Etter 18 år, så sjalu?

[xray22]

Er samboer på 18 året og vi har 3 barn nå! Jeg er en man (føler meg som en idiot) som er i et samboer forhold og aldri vært sjalu, det vil si jeg vet ikke om jeg er det da! For å ta ting fra starten, så var det hun i starten av forholdet som hadde problemer med å akseptere at jeg ville bli sammens med henne, noe jeg hele tiden måtte fortelle hennet at hun måtte slutte å tenke slik. Etter 8 år får vi barn og alt ser ut til å fungere bra mellom oss når det gjelder trygghet osv. Det blir mye jobbing og lite tid for oss å vise kjærlighet, all tid går til jobb og barn selvfølgelig. 3 i familien døde av kreft iløpet av 3-4 år og deriblant min mamma som ikke ble 50 år. Det som er rart er at jeg ikke fikk den store reaksjonen når dette skjedde. Så for litt siden skulle det være en fest i nærheten som vi ble invitert til og jeg bestente meg for å bli hjemme litt før jeg dro. Jeg hadde da jobbet ekstremt mye overtid i noen mnd. og følte meg sliten. Hun dro og etter noen timer kom hun gående hjem for å hør om ikke jeg skulle komme etter. Jeg svarte at jeg skulle se utover natten (2400-0100) men, sovnet i stolen med tven på. Da jeg våknet kl 0600 om morgenen og oppdaget at hun enda ikke var hjemme, tenkte jeg at jeg skulle gå å se etter om hun enda var der. Da jeg oppdaget at hun var alene med en annen man, ble jeg fly for B.... For meg var det som hun hadde vært utro og jeg fikk en kjempe reaksjon i kroppen. Jeg pakket sekken i sinne og satte meg i bilen får å kjøre 40 mil til familien min. Jeg var borte i en uke og vi snakket daglig på telefonen, hun sa at hun hadde ikke vært utro, hun hadde bare sittet å snakket om hvor tøft det hadde vært med jobb osv. Nå, ca 5 mnd etter, har hun startet i ny jobb. Hun har en ung flott sjef osv. og jeg reagerer på ting jeg ikke kan sette ord på. Jeg tror at hvis man er sjalu, så er man vel det hele tiden, eller? Når jeg ligger ved hennes side og vi sier at vi er glade i hverandre, har jeg ingen sjalusifølelser i kroppen. Jeg kaller det sjalusifølelser for det er som en klump i magen og man får mange rare tanker i hodet. Det er som om jeg ikke tror på det hun sier til meg nå. Hun ska reise bort snart i forbindelse med jobben og jeg kjenner at jeg får panikk snart. Hva er det som skjer, jeg har aldri vært sjalu før? Beklager at jeg er så elendig med å skrive og forklare meg men, håper du skjønner hva jeg mener.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Sjalusi er ikke noe en person enten har veldig mye av eller ikke noe i det hele tatt. Sjalusi er for det første varierende i styrke, omfang og når den inntreffer, slik at det ordet du bruker, sjalusifølelser, er mer dekkende for hva fenomenet faktisk er. Sjalusi skapes for det andre i en relasjon. Den dukker opp i kroppen når personen blir utrygg, utilpass, usikker på sin partner eller andre. I tillegg er det også slik at følelser i det hele tatt har lett for å bli sterkere og mer ukontrollerbare når vi er slitne over lang tid av feks arbeidsbyrde og sorg du fremdeles har i deg. Jeg forstår din situasjon slik at du har vært trygg nok på din samboer i 18 år, hennes oppførsel har ikke trigget følelsen av at hun er ute etter en annen sexpartner eller mann å flørte med. Par utvikler gjerne over tid en forståelse av hvor grensene går selv om de ikke har snakket så mye om det. Du har vært en heldig mann som ikke har vært sjalu før, det er veldig vanlig at det dukker opp i perioder. For deg kom sjalusien sterkt over deg da du møtte din samboer kl 6 om morgenen i festlokalet med en annen mann. Du har fra før lite å gå på og og det er ikke rart at du blir usikker på hva som har skjedd og utrygg på hvor du har henne. Du handler mens de sterke følelsene herjer i kroppen din og setter deg i bilen og blir borte en uke. Det er sannsynligvis en veldig stor belastning for både dere voksne og barna at du gjør det på den måten. Det er positivt at din samboer forsøker å trygge deg og fortelle deg hva dette faktisk var. Det er din oppgave å åpne deg og forsøke å se det som skjedde slik hun forteller. Allikevel er mistanken sådd i deg og når det dukker opp menn du ser som spennende for din samboer blir du sterkt sjalu. Det er akkurat slik sjalusi fungerer, når det dukker opp en situasjon som likner på den for 5 mnd siden, så reagerer kroppen motentant. Det går ann å jobbe med denne følelsen ved at du sier til deg selv at du nå blir oppskaket uten grunn og ved at din samboer hjelper deg med å snakke om det. Det er viktig å be henne ta spesielle hensyn akkurat nå, ikke bli lenger enn til kl 2 på en fest og være veldig påpasselig når hun reiser bort. At hun ringer deg og at hun er restriktiv med alkohol og leggetid. Det er ikke slik at du trenger å være sjalu fra nå av og til evig tid i forholdet med henne, men du må jobbe aktivt for å ta inn hennes ord og ta inn nærheten hun prøver å skape med deg.

[Gjest Honningbien]

Sjalusi er ikke noe en person enten har veldig mye av eller ikke noe i det hele tatt. Sjalusi er for det første varierende i styrke, omfang og når den inntreffer, slik at det ordet du bruker, sjalusifølelser, er mer dekkende for hva fenomenet faktisk er. Sjalusi skapes for det andre i en relasjon. Den dukker opp i kroppen når personen blir utrygg, utilpass, usikker på sin partner eller andre. I tillegg er det også slik at følelser i det hele tatt har lett for å bli sterkere og mer ukontrollerbare når vi er slitne over lang tid av feks arbeidsbyrde og sorg du fremdeles har i deg. Jeg forstår din situasjon slik at du har vært trygg nok på din samboer i 18 år, hennes oppførsel har ikke trigget følelsen av at hun er ute etter en annen sexpartner eller mann å flørte med. Par utvikler gjerne over tid en forståelse av hvor grensene går selv om de ikke har snakket så mye om det. Du har vært en heldig mann som ikke har vært sjalu før, det er veldig vanlig at det dukker opp i perioder. For deg kom sjalusien sterkt over deg da du møtte din samboer kl 6 om morgenen i festlokalet med en annen mann. Du har fra før lite å gå på og og det er ikke rart at du blir usikker på hva som har skjedd og utrygg på hvor du har henne. Du handler mens de sterke følelsene herjer i kroppen din og setter deg i bilen og blir borte en uke. Det er sannsynligvis en veldig stor belastning for både dere voksne og barna at du gjør det på den måten. Det er positivt at din samboer forsøker å trygge deg og fortelle deg hva dette faktisk var. Det er din oppgave å åpne deg og forsøke å se det som skjedde slik hun forteller. Allikevel er mistanken sådd i deg og når det dukker opp menn du ser som spennende for din samboer blir du sterkt sjalu. Det er akkurat slik sjalusi fungerer, når det dukker opp en situasjon som likner på den for 5 mnd siden, så reagerer kroppen motentant. Det går ann å jobbe med denne følelsen ved at du sier til deg selv at du nå blir oppskaket uten grunn og ved at din samboer hjelper deg med å snakke om det. Det er viktig å be henne ta spesielle hensyn akkurat nå, ikke bli lenger enn til kl 2 på en fest og være veldig påpasselig når hun reiser bort. At hun ringer deg og at hun er restriktiv med alkohol og leggetid. Det er ikke slik at du trenger å være sjalu fra nå av og til evig tid i forholdet med henne, men du må jobbe aktivt for å ta inn hennes ord og ta inn nærheten hun prøver å skape med deg.

Mener du at det er riktig å legge ansvaret for hans følelser over på samboeren? Når hun faktisk ikke har gjort noe galt?

[Tweak]

Mener du at det er riktig å legge ansvaret for hans følelser over på samboeren? Når hun faktisk ikke har gjort noe galt?

Hun legger da ikke ansvaret på samboeren?

Slik jeg ser det så ber hun samboerene ta hensyn til hverandre. Dersom en har problemer med å takle noen følelser (f.eks. sjalusi, som her) så hjelper den andre parten sin kjære med det. I denne saken så vil det være hjelp i å ikke trigge partnerens følelser med å være borte til langt på natt og sånt selv om det er helt uskyldig i realiteten. Så snakker de sammen om følelser og hjelper hverandre gjennom det!

Såpass burde en da kunne gjøre i et forhold?