Jeg har det ikke så bra

[Gjest Bekymret og gravid]

Jeg har det ikke så bra for tiden. Jeg er gravid med mitt første barn, og jeg tenker mye på alt som kan gå galt, og på alt som er som jeg skulle ønske det ikke var.

Barnet var ikke planlagt, og kjæresten min har antydet at han tror jeg har lurt ham, selv om han også gleder seg veldig til barnet og ville blitt svært skuffet hvis jeg hadde tatt abort. Jeg har ikke lurt ham. Prevensjonen sviktet.

Hadde jeg skullet planlegge et barn, hadde det vært etter den Afrikaturen jeg har ønsket å ta, og etter jeg hadde blitt gift. Jeg vet det er teit og gammeldags, men jeg har alltid sagt jeg skulle gifte meg før jeg fikk barn. Det er vanskelig for meg å godta at det ikke ble sånn.

Jeg bor langt fra familien min. Også det er vanskelig for meg. Jeg trives ikke så godt her, og jeg lengter dit jeg vokste opp.

Jeg bekymrer meg også for barnet. Jeg har lest en artikkel hvor det stod at det er viktig at mor har det bra under svangerskapet, ellers kan det gå utover barnet, også senere i livet. Men jeg har det ikke bra. Jeg føler jeg bare går og gråter hele tiden. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal kunne bli en god mor.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Jeg må bare lufte tankene mine et sted.

[Taterjente]

uff!!! det virker som du er veldig usikker, og ikke føler deg helt tilfreds... hvor langt er du på vei?? uker?? mnd?? at det skjedde pga svikt i prevensjon kan ikke du noe for!!! og jeg ønsker deg veldig til lykke.... en annen ting som kanskje kunne vært lurt er å snakkemed en jordmor, eller psykolog.. ikke fordi du feiler noe, men kanskje for å sette ord på forskjellige ting.... klemz...

[Gjest Bekymret og gravid]

uff!!! det virker som du er veldig usikker, og ikke føler deg helt tilfreds... hvor langt er du på vei?? uker?? mnd?? at det skjedde pga svikt i prevensjon kan ikke du noe for!!! og jeg ønsker deg veldig til lykke.... en annen ting som kanskje kunne vært lurt er å snakkemed en jordmor, eller psykolog.. ikke fordi du feiler noe, men kanskje for å sette ord på forskjellige ting.... klemz...

Hei, takk for svar. Jeg er fire måneder på vei.

[Taterjente]

Hei, takk for svar. Jeg er fire måneder på vei.

fire mnd er jo nesten halvveis!!! Håper det går bra med deg, og at du etterhvert føler at det er godt å være gravid, og vente på en baby.... håper du blir lykkelig =) klem

[Gjest Bekymret og gravid]

fire mnd er jo nesten halvveis!!! Håper det går bra med deg, og at du etterhvert føler at det er godt å være gravid, og vente på en baby.... håper du blir lykkelig =) klem

Som oftest har jeg det bra og jeg gleder meg virkelig til å bli mamma, men i dag har jeg ikke hatt det så lett. Jeg synes det er så mange ting som er utenfor det jeg klarer å gjøre noe med.

[Taterjente]

Som oftest har jeg det bra og jeg gleder meg virkelig til å bli mamma, men i dag har jeg ikke hatt det så lett. Jeg synes det er så mange ting som er utenfor det jeg klarer å gjøre noe med.

ja... det er ikke lett... men det å være gravid i seg selv gir jo hele kroppen forskjellige svingninger både på den ene og den andre måten. det er en har påkjenning og krever mye av kroppen.... da er det ikke så rart om stemningsleie og humøret svinger.... håper du føler bedre i morgen.... natta klem =)

[Gjest Bekymret og gravid]

ja... det er ikke lett... men det å være gravid i seg selv gir jo hele kroppen forskjellige svingninger både på den ene og den andre måten. det er en har påkjenning og krever mye av kroppen.... da er det ikke så rart om stemningsleie og humøret svinger.... håper du føler bedre i morgen.... natta klem =)

Takk. :-)

[jubalong70]

Kjære deg! Du har det vondt nå. Ikke nok med at du leser ting som gjør deg bekymret, men hormonene dine løper løpsk og gjør deg ekstra følsom for alt og ingenting.

At du har det vondt gjør ikke barnet noe - helt sant. Barnet vokser og gror inni deg, samme hvor mye du gråter eller er lei deg.

Jeg hadde også lyst til å være gift før jeg fikk barn. Bryllupet var planlagt i august, og i mai fant jeg ut at jeg var gravid. Bryllupskjolen, som ble kjøpt i november, måtte sys ut så mye det overhodet gikk for å passe over min 5 mnd store mage. Jeg gikk ned kirkegulvet med en kjempestor mage, orket ikke å danse annet enn brudevalsen og min kjære og jeg gikk tidlig fra festen for å legge oss.

Det gjør ingenting - overhodet ingenting. Det aller viktigste er at min kjære og jeg er sammen, og at vi fikk verdens skjønneste lille jente.

Vær kjempeglad for at du har en kjæreste som står ved din side. Vær kjempeglad for at du har fått muligheten til å bære frem et nytt menneske.

Tenk så koselig å kunne gifte seg og ha sitt eget barn som brudepike/svenn

Livet blir veldig sjelden akkurat slik vi hadde planlagt det - ikke sant? Det vi tenkte vi skulle når vi var yngre, er ikke det vi gjør når vi blir eldre. Mannen vi hadde drømt om å gifte oss med, er ikke den vi endre opp med å skjønne at er drømmemannen. Og disse barna, de har en tendens til å dukke opp akkurat når _de_ har tenkt det - ikke når vi har tenkt det.

Gråt når du trenger det. Fortell hvorfor til kjæresten din så han ikke føler seg utenfor.

Ta vare på deg selv så godt du kan - dette komme til å gå kjempebra

[Tweak]

Du kommer til å være en fantastisk mor for dette barnet du bærer på! Du kommer til å bli så forelsket at du ville stanse verden for dette barnet!

Men vi kan ikke stanse verden, vi kan ikke endre andres tankegang... Vi må gjøre det beste vi kan med den tiden vi har her i verden. Det er ikke opp til deg å løse alle problemer. Verden har en tendens til å kaste ting på oss i tilfeldig rekkefølge, enten vi vil det eller ei!

Dersom du ønsker å være gift før dere får barn, så kan dere jo gå til byfogden og så ha festen senere? Pappaen til barnet kommer nok etter og blir glad han også skal du se!

Reiseplanene dine får du vente litt med, men det betyr jo ikke at det ikke kommer til å skje?

Jeg er av den mening at det ikke er lurt å oppfylle alle drømmene sine så tidlig i livet! EN skal jo ha ting å planlegge og glede seg til etter fylte førti! Det er så mange som skal ha alt gjort før de får barn og slikt. (skriver 40 fordi de fleste som ønsker barn prøver å sette den planen ut i livet før den tid). Det er ingen grunn til å ha hastverk! Og skulle en mot all formodning ikke bli 80 år, så er det nok ikke reiser rundt i verden en angrer på at en ikke tok, men heller tid med familie og personer en bryr seg om som er viktig.

Alt ordner seg til slutt på et vis, vi kan ikke tenke annerledes!

[Gjest Bekymret og gravid]

Kjære deg! Du har det vondt nå. Ikke nok med at du leser ting som gjør deg bekymret, men hormonene dine løper løpsk og gjør deg ekstra følsom for alt og ingenting.

At du har det vondt gjør ikke barnet noe - helt sant. Barnet vokser og gror inni deg, samme hvor mye du gråter eller er lei deg.

Jeg hadde også lyst til å være gift før jeg fikk barn. Bryllupet var planlagt i august, og i mai fant jeg ut at jeg var gravid. Bryllupskjolen, som ble kjøpt i november, måtte sys ut så mye det overhodet gikk for å passe over min 5 mnd store mage. Jeg gikk ned kirkegulvet med en kjempestor mage, orket ikke å danse annet enn brudevalsen og min kjære og jeg gikk tidlig fra festen for å legge oss.

Det gjør ingenting - overhodet ingenting. Det aller viktigste er at min kjære og jeg er sammen, og at vi fikk verdens skjønneste lille jente.

Vær kjempeglad for at du har en kjæreste som står ved din side. Vær kjempeglad for at du har fått muligheten til å bære frem et nytt menneske.

Tenk så koselig å kunne gifte seg og ha sitt eget barn som brudepike/svenn

Livet blir veldig sjelden akkurat slik vi hadde planlagt det - ikke sant? Det vi tenkte vi skulle når vi var yngre, er ikke det vi gjør når vi blir eldre. Mannen vi hadde drømt om å gifte oss med, er ikke den vi endre opp med å skjønne at er drømmemannen. Og disse barna, de har en tendens til å dukke opp akkurat når _de_ har tenkt det - ikke når vi har tenkt det.

Gråt når du trenger det. Fortell hvorfor til kjæresten din så han ikke føler seg utenfor.

Ta vare på deg selv så godt du kan - dette komme til å gå kjempebra

Du har sikkert rett i at jeg er veldig hormonell for tiden. Småting som ikke har betydd så veldig mye før har begynt å bety mer.

"Jeg hadde også lyst til å være gift før jeg fikk barn. Bryllupet var planlagt i august, og i mai fant jeg ut at jeg var gravid. Bryllupskjolen, som ble kjøpt i november, måtte sys ut så mye det overhodet gikk for å passe over min 5 mnd store mage. Jeg gikk ned kirkegulvet med en kjempestor mage, orket ikke å danse annet enn brudevalsen og min kjære og jeg gikk tidlig fra festen for å legge oss. Det gjør ingenting - overhodet ingenting. Det aller viktigste er at min kjære og jeg er sammen, og at vi fikk verdens skjønneste lille jente."

Vi har snakket om å gifte oss. Men det blir aldri til mer enn snakk. Noe tidsperspektiv i det kan han ikke gi meg. Jeg hadde innerst inne håpet at vi kunne hatt et lite bryllup nå etter at jeg ble gravid, men det virker han ikke interessert i, til tross for at han også alltid har sagt at han synes det er mest riktig å være gift når det første barnet kommer. Nå sier han at han ikke synes det gjør noe at det ene kommer før det andre, men jeg begynner å lure på om det andre kommer noen gang. For meg er det en større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.

Dessverre blir det litt feil for meg å ha barna med på bryllupsbildet. Jeg vet det er teit å tenke sånn. Men som du sier så blir livet sjelden som man planlegger det. Jeg er tross alt glad for at jeg har funnet den rette faren til barnet mitt.

Takk for varme ord!

[Gjest Bekymret og gravid]

Du kommer til å være en fantastisk mor for dette barnet du bærer på! Du kommer til å bli så forelsket at du ville stanse verden for dette barnet!

Men vi kan ikke stanse verden, vi kan ikke endre andres tankegang... Vi må gjøre det beste vi kan med den tiden vi har her i verden. Det er ikke opp til deg å løse alle problemer. Verden har en tendens til å kaste ting på oss i tilfeldig rekkefølge, enten vi vil det eller ei!

Dersom du ønsker å være gift før dere får barn, så kan dere jo gå til byfogden og så ha festen senere? Pappaen til barnet kommer nok etter og blir glad han også skal du se!

Reiseplanene dine får du vente litt med, men det betyr jo ikke at det ikke kommer til å skje?

Jeg er av den mening at det ikke er lurt å oppfylle alle drømmene sine så tidlig i livet! EN skal jo ha ting å planlegge og glede seg til etter fylte førti! Det er så mange som skal ha alt gjort før de får barn og slikt. (skriver 40 fordi de fleste som ønsker barn prøver å sette den planen ut i livet før den tid). Det er ingen grunn til å ha hastverk! Og skulle en mot all formodning ikke bli 80 år, så er det nok ikke reiser rundt i verden en angrer på at en ikke tok, men heller tid med familie og personer en bryr seg om som er viktig.

Alt ordner seg til slutt på et vis, vi kan ikke tenke annerledes!

Byfogden er ikke noe alternativ for samboeren min, og egentlig heller ikke for meg, men jeg har foreslått det, av praktiske grunner. Jeg vet tankene mine om barn før bryllup er kjempeteite og dumme, men jeg klarer ikke å kvitte meg med dem.

Takk for oppmuntrende ord!

[jubalong70]

Du har sikkert rett i at jeg er veldig hormonell for tiden. Småting som ikke har betydd så veldig mye før har begynt å bety mer.

"Jeg hadde også lyst til å være gift før jeg fikk barn. Bryllupet var planlagt i august, og i mai fant jeg ut at jeg var gravid. Bryllupskjolen, som ble kjøpt i november, måtte sys ut så mye det overhodet gikk for å passe over min 5 mnd store mage. Jeg gikk ned kirkegulvet med en kjempestor mage, orket ikke å danse annet enn brudevalsen og min kjære og jeg gikk tidlig fra festen for å legge oss. Det gjør ingenting - overhodet ingenting. Det aller viktigste er at min kjære og jeg er sammen, og at vi fikk verdens skjønneste lille jente."

Vi har snakket om å gifte oss. Men det blir aldri til mer enn snakk. Noe tidsperspektiv i det kan han ikke gi meg. Jeg hadde innerst inne håpet at vi kunne hatt et lite bryllup nå etter at jeg ble gravid, men det virker han ikke interessert i, til tross for at han også alltid har sagt at han synes det er mest riktig å være gift når det første barnet kommer. Nå sier han at han ikke synes det gjør noe at det ene kommer før det andre, men jeg begynner å lure på om det andre kommer noen gang. For meg er det en større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.

Dessverre blir det litt feil for meg å ha barna med på bryllupsbildet. Jeg vet det er teit å tenke sånn. Men som du sier så blir livet sjelden som man planlegger det. Jeg er tross alt glad for at jeg har funnet den rette faren til barnet mitt.

Takk for varme ord!

Jeg respekterer fullt ut at dere ikke ønsker å ha barna med i et bryllup.

Om det blir bryllup eller ikke, det er ikke verdens viktigste spørsmål når alt kommer til alt. Som du sier, du har funnet en god far til dette barnet som fant ut at det ville komme til verden. Heldig er du!

[Gjest Bekymret og gravid]

Jeg respekterer fullt ut at dere ikke ønsker å ha barna med i et bryllup.

Om det blir bryllup eller ikke, det er ikke verdens viktigste spørsmål når alt kommer til alt. Som du sier, du har funnet en god far til dette barnet som fant ut at det ville komme til verden. Heldig er du!

Takk for at du har tatt deg tid til å svare. Det hjelper å få satt ord på ting og høre at man ikke er helt umulig.

Vi finner nok en løsning, både med bryllup og barn. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å bli mamma, selv om jeg er ugift. :-)

[Gjest mij]

Du er på en måte skuffet over deg selv skjønner jeg, men du skal vite at det ikke er unormalt med svangerskapsdepresjon. Prøv å snakke med jordmor neste gang du er der, eller kanskje bestill en ekstra avtale kun for å prate?

[Gjest Bekymret og gravid]

Du er på en måte skuffet over deg selv skjønner jeg, men du skal vite at det ikke er unormalt med svangerskapsdepresjon. Prøv å snakke med jordmor neste gang du er der, eller kanskje bestill en ekstra avtale kun for å prate?

Jeg har ikke vært hos jordmor ennå, men jeg kan jo prøve å nevne ting der hvis hun virker grei. Jeg har prøvd å få time tidligere, men de hadde ikke ledig.

Du har kanskje rett i at jeg er litt skuffet over meg selv, men jeg gleder meg jo til å bli mamma og er glad for at jeg ble gravid. Jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden.

[Niffi]

Takk. :-)

Heisan!

Gratulerer så masse med graviditeten!!!

Du har fått så mange fine svar, "Bekymret og gravid" :-)

Vil bare si at du kommer til å bli den beste mammaen barnet ditt kan få!!!

Det er helt naturlig å ha mange svingninger i følelseslivet under en graviditet. Tårene kommer ofte lett, og "småting" man ikke brydde seg så mye om tidligere, kan føles store og uoverkommelige. For å ikke snakke om alle bekymringene.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å få en time hos jordmor, samt be om å få tettere oppfølging i svangerskapet. Det kan være utrolig godt å få luftet tanker og bekymringer hos en nøytral tredjeperson.

Angående ønsker deg masse, masse lykke til!!!

God klem fra Niffi

[Gjest Bekymret og gravid]

Heisan!

Gratulerer så masse med graviditeten!!!

Du har fått så mange fine svar, "Bekymret og gravid" :-)

Vil bare si at du kommer til å bli den beste mammaen barnet ditt kan få!!!

Det er helt naturlig å ha mange svingninger i følelseslivet under en graviditet. Tårene kommer ofte lett, og "småting" man ikke brydde seg så mye om tidligere, kan føles store og uoverkommelige. For å ikke snakke om alle bekymringene.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å få en time hos jordmor, samt be om å få tettere oppfølging i svangerskapet. Det kan være utrolig godt å få luftet tanker og bekymringer hos en nøytral tredjeperson.

Angående ønsker deg masse, masse lykke til!!!

God klem fra Niffi

Takk for gode ord! :-)

[Gjest mij]

Jeg har ikke vært hos jordmor ennå, men jeg kan jo prøve å nevne ting der hvis hun virker grei. Jeg har prøvd å få time tidligere, men de hadde ikke ledig.

Du har kanskje rett i at jeg er litt skuffet over meg selv, men jeg gleder meg jo til å bli mamma og er glad for at jeg ble gravid. Jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden.

"Jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden."

Å, der sa du det. :-)

Å være gravid kan være vanvittig forvirrende - og det er absolutt helt normalt. Man flommer over av hormoner, tanker og følelser. Det er kanskje litt meningen også, det er tross alt en stor oppgave å skulle få barn, vi trenger å forberede oss mentalt - uansett om barnet var planlagt eller ikke, om man er gift eller singel.

Siden du sier du også er glad for å være gravid og skulle bli mamma, tror jeg dette kommer til å gå helt fint! )

Også håper jeg du får en hyggelig jordmor, er du ikke fornøyd skal det gå an å bytte. Det er viktig at du føler du kan stole på den du går til.

[Gjest togli]

Jeg vet ikke hvor langt du er på vei, men husker godt at de tre første månedene var ganske tøffe når jeg ventet mine barn (jeg har vært gjennom tre svangerskap). Alle barna var planlagte og jeg var selvsagt overlykkelig over å være gravid:) Allikevel var jeg smådeppa, irritabel, trøtt, sliten og småkvalm. Det var slett ikke lett å skjønne seg på seg selv i den tiden;) Hormonene dine er i ulage og skaper en slags ubalanse i kroppen. Denne ubalansen gjør at ting nå føles mye verre enn de egentlig er.

Mitt råd er at du prøver å ta vare på deg selv (ta lange bad, pleie deg selv, slappe av med ei god bok osv osv..) og ha en slags unntaksstilstand i heimen enn så lenge. Les svangerskapsbøker med fine bilder og lær masse om svangerskapet. Dessuten oppsøker du gravidesider etc. på nettet. Du klarer da kanskje å fokusere mer på selve svangerskapet og det fantastiske som nå skjer med kroppen din

Hvis du føler at dette blir _for_ tungt for deg uansett, så kan du ta kontakt med legen din/jordmor for samtale. Det er ikke uvanlig å bli deprimert i forbindelse med svangerskap/fødsel.

Klem fra meg til deg:)

[Gjest togli]

Som oftest har jeg det bra og jeg gleder meg virkelig til å bli mamma, men i dag har jeg ikke hatt det så lett. Jeg synes det er så mange ting som er utenfor det jeg klarer å gjøre noe med.

Du er sikkert en person som liker å ha full kontroll og planlegge hvordan ting skal skje?

Ta dette som en utfordring og en ny mulighet til å lære at det ikke er alt som er innenfor vår kontroll Jeg kjenner meg godt igjen, for slik er også jeg... Ganske uvant å ikke på forhånd få vite hvilken dag babyen hadde tenkt å komme ut f.eks.

Du er heldig som har funnet den rette pappaen! Fokuser på det

Det å være gift før dere får barn har ingen særlig praktisk betydning idag! I sommer gifta søsteren min seg. Hun og mannen har et barn sammen og hun en fra før. De begge var med i bryllupet, men med barnevakt hele dagen og natten. Kjempekoselig bryllup :-))