Foreldre som ikke møter på dugnad?

[Persille1365381127]

Du er ikke sann!

Joda - i levende live

[Persille1365381127]

Jeg har lest det meste som er skrevet her og jeg har ikke sett at noen skriver at de ALDRI stiller opp. Leser du Dol som fanden leser bibelen?

Men jeg har da ikke sagt at det er noen her som sier de aldri stiller opp heller??

Jeg skrev i hovedinnlegget at jeg opplevde noen som _aldri_ stiller opp, spurte om det fantes likesinnede her - og om hva som kunne få dem til å stille opp.

Det eneste folk derimot svarer med er en haug med unnskyldninger på hvorfor de prioriterer det ene fremfor det andre, eller hvorfor de ikke alltid kan stille opp.

Og det er jeg ikke interessert i å høre lange avhandlinger om, iom at det fremstår som relativt logisk at man ikke alltid kan stille opp på alle aktiviteter. Det jeg derimot vil vite er hva som kan få det som _aldri_ stiller opp til å møte opp innimellom!

Og finner du ett eneste sted at jeg har beskyldt noen for å være i den kategorien, eller hevdet at de lyver når de sier de stiller opp i den grad de kan - så er det fint om du linker til det.

Derimot er jeg ganske sikker på at jeg flere steder har berømmet at de som kanskje har dårligere forutsetninger enn andre både fysisk og psykisk stiller opp på den måten de kan, f.eks med kakebaking, gardinsying eller annet som kan gjøres hjemmefra.

[Persille1365381127]

Jo, du har fått svar. Du skriver "unnskyldninger" og tenker "bortforklaringer". Du virker selv rimelig opptatt av å kritisere andre og skriver at enkelte med mange barn bør innse at de har fått for mange. Hva skal det tjene til om de så skulle "innrømme" dette? Du provoserer mange her med en nedlatende og retthaversk holdning. Dessuten sier jeg som andre; jeg har aldri opplevd foreldre som ALDRI stiller opp for ungene sine, så jeg vet ikke hvem du henvender deg til.

Jeg stiller opp på det jeg kan av dugnader o.l. Mitt problem er avlastning på kveldstid, så hvis oppgaver kan utføres på dagtid passer det meg mye bedre. I mitt tilfelle er altså fleksibilitet i forhold til tidspunkt svaret.

Første halvdel velger jeg å overse ettersom det bekrefter det jeg skrev i sted, andre halvdel; takk for konstruktiv tilbakmelding!

[Persille1365381127]

Takk :-). Jeg startet å jobbe 100 % i mai og det går foreløpig veldig bra. Jobber med attføring og der har jeg mye erfaring. Og jeg ser mange "flinke" damer som har stilt opp alt for mye og går med konstant dårlig samvittighet når de ikke orker. Derfor blir jeg engasjert når andre skal rakke ned på andre.

Det er så mye mer som skjer i hjemmene enn det ALLE andre ser. Jeg blir helt utslitt av å jobbe så mye og må faktisk prioritere å være sammen med ungene i helger og kvelder. Men jeg stiller opp på veldig mye altså. Og da vil kanskje folk som Persille si at jeg burde gå ned i stilling, men jeg er livredd for å bli syk igjen å ende som minstepensjonist :-). Dessuten elsker jeg jobben min!

Hvem er det som stigmatiserer hvem nå?? Husk at du her rakker ned på meg som person - og at jeg ikke har nevnt verken deg eller ditt noe sted!

[Persille1365381127]

En aktivitet, 30 barn og like mange "foreldesett".

Ti som ikke gidder, ti som aldri kan og ti som gjør alt. De ti som gjør alt, går lei, ingen andre stiller opp og plutselig er 30 barn uten ativitet. Da blir det bråk da, men siden ingen kan/gidder, så blir det ikke.

De ti som gjorde, organiserer seg og kjører barna til samme aktivitet et annet sted.

Rettferdig?

Takk, endelig en som ser det store bildet.

[Lisabeth]

Takk, endelig en som ser det store bildet.

Men det er svært gode sjanser for at de du ser som _aldri_ stiller opp, faktisk stiller opp på arenaer der du ikke er. Med mindre, selvfølgelig, du kjenner alle foreldrepar veldig godt.

Sier som flere her, jeg vet ikke om noen som aldri stiller opp noe sted. Jeg vet om flere som nedprioriterer enkelte arenaer (f.eks dugnad i bhg, dugnad i nabolaget, verv i idrettslaget, foreldremøter på skolen), men ingen som _aldri_ er representert _noe_ sted. De finnes sikkert de også, men da tenker jeg at de har problemer som overstiger dem jeg har i min hverdag (sykdom, rus etc).

[Persille1365381127]

Men det er svært gode sjanser for at de du ser som _aldri_ stiller opp, faktisk stiller opp på arenaer der du ikke er. Med mindre, selvfølgelig, du kjenner alle foreldrepar veldig godt.

Sier som flere her, jeg vet ikke om noen som aldri stiller opp noe sted. Jeg vet om flere som nedprioriterer enkelte arenaer (f.eks dugnad i bhg, dugnad i nabolaget, verv i idrettslaget, foreldremøter på skolen), men ingen som _aldri_ er representert _noe_ sted. De finnes sikkert de også, men da tenker jeg at de har problemer som overstiger dem jeg har i min hverdag (sykdom, rus etc).

Nå var ikke dette spesielt for min barnehage - det var litt generelt. Men jeg vet om flere foreldrepar som var sånn da jeg gikk parallelt med deres barn - da deltok vi jo på flere arenaer sammen.

Det var ikke noe galt hos noen av dem - de var bare ikke interessert i å delta på noe som ikke gagnet dem direkte på en måte.

Nå er tilfeldigvis et av barna her forelder i min barnehage, og det er samme tendensen der. Jeg kjenner vedkommende ganske godt - og kjenner til holdningen, så akkurat når det gjelder dem kan jeg uttale meg. De sier det jo selv også - ser ikke noe poeng i gjøre det, det er alltid noen andre som gjør det for dem om de bare lar det ligge lenge nok.

Men jeg har kolleger som er sånn også - som aldri gjør noe om de ikke blir tvunget til det, dersom det ikke gagner dem tilstrekkelig. Veldig rart....

[double]

Men DU forstår ikke at jeg IKKE er ute etter å kritisere de som stiller opp på så mye som mulig av det de rekker, basert på premissene stilt til rådighet!

Svar heller på det jeg spør om da? HVA skal til for å få de foreldrene som ALDRI stiller opp på noe for barna sine (basert på en samfunnsnyttig innsats) til å faktisk stille opp?

Er tvang og bøter det eneste som appellerer til noe hos folk?

''Men DU forstår ikke at jeg IKKE er ute etter å kritisere de som stiller opp på så mye som mulig av det de rekker, basert på premissene stilt til rådighet!''

Jo, jeg har forstått det, men jeg er jo en av dem som aldri stiller opp på dugnader, fellesarrangementer eller andre sosiale ting.

''Svar heller på det jeg spør om da? HVA skal til for å få de foreldrene som ALDRI stiller opp på noe for barna sine (basert på en samfunnsnyttig innsats) til å faktisk stille opp?''

Jeg blir veldig forvirret av innleggene dine, for du endrer stadig på spørsmålet og hva det gjelder. Hva mener du nå når du skriver om å stille opp for barna basert på "samfunnsnyttig innsats"?

''Er tvang og bøter det eneste som appellerer til noe hos folk?''

Neppe, det appellerer ihvertfall ikke til meg.

[Gjest også en mamma]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Dere arrangerer en helt frivillig dugnad, og ønsker at så mange som mulig stiller, og det gjør de.

Er problemet da at du irriterer deg over at det alltid er noen som ikke stiller?

Jeg tror ikke det er mye å gjøre for å "tvinge" folk til å stille på dugnad. De fleste av oss har et liv utenfor barnehagen, og jeg tror de fleste av oss til og med syns vi betaler mer enn nok til barnehagen. De som ikke stiller gjør det sannsynligvis fordi de ikke kan, eller fordi de ikke vil.

Du har jo heller ingen maktmidler. Du kan ikke "tvinge". Du har ikke adgang til å ilegge straffegebyr.

Så det er strengt tatt ikke annet du kan gjøre enn det du allerede gjør. Invitere til dugnad og være glad for de som faktisk velger å komme.

[Gjest også en mamma]

Så lenge det er frivillig, er det ingenting du kan gjøre med dem som ikke kommer! Å spekulere i HVORFOR det alltid er de samme som stiller opp, og de samme som aldri tiller opp er helt bortkastet tid. Grunnene er sikkert like mange som det er foreldre. Jeg synes det er trist for de barna som har foreldre som aldri er med på kamp eller andre arrangement hvor en forventer å se foreldrene. Men, dersom jeg selv i en periode (og den kunne selvsagt vært kort eller lang) skulle ha begrenset mulighet til å delta på greier, hadde frivillig dugnad i barnehagen vært det første som røk!

Verken du eller vi har noen mulighet til å sette oss inn i andres liv, eller i grunnene til at de gjør som de gjør! Sykdom, fysisk eller psykisk, samlivsbrudd, familietraumer... Det kan finnes hundre grunner som en ikke har lyst til, eller plikt til, å forklare seg om.

Vær glad for de som kommer du!

mvh

Enig. Hjertens enig.

Det blir litt for barnslig syns jeg når barnehageansatte og "de engasjerte foreldrene" bruker halve dugnaden på å himle med øynene og spekulere i hvorfor andre ikke kom - "tenk å være så likegyldige til sine barns hverdag!".

Og så må jeg legge til noe for egen regning. Det er ganske frustrerende å være tilstede på dugnader. Dårlig organisering, folk tråkker i veien for hverandre, alle har med rive, men ingen har med spade - og så ufattelig mye pauser og prat. Er man der for å jobbe, så skal man jobbe, mener jeg. Og de fleste burde greie et par timer uten å ha fire pauser. Jeg har enkelte ganger forlatt dugnaden før det var "slutt" fordi jeg følte at det var meningsløst å stå der og tråkke.

[Gjest også en mamma]

''Jeg vil heller at barnehagen skulle ha penger til aktiviteter til guttungen, enn at de skulle betale for en masse tjenester, som vi foreldre fikk unnagjort ved dugnad på 1-2 kvelder.''

Det er her det ligger for meg også. Jeg vil heller bruke penger på barna - enn å leie bil med hengerfeste, tilhenger og folk til å bære sanden til sandkassen, når jeg ikke klarer dette alene. Jeg vet jo at foreldrene har både biler, hengere - og at de aller fleste klarer å bære noen bøtter med sand, tross alt...

''Vi må følge opp barnet vårt, i barnehagen, nå på skolen, på aktiviteter vi har meldt han på.'

Og her - VELDIG enig. Kan du ikke følge opp, får man la være å delta. Ikke på skole/barnehage da....

Men; du f.eks; jeg hadde blitt superglad om du hadde bakt en kake, eller en porsjon boller til de som kunne delta - i stedet for å delta selv. Da slipper jeg å bruke tid på det, og kan gjøre noe annet i stedet. Vanskeligere er det ikke

Nå vet jeg ikke hvordan din barnehage er organisert. Men private barnehager tjener penger på å drive. Så skal de altså først tjene penger på oss, og så skal vi få lov til å stille opp helt gratis for å tilrettelegge bygget og uteområdet slik at de kan drive forsvarlig? Det er noe her som ikke rimer.

Ville du stilt på dugnad på nærbutikken din når de trenger oppussing av kjølerommet for å tilfredsstille Mattilsynets krav?

[Gjest også en mamma]

Nå ser jeg at underveis i tråden har spørsmålsstillingen endret seg. Jeg ser at du spør hva foreldre som aldri stiller "forsvarer" seg med.

Jeg har vokst opp med foreldre som aldri stilte på dugnader, og kjenner også et par stykker nå som aldri stiller. Og helt ærlig: eneste grunn til at jeg / vi stiller er at vi er redde for at personalet skal la det gå ut over barna våre hvis vi ikke stiller.

Og jeg skal forsøke å forklare litt av tanken bak for både meg og andre jeg kjenner.

Jeg har en ide om at vi har et samfunn hvor man har en slags ansvarsdeling. Vi jobber, betaler skatt, og vi forventer at skattepengene brukes til "fellesskapet". Vi forventer at kommune / stat / fylke bygger og vedlikeholder veier. Vi forventer at det finnes skoler og barnehager, og at det finnes ulike tilbud til funksjonshemmede, syke, eldre. Vi forventer rent vann i springen. I tillegg til at vi betaler skatt er det mange tjenester vi betaler for enten i form av egenandeler eller brukerbetaling.

Når det gjelder det offentliges ansvar så syns jeg det er prinsippielt galt å kamuflere dette ved at foreldre stiller opp og jobber gratis. Til en viss grad kan slik dugnadsjobbing til og med være ulovlig, spesielt for håndverkere, det regnes som svart arbeid hvis en fagmann utfører sitt arbeid for andre, selv om han ikke får betalt for det.

Prinsippet må være at når vi betaler for en vare eller tjeneste så skal vi få det vi betaler for uten ytterligere heftelser. Når jeg betaler for rent vann i springen syns jeg det er urimelig å bli innkalt til dugnad for å legge ny vannledning.

I forhold til private aktører er det enda mer klart at dugnad er på kanten. En privat aktør tar seg betalt for en tjeneste og så skal man i tillegg få lov til å jobbe gratis for aktøren?

Av en eller annen grunn har det fått lov til å utvikle seg en ukultur innen spesielt skoler og barnehager. Her har man liksom akseptert at foreldre må stille opp og jobbe gratis, og derigjennom bevise at de bryr seg om barna sine. Man bruker det ultimate pressmiddel: Still opp, ellers bryr du deg ikke om barna dine. Derfor stiller folk opp. Og bidrar til at ukulturen får fortsette.

Men det er ikke min jobb verken å stille på dugnad på den offentlige skolen, eller i den private barnehagen. De som driver skoler og barnehager må, som alle andre som driver virksomheter eller bedrifter, forvalte økonomien slik at de har råd til å vedlikeholde bygget, kjøpe inn nødvendig utstyr, ha et akseptabelt renhold, osv.

Min jobb, som forelder, er å følge opp barna mine i forhold til det de skal lære på skolen og i barnehagen. Min jobb er å sørge for at barna mine har nok klær og får sunn og nok mat, ta dem til lege og tannlege når det er nødvendig, dekke barnas behov for omsorg og kjærlighet, sørge for at de får nok søvn... I stor grad har vi et grensesnitt i mot barnehage / skole, men det grensesnittet går på barnets fysiske og emosjonelle behov, ikke i forhold til barnehagedrivers ønske om maling og rundvask.

[Gjest efoll]

Nå ser jeg at underveis i tråden har spørsmålsstillingen endret seg. Jeg ser at du spør hva foreldre som aldri stiller "forsvarer" seg med.

Jeg har vokst opp med foreldre som aldri stilte på dugnader, og kjenner også et par stykker nå som aldri stiller. Og helt ærlig: eneste grunn til at jeg / vi stiller er at vi er redde for at personalet skal la det gå ut over barna våre hvis vi ikke stiller.

Og jeg skal forsøke å forklare litt av tanken bak for både meg og andre jeg kjenner.

Jeg har en ide om at vi har et samfunn hvor man har en slags ansvarsdeling. Vi jobber, betaler skatt, og vi forventer at skattepengene brukes til "fellesskapet". Vi forventer at kommune / stat / fylke bygger og vedlikeholder veier. Vi forventer at det finnes skoler og barnehager, og at det finnes ulike tilbud til funksjonshemmede, syke, eldre. Vi forventer rent vann i springen. I tillegg til at vi betaler skatt er det mange tjenester vi betaler for enten i form av egenandeler eller brukerbetaling.

Når det gjelder det offentliges ansvar så syns jeg det er prinsippielt galt å kamuflere dette ved at foreldre stiller opp og jobber gratis. Til en viss grad kan slik dugnadsjobbing til og med være ulovlig, spesielt for håndverkere, det regnes som svart arbeid hvis en fagmann utfører sitt arbeid for andre, selv om han ikke får betalt for det.

Prinsippet må være at når vi betaler for en vare eller tjeneste så skal vi få det vi betaler for uten ytterligere heftelser. Når jeg betaler for rent vann i springen syns jeg det er urimelig å bli innkalt til dugnad for å legge ny vannledning.

I forhold til private aktører er det enda mer klart at dugnad er på kanten. En privat aktør tar seg betalt for en tjeneste og så skal man i tillegg få lov til å jobbe gratis for aktøren?

Av en eller annen grunn har det fått lov til å utvikle seg en ukultur innen spesielt skoler og barnehager. Her har man liksom akseptert at foreldre må stille opp og jobbe gratis, og derigjennom bevise at de bryr seg om barna sine. Man bruker det ultimate pressmiddel: Still opp, ellers bryr du deg ikke om barna dine. Derfor stiller folk opp. Og bidrar til at ukulturen får fortsette.

Men det er ikke min jobb verken å stille på dugnad på den offentlige skolen, eller i den private barnehagen. De som driver skoler og barnehager må, som alle andre som driver virksomheter eller bedrifter, forvalte økonomien slik at de har råd til å vedlikeholde bygget, kjøpe inn nødvendig utstyr, ha et akseptabelt renhold, osv.

Min jobb, som forelder, er å følge opp barna mine i forhold til det de skal lære på skolen og i barnehagen. Min jobb er å sørge for at barna mine har nok klær og får sunn og nok mat, ta dem til lege og tannlege når det er nødvendig, dekke barnas behov for omsorg og kjærlighet, sørge for at de får nok søvn... I stor grad har vi et grensesnitt i mot barnehage / skole, men det grensesnittet går på barnets fysiske og emosjonelle behov, ikke i forhold til barnehagedrivers ønske om maling og rundvask.

Jeg er prinsipielt enig med deg. Vi betaler i bøtter og spann for barnehageplass. Vi betaler skatt. La nå barnehageeier betale for å få vasket vinduer og raket/klippet gress/malt etc.

Dessverre er ikke virkeligheten sånn, men sånn burde det vært.

[Elis31]

Nettopp:-)

Også kjenner jeg noen som er raske til å mene at andre ikke stiller nok opp, eller ikke har god nok grunn til ikke å stille opp,- uten at de kjenner så mange detaljer i forhold til hvor lett eller vanskelig det ville vært å stille opp...

Enig med Frosken. Også har jeg også sett foreldre som har tatt helt over, og ikke latt det være noen plass til andre for å prøve seg. Men likevel klager over at de måtte gjøre alt.

[double]

Men DU forstår ikke at jeg IKKE er ute etter å kritisere de som stiller opp på så mye som mulig av det de rekker, basert på premissene stilt til rådighet!

Svar heller på det jeg spør om da? HVA skal til for å få de foreldrene som ALDRI stiller opp på noe for barna sine (basert på en samfunnsnyttig innsats) til å faktisk stille opp?

Er tvang og bøter det eneste som appellerer til noe hos folk?

''Svar heller på det jeg spør om da? HVA skal til for å få de foreldrene som ALDRI stiller opp på noe for barna sine (basert på en samfunnsnyttig innsats) til å faktisk stille opp?''

Du har ikke svart på hva du mener med "samfunnsnyttig innsats" i denne sammenhengen, men det du opprinnelig spurte om gjaldt dugnad.

Underveis i tråden har du skrevet mange ganger at du mener det hele dreier seg om at folk prioriterer feil, har fått flere barn enn de burde hatt eller at det handler om å disponere tiden feil.

Du skriver også om at det å ikke møte på dugnader (og en rekke andre ting i omtrentlig samme kategori) er å ikke stille opp for barnet/barna.

Som sagt tidligere er jeg og mine barn et ganske spesielt tilfelle, som du neppe kommer borti selv. Jeg har tre barn som jeg så og si alltid har vært alene med (dvs ingen far de har vært hos og ingen avlastning ellers).

To av barna har særskilte behov og har alltid krevd ekstra oppfølging, som jeg inntil for to år siden har stått for alene. Dette fordi det er bare litt over to år siden utredning av det første barnet startet.

Eldste av disse er nå 18 år (så en kan vel si at det ikke er en nylig oppstått situasjon) og vil fortsatt trenge oppfølging i flere år fremover.

Jeg er deltakende på møter, men sjelden foreldremøter. Mine møter har jeg med BUP, VOP, autismeteamet, ansvarsgrupper og NAV, samt møter med oppfølgingsteam på skole.

Jeg er aldri med på sånne fellesting som dugnader eller andre sosiale "trivialiteter", men hovedårsaken til det er at jeg selv har asperger syndrom. Alt som er sosialt eller pålagt ansvar sliter meg ut og tapper meg for energi som trenges til barna, samt alle de andre møtene i forbindelse med oppfølgingen.

Vi har stort behov for orden og struktur, ikke bare i livene våres generelt, men også i huset. En sosial event en ettermidag kan ødelegge 1-3 dager av dette i etterkant, for så sliten blir jeg.

Dette er min situasjon, hos andre familier kan det være andre veldig spesielle eller unike forhold/situasjoner. Det er noe som hverken du eller jeg vet noe om. Mange har kanskje ikke lyst til å fortelle om det heller, men det betyr jo ikke at de prioriterer feil, er dårlige til å disponere tiden sin eller ikke gidder å stille opp.

Det er der jeg mener du viser liten forståelse, eller ihvertfall har gjort det i denne tråden. Selv er jeg så heldig at jeg etter 40 år, og etter å ha hatt barn på skole i 11 år, nå kan si at jeg har en diagnose som gjør disse tingene vanskelig for meg.

I alle de andre årene har jeg blitt sett på som ansvarsløs, giddesløs, lat, uansvarlig.. og som du skriver; en som ikke stiller opp. Ikke bare av utenforstående eller andre fereldre, men selv naboer og familie har både tenkt og sagt dette om og til meg.

Når det er sagt, så finnes det ikke bitterhet i meg. Jeg er bare utrolig glad for å endelig kunne vite selv og informere andre mennesker om at jeg er autist, at det finnes en årsak til at jeg er annerledes, og at de eldste barna mine også er det.

Og som svar på ditt opprinnelige spørsmål: I akkurat min situasjon er det ingenting du kunne gjort for å fått meg til å møte opp og delta på dugnad.

Jeg vil også anse det som ganske samfunnsnyttig at barna mine etter hvert vil kunne klare seg alene, som jeg har gjort. For deg er kanskje dugnader det som skal til for at å gjøre en samfunnsnyttig innsats, for meg er det å følge opp barna mine på helt andre plan, få dem til å bli selvstendige voksne og føle seg nyttige og verdifulle på lik linje med ikke-autistiske mennesker.

Det at jeg selv har tatt vare på disse barna i alle år uten noen form for støtte, økonomisk eller på andre måter, har spart det offentlige (og samfunnet) for mye penger og ressurser. Får jeg noen takk for det? Nei, det kommer jeg aldri til å få. Det vil heller ikke alle de andre, som har gjort tilsvarende, få noen takk for fra det offentlige (eller samfunnet).

Er vi lei oss for det? Nei, jeg er det ihvertfall ikke. Det som er viktig for meg, gir meg en god følelse og bekreftelse på at jeg har gjort de riktige tingene (og valgene) er å se alle mulighetene jeg har åpnet for barna mine til et selvstendig, godt og menigsfylt liv.

Noe jeg er sikker på at du også vil gjøre for ditt barn, men veien dit er noe annerledes for dere enn for oss.

Ja, jeg er en av de som alltid uteblir, og jeg føler meg frustrert og trist over de tanker og meninger andre har om meg bare fordi jeg ikke er med på disse tingene.

Kanskje har du også rett i at jeg har for mange barn, egentlig burde jeg vel ikke hatt noen i det hele tatt. Jeg kommer aldri til å glemme ordene til psykiateren på dette forumet, om at mennesker med asperger ikke bør få barn. Dette fordi han mente det var mye barna trenger å lære som vi ikke kan gi dem.. men jeg tror ikke han mente dugnadsånd.

[Gjest girasol]

At det er sand i sandkassene er det ikke jeg som tjener på - det er det barna som gjør.

At det er penger igjen ved årsslutt er det jeg som tjener på.

Men; nå har jeg åpent regnskap (selvfølgelig) - og der ser alle at det er minimalt med penger igjen, fordi jeg prioriterer å bruke de pengene vi har på barna - ikke til lønn til meg selv, og ikke på den type ting som foreldre enkelt kan hjelpe til med, som å bære sand.

Og jeg det jeg etterlyste var et svar på hvorfor enkelte foreldre _aldri_ stiller opp - hva de forsvarer det med, uavhengig om det er frivillig eller ikke.

Jeg skjønner hva du mener Persille, men likevel kan jeg ikke fri meg for å tenke at det er barnehagen som har ansvaret for at det fins sand i sandkassa, som foreldrene betaler i dyre dommer for å la ungene leke i ;-)

[Gjest girasol]

Jeg mente; om man aldri har tid til å kjøre barna til kamp, stå på loppemarkerd/kakelotteri, vaske drakter eller steke vafler og dermed alltid må trekke på andre foreldre - så burde man revurdere den situasjonen man har satt seg i, da prioriterer man i mine øyne feil.

Det handler IKKE om å være ressurssterk, verken fysisk eller psykisk.

For meg så handler det om vilje til å bidra til å skape noe positivt for barna - ikke evne. Alle monner drar! Om du vasker draktene hver uke fordi du ikke har lappen, eller syk og ikke kan kjøre - så er ikke det noe mindre verdt for laget.

Jeg synes det er noe HELT annet å følge opp ungene påp frivillige aktiviteter utover barnehage/skole og det å måtte gjøre barnehagens eller skolens ansvarsoppgaver! Ikke at jeg ikke er enig i at foreldre må følge opp ungene sine på fritidsoppgaver, men jeg synes ikke du burde sammenligne barnehagedugnader og dugnader samme med korpset eller håndball-laget!

[Persille1365381127]

Nå ser jeg at underveis i tråden har spørsmålsstillingen endret seg. Jeg ser at du spør hva foreldre som aldri stiller "forsvarer" seg med.

Jeg har vokst opp med foreldre som aldri stilte på dugnader, og kjenner også et par stykker nå som aldri stiller. Og helt ærlig: eneste grunn til at jeg / vi stiller er at vi er redde for at personalet skal la det gå ut over barna våre hvis vi ikke stiller.

Og jeg skal forsøke å forklare litt av tanken bak for både meg og andre jeg kjenner.

Jeg har en ide om at vi har et samfunn hvor man har en slags ansvarsdeling. Vi jobber, betaler skatt, og vi forventer at skattepengene brukes til "fellesskapet". Vi forventer at kommune / stat / fylke bygger og vedlikeholder veier. Vi forventer at det finnes skoler og barnehager, og at det finnes ulike tilbud til funksjonshemmede, syke, eldre. Vi forventer rent vann i springen. I tillegg til at vi betaler skatt er det mange tjenester vi betaler for enten i form av egenandeler eller brukerbetaling.

Når det gjelder det offentliges ansvar så syns jeg det er prinsippielt galt å kamuflere dette ved at foreldre stiller opp og jobber gratis. Til en viss grad kan slik dugnadsjobbing til og med være ulovlig, spesielt for håndverkere, det regnes som svart arbeid hvis en fagmann utfører sitt arbeid for andre, selv om han ikke får betalt for det.

Prinsippet må være at når vi betaler for en vare eller tjeneste så skal vi få det vi betaler for uten ytterligere heftelser. Når jeg betaler for rent vann i springen syns jeg det er urimelig å bli innkalt til dugnad for å legge ny vannledning.

I forhold til private aktører er det enda mer klart at dugnad er på kanten. En privat aktør tar seg betalt for en tjeneste og så skal man i tillegg få lov til å jobbe gratis for aktøren?

Av en eller annen grunn har det fått lov til å utvikle seg en ukultur innen spesielt skoler og barnehager. Her har man liksom akseptert at foreldre må stille opp og jobbe gratis, og derigjennom bevise at de bryr seg om barna sine. Man bruker det ultimate pressmiddel: Still opp, ellers bryr du deg ikke om barna dine. Derfor stiller folk opp. Og bidrar til at ukulturen får fortsette.

Men det er ikke min jobb verken å stille på dugnad på den offentlige skolen, eller i den private barnehagen. De som driver skoler og barnehager må, som alle andre som driver virksomheter eller bedrifter, forvalte økonomien slik at de har råd til å vedlikeholde bygget, kjøpe inn nødvendig utstyr, ha et akseptabelt renhold, osv.

Min jobb, som forelder, er å følge opp barna mine i forhold til det de skal lære på skolen og i barnehagen. Min jobb er å sørge for at barna mine har nok klær og får sunn og nok mat, ta dem til lege og tannlege når det er nødvendig, dekke barnas behov for omsorg og kjærlighet, sørge for at de får nok søvn... I stor grad har vi et grensesnitt i mot barnehage / skole, men det grensesnittet går på barnets fysiske og emosjonelle behov, ikke i forhold til barnehagedrivers ønske om maling og rundvask.

Tusen takk for godt svar!!

Prinsippielt er jeg helt enig med deg! Men dessverre ikke virkeligheten sånn.... Spesielt barnehager (iom at det ikke er så mange private skoler) er underlagt en pristvang vi ikke kan velge å delta på. Vi har ingen mulighet til å tjene mer penger, vi kan bare administrere de utgiftene som kommer. Om jeg har et bra eller dårlig tilbud er irrelevant, så lenge det er over et minimumskrav - det er ikke sånn at jeg kan si "du betaler for det du får", og dermed heve kvaliteten slik man kan på dyr restaurant f.eks.

Men; hvordan blir dette i idrettsforeninger? Hvem skal stå for arbeidet der? Om vi skulle lønnet trenerne det de fortjener, og samtidig dekket kostnadene ved idrettshaller o.l. basert på bruk - så ville jo kontingenten blitt skyhøy?

[Persille1365381127]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Dere arrangerer en helt frivillig dugnad, og ønsker at så mange som mulig stiller, og det gjør de.

Er problemet da at du irriterer deg over at det alltid er noen som ikke stiller?

Jeg tror ikke det er mye å gjøre for å "tvinge" folk til å stille på dugnad. De fleste av oss har et liv utenfor barnehagen, og jeg tror de fleste av oss til og med syns vi betaler mer enn nok til barnehagen. De som ikke stiller gjør det sannsynligvis fordi de ikke kan, eller fordi de ikke vil.

Du har jo heller ingen maktmidler. Du kan ikke "tvinge". Du har ikke adgang til å ilegge straffegebyr.

Så det er strengt tatt ikke annet du kan gjøre enn det du allerede gjør. Invitere til dugnad og være glad for de som faktisk velger å komme.

'' problemet da at du irriterer deg over at det alltid er noen som ikke stiller?''

Ikke nødvendigvis hos meg - jeg er veldig fornøyd, jeg tenkte mer på generelt i samfunnet.

[Persille1365381127]

Nå vet jeg ikke hvordan din barnehage er organisert. Men private barnehager tjener penger på å drive. Så skal de altså først tjene penger på oss, og så skal vi få lov til å stille opp helt gratis for å tilrettelegge bygget og uteområdet slik at de kan drive forsvarlig? Det er noe her som ikke rimer.

Ville du stilt på dugnad på nærbutikken din når de trenger oppussing av kjølerommet for å tilfredsstille Mattilsynets krav?

Jeg regner med du vet at det ikke er veldig mye penger å tjene på å drive barnehage? At jeg ikke akkurat tar ut penger i lass som jeg kan kose meg med når året er over?

De du leser om i avisen har 30 barnehager med mange hundre barn - da blir det litt annerledes enn små private barnehager.