Skal hun få møte foreldrene til eksen?

[Gjest Mor i villrede]

Hei! Jeg har brutt ut av forholdet med en mann som behandlet meg svært dårlig. Jeg har en datter på 4 år (ikke med ham). Min datter har et veldig godt forhold til mannen og til mannens foreldre, hun kaller ham 'pappa' og foreldrene 'bestemor' og 'bestefar'. Vi har vært sammen siden min datter var 2. Hun spør noen ganger om de, lurer på når hun får treffe de og sånn, men jeg vil absolutt ikke ha noe mer med mannen å gjøre. Men bør jeg la min datter ha kontakt med ham og hans foreldre? Bør min datter få et slags 'avskjedsmøte' med de for å 'avslutte' ting? Jeg vil ikke være der i såfall. Det hører med til historien at jeg nå er sammen med en annen. Jeg er veldig redd for hvordan han kommer til å reagere også.

[Lillemus]

Nei, jeg synes faktisk ikke du trenger å la datteren din møte ham og hans familie mer. Hun vil etterhvert slutte å spørre etter ham og konsentrere seg om din nye venn.

[Lotte :o)]

Nei.

[Persille1365381127]

Nei.

Dette er dessverre den harde realiteten for barn av foreldre som ikke bor sammen (mitt også) - og det er noe foreldre bør tenke på før de lar barn møte nye partnere.

Men du burde ikke la barnet ditt kalle dine bedre halvdeler for pappa....

[løvinne71]

Nei. Jeg tror ikke det har noen hensikt å la henne fortsette å møte dem. Kontakten vil avta og forsvinne uansett, så det er ingen grunn til å forlenge prossessen.

Datteren din er 4 år. En alder hvor hun forstår mye, men også glemmer fort. jeg synes du skal prøve å forklare henne hvorfor hun ikke kan møte dem igjen, og jeg regner med at hun vil slutte å spørre etter dem når det har gått litt mere tid.

[soleil]

Hvis hun ser på dem som besteforeldre så syns jeg det er hjerterått og ta dem fra henne brått. Om du vurderer at samvær med eksen og besteforeldre ikke kan være til skade for henne så syns jeg hun kan ha kontakt med dem. Du sier ikke noe om at han har vært slem mot henne, men mot deg.. Når det gjelder den nye kjæresten så syns jeg ikke hans stemme teller, for dette gjelder barnets behov ikke ditt.

Men kanskje samværet kan trappes ned så de ses mindre og mindre, slik at det skjer over tid. Ser at de andre her mener annerledes og de har nok mer erfaring med slikt enn meg som ikke har barn.

[PieLill]

Jeg forstår at du ikke ønsker å se dem igjen. Greit nok.

Men hva tror du over tid er best for barnet. Å kutte over tvert. Å la kontakten sakte ebbe ut. Eller å opprettholde kontakten inntil videre.

Du er ansvarlig for den situasjonen barnet har havnet i. Derfor må du også spise de nødvendige kamelene for å sørge for barnets beste.

Hva som er best for barnet, vil jeg ikke påta meg å ha sterke meninger om. Men jeg er ikke enig med de som hevder at barn glemmer fort og dermed ikke er så sårbare. Barn er svært sårbare og det de opplever som svik inngraveres i reaksjonsmønstrene.

mvh