også en del småblødninger som gjorde at jeg ble ekstra nervøs, også i perioden etter at jeg visste jeg var gravid. I uke 7 fikk vi en oppfølgingsultralyd som viste et akkuratt passe stort foster og et bankende hjerte Jeg roet meg litt da, men ennå sliter jeg med at jeg er redd for at noe skal gå galt, og at jeg ikke klarer å glede meg sånn over graviditeten som jeg hadde trodd. Jeg prøver å ta meg selv i nakken og tenke at som regel så går det bra. Selv om det ikke alltid er like lett... Det går jo bra for andre, så hvorfor skal ikke vi også få et sånn lite perfekt ønskebarn??

Det som jeg opplevde utrolig positivt, var de som var på fertilitetsklinikken på sykehuset. De var helt fantastiske hele tiden, all ære til dem!

Jeg vet ikke om det var slike tanker du ville ha, håper jeg ikke skremmer deg helt... det er heldigvis veldig individuelt hvordan det oppleves.

Hvilket sykehus er du tilknyttet? Og når skal du ha uttak?

Håper virkelig det lykkes for dere nå, det fortjener dere virkelig!

Stor klem fra

Så kjekt med svar frå deg!! Kor langt er du på veg no egentleg??Må jo snart vere i mål no!

Eg går til Haugesund fertilitetsklinikk, og dei skal vere veldig dyktige, så det er eg glad for. Tar forresten tilbake alt eg har skrive om eg hadde nesten forventa meg noko verre-for eg har verkeleg hovudverk kvar dag no, og i dag hadde eg så kraftig migreneanfall at eg måtte på legevakta...Eg "høg" på migrenemedisin no, så kjenner at skal legge meg ganske kjapt ja. Blitt sjukmeldt i to dagar no sidan eg har så masse hovudverk og fått migrene... Ellers får eg hetetokter i fleng, men det er heilt greit, det kan eg leve med! Skal begynde med hormosprøyte på onsdag kveld-det blir jo veldig spennande.

Trudde nesten eg skulle ta det veldig tungt at vi må gjennom prøverørsbehandling, men eg er i grunn berre veldig letta over å få hjelp endeleg. Men det blir nok nokre tunge perioder etterkvart (tja, har vel begynt litt alt no med dette migrene styret), gruer meg spesielt til perioden etter innsetting (visst vi klarer å få eit befrukta egg då!).

Veldig kjekt å høyre frå deg Mathildaa Heier ekstra på deg

[Mathildaa]

Så kjekt med svar frå deg!! Kor langt er du på veg no egentleg??Må jo snart vere i mål no!

Eg går til Haugesund fertilitetsklinikk, og dei skal vere veldig dyktige, så det er eg glad for. Tar forresten tilbake alt eg har skrive om eg hadde nesten forventa meg noko verre-for eg har verkeleg hovudverk kvar dag no, og i dag hadde eg så kraftig migreneanfall at eg måtte på legevakta...Eg "høg" på migrenemedisin no, så kjenner at skal legge meg ganske kjapt ja. Blitt sjukmeldt i to dagar no sidan eg har så masse hovudverk og fått migrene... Ellers får eg hetetokter i fleng, men det er heilt greit, det kan eg leve med! Skal begynde med hormosprøyte på onsdag kveld-det blir jo veldig spennande.

Trudde nesten eg skulle ta det veldig tungt at vi må gjennom prøverørsbehandling, men eg er i grunn berre veldig letta over å få hjelp endeleg. Men det blir nok nokre tunge perioder etterkvart (tja, har vel begynt litt alt no med dette migrene styret), gruer meg spesielt til perioden etter innsetting (visst vi klarer å få eit befrukta egg då!).

Veldig kjekt å høyre frå deg Mathildaa Heier ekstra på deg

Takk for koselige ord, Solbaer! Har tenkt ofte på dere og lurt på hvordan det går... Godt at det endelig skjer noe hos dere!

Vi var også i Haugsund, og de var bare helt fantastiske!! Kjempeflinke er de også, så dere er i gode hender, noen av de beste i Norge faktisk!

Slitsomt med den migrenen da... husk at nå kan du være sykemeldt med god samvittighet og pleie deg og dine behov, det er lov å ta det med ro og å tenke først på seg selv når en er i en sånn prosess. Er veldig med på tankegangen din. Syntes også det var utrolig godt å endelig komme i gang. Håper virkelig dere klarer det altså....!

Ellers er jeg 33 uker på onsdag og vet at vi venter en liten gutt! Har egentlig gått utrolig fort nå i slutten, så vi får håpe at resten går like fort. Har termin i begynnelsen av desember, så får håpe at jeg slipper å gå til nesten oppi julen... men egentlig betyr det ikke så mye, det viktigste er at den lille er frisk og har det bra. Noe annet blir ubetydelig Formen er fin den også, så kan overhodet ikke klage!

Krysser det jeg har av fingrer og tær for at det skal gå like bra for dere som det har gjort for oss. Sender over litt lykkestøv og gode tanker, og håper migrenen gir seg snart!

Klem fra

[solbaer]

Takk for koselige ord, Solbaer! Har tenkt ofte på dere og lurt på hvordan det går... Godt at det endelig skjer noe hos dere!

Vi var også i Haugsund, og de var bare helt fantastiske!! Kjempeflinke er de også, så dere er i gode hender, noen av de beste i Norge faktisk!

Slitsomt med den migrenen da... husk at nå kan du være sykemeldt med god samvittighet og pleie deg og dine behov, det er lov å ta det med ro og å tenke først på seg selv når en er i en sånn prosess. Er veldig med på tankegangen din. Syntes også det var utrolig godt å endelig komme i gang. Håper virkelig dere klarer det altså....!

Ellers er jeg 33 uker på onsdag og vet at vi venter en liten gutt! Har egentlig gått utrolig fort nå i slutten, så vi får håpe at resten går like fort. Har termin i begynnelsen av desember, så får håpe at jeg slipper å gå til nesten oppi julen... men egentlig betyr det ikke så mye, det viktigste er at den lille er frisk og har det bra. Noe annet blir ubetydelig Formen er fin den også, så kan overhodet ikke klage!

Krysser det jeg har av fingrer og tær for at det skal gå like bra for dere som det har gjort for oss. Sender over litt lykkestøv og gode tanker, og håper migrenen gir seg snart!

Klem fra

Sitter jo her å får tårer i auga når du skriv om den lille gutten dokke får i desember! Håper veldig på eit sånt resultat vi også! Det blir ein spennande periode no framover må eg seie...håper det ikkje blir altfor ille i den venteperioden som eg gruer meg til. TENK om vi hadde fått det til på første forsøk! Jaja, får no berre vere tolmodige litt til.

Begynt å få hovudverk igjen i dag, men er no heime så då kan eg vertfall legge meg å sove om det blir for ille, så kanskje slepp eg migrene då vertfall. Skal på apoket å få migrenemedisin uansett...

Skriv sikkert litt seinare korleis det går med første forsøkt vårt. Ja, det er berre å krysse fingrer og tær for oss