Manglende respekt for samvær

[Gjest Zeline]

Hva gjør man med en far som ikke holder avtaler ved samvær? Barnet sitter og venter på at han skal komme, men far dukker ikke opp og gir ikke noen beskjed om at han ikke kommer.

Hvor lenge skal en prøve å kjempe for at barnet skal få det samværet som er bestemt?

Jeg har kjempet for mest mulig samvær i 2.5 år, men det er ingenting som nytter. Barnet føler seg nå avvist av far og har begynt å vegre seg for å gå til han, hvis han en sjelden gang møter opp. Hun finner på de utroligste unnskyldninger for å hale ut tiden når han er her for å hente henne. Dette kan være: " Jeg skal bare se ferdig filmen", " Jeg skal bare hente noe på rommet", " jeg skal bare spise litt" etc...

Skal jeg holde med barnet og la henne bestemme selv om hun vil til far? Hun er 11 år.

Idag er det er fredag og far skal være her og hente henne kl.17.00. Vi har en rettslig avgjørelse på dette. Det vi vet er at han er på Grand Canaria på "guttetur", så vi trenger ikke å vente han her idag. Det er dårlig gjort overfor barnet å ikke gi beskjed på forhånd at han ikke vil komme.

Vi skal til byen og gå på kino. Må finne på noe som avleder tankene om at hun ikke blir hentet denne gangen heller.

Dersom jeg etterlyser han, pr. telefon, tar han telefonen for å legge den fra seg uten å svare, eller trykker avbryt. Etter min mening er dette en syk handling, total mangel på respekt.

Er det noen andre som har det på samme måten?

Er dette et resultat av reglene om at samvær (på papiret) med barnet gir fradrag i bidraget? Da er det på tide at reglene endres til fordel for barnet!!!

"Jeg vil ha ungen MINST mulig av det jeg betaler for", får jeg høre til stadighet.

[Gjest pærebrus875]

det jeg vet er at du kan nekte ham samvær og at han da må betale mer.. jeg ville helt klart gjort det! Litt usikker på akkurat hva dette heter i reglene, men vet at min onkel nekter dette, han vil ha mest mulig samvær og betale minst mulig, problemet er jo at han enten ikke kommer, kommer når det passer ham, eller kommer full. så vidt jeg vet så får han nå ikke treffe yngste dattera mer, mot at de får høyere bidrag.

Vet også at når min far flytta ut så fikk jeg vite etterpå at det ble bestemt at vi ikke skulle ha samvær (ifølge min psykopatiske mor hadde jeg vært enig i dette?) slik at han betalte mer. Dette fikk jeg vite da jeg tok kontakt med ham ca et år etter han flytta ut. Så hvis han er så utrolig lite intressert i unger som han virker, hvorfor tillatte ham samvær? Så kan han sitte der uten penger og uten samvær og angre seg.

[mrxx]

Huff, jeg får helt vondt i magen av å tenke på det stakkars barnet, som sitter der og venter.

Jeg kan ikke fatte og begripe de som ikke ønsker kontakt med sine egne barn. Det hadde jeg tvilholdt på så lenge jeg hadde levd. Barna er noe av det vitkigste vi har, så skal noen støte dem fra seg på en idiotisk måte.

Årsaken til at det blir slik er nok at de ønsker å lage problemer for mor, men den som blir rammet er jo de stakkars barna.

Tja, hva skal du gjør, når han ikke forstår hvordan han skader barnet? Det kan være å søke om å få hele ansvaret så han må betale enda mer.

[Gjest Ulvinnen]

"Skal jeg holde med barnet og la henne bestemme selv om hun vil til far? Hun er 11 år."

Ja, det syns jeg du skal. Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos, så da er det rimelig at hun alt nå har et ord med i laget.

[Atene]

"Skal jeg holde med barnet og la henne bestemme selv om hun vil til far? Hun er 11 år."

Ja, det syns jeg du skal. Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos, så da er det rimelig at hun alt nå har et ord med i laget.

''Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos.''

Nei, det stemmer ikke. En 12-åring skal høres, men kan ikke bestemme selv.

Argumentet ditt er jeg likevel enig i.

[Gjest Gurojenta]

"Skal jeg holde med barnet og la henne bestemme selv om hun vil til far? Hun er 11 år."

Ja, det syns jeg du skal. Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos, så da er det rimelig at hun alt nå har et ord med i laget.

''Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos, så da er det rimelig at hun alt nå har et ord med i laget.''

Husk at barnet har rett til å si sin mening fra det er 7 år. Fra det er 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. Alt avhenger av modenhet også. Det betyr ikke at barnet kan ta avgjørelsen alene, men dere som foreldre skal legge vekt på hva barnet ønsker.

Dette er et meget godt eksempel på at man kan dømme til samvær, men ikke til samarbeid...

[Gjest ny regel]

det jeg vet er at du kan nekte ham samvær og at han da må betale mer.. jeg ville helt klart gjort det! Litt usikker på akkurat hva dette heter i reglene, men vet at min onkel nekter dette, han vil ha mest mulig samvær og betale minst mulig, problemet er jo at han enten ikke kommer, kommer når det passer ham, eller kommer full. så vidt jeg vet så får han nå ikke treffe yngste dattera mer, mot at de får høyere bidrag.

Vet også at når min far flytta ut så fikk jeg vite etterpå at det ble bestemt at vi ikke skulle ha samvær (ifølge min psykopatiske mor hadde jeg vært enig i dette?) slik at han betalte mer. Dette fikk jeg vite da jeg tok kontakt med ham ca et år etter han flytta ut. Så hvis han er så utrolig lite intressert i unger som han virker, hvorfor tillatte ham samvær? Så kan han sitte der uten penger og uten samvær og angre seg.

At bidraget skulle redusers i forhold til samvær kom ikke i gang før for et par år siden, hadde neppe effekt på avgjørelsen da du var liten ..

[petter smart]

Hvis du har tenkt å nekte far samvær så prøv å få dokumentert at han ikke møter når han skal. Ellers kan du få problemer.

[Gjest triste greier]

Jeg vil bare si at jeg blir trist og lei meg på dine vegne og barnets. Det må være forferdelig vondt å oppleve noe slikt fra en barnefar.

(

[Gjest Geir]

Eg syntes du skal fortsette slik du gjør, med å legge til rette for

samvær mellom far og barn, og oppmuntre barnet til samvær med far.

Det tror eg vil gjøre deg godt seinere i livet, med å kunne si til deg sjøl at du ihvertfall har gjort det du kunne for å opprettholde en god kontakt mellom dem.

Men eg må si (som andre her) att eg overhodet ikkje kan skjønne tankegangen til fedre (eller mødre) som ikkje ønsker mest mulig kontakt med sine barn.

Penger og bidrag bør ikkje bety noe i denne sammenheng.

Eg har sjøl vært "helgepappa" i over 10 år, og ikkje avlyst ei eneste helg, det er eg både glad for og stolt over.

Eg vet det har betydd mye for barnet mitt!

Ps! Lykke til, og ikkje gi opp.

Be gjerne Barnevernet om hjelp/råd til å motivere faren til samvær!

[Gjest Ulvinnen]

''Det er bare et år til hun selv kan bestemme hvem av dere hun skal bo fast hos.''

Nei, det stemmer ikke. En 12-åring skal høres, men kan ikke bestemme selv.

Argumentet ditt er jeg likevel enig i.

Du har sikkert rett. Det er et par barn i nær slekt som byttet foreldre å bo hos da de var 12, og vi ble fortalt at det var fordi de da var gamle nok til å bestemme det selv. Så vi fikk nok en unyansert forklaring.

[mariaflyfly]

Hva med å gå en ny runde for å få endret på samværsordningen? Om så det må være i retten...?

[Gjest Zeline]

Hvis du har tenkt å nekte far samvær så prøv å få dokumentert at han ikke møter når han skal. Ellers kan du få problemer.

Hva kan jeg gjøre for å bevise at barnet ikke er hentet etter avtalen. Bilder med klokkeslett og dato på? Hva kreves som dokumentasjon?

[Gjest Zeline]

Hva med å gå en ny runde for å få endret på samværsordningen? Om så det må være i retten...?

Vi har allerede vært på to meglinger og to rettsmeglinger. Far kjemper for å få samvær på papiret, men så snart vi er ute av rettsalen er dette glemt. Hensynet til barnet og hennes følelser betyr ingenting ser det ut til.

Bakgrunnen for å slippe samvær i praksis er jobb, ekstravakter, festing og diverse andre fornøyelser.

Bakgrunnen for mest mulig samvær på papiret er bidraget han skal betale.

Jeg har hele tiden skrevet ned alle minusdager der barnet ikke har blitt hentet.

Sitter her og ser på kalenderen nå, og gremmes når alle samværsdagene i september er minus.

[Gjest Geir]

Hva kan jeg gjøre for å bevise at barnet ikke er hentet etter avtalen. Bilder med klokkeslett og dato på? Hva kreves som dokumentasjon?

Det holder med å føre dagbok.

Ellers så kan (hvis det skulle bli behov for det) vel naboer, skole eventuellt bevitne att barnet er hos deg de gangene far skulle hatt omsorgen.

Men eg vil på det sterkeste fraråde å reise sak for domstolen, det er

jo ikkje mulig å påtvinge ett samvær som (tilsynelatende) er uønsket.

Dessuten er dette med på å forsterke konflikten mellom dere som foreldre, og det går bare utover dere alle tre...

Lykke til og håper dere finner en god løsning for alle parter!

[Gjest mitt råd]

Jeg synes hun har lidd lenge nok og bør bestemme selv. Det er omsorgssvikt når fedre behandler sine barn på denne måten. Barn av ansvarsløse fedre får psykiske senvirkninger når de blir voksne. Det skulle vært straffbart.

[Gjest skulle hatt juling]

Hva jeg hadde gjort.

Droppet samvære, latt barnet få bli hjemme og vite hva som skulle skje den og den helgen. Det er svært ille at den stakkars jenta må få oppleve dette gang på gang.

Noen fedre er det desverre ingen råd å få greie på. Og en gang er en nok nødt å bite i det sure eplet.

Det skulle vært straffbart. Holder vi igjen barna så blir det ramaskrik, ennå er det altfor enkelt å bare kunne "dumpe" barna slik pappan til dattera di gjør.

Hør med jenta di om hun er enig i en slik avgjørelse og hvis så så la det bli slik. Så tar du kontakt med trygdekontoret og krever ny vurdering av farsbidraget når han nå ikke har jentungen i det hele tatt.

[frosken]

Jeg ville forsøkt å fokusere hardt på hva som er mest ok for jenta. Det er vel mer dramatisk at hun sitter og venter på faren uten at han kommer, enn at han avlyser samværshelger.

Jeg ville sluttet å kjempe for at faren skulle overholde den konkrete samværsavtalen, og i stedet forsøkt å få far til å gi beskjed om når han har tenkt til å ha samvær og når han har andre planer. Om mulig ville jeg også ha gitt beskjed om at det ikke vil bli krevd endret bidrag som følge av evt. færre samværsdager.

Også hadde jeg forsøkt å hjelpe jenta til å fokusere på hva som er hyggelig med å være sammen med far, samt å motvirke oppfatningen av at fars manglende interesse for å gjennomføre samværet handler om at han ikke skulle være glad i henne. Det er ok at hun synes det er dårlig gjort av far å ikke overholde avtalene, men av og til oppfører man seg dårlig også i forhold til de man er glad - og det er dumt... Hvor negativ virkning fars oppførsel får på hennes liv avhenger også av hvilken forståelsesramme hun tolker dette inn i .

[Gjest Geir]

Jeg ville forsøkt å fokusere hardt på hva som er mest ok for jenta. Det er vel mer dramatisk at hun sitter og venter på faren uten at han kommer, enn at han avlyser samværshelger.

Jeg ville sluttet å kjempe for at faren skulle overholde den konkrete samværsavtalen, og i stedet forsøkt å få far til å gi beskjed om når han har tenkt til å ha samvær og når han har andre planer. Om mulig ville jeg også ha gitt beskjed om at det ikke vil bli krevd endret bidrag som følge av evt. færre samværsdager.

Også hadde jeg forsøkt å hjelpe jenta til å fokusere på hva som er hyggelig med å være sammen med far, samt å motvirke oppfatningen av at fars manglende interesse for å gjennomføre samværet handler om at han ikke skulle være glad i henne. Det er ok at hun synes det er dårlig gjort av far å ikke overholde avtalene, men av og til oppfører man seg dårlig også i forhold til de man er glad - og det er dumt... Hvor negativ virkning fars oppførsel får på hennes liv avhenger også av hvilken forståelsesramme hun tolker dette inn i .

Veldig, veldig enig i det "frosken" skriver !

[Persille1365381127]

Har dere bodd sammen? Eller har du alltid vært alene om ansvaret?