Hjelp! Gravid... igjen! Hva skal jeg gjøre...!

[Ramida Mirada]

Hei, jeg sitter her med en blanding av glede og skrekk følelse. Ganske vanskelig å forklare. Jeg er 26 år, ble mamma da jeg akkurat fylte 17, så jenta mi er nå straks 10 år, så etter nesten 7 år fikk vi endelig nr.2. En liten gutt, som om noen få måneder blir 3 år. Så da han var 10 mnd ble jeg gravid... igjen, og på 19 mnds dagens til han i midten fikk vi en gutt til! Han har nå blitt 13 mnd. Med andre ord, vi har 3 flotte unger som er livene våre! Vi elsker dem og koser oss støtt! Jeg har gått hjemme siden 2 år før han i midten kom til, har så vidt begynt å snuse på jobbmarkedet... Har jo ikke jobbet på lenge og begynner å bli moden for å jobbe litt og komme meg ut. Så... joa JEG ER GRAVID IGJEN! Jeg om mannnen min hadde bestemt oss for at 3 unger er nok! De skal ses hver og en, de skal ha mat, klær, sykler, ski, skoleturer, barnehage, SFO, større bil til oss, ferier, av og til barnevakt... Herregud, det er en gave å få barn, men 4 da gitt! Jeg har aldri opptjent meg fødselspermisjon, med hun første så fikk jeg engangsstønad på da ca 32 000,,- og så fikk jeg alenemorpenger til jeg fylte 18 for slik var reglene. På de to andre har jeg gått på attføring og også fått engangsstønad, men dette holder jo ikke i ett år eller 10 mnd. Så jeg har måttet gå på tiltak da ungen har vært noen få uker. Grusomt, men sant sånn er det når en ikke er heldig å er frisk å kan være i jobb og tjene seg opp til fødselspenger... Og nå da! 4 mann... nei dette er vanskelig! Mannen min synes vi skal ta abort, jeg føler deg selv også, for mannen min studerer nå og skal gjøre det i 2 år til. Foreldrenen mine bor ca 50 minutter unna og svigerfamilien min har vi ingen støtte i. De har vi så og si ingen kontakt med. Skal jeg gå hjemme med 3 stykker under 3 1/2 år. Trur jeg kommer til å bli forferdelig sliten, selv om det gir en mye med barn... men... vi skal ha rå til å hjelpe dem oppover da. Når de skal ta førerkort (vi bor på landet må nesten ha det her som kollektiv trafikken er 3 i døgnet...) når de skal flytte ut, når vi skal på familieferie... og 3 konfirmasjoner 3 år på rad... Herregud... Nei.... uff.... Dette er så kjipt. Er det noen som kjenner seg noe som helst igjen i denne situasjonen, kan du/dere gi meg et svar på hva du gjorde og hvordan det gikk eller går. Jeg var i mine andre 3 graviditeter 200 % frisk! Aldri vært bedre form, aldri stor mage, veldig lett fødsel, gikk opp ca 6-9 kg, alt perfekt, så sånne ting er ikke noe problem. Baby er jo koselig, men de skal jo følges opp og bli store og voksne!

Vil liksom være en mamma som er der for ungene mine, og har jeg 4 er jeg redd det blir en dårlig posjon på hver og en...

Kom gjerne med synspunkt.

[Gjest Angela25]

IKKE ta abort sier jeg bare, vaer saa snill!!!!!

Jeg skjonner godt at dette er svaert vanskelig for dere, men naa som du er gravid...det er en liten spire,et liv....Det har ikke blitt spurt om aa vaere til, det er dere som har ansvaret!

Du kan aldri angre paa aa faa et barn, men aa ta abort derimot...Det kan henge i deg resten av ditt liv! Det er tross alt et liv inni deg, som vil bli elsket og gi dere mange gleder i livet:-)

Selvsagt kan det vaere tungt med 4 barn,men behold barnet ditt, det vil vaere verdt det!! Og bruk sikker prevensjon i fremtiden!!

[Ramida Mirada]

IKKE ta abort sier jeg bare, vaer saa snill!!!!!

Jeg skjonner godt at dette er svaert vanskelig for dere, men naa som du er gravid...det er en liten spire,et liv....Det har ikke blitt spurt om aa vaere til, det er dere som har ansvaret!

Du kan aldri angre paa aa faa et barn, men aa ta abort derimot...Det kan henge i deg resten av ditt liv! Det er tross alt et liv inni deg, som vil bli elsket og gi dere mange gleder i livet:-)

Selvsagt kan det vaere tungt med 4 barn,men behold barnet ditt, det vil vaere verdt det!! Og bruk sikker prevensjon i fremtiden!!

Hei! Takk for svar! Jeg har ikke lyst å ta abort heller, men orker ikke tenke tanken på enda en... Eller liksom tenker på hvordan blir det tid til 4 stykker. 3 stykker under 3 1/2 år. Jeg ser bare alle kostnadene og alle dårlig-samvittighet øyeblikkkene når jeg ikke har tid til hver enkelt. Men jeg vet at mange angrer, jeg trur helt ærlig at jeg muligens er av dem som kommer til å regne ut termin og tenke på den datoen i mange år at nå skulle jeg hatt en eller ei på 1 år og 2 år og 3 år osv. Jeg skal til legen imorgen så da ser jeg forhåpentligvis litt annerledes på det enn det jeg gjør nå.

Nå legger jeg meg. Trøtt i 8 tiden, men kan jo ikke køye før største jenta synes jeg. Hun synes jeg er rar for tiden. Hun synes synd på meg fordi jeg kaster opp osv. Jeg vil ikke og kan ikke si noe til henne. En 9 åring kan ikke forstå alle slike ting som kanskje det ikke blir noen baby... Men selvsagt om det blir en, så er hun den første som skal få vite det! Hun er en knall storesøster til de to brødrene sine, så hun kommer til å ta det bra! Men... ja ... jeg og min kjære må liksom bli enige om hva først... uff... trudde aldri at det å bli gravid, som burde og er all verdens lykke, kunne bli SÅ vanskelig...

[Glimtipper]

Unnskyld om jeg spør dumt, men bruker du prevensjon i det hele tatt?

Når det er sagt, så tror jeg begynnelsen av innlegget ditt sier det meste: Du nevner glede over graviditeten. Da tror jeg ikke abort er det riktige for deg, men dette må du og mannen din finne ut av sammen.

Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til.

[Gjest Lady42]

Jeg syns det er dårlig å klage over at du er gravid igjen.Dette burde dere tenkt på før og tatt deres forhåndsregler det finnes faktisk prevansjon.

Her sitter det mange som prøver og prøver og bli gravide men lykkes ikke.deriblant jeg,så å lese slikt som dette da blir jeg provosert.

nei gled dere over barna dere får,de er de største gavene som finnes.

det ordner seg skal dere se..alt gjør det,ikke ta sorgene på forskudd.

lykke til

[Gjest Ramida Mirada -irritert tilbake!]

Jeg syns det er dårlig å klage over at du er gravid igjen.Dette burde dere tenkt på før og tatt deres forhåndsregler det finnes faktisk prevansjon.

Her sitter det mange som prøver og prøver og bli gravide men lykkes ikke.deriblant jeg,så å lese slikt som dette da blir jeg provosert.

nei gled dere over barna dere får,de er de største gavene som finnes.

det ordner seg skal dere se..alt gjør det,ikke ta sorgene på forskudd.

lykke til

Uff jeg mener ikke å klage over min graviditet! Herlighet, jeg mener det er en gave!!! Prøvde selv i 1 1/2 år før vi fikk han i midten! Dessuten har jeg gått på p-piller (Synfase) i 4 mnd, så vi har tatt våres forholdsregler!

Ikke stemple meg uten å vite!

[Ramida Mirada]

Unnskyld om jeg spør dumt, men bruker du prevensjon i det hele tatt?

Når det er sagt, så tror jeg begynnelsen av innlegget ditt sier det meste: Du nevner glede over graviditeten. Da tror jeg ikke abort er det riktige for deg, men dette må du og mannen din finne ut av sammen.

Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til.

Hei, ja vi har brukt synfase, p-piller, i noen måneder nå!

Vi skal til samtale på sykehuset tirsdag. Jeg er fortsatt veldig usikkert

[Gjest Shira :o)]

Jeg syns det er dårlig å klage over at du er gravid igjen.Dette burde dere tenkt på før og tatt deres forhåndsregler det finnes faktisk prevansjon.

Her sitter det mange som prøver og prøver og bli gravide men lykkes ikke.deriblant jeg,så å lese slikt som dette da blir jeg provosert.

nei gled dere over barna dere får,de er de største gavene som finnes.

det ordner seg skal dere se..alt gjør det,ikke ta sorgene på forskudd.

lykke til

''Dette burde dere tenkt på før og tatt deres forhåndsregler det finnes faktisk prevansjon.''

Det finnes barn som kommer på tross av prevansjon, jeg har ett på 6 år selv her.

Lykke til med videre prøving, håper det klaffer for dere snart.

[Gjest mij]

Jeg syns det er dårlig å klage over at du er gravid igjen.Dette burde dere tenkt på før og tatt deres forhåndsregler det finnes faktisk prevansjon.

Her sitter det mange som prøver og prøver og bli gravide men lykkes ikke.deriblant jeg,så å lese slikt som dette da blir jeg provosert.

nei gled dere over barna dere får,de er de største gavene som finnes.

det ordner seg skal dere se..alt gjør det,ikke ta sorgene på forskudd.

lykke til

"Her sitter det mange som prøver og prøver og bli gravide men lykkes ikke.deriblant jeg,så å lese slikt som dette da blir jeg provosert."

Og jeg blir provosert over at noen skal rangere problemer. "Hva klager du for, jeg har det mye verre".

Er man generelt i en fortvilet situasjon så har man rett til å uttrykke det uten å bli rakket ned på.

[zellica]

Jeg er en 4barns mor. Og vi har også fått barna tett. 18-16-12-10, og en imellom som vi mistet mellom de to store. Mens mannen min studerte fikk vi de to minste. Det var tøft, men det gikk greit med litt jobbing ved siden. Klart vi ikke hadde mye penger tilovers, men vi fant på ting som var hyggelig sammen uten å koste mye.

Da minstemann var 3 år fikk jeg kreft. Men det gikk det og. Med gode rutiner og masse kjærlighet går det meste.

Når det gjelder økonomi koster det ikke mye mer med 4 enn 3, er vår erfaring. Barna arver jo ski,sykler klær osv etter hverandre. Vår eldste tok førerkort nå, og det betalte hun selv av penger som hun har jobbet for. Og det er hun veldig stolt over å ha klart.

Klart det er vanskelig med små barn når man er syk, men det jeg er redd for i ditt tilfelle er at du vil angre på en abort, og at det vil kunne forverre helsen din. Jeg angrer stadig vekk på en abort som jeg tok før jeg fikk eldstemann. Så lenge du er usikker på om abort er den riktige løsningen, vil det å få barnet alltid være et bedre valg.

[Gjest Angela25]

Hei! Takk for svar! Jeg har ikke lyst å ta abort heller, men orker ikke tenke tanken på enda en... Eller liksom tenker på hvordan blir det tid til 4 stykker. 3 stykker under 3 1/2 år. Jeg ser bare alle kostnadene og alle dårlig-samvittighet øyeblikkkene når jeg ikke har tid til hver enkelt. Men jeg vet at mange angrer, jeg trur helt ærlig at jeg muligens er av dem som kommer til å regne ut termin og tenke på den datoen i mange år at nå skulle jeg hatt en eller ei på 1 år og 2 år og 3 år osv. Jeg skal til legen imorgen så da ser jeg forhåpentligvis litt annerledes på det enn det jeg gjør nå.

Nå legger jeg meg. Trøtt i 8 tiden, men kan jo ikke køye før største jenta synes jeg. Hun synes jeg er rar for tiden. Hun synes synd på meg fordi jeg kaster opp osv. Jeg vil ikke og kan ikke si noe til henne. En 9 åring kan ikke forstå alle slike ting som kanskje det ikke blir noen baby... Men selvsagt om det blir en, så er hun den første som skal få vite det! Hun er en knall storesøster til de to brødrene sine, så hun kommer til å ta det bra! Men... ja ... jeg og min kjære må liksom bli enige om hva først... uff... trudde aldri at det å bli gravid, som burde og er all verdens lykke, kunne bli SÅ vanskelig...

Hei igjen!

Hvordan gikk det hos legen? Har du bestemt deg?

[Henrikke67]

Ut fra hva du skriver her om dine følelser, og tanker rundt det hele, tror jeg du gjør ditt livs tabbe dersom du tar abort!! Har selv 4 barn, og det er helt overkommelig! Faktisk vil jeg si at det er en fordel at de kommer så tett. De vil alle være på omtrent samme nivå i barndommen. Det vil si at de vil ha stor glede av hverandre, og du kan f.eks. lese samme bok for alle barna på en gang osv. Du vil kunne slå flere fluer i en smekk når det gjelder det meste egentlig, sånn etterhvert. Det er nok mer slitsomt å få dem spredt utover i alder, for da har de så forskjellige behov alle sammen...

[Sofline]

Abortspørsmålet ditt kan jeg ikke besvare, men jeg tviler på at jeg hadde tatt abort i ditt tilfelle. Det er selvsagt et OK valg, men ikke gjør det hvis du føler deg presset til det av mannen din eller andre.

Økonomisk sett har du fortsatt mulighet til å finne deg jobb og opptjene rett til foreldrepenger (jeg regner med du er ganske nygravid). Du skal ha jobbet i 6 av 10 måneder. Eventuelt kan mannen din ta permisjon fra studiet. I såfall får han rett til fødselsstipend fra Lånekassen. Det betyr at alt lån og stipend gis som stipend. http://www.lanekassen.no/templates/Page____3015.aspx Selv skal jeg ha barn nå under utdanning. Jeg får ikke engangsstønad, for jeg bor ikke i Norge, og barselsordningene her er såpass dårlige at vi ikke har råd til at samboeren min tar barselspermisjonen i stedet for meg. Det går det også.

[Sofline]

Jeg har forresten selv tre søsken, og har aldri følt at jeg har fått for lite oppmerksomhet og oppfølging av moren min. Bare så det er sagt...

[Gjest Lady42]

Uff jeg mener ikke å klage over min graviditet! Herlighet, jeg mener det er en gave!!! Prøvde selv i 1 1/2 år før vi fikk han i midten! Dessuten har jeg gått på p-piller (Synfase) i 4 mnd, så vi har tatt våres forholdsregler!

Ikke stemple meg uten å vite!

da får du skrive hele saken da......og ikke bare litt av den.så hadde jeg kanskje svart anderledes