Prolaps?

[Gjest Bekymret 27 åring]

Hei. Jeg er en jente på 27 år som generelt har god helse og er absolutt ikke av den typen som løper ned legekontoret. Er vel heller slik at jeg venter for lenge. Men nakke og ryggplager er noe jeg har hatt siden jeg var 15. Da jeg var 21 måtte jeg begynne på cataflam og maxalt (maxalt tok jeg kun i de værste tilfellene) pga sterke spenningshodepiner som følge av veldig anspent nakke. Måtte også ett par ganger i den perioden få kortison sprøyte i nakken,men smerten ved injeksjon var så stor at jeg ikke holdt ut. I den samme perioden ble det påvist mangel på B12 og jeg måtte starte med betolwex. Vet ikke om dette er relevant, men tok det med likevel. I det samme momanget, begynte jeg hos en fysioterapeut som "knakk opp" rygg og nakke. Etter det startet de daglige plagene. Nakken min har "låst" seg slik at jeg må "knekke" den opp for å løsne på det. De låsesmertene blir så intense at jeg bare MÅ legge hodet på skakke og knekke opp. Dette gjelder begge sidene. De såkalte smellene som kommer, er så høylytte at alle som er i nærheten hører det OG kommenterer at det høres helt grusomt ut. For 2,5 år siden måtte jeg til fysio igjen med ryggsmerter hvor han sa jeg hadde skjevt bekken,og ryggen ble mye bedre etter noen behandlinger hvor han dro i benet mens jeg dro hoften mot meg. I august i år måtte jeg til fysioterapeut to ganger i uken, for jeg hadde så sterke ryggsmerter som strålte ut i venstre fot så intenst at jeg av og til ikke klarte stå oppreist. Slik har det aldri vært før. Hun maserte og strakk, lærte meg noen tøyningsøvelser, men "knakk" ikke opp noe. For litt over en uke siden måtte jeg på sykehuset for å operere en cyste på 9cm på eggstokken som inneholdt blod. IGJEN hadde jeg gått så lenge at det ikke var noe annet alternativ enn å operere. Da de vekket meg fra narkosen etter operasjonen, merket jeg med en gang at noe var galt. Jeg var helt nummen i hele venstre ben, fra hoften og helt ut til tærne. Sykepleierne prikket og strøk meg på benet og da kjentes det ut som jeg hadde fått en bedøvelse som var på vei ut av kroppen. De trodde det kom av at jeg hadde ligget med foten høyt en stund, så de følte ikke behov for å tilkalle lege. Jeg var i temmelig sløv tilstand den dagen pga smertestillende og sånn, så jeg husker ikke eksakt i hvilken rekkefølge ting kom i. Men utover kvelden mistet jeg mer og mer følelse. Venstre arm ble nummen, jeg kjente ikke nesen min, og selv om låret bare var numment og litt svakt, var resten av benet fra kneet og helt ned "helt borte". Jeg var på en måte lam i benet. Da en sykepleier skulle hjelpe meg på toalettet, falt jeg rett i gulvet, for jeg klarte ikke stå. Hadde absolutt ingen styrke i benet i det hele tatt. Det kjentes ut som benet rett og slett var borte. Jeg klarte å dra benet mot meg da jeg lå i sengen, men ikke løfte det. Det gikk ikke, uansett hvor mye jeg spente hele kroppen og tok i. Ved midnatt kontaktet avdelingen en assistent lege som først dro en nøkkel nedover benet. det gjorde vondt på låret,men på leggen kjente jeg det nesten ikke.selv ikke da hun tok hardere i. Refleksen i høyre ben var helt fin, men ingen reaksjon da hun slo på venstre. hverken på kneet eller ankelen. Jeg våknet ved 4-5 tiden den morgenen og kunne plutselig løfte benet igjen. Musklene var svake, men kom seg mer og mer, og på ettermiddagen kunne jeg gå i korridorene uten støtte. De neste dagene var jeg litt nummen i musklene i benet-baksiden av låret og leggen, men ingen lammelser eller smerter. Nå i helgen har jeg våknet flere ganger av smerter i nakke, skulder og strålinger ut til albue og noen ganger helt ut til fingrene. Får da litt nummenhet i fingrene og får begov for å "spille piano" med fingrene. Men nå ingen ting i benet annet enn den vanlige "kilingen" i musklene på baksiden av låret. Før jeg fikk reise hjem fra sykehuset, tok de blodprøver, hørte på blodgjennomstrømningen i arteriene til hjernen og tok ct, og mr skal jeg bli kalt inn til på poliklinisk. Men har fortsatt ikke hørt noe. Vil også legge til at toalettbesøkene har gått bra kun de siste dagene. Til å begynne med måtte jeg ta tiden for når det var på tide å late vannet. og måtte jeg mer, ble jeg sittende i over en time. Jeg kjente jeg måtte, men klarte på en måte ikke presse hardt nok til at jeg fikk det til. En av dagene hadde jeg diare, men selv det var vanskelig å få ut, noe som jo burde komme av seg selv med en gang en setter seg. Smertestillende tok jeg kun de to dagene på sykehuset og dagen etter jeg kom hjem, så det kan ikke være forstoppelse pga det heller. Pluss at avføringen var absolutt ikke hard selv om jeg hadde store problemer med å få det ut. Jeg har prøvd å lese meg til på alle tenkelige internett sider hva det kan være, men kommer ikke frem til noe. Klarer ikke finne noe som stemmer overens med alle plagene. Kan det være prolaps? I så tilfelle, hvordan kan det ramme både armer, nese og benet? Er det grunn til bekymring? Blir jo redd selv for at det skal være noe alvorlig. Får liksom ikke ro i kroppen av å ikke vite. Burde jeg ringe sykehuset og fortelle om plagene jeg har hatt etter jeg kom hjem? Har jo ikke vært i kontakt med sykehuset etter jeg ble skrevet ut. Håper jeg får raskt svar. På forhånd takk Med vennlig hilsen Bekymret 27 åring