Hva i alle dager er det som er i veien med meg?

[Tonette]

Jeg har en følelse av at alt ikke er som det burde være. Skal prøve å forklare hva jeg sliter med.

For det første og det som til tider gjør livet vanskelig er at jeg blir så fort sliten og trøtt.

Jeg er som regel i fin form når jeg står opp om morgenen. Etter å ha jobbet effektivt i ca en time, blir jeg så sliten at jeg bruker lang tid på å hente meg inn igjen. Hvis jeg sparer på kreftene og jobber sakte, holder jeg kanskje ut dagen. Synes det er pinlig at jeg ikke klarer å jobbe effektivt på jobb. Men hvis jeg først blir sliten, så blir alt så forferdelig tungt, og jeg greier ikke å konsentrere meg om noe. Jeg føler at kroppen gir beskjed om at jeg skal hvile. Men når jeg er på jobb har jeg ikke mulighet til å hvile(men kan ta pauser) og når jeg kommer hjem fra jobb er jeg som oftest alene med ungene, og hvile blir uaktuelt før ungene har kommet seg til køys.

Jeg har heldigvis veldig grei sjef og forståelsesfulle kollegaer. Mine kollegaer tar de tyngste og mest krevende jobbene, og jeg tar de jobbene som de synes er kjedelige og lite utfordrenes. Jeg kan ta pauser når jeg føler for det. Og på denne måten fungerer jeg sånn noenlunde på jobben. Hadde jeg hatt mer krevende arbeid, så hadde det ikke gått. Da er jeg sikker på at det hadde endt med sykemelding.

Det er flere ting som er rart med meg, og jeg vil si at problemene først oppstod i forbindelse med første svangerskap.

F.eks gjør det vondt i huden der som det blir belastet. Det vil si at etter jeg har ligget på siden en stund så begynner det å gjøre vondt i den siden som ligger mot madrassen. Når jeg snur meg på andre siden, tar det en liten stund før smertene forsvinner, og det begynner å gjøre vondt på andre siden. Hvis jeg ligger tett inntil min mann, så begynner det å gjøre vondt der som min hud berører hans.

Det gjør også vondt å ha en unge på fanget f.eks. Disse smertene er ikke så kjempevonde, men det er ubehagelig. Jeg kan ikke huske at det var sånn før jeg fikk barn.

Hvis jeg anstrenger musklene en eller annen plass i kroppen, får jeg smerter i de musklene som blir belastet. Disse smertene er så kraftige at jeg ikke greier å fortsette å trene. Når jeg så stopper, forsvinner smertene ganske kjapt. Jeg tåler utrolig lite før det begynner å gjøre vondt.

Jeg ønsker å trene og komme meg i form, men sliter veldig med å komme i gang fordi jeg enten får vondt i musklene, blir kvalm og uvel, eller at jeg blir forferdelig sliten. Hvis jeg trener rolig og føler at treningen går greit, blir jeg allikevel veldig trett en liten stund etter treningen. F.eks da jeg gikk en times tur i skogen i rolig og behagelig tempo, ble jeg så trett etterpå at jeg bare følte for å legge meg. Hvis jeg har fri og kan legge meg nedpå når jeg føler for det, går det fint og jeg greier å hente meg inn igjen. Men hvis jeg ikke har mulighet til å hvile, føler jeg meg gåen resten av dagen. Hvis jeg presser meg og står på litt ekstra ender det med en forkjølelse.

Jeg har gode og dårlige perioder. I de gode periodene føler jeg at jeg tåler mer, og det er deilig. Men hvis jeg da feilberegner hvor mye jeg kan ta meg ut, så er det rett inn i en dårlig periode igjen.

Tilleggsopplysninger: Jeg er 36 år, og det er 6 år siden jeg fikk mitt første barn.

Jeg spiser regelmessig og noenlunde sunt, sover godt om nettene(7-8 timers søvn), røyker ikke og drikker ikke.

Det kan da ikke være normalt å ha det sånn?

Jeg var hos legen for et par år siden for å prøve å finne ut hvorfor jeg ble så fort trett, og han tok mange prøver av meg, men fant ingenting galt. Jeg nevnte ikke smerter ved belastning ved det legebesøket.

Jeg føler ikke at jeg blir tatt alvorlig av legen, og syter litt med å gå til legen igjen.

I såfall, hva bør han undersøke?

Jeg husker ikke helt hva han undersøkte sist, men vet at han sjekket jernlager, stoffskifte, blodsukker, blodtrykk og senkning.

Han var også inne på temaet depresjon, men det er jeg sikker på at jeg ikke lider av. Jeg vil si at jeg er en lykkelig person som trives godt i ekteskapet, som mor, trives på jobben og med kollegaene mine. Føler i grunn at jeg har det godt på alle områder i livet mitt, med unntak at jeg føler at det er noe i veien med helsen min.

Jeg håper jeg ettervært kan få en diagnose på hva som feiler meg, om det er noe jeg må leve med, eller om det er noe som kan gjøres noe med.