Per Fugleli

[Gjest Geir]

Fugelli.

Legger meg flat....

http://folk.uio.no/pfugelli/about.htm

[Gjest ung trygdet]

Sosialhjelp er og bør være et sikkerhetsnett som fanger opp de som ikke mottar andre og varige stønader og ikke er i arbeid. Det er ikke meningen at man skal gå på sosialhjelp i årevis, den er ment som hjelp til livsopphold i påvente av annen utredning ( f. eks. uførepensjon) eller tilbakeføring til arbeid, utdanning eller andre løsnnger.

Og for å vurdere hva det går an å leve av, må man summere alle former for stønad den enkelte mottar. Samtidig må det sikres at det virkelig går an å leve av disse stønadene både for mottakeren og for eventuell familie han/hun forsørger.

Samtidig er det klart det må lønne seg å jobbe. Det er heller ingen tvil om at det finnes folk som i dag går på sosialhjelp som både kan og vil jobbe.

Like sikkert er det at ikke alle kan jobbe.

Når det gjelder dette med barn og fattigdom, som var tema for debatten, er det klart at alle barn bør sikres økomomisk, og hvis ikke foreldrene klarer det, må velferdssamfunnet tre støttende til.

Men jeg vil også påpeke at hvis vi ser bort fra den rene mangel på mat, klær og andre grunnleggende ting, har gapet mellom fattig og rik ført til at vi kan snakke om en form for sosial stigmatisering av de barna som ikke har mulighet til å kjøpe dyre klær og utstyr, delta på dyre aktiviteter og turer etc.

De med dårligere råd kan bli utstøtt av flokken hvis de ikke henger med. Uten at de nødvendigvis er hva vi kaller fattige. Dermed er det andre familiers kjøpegalskap og skyhøye levestandard som har ført til dette, slik at "den sosiale fattigdomsgrensen" heves.

''Sosialhjelp er og bør være et sikkerhetsnett som fanger opp de som ikke mottar andre og varige stønader og ikke er i arbeid. Det er ikke meningen at man skal gå på sosialhjelp i årevis, den er ment som hjelp til livsopphold i påvente av annen utredning ( f. eks. uførepensjon) eller tilbakeføring til arbeid, utdanning eller andre løsnnger.''

Nei, det er ikke meningen at man skal gå på sosialhjelp eller trygd i årevis. Men sånn som systemet fungerer nå er det slik det blir. Før man i det hele tatt får sosialhjelp skal de ribbe deg for alt du har. Jeg får f.eks ikke spare BSU fordi jeg hadde 1200kr som jeg _måtte_ ta ut for i det hele tatt få hjelp til å betale en husleie. Etter det har jeg ikke fått ny BSU-konto i banken. Jeg trengte hjelp til _en_ husleie, men pga mye tull og rot ved sosialkontoret (fikk ikke støtte til offentlig transport sånn at jeg kom meg på jobb) mistet jeg muligheten til å ta ekstravakter på jobben.

Sosialkontoret fungerer sånn at de skal trykke deg så langt ned som det er mulig før du skal få noe som helst. Å hjelpe noen som trenger det i en liten overgansperiode virker nesten utenkelig. Jeg kjenner personer som har mottatt matkupponger der det står uttrykkelig "ikke alkohol" på. Dette var til en som aldri har drukket i hele sitt liv.

Jeg skal ikke si så mye om beløpene som blir utbetalt, de taler for seg selv. Men det er måten man behandler sakene på. Man drar det ut i det vide og brede, man mistror folk, man skal ta fra en person alt de eier før de får hjelp. Jeg er sikker på en stor andel av de som er innom sosialkontoret en eller annen gang i sitt liv, hadde klart seg fint med et høyere engangsbeløp for å komme seg i gjenge igjen. Deretter hadde de klart seg selv. I stedet for sånn det er nå der tiden går og nye regninger forfaller. Hadde sosialkontoret sørget for at man kommer ajour med en gang så hadde veldig mange unngått å være sosialklient i lange tider.

[Sofline]

Er vel ikke nødvendig å legge til så mye etter det gode svaret til Babette.

Jeg vil helst ikke at mine skattepenger skal gå til de som utnytter samfunnet jeg heller og jeg irriterer meg over at skattepenger går til Krekar.

Samtidig innser jeg at om jeg skulle bli syk og ute av stand til å greie meg selv, håper jeg at jeg kan bli tatt vare på og leve et mest mulig verdig liv.

Jeg tenkte faktisk på det senest i dag da jeg satt på bussen på vei til jobben. Så heldig jeg er som er frisk og kan gå på jobb og kjenne at jeg gleder meg over det.

Det slo ned i hodet mitt sånn plutselig etter å hangla lenge med en forkjølelse. Tenk så heldig jeg er som bare var forkjølet og at jeg ble frisk igjen og at jeg ikke sliter med noe mer alvorlig enn det.

Var godt å kjenne at kroppen fungerte i dag og jeg er takknemlig for det og glad for å kunne bidra til det samfunnet jeg ønsker å ha og så får man heller regne med litt svinn.Det skal ikke gå ut over andre som trenger hjelpen.

Jeg er ikke uenig i det Babette skriver. Og som jeg skriver til henne er jeg enig i at diverse stønader trenger et godt løft, for eksempel uføretrygden. Det er ikke det jeg snakker om her, men om folk som fint kunne jobbet, men ikke gjør det.

[Sofline]

''Sosialhjelp er og bør være et sikkerhetsnett som fanger opp de som ikke mottar andre og varige stønader og ikke er i arbeid. Det er ikke meningen at man skal gå på sosialhjelp i årevis, den er ment som hjelp til livsopphold i påvente av annen utredning ( f. eks. uførepensjon) eller tilbakeføring til arbeid, utdanning eller andre løsnnger.''

Nei, det er ikke meningen at man skal gå på sosialhjelp eller trygd i årevis. Men sånn som systemet fungerer nå er det slik det blir. Før man i det hele tatt får sosialhjelp skal de ribbe deg for alt du har. Jeg får f.eks ikke spare BSU fordi jeg hadde 1200kr som jeg _måtte_ ta ut for i det hele tatt få hjelp til å betale en husleie. Etter det har jeg ikke fått ny BSU-konto i banken. Jeg trengte hjelp til _en_ husleie, men pga mye tull og rot ved sosialkontoret (fikk ikke støtte til offentlig transport sånn at jeg kom meg på jobb) mistet jeg muligheten til å ta ekstravakter på jobben.

Sosialkontoret fungerer sånn at de skal trykke deg så langt ned som det er mulig før du skal få noe som helst. Å hjelpe noen som trenger det i en liten overgansperiode virker nesten utenkelig. Jeg kjenner personer som har mottatt matkupponger der det står uttrykkelig "ikke alkohol" på. Dette var til en som aldri har drukket i hele sitt liv.

Jeg skal ikke si så mye om beløpene som blir utbetalt, de taler for seg selv. Men det er måten man behandler sakene på. Man drar det ut i det vide og brede, man mistror folk, man skal ta fra en person alt de eier før de får hjelp. Jeg er sikker på en stor andel av de som er innom sosialkontoret en eller annen gang i sitt liv, hadde klart seg fint med et høyere engangsbeløp for å komme seg i gjenge igjen. Deretter hadde de klart seg selv. I stedet for sånn det er nå der tiden går og nye regninger forfaller. Hadde sosialkontoret sørget for at man kommer ajour med en gang så hadde veldig mange unngått å være sosialklient i lange tider.

Jeg sier ikke at du tar feil her, men det er ikke tvil om at det finnes en del folk som snylter på systemet og man må jo gjøre et eller annet for å fange opp dem. Og sosialkontoret kunne vel ikke vite at personen du kjente ikke drakk alkohol, selv om jeg er enig i at det høres unødvendig ut å påpeke det. :-)