Hva er de vanligste symptomene på kreft??

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

??

[laban]

http://www.kreftforeningen.no/forebygg/Sjekk_egen_kropp

[Gjest mange muligheter]

Når man ikke føler seg bra er det utrolig mange ting det kan være som gjør dette. Kreft er langt, langt nede på lista. Hvorfor tenker du på kreft selv om du ikke føler deg bra? Det finnes selvfølgelig en mulighet for det også, men det får meg til å tenke i retning av helseangst.

[morsan]

Det kommer jo helt an på hva slags kreftform det er snakk om!!

F eks føflekkkreft -> "stygg" føflekk

Brystkreft -> kul i brystet

Porstatakreft -> vondt i ryggen

osv osv

Jeg slenger meg derfor på rådet fra laban om å sjekke kreftforeningens sider.

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

Når man ikke føler seg bra er det utrolig mange ting det kan være som gjør dette. Kreft er langt, langt nede på lista. Hvorfor tenker du på kreft selv om du ikke føler deg bra? Det finnes selvfølgelig en mulighet for det også, men det får meg til å tenke i retning av helseangst.

Jeg er veldig redd for at jeg har kreft. Har vært inne på kreftsider og sjekket med det som plager meg, så nå er jeg enda reddere. Jeg har hele tiden et press i halsen og oppover i nesen. Ikke vanskelig å svleg, men det er hele tiden er trykk der inne og det er veldig ubehagelig. Føler jeg må svelge/kremte/drikke hele tiden. Har blitt verre de siste dagene. Har ikke vondt noe sted, men er sliten, svimmel og kvalm, og føler meg uggen.

[Gjest mange muligheter]

Jeg er veldig redd for at jeg har kreft. Har vært inne på kreftsider og sjekket med det som plager meg, så nå er jeg enda reddere. Jeg har hele tiden et press i halsen og oppover i nesen. Ikke vanskelig å svleg, men det er hele tiden er trykk der inne og det er veldig ubehagelig. Føler jeg må svelge/kremte/drikke hele tiden. Har blitt verre de siste dagene. Har ikke vondt noe sted, men er sliten, svimmel og kvalm, og føler meg uggen.

Nesten alle symptomer vi kan få i kroppen kan være et tegn på kreft, men det er veldig sjelden det er tilfelle likevel. Ingen ting av det du beskriver ville fått meg til å tenke på kreft. Likevel ville jeg tatt meg en tur til legen hvis jeg hadde fysiske symptomer som ikke forsvant. Det kan jo være noe annet.

Likevel lurer jeg på; Hva skjer hvis du har tatt en tur til legen og han ikke finner noe tegn til kreft. Vil du da kunne slappe av fra denne tanken eller vil det fortsatt plage deg? Hvis du tror det fortsatt vil plage deg ville jeg snakket med ham om mulig helseangst i tillegg til en rutineundersøkelse. Det finnes hjelp for helseangst.

Likevel, det kan jo være noe fysisk som ikke er helt som det skal være. Men symptomene du beskriver føler jeg heller mot noe litt mer psykosomatisk. Pluss det faktum at du heller mot kreft som løsning på dine plager. Muligens forsterker du kremting, sårhet og ubehagsfølelsen selv. Jeg har vært der selv, om du skjønner.

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

Nesten alle symptomer vi kan få i kroppen kan være et tegn på kreft, men det er veldig sjelden det er tilfelle likevel. Ingen ting av det du beskriver ville fått meg til å tenke på kreft. Likevel ville jeg tatt meg en tur til legen hvis jeg hadde fysiske symptomer som ikke forsvant. Det kan jo være noe annet.

Likevel lurer jeg på; Hva skjer hvis du har tatt en tur til legen og han ikke finner noe tegn til kreft. Vil du da kunne slappe av fra denne tanken eller vil det fortsatt plage deg? Hvis du tror det fortsatt vil plage deg ville jeg snakket med ham om mulig helseangst i tillegg til en rutineundersøkelse. Det finnes hjelp for helseangst.

Likevel, det kan jo være noe fysisk som ikke er helt som det skal være. Men symptomene du beskriver føler jeg heller mot noe litt mer psykosomatisk. Pluss det faktum at du heller mot kreft som løsning på dine plager. Muligens forsterker du kremting, sårhet og ubehagsfølelsen selv. Jeg har vært der selv, om du skjønner.

Jeg har faktisk vært en tur til legen, og han sa at han trodde ikke det var kreft og at jeg skulle slappe helt av. Skulle komme tilbake om en uke hvis det ikke gav seg. Nå har det gått 3 dager siden jag var hos legen og det blir bare verre, så derfor tror jeg ikke helt på legen, og er fortsatt veldig bekymret. Han tok ingen prøver, men bare kikket meg i halsen og sa at alt såg bra ut. Men jeg føler meg ikke bra, og føler at jeg ikke ble skikkelig sjekket. Skal til legen igjen poå onsdag.

Tanken har slått meg at det er angst. Jeg er veldig sliten for tiden, og ganske stresset. Er hjemme med en datter på 7 mnd, og hadde et tøfft svangerskap og en veldig hard fødsel med påfølgende tung barseltid.

Men kan det altså vere angts som gjør det når det er der konstant? Jeg føler meg urolig, men føler ikke at jeg har angst. Kan angst sette seg sånn på et sted på kroppen? Hva skal jeg gjøre for å bli bedre da? Finnes det behandling?

Igjen, jeg er helt sikker på at det er noe alvorlig galt med meg, og får ikke slappet av fra den tanken. Det verste er å tenke på om det faktisk er noe alvorlig galt, go at jeg skal dø fra den lille jenta mi.

[mkmt]

http://www.kreftforeningen.no/forebygg/Sjekk_egen_kropp

Så bra du la inn den linken laban Håper det hjelper litt. Jeg vet hva sykdomsangst er, og hvordan den kan gjøre hverdagen vanskelig. Angst i seg selv er fryktelig slitsomt, og dette med redselen for å dø fra barn var ihvertfall veldig fremtredende for meg. Men fremdeles lever jeg og mine fire barn i beste velgående. Kanskje litt hjelp fra fagpersoner/psykolog (som jeg fikk) er en løsning?

[hvorfor skjer dette??]

Jeg er veldig redd for at jeg har kreft. Har vært inne på kreftsider og sjekket med det som plager meg, så nå er jeg enda reddere. Jeg har hele tiden et press i halsen og oppover i nesen. Ikke vanskelig å svleg, men det er hele tiden er trykk der inne og det er veldig ubehagelig. Føler jeg må svelge/kremte/drikke hele tiden. Har blitt verre de siste dagene. Har ikke vondt noe sted, men er sliten, svimmel og kvalm, og føler meg uggen.

Hvorfor leser du på kreftsider?

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

Hvorfor leser du på kreftsider?

Siden det føles som om jeg har en kul i halsen, og det føles som om det er noe der inne som presser på så tenker jeg at jeg har svulst og derfor har jeg lest på kreftsider. Mest for å berolige meg selv om at det ikke er det jeg har, men så stemmer symptomene med det jeg har.

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

Så bra du la inn den linken laban Håper det hjelper litt. Jeg vet hva sykdomsangst er, og hvordan den kan gjøre hverdagen vanskelig. Angst i seg selv er fryktelig slitsomt, og dette med redselen for å dø fra barn var ihvertfall veldig fremtredende for meg. Men fremdeles lever jeg og mine fire barn i beste velgående. Kanskje litt hjelp fra fagpersoner/psykolog (som jeg fikk) er en løsning?

Jeg er veldig redd for å dø fra barnet mitt. Og etter at jeg fikk disse symptomene så er jeg enda reddere og ser for meg at jeg kommer til å dø fra henne. Tenker på hva som skjer da, og på hvor trist det blir både for henne å miste mammaen sin, og for meg å ikke kunne vere der for henne. Syk tanke, men sånn er det.

[Gjest mange muligheter]

Jeg har faktisk vært en tur til legen, og han sa at han trodde ikke det var kreft og at jeg skulle slappe helt av. Skulle komme tilbake om en uke hvis det ikke gav seg. Nå har det gått 3 dager siden jag var hos legen og det blir bare verre, så derfor tror jeg ikke helt på legen, og er fortsatt veldig bekymret. Han tok ingen prøver, men bare kikket meg i halsen og sa at alt såg bra ut. Men jeg føler meg ikke bra, og føler at jeg ikke ble skikkelig sjekket. Skal til legen igjen poå onsdag.

Tanken har slått meg at det er angst. Jeg er veldig sliten for tiden, og ganske stresset. Er hjemme med en datter på 7 mnd, og hadde et tøfft svangerskap og en veldig hard fødsel med påfølgende tung barseltid.

Men kan det altså vere angts som gjør det når det er der konstant? Jeg føler meg urolig, men føler ikke at jeg har angst. Kan angst sette seg sånn på et sted på kroppen? Hva skal jeg gjøre for å bli bedre da? Finnes det behandling?

Igjen, jeg er helt sikker på at det er noe alvorlig galt med meg, og får ikke slappet av fra den tanken. Det verste er å tenke på om det faktisk er noe alvorlig galt, go at jeg skal dø fra den lille jenta mi.

Angst kan godt virke på denne måten. Den kan være der konstant som fysisk ubehag, og det andre du forteller støtter opp om ddenne muligheten. Det at du er så sikker på kreft likeså. Du kan nemlig ikke være sikker på kreft. Det er fint lite som taler for at du har kreft. I en sårbar fase, sliten og som nybakt mor er det slett ikke uvanlig å få angst for sykdommer. Jeg har selv vært fullstendig overbevist om at jeg har MS. Tro meg, jeg sørget som om jeg hadde det. Jeg vet hvordan det er å vite at en har MS. Jeg var helt sikker, 100%. Og bare de som har vært like overbevist skjønner hva jeg mener. Og jeg hadde plenty med symptomer.

Du trenger å snakke om det, og så trenger du muligens en eller annen form for kognitiv terapi. Det er den beste behandlingen for helseangst. Les Ingvard Wilhelsens bok, "Livet er et usikkert prosjekt". Han har også skrevet en annen om helseangst som jeg ikke vet hva heter. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med. Det er lite som tyder på at du ikke skal være der for barnet ditt fremover, men å bli mor kan være en temmelig overveldende opplevelse. Det finnes heller aldri noen garanti og det er blant de tingene vi må ta innover oss og leve med.

Nå er du så redd og overbevist at symptomene dine bare forsterkes. Får du ikke hjelp med denne tanken/overbevisningen, vil ikke symptomene du har gi seg så lett. Jeg tenker at legen din ikke undersøkte deg nærmere fordi han ikke fant noe grunnlag for det. Han kan godt gjøre det, men det vil muligens ikke hjelpe deg så lenge. Etter en stund vil du igjen begynne å tenke at nå er det noe som er galt.

Å ha helseangst er fryktelig. Det er ikke "bare" helseangst, men en invalidiserende lidelse i verste fall. Og snakk med legen din om muligheten av at det er det som plager deg. Du kan likevel få utredet muligheten du er så redd for. Men slår du deg ikke til ro da må du søke mer hjelp for det som egentlig er problemet, ikke bare bruke masse tid og krefter på andre leger og utredninger. Mange har gått altfor lenge uten å ville innse hva det er som egentlig plager dem. Og det er jo logisk når en frykter for sitt eget liv.

Husk at i likhet med deg har de fleste med helseangst masse symptomer på noe. De færreste blir redd av ingen symptomer. De færreste får det ut av løse luften.

Kanskje du skulle google litt rundt helseangst istedenfor kreft.

Jeg mener alt jeg skriver i beste mening, og jeg vet hvor inderlig redd du er.

Mvh

[Gjest Føler meg ikke helt bra for tiden...]

Angst kan godt virke på denne måten. Den kan være der konstant som fysisk ubehag, og det andre du forteller støtter opp om ddenne muligheten. Det at du er så sikker på kreft likeså. Du kan nemlig ikke være sikker på kreft. Det er fint lite som taler for at du har kreft. I en sårbar fase, sliten og som nybakt mor er det slett ikke uvanlig å få angst for sykdommer. Jeg har selv vært fullstendig overbevist om at jeg har MS. Tro meg, jeg sørget som om jeg hadde det. Jeg vet hvordan det er å vite at en har MS. Jeg var helt sikker, 100%. Og bare de som har vært like overbevist skjønner hva jeg mener. Og jeg hadde plenty med symptomer.

Du trenger å snakke om det, og så trenger du muligens en eller annen form for kognitiv terapi. Det er den beste behandlingen for helseangst. Les Ingvard Wilhelsens bok, "Livet er et usikkert prosjekt". Han har også skrevet en annen om helseangst som jeg ikke vet hva heter. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med. Det er lite som tyder på at du ikke skal være der for barnet ditt fremover, men å bli mor kan være en temmelig overveldende opplevelse. Det finnes heller aldri noen garanti og det er blant de tingene vi må ta innover oss og leve med.

Nå er du så redd og overbevist at symptomene dine bare forsterkes. Får du ikke hjelp med denne tanken/overbevisningen, vil ikke symptomene du har gi seg så lett. Jeg tenker at legen din ikke undersøkte deg nærmere fordi han ikke fant noe grunnlag for det. Han kan godt gjøre det, men det vil muligens ikke hjelpe deg så lenge. Etter en stund vil du igjen begynne å tenke at nå er det noe som er galt.

Å ha helseangst er fryktelig. Det er ikke "bare" helseangst, men en invalidiserende lidelse i verste fall. Og snakk med legen din om muligheten av at det er det som plager deg. Du kan likevel få utredet muligheten du er så redd for. Men slår du deg ikke til ro da må du søke mer hjelp for det som egentlig er problemet, ikke bare bruke masse tid og krefter på andre leger og utredninger. Mange har gått altfor lenge uten å ville innse hva det er som egentlig plager dem. Og det er jo logisk når en frykter for sitt eget liv.

Husk at i likhet med deg har de fleste med helseangst masse symptomer på noe. De færreste blir redd av ingen symptomer. De færreste får det ut av løse luften.

Kanskje du skulle google litt rundt helseangst istedenfor kreft.

Jeg mener alt jeg skriver i beste mening, og jeg vet hvor inderlig redd du er.

Mvh

Ja, jeg er fryktelig redd. Og symptomene er jo så reelle! Jeg kjenner jo at det er noe, så det føles så merkelig hvis det ikke er noe likevel. Jeg kjenner det jo på kroppen! Og jeg på en måte allrede er lei meg for at jeg er syk og alt det det vil medføre for meg og min datter.

[Gjest mange muligheter]

Ja, jeg er fryktelig redd. Og symptomene er jo så reelle! Jeg kjenner jo at det er noe, så det føles så merkelig hvis det ikke er noe likevel. Jeg kjenner det jo på kroppen! Og jeg på en måte allrede er lei meg for at jeg er syk og alt det det vil medføre for meg og min datter.

Ja du kjenner det er noe. Og det er reellt. Det er det ingen som tviler på. Det er de mulige konsekvensene av det du kjenner som ikke er så opplagte som du frykter. Kroppen kan spille oss mangt et puss. Der er folk som er invalide av psykiske påkjenninger. Når du gradvis begynner å forholde deg til tanken at du kanskje ikke har livstruende symptomer vil de ofte blekne.

[hvorfor skjer dette??]

Siden det føles som om jeg har en kul i halsen, og det føles som om det er noe der inne som presser på så tenker jeg at jeg har svulst og derfor har jeg lest på kreftsider. Mest for å berolige meg selv om at det ikke er det jeg har, men så stemmer symptomene med det jeg har.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=391059

[hvorfor skjer dette??]

Jeg er veldig redd for å dø fra barnet mitt. Og etter at jeg fikk disse symptomene så er jeg enda reddere og ser for meg at jeg kommer til å dø fra henne. Tenker på hva som skjer da, og på hvor trist det blir både for henne å miste mammaen sin, og for meg å ikke kunne vere der for henne. Syk tanke, men sånn er det.

Er denne tanken helt reell for deg? Eller vet du innerst inne at mest sannsynlig er det ikke noe alvorlig, og du kommer ikke til å dø fra datteren din.

[Gjest Geir]

Jeg er veldig redd for at jeg har kreft. Har vært inne på kreftsider og sjekket med det som plager meg, så nå er jeg enda reddere. Jeg har hele tiden et press i halsen og oppover i nesen. Ikke vanskelig å svleg, men det er hele tiden er trykk der inne og det er veldig ubehagelig. Føler jeg må svelge/kremte/drikke hele tiden. Har blitt verre de siste dagene. Har ikke vondt noe sted, men er sliten, svimmel og kvalm, og føler meg uggen.

Har vært gjennom den samme "runden" som du, med klump i halsen, tørrhet, heshet, konstant kremting før eg tilslutt missta stemmen i ca. ei uke.

Var til lege for sjekk, som ikkje fant noe, men sendte meg til øre/nese/halsspesialist (2 ganger med ett halvt års mellomrom), der

eg fikk påvist "rosa" stemmebånd, kronisk halsbetennelse, allergi og muligens astma.

Fikk også tatt gastroscopi og påvist spiserørsbrokk, dvs. att magesyren kom opp i halsen og irriterte slimhinnene mm.

Eg var 100% (som du?) sikker på at det var kreft og planla masse (tull) i forbindelse med at eg ville dø fra barnet mitt.

Respten blei grønn Dent (og Somac), mindre Cola, kjøttdeig o.l.

og å SLUTTE å tenke muligheten for kreft.

Du har nesten helt sikkert ikkje kreft, men be om en sjekk hos øre/nese/hals spesialist, men om han/hun sier du er frisk så vil du sikkert konsentrere deg om de andre symptomene.

Gå til legen, men slutt å gruble!

Mvh

[pjuskeline]

Sjekker man symptomer på kreft er det alltid mange ting som stemmer, men i aller fleste tilfeller har man ikke kreft.Ta en tur til legen så får du sjekket hva det er som feile deg så slipper du og lure.Det dummeste man gjør er og begynne og lese på symptomer om ulike sykdommer.Da kan man tro at man skal dø i morgen.Ta det med ro du og se hva legen finner ut