Vil ikke lese mer

[Gjest vet ikke hva jeg skal frem til engang...]

Vil hverken lese om svangerskap eller se mer fødsler på video. Tror min ivirge lesning har gjort at jeg ikke klarer å glede meg over at jeg er gravid. Føler jo bare fortvilelse.

Forstår jo at vi har hormoner i kroppen og at vi kan gråte lettere enn ellers, men jeg føler meg til tider svært deppa (selv om jeg bare har visst jeg er gravid i ei uke).

Så leser jeg at de som er mye deppa i beg av svangerskapet har lettere for å få fødselsdepresjon. Er det noe jeg er redd for så er det å bli deppa når beibien kommer. Slik jeg er i dag så trekker jeg meg alltid bort fra alle når jeg har tunge perioder, det kan jeg jo ikke når jeg har en unge å ta meg av. Det er så ille, altså mine tanker om hva som skjer etter fødselen at jeg har latt tanken om abort streife meg- Skal selvsagt ikke gjør det, jeg _vil_ jo vær gravid, men hvorfor slike følelser. Vet at ingenting i denne verden jeg ønsker meg mer enn en unge, men klarer ikke glede meg over det, hvertfall ikke heletiden.

Sambo er hvertfall utrolig flink og god, som i det heletatt holder ut med meg. Jeg har noen utrolige humørsvigninger og kan bli drittsur av ingenting. Er det normalt å ha det slik i beg av svangerskapet?

Som sagt så trekker jeg meg alltid bort når jeg sliter, uansettt om jeg har verdens beste samboer så er ikke han en jeg åpner meg for. Jeg er en _meget_ lukka person, har ingen jeg snakker om mine følelser til. Vet ikke hvorfor meg har alltid vært slik. Og nå som jeg er gravid så er det mye vanskeligere å gjemme mine følelser...

Vet ikke hva jeg skal frem til her engang.

En ting er sikekrt, jeg skal hvertfall ikke lese mer om ting som kan gå galt, enten om det er depresjoner som kommer etter fødselen eller om det er missdannelser eller krybbedød- Aldri mer!

[Gjest Vekten87]

kjenner meg veldig igjen.. nå er jeg nesten ferdig da, men har ikke vært like enkelt hele tiden..

jeg kunne plutselig begynne å grine, hylgrine i flere timer. uten å vite hvorfor.. kan fortelle i evigheter, men tar den korte versjonen så du gidd å lese det ) *hihi*

jeg tror det er masse hormoner som gjør det, vi er usikker, vet det er et stort ansvar som venter oss, selv om vi ikke har peiling på hva vi går til..

nå når jeg sitter å tenker tilbake på de 9 mnd så er jeg stolt over meg selv.. jeg eller vi har klart det og skal snart møtes.. blir så godt

nå i slutten har jeg "lukket" meg litt inne.. vært deppa og har ikke hat lyst å møte noen. når folk ringer, tar jeg den på lydløs, når de spør om vi skal finne på noe så lyger jeg og sier jeg er opptatt.. alt dette tullet fordi jeg ikke gidder å høre på alt "maset".. helt idiotisk. som du skriver, det er en tid etter graviditeten, da kan vi ikke lukke oss inne slik.. det har "plaget" meg.. men tenker det blir andreledes, da er ikke fokus på meg og min kropp, da er det på ungen..

vanskelig å forklare, men en ting er sikkert. du kommer til å klare deg helt fint! si til deg selv at dette skal du klare, alle andre har klart det, hvorfor skal ikke du klare det?

vær med venner, kos deg og ha det gøy.. nyt tiden der du kan ha småen i magen gled deg til du kjenner de første sparkene, når magen begynner å komme osv.. det er helt fantastisk

og du, tro på alt som står på nettet eller alt du hører. ale svangerskap er forskjellig og du og din kropp har deres måte å fikse dette på

massssse lykke til ) dette klarer du uten problem!!!!

[emeline]

kjenner meg veldig igjen.. nå er jeg nesten ferdig da, men har ikke vært like enkelt hele tiden..

jeg kunne plutselig begynne å grine, hylgrine i flere timer. uten å vite hvorfor.. kan fortelle i evigheter, men tar den korte versjonen så du gidd å lese det ) *hihi*

jeg tror det er masse hormoner som gjør det, vi er usikker, vet det er et stort ansvar som venter oss, selv om vi ikke har peiling på hva vi går til..

nå når jeg sitter å tenker tilbake på de 9 mnd så er jeg stolt over meg selv.. jeg eller vi har klart det og skal snart møtes.. blir så godt

nå i slutten har jeg "lukket" meg litt inne.. vært deppa og har ikke hat lyst å møte noen. når folk ringer, tar jeg den på lydløs, når de spør om vi skal finne på noe så lyger jeg og sier jeg er opptatt.. alt dette tullet fordi jeg ikke gidder å høre på alt "maset".. helt idiotisk. som du skriver, det er en tid etter graviditeten, da kan vi ikke lukke oss inne slik.. det har "plaget" meg.. men tenker det blir andreledes, da er ikke fokus på meg og min kropp, da er det på ungen..

vanskelig å forklare, men en ting er sikkert. du kommer til å klare deg helt fint! si til deg selv at dette skal du klare, alle andre har klart det, hvorfor skal ikke du klare det?

vær med venner, kos deg og ha det gøy.. nyt tiden der du kan ha småen i magen gled deg til du kjenner de første sparkene, når magen begynner å komme osv.. det er helt fantastisk

og du, tro på alt som står på nettet eller alt du hører. ale svangerskap er forskjellig og du og din kropp har deres måte å fikse dette på

massssse lykke til ) dette klarer du uten problem!!!!

IKKE tro på alt du leser på nettet og hører....håper jeg hun mener!!!

mvh

[Gjest Vekten87]

IKKE tro på alt du leser på nettet og hører....håper jeg hun mener!!!

mvh

ops.. self IKKE!!!

[Lillemus]

Nå danser hormonene dine både samba, rumba og cha-cha-cha på en gang! Det er helt normalt å ha kraftige humørsvinginger i perioder i svangerskapet, noen blir nesten ugjenkjennelige. Hvis du klarer å snakke med jordmor eller lege om dette så får du nok høre at det er helt vanlig. )

At man er deppa og "ustabil" i humøret i starten av svangerkspaet skal ha noen sammenheng med fødselsdepresjon har jeg aldri hørt og jeg tror ikke du skal høre så mye på det heller.

*Klem*

[Ramida Mirada]

Hei vennen! Litt rar trøst, men tru meg det går over. Etterhvert. Ta tiden til hjelp. Det er så utrolig mye som skjer med kroppen når en er gravid, at en kan bli litt smårar, og selv om du har vært eller er som du skriver en lukket person, så kanskje det blir lettere en du trur og prate om tingene nå som du er gravid. Prøv i alle fall og snakk med typen din, han er jo glad i deg, og vil at du skal ha det bra! og det innebærer og høre om ting som kanskje er negativt og vansklig for deg! Husk at etterhvert... har du det bra har babyen det bra, er du trist og lei deg blir babyen trist. Det høres teit ut, men kroppen skiller ut noen hormoner når du ler eller gråter og disse tar babyen opp! Jeg synes du er flink jeg!!! Du har tatt første steget! Du har tross alt spurt om hjelp her på Doktor Online! Det er en start! Lykke til!!! Klem

[Ramida Mirada]

Hei vennen! Litt rar trøst, men tru meg det går over. Etterhvert. Ta tiden til hjelp. Det er så utrolig mye som skjer med kroppen når en er gravid, at en kan bli litt smårar, og selv om du har vært eller er som du skriver en lukket person, så kanskje det blir lettere en du trur og prate om tingene nå som du er gravid. Prøv i alle fall og snakk med typen din, han er jo glad i deg, og vil at du skal ha det bra! og det innebærer og høre om ting som kanskje er negativt og vansklig for deg! Husk at etterhvert... har du det bra har babyen det bra, er du trist og lei deg blir babyen trist. Det høres teit ut, men kroppen skiller ut noen hormoner når du ler eller gråter og disse tar babyen opp! Jeg synes du er flink jeg!!! Du har tatt første steget! Du har tross alt spurt om hjelp her på Doktor Online! Det er en start! Lykke til!!! Klem

[Gjest pregnant77]

Jeg har fått masse bøker osv av folk jeg kjenner, men har liksom ikke helt følt behovet for å lese så mye. Man trenger ikke vite alt. Greit å være forberedt, å vite hva kynnere er, hvordan rieer kjennes, når man bør oppsøke lege osv, og litt spennende å vite litt om fosteret, men noe særlig mer enn det føler jeg ikke behov for å vite...

[calendula]

For meg har det første og mest avslørende gravidetstegnet vært et aldeles umulig humør ;-)

Hormonene raser og alt føles håpløs til tider. Heldigvis er min erfaring at det værste med humøret går over etter noen uker.

Ta det litt med ro når det gjelder lesinga, du har mange måneder igjen å lese i...

Prøv å ta vare på deg selv og hvil mye. De første ukene i svangerskapet er de fleste bare ubegripelig trøtte, men også det går over rundt uke 12.

Lykke til med svangerskapet ditt.