Steril?

[Gjest vil så gjerne ha en til]

Kan man plutselig ble steril?.Jeg og mannen min har ett barn på 6 år.Ble gravid men en gang.Men no har vi prøvd i 2 år men får det ikke til.Jeg har sjekket meg på sykehuset og er frisk men mannen min vil ikke for han mener at han har klart det før og at han kan ikke plutselig ble steril.Han er i slutten av 30 årene og jeg i midten

[laban]

Man trenger ikke være fullstendig steril selv om det er vanskelig å unnfange barn. Å ha fått ett barn uten problemer, er ikke noe bevis på at dere er superfruktbare. Dere kan være lett subfertile begge to, men hatt flaks første gang. Da er det ikke unaturlig at det tar lang tid såpass mange år senere.

Et eller annet sted i 30-årene synker fruktbarheten drastisk for de aller fleste kvinner. Det er individuelt akkurat når det skjer. Du kan være uheldig og være tidligere ute enn gjennomsnittet, selv om det ikke er noe galt med deg av den grunn.

Sædkvalitet er ikke noen konstant størrelse, så mannen din bør også ta en sjekk. Menn kan f.eks. gå med bakterieinfeksjoner uten å vite om det.

Beklager hvis du synes jeg er veldig direkte, men jeg vet hva jeg snakker om. Vi fikk vårt første barn etter en kort, meget avslappet prøveperiode på ca. et halvt år. Prøvde på nr. 2 slik at det skulle bli 4 år mellom dem. Det var ikke like enkelt. I vårt tilfelle viste det seg at det var sædkvaliteten som var dårlig. Vi klarte til slutt å få en til, men det er 8 1/2 år mellom dem.

Så jeg synes dere skal undersøke dere begge to og sjekke om det er noen hjelp å få. For noen kan f.eks. inseminasjon (med mannens sæd) være det som skal til.

Lykke til, jeg vet hvordan dere har det!

[Gjest vil så gjerne ha en til]

Man trenger ikke være fullstendig steril selv om det er vanskelig å unnfange barn. Å ha fått ett barn uten problemer, er ikke noe bevis på at dere er superfruktbare. Dere kan være lett subfertile begge to, men hatt flaks første gang. Da er det ikke unaturlig at det tar lang tid såpass mange år senere.

Et eller annet sted i 30-årene synker fruktbarheten drastisk for de aller fleste kvinner. Det er individuelt akkurat når det skjer. Du kan være uheldig og være tidligere ute enn gjennomsnittet, selv om det ikke er noe galt med deg av den grunn.

Sædkvalitet er ikke noen konstant størrelse, så mannen din bør også ta en sjekk. Menn kan f.eks. gå med bakterieinfeksjoner uten å vite om det.

Beklager hvis du synes jeg er veldig direkte, men jeg vet hva jeg snakker om. Vi fikk vårt første barn etter en kort, meget avslappet prøveperiode på ca. et halvt år. Prøvde på nr. 2 slik at det skulle bli 4 år mellom dem. Det var ikke like enkelt. I vårt tilfelle viste det seg at det var sædkvaliteten som var dårlig. Vi klarte til slutt å få en til, men det er 8 1/2 år mellom dem.

Så jeg synes dere skal undersøke dere begge to og sjekke om det er noen hjelp å få. For noen kan f.eks. inseminasjon (med mannens sæd) være det som skal til.

Lykke til, jeg vet hvordan dere har det!

Takk for svar.Vi har en gutt på 6 år og planen var å få nr 2 når han var 4 årmen sånn gikk det ikke.Det værste er at alle spørr om vi ikke skal ha flere barn.Deter vanskelig å svare

[laban]

Takk for svar.Vi har en gutt på 6 år og planen var å få nr 2 når han var 4 årmen sånn gikk det ikke.Det værste er at alle spørr om vi ikke skal ha flere barn.Deter vanskelig å svare

Jeg vet hvordan det er. Siden dere allerede har barn, tror alle at dere bare kan bestemme dere for ett til, så går det av seg selv. Dere har sikkert fått høre litt av hvert om enebarnas grusomme tilværelse også.

Jeg sa til meg selv at det finnes verre skjebner enn å ha ett barn, i mange år.

Etter å ha forsøkt diverse triks som ikke virket, klarte vi det med "naturmetoden" fire år senere enn planlagt. Det er klart at det ikke er ideelt å ha så mange år mellom barna, men det nytter ikke å tenke altfor mye på ting man ikke kan gjøre noe med.

Håper dere lykkes - det er mange i samme situasjon, og mange av dem får det etterlengtede barnet til slutt.

[Gjest vil så gjerne ha en til]

Jeg vet hvordan det er. Siden dere allerede har barn, tror alle at dere bare kan bestemme dere for ett til, så går det av seg selv. Dere har sikkert fått høre litt av hvert om enebarnas grusomme tilværelse også.

Jeg sa til meg selv at det finnes verre skjebner enn å ha ett barn, i mange år.

Etter å ha forsøkt diverse triks som ikke virket, klarte vi det med "naturmetoden" fire år senere enn planlagt. Det er klart at det ikke er ideelt å ha så mange år mellom barna, men det nytter ikke å tenke altfor mye på ting man ikke kan gjøre noe med.

Håper dere lykkes - det er mange i samme situasjon, og mange av dem får det etterlengtede barnet til slutt.

Hvilke triks prøvde dere?.Er villig til å prøve alt jeg

[solbaer]

Jo, han kan "plutseleg" bli steril. Han bør så absolutt teste seg visst det ikkje er funne noko årsak hos deg. Hans sædkvalitet kan endre seg av ulike årsaker.

[Gjest vil så gjerne ha en til]

Jo, han kan "plutseleg" bli steril. Han bør så absolutt teste seg visst det ikkje er funne noko årsak hos deg. Hans sædkvalitet kan endre seg av ulike årsaker.

Kan man teste seg selv?.Mannen min har litt sykehus fobi

[laban]

Hvilke triks prøvde dere?.Er villig til å prøve alt jeg

Vi fikk presentert mulighetene etter at det ble klart at årsaken var dårlig sædkvalitet.

Inseminasjon med hans sæd kunne vært aktuelt, men sæden ble vurdert for dårlig til det. Det ble funnet noen bakterier i sæden, antakelig pga. en lett infeksjon, så han fikk antibiotika mot den. I tillegg ble det oppdaget at en sædleder fungerte dårlig pga. en slags brokk (det er så lenge siden, jeg husker ikke dette ordentlig), og han gjennomgikk derfor en enkel operasjon i håp om at sædkvaliteten skulle bedres.

En stund etter dette, var tingene bedret såpass at vi kunne ta et privat prøverørsforsøk (vi var for gamle for det offentlige og syntes uansett ikke vi hadde tid til å stå i kø der). De regnet med at vi måtte ha mikroinjeksjon, det brukes hvis sæden er dårlig, men ville prøve "vanlig" IVF først. Det var mislykket - ingen egg ble befruktet i "prøverøret", og det ble dermed ingen tilbakesetting.

Vi planla å gå videre med mikroinjeksjon, men før vi kom oss så langt (det er veldig dyrt), ble jeg gravid - men spontanaborterte. Det var en enorm nedtur, så det tok tid før vi orket å gjøre noe mer med saken. Faktisk så lang tid at jeg ble gravid igjen (et år etter forrige gang), og da gikk det heldigvis bra.

Så sædkvalitet er ingen konstant størrelse, og det er en fordel å vite omtrent hvor problemet ligger før man setter inn tiltak. Begge bør derfor utredes.

Lykke til!

[solbaer]

Kan man teste seg selv?.Mannen min har litt sykehus fobi

Trur eg har hørt om nokre slags heimetester, men har verkeleg ikkje heilt trua på akkurat det (dei sjekker veldig mykje meir enn om det er levande sædceller der). Eit alternativ kan vere at han tar testen heime og at _du_ leverer den på sjukehuset, men det skal ikkje gå meir enn ein time (det er maks!) frå prøven er tatt til han blir levert, så det forutset jo at dokke bur ganske nær sjukehuset...Der var vertfall slik når sambuaren min skulle levere spermaprøve (samtidig som eg hadde time på sjukehuset), men han måtte ta prøven på sjukehuset sidan vi bur meir enn ein time vekke...