krangler dere mye?

[Gjest hva mener dere?]

og hva mener dere er krangling..? hvem gir etter, gir dere etter?

meg og samboren krangler vel egentlig ikke, vi diskuterer og argumenterer, men krangling mener jeg er da du hever stemmen og forlater rommet med et brak.

hvis jeg sier han må lære seg å f.eks. bruke pengene mer fornuftig og ikke bare kaste de ut cinduet, og vi begynner å snakke om det.. vil jeg ikke kalle det krangel, men diskusjon. blir nok aldri enig om enkelte ting, så det blir bare tatt opp og luftet så legger vi det fra oss, slik som alltid. uten løsning. ikke noe serlig bra. men skal ikke være ening om alt heller.

var i et forhold der da værende samboer føyet seg etter meg på _alle_ plan! det funket overhode ikke!!! jeg mener det er viktig å ha forskjellige meninger i et forhold (til en viss grad)

[Lillemus]

Selvfølgelig har man ulike meninger om ting, etterhvert mener man sikkert det samme om mye, men ikke om alt.

Vi krangler aldri, det gjorde jeg ikke med eksen heller - med krangel mener jeg at man blir noe høyrøstet, gjerne kaller hverandre ting, blir usaklige og kanskje forlater rommet mens man smeller med døra f.eks. Men diskuterer, det gjør vi! )

[Lotte :o)]

Vi har kranglet 2 ganger på 9 år.

[mariaflyfly]

Med eksen krangla jeg så busta føyk hele tida.

Med kjæresten har jeg vel hatt to større diskusjoner hvor vi har vært skikkelig uenige, men ingen av oss hever stemmene og skriker og bråker. Småting som vi er litt uenige om, finner vi alltid en løsning på fort.

[Gjest prust]

Ja, vi kan krangle så fillene fyker - og det er ganske jevnt fordelt hvem som tar intiativet. Det skjer ikke så ofte, men det hender. Prøver å unngå det når ungene hører på.

Jeg vet ikke om en kaller det krangling, men jeg smalt skikkleig med døra, da ungene + min kjære surmulte over middagen for noen uker siden. Da reiste jeg meg, smalt med døra, og gikk meg en tur.

I går var vi litt sure på hverandre, og glefset litt, men ikke så alvorlig ;-)

Føler vi er like sterke - og vi er flinke til å be om unnskyldning!

[Gjest Angela25]

Vi kan krangle,men det er heller sjelden.Altsaa slik hoylytt diskusjon,der man blir skikkelig sint!! Diskuterer gjor vi ofte, men kommer som oftest fram til en losning!

Naa for tiden driver jeg aa overtaler han til aa anskaffe oss enda en hund,( vi har 1 fra for). Dette er han ikke saerlig blid paa, og jeg blir frustrert fordi han ikke vil!!

Vi faar se hva det blir til....Jeg gir meg ikke saa fort...Ikke han heller...

Mannfolk!!!!!! ;-)

[Gjest neut]

Vi kan krangle,men det er heller sjelden.Altsaa slik hoylytt diskusjon,der man blir skikkelig sint!! Diskuterer gjor vi ofte, men kommer som oftest fram til en losning!

Naa for tiden driver jeg aa overtaler han til aa anskaffe oss enda en hund,( vi har 1 fra for). Dette er han ikke saerlig blid paa, og jeg blir frustrert fordi han ikke vil!!

Vi faar se hva det blir til....Jeg gir meg ikke saa fort...Ikke han heller...

Mannfolk!!!!!! ;-)

Har samme problemet her, jeg kan nok bare gi meg med en gang, vet at han ikke går med på en hund til.

Det var jeg som maste meg til den ene, så da får jeg vel bare være fornøyd.

Hadde jeg vært alene, hadde jeg nok annskaffet meg en til ja..

[Gjest ulta]

ja vi krangler om alt, respekten er desverre borte, og hvordan skal vi få slutt på denne onde sirkelen?

Og ja vi er høyrøstet hele tiden.

[Gjest mij]

Jeg er en liten kinaputt som kan fyke i taket og omtrent sette himmel og jord i bevegelse når jeg blir sint. I kombinasjon med kort lunte kan det smelle relativt ofte. Mens min samboer er en stor diplomat, er sikker på at han kunne vært fredsmegler. Og til og med dét kan i seg selv være en trigger for en hissigpropp som meg. Han er rolig og sindig og fornuftig hele tiden. Aaarrg, kjenner jeg blir litt småprovosert bare av å tenke på det ;-)

Hihi, satt litt på spissen. Men ja, vi krangler en del, og det er alltid jeg som starter det. Kan være små bagateller, særlig før jeg har fått frokost er jeg ganske ustabil. ) Jeg slamrer ikke med dører og slikt lenger, men kan bli ganske høyrøstet. Men etter smellet blir det ganske raskt stille igjen.

[Gjest Vekten87]

Jeg er en liten kinaputt som kan fyke i taket og omtrent sette himmel og jord i bevegelse når jeg blir sint. I kombinasjon med kort lunte kan det smelle relativt ofte. Mens min samboer er en stor diplomat, er sikker på at han kunne vært fredsmegler. Og til og med dét kan i seg selv være en trigger for en hissigpropp som meg. Han er rolig og sindig og fornuftig hele tiden. Aaarrg, kjenner jeg blir litt småprovosert bare av å tenke på det ;-)

Hihi, satt litt på spissen. Men ja, vi krangler en del, og det er alltid jeg som starter det. Kan være små bagateller, særlig før jeg har fått frokost er jeg ganske ustabil. ) Jeg slamrer ikke med dører og slikt lenger, men kan bli ganske høyrøstet. Men etter smellet blir det ganske raskt stille igjen.

*hehe* du hørtes nesten farlig ut! )

vi krangler faktisk ikke her i huset, men vi diskuterer.. er litt den typen som låser meg inne på badet når det begynner å bli lunken temp:) er like sta begge to, så blir aldri særlig enig...

[Gjest mij]

*hehe* du hørtes nesten farlig ut! )

vi krangler faktisk ikke her i huset, men vi diskuterer.. er litt den typen som låser meg inne på badet når det begynner å bli lunken temp:) er like sta begge to, så blir aldri særlig enig...

Farlig, jeg? Neida, er snill som bare det ) Smeller ikke slik overfor andre, i tide og utide.

Og vi har det kjempeflott sammen, det er ikke noe problem at jeg er mer hissig av natur. Og dessuten var det som jeg sa litt satt på spissen ;-)

Men - har ikke du født ennå da???????????????? (*hihi* Fikk med meg tråden med den personen som var så provosert ;-))

[Liliaceae]

For det meste diskuterer vi.

Men, ja hvis vi er stresset og/eller har dårlig tid kan det gå en kule varmt og vi hever stemmene våre (ja, fy fy foran barna selvsagt...)

Skal skjerpe meg!!!

[Gjest D*lilith]

Vi krangler ikke så mye nei,men har noen diskusjoner av og til : )

[Gjest Vekten87]

Farlig, jeg? Neida, er snill som bare det ) Smeller ikke slik overfor andre, i tide og utide.

Og vi har det kjempeflott sammen, det er ikke noe problem at jeg er mer hissig av natur. Og dessuten var det som jeg sa litt satt på spissen ;-)

Men - har ikke du født ennå da???????????????? (*hihi* Fikk med meg tråden med den personen som var så provosert ;-))

jada, du er sikkert snill )

nope, hun vil ikke ut

[Gjest gomle]

Ja, vi krangler mye! Både diskusjoner og krangling av typen "han kaller meg møkkakjærring og smeller igjen døra". Har vært sammen i snart 13 år, og lever vel greit med det. Ofte ender det med at vi ikke blir enige, det er ikke så viktig heller. Ingen føyer seg egentlig, vi bare glemmer det hele etter kort tid, og så er alt som før. Vi har alltid hatt det sånn, så sånn blir det vel også. Enig med deg i at det ikke fungerer med noen som alltid føyer og er enig, da blir jeg slem og lei, så jeg må ha noen som gir litt motstand. Men innimellom kunne jeg jo ønske meg litt mer godvilje da kanskje...

[Glimtipper]

Vi har kun vært sammen i tre måneders tid, men joda, vi krangler en del... Vi treffes sjeldent, men da over tid. Og snakker masse inne i mellom besøkene. Vi er begge viljesterke og har kommet svært nær hverandre i løpet av kort tid, samtidig som vi er temmelig forskjellige i synspunkter og fortid. Heldigvis er kranglene stort sett respektfulle, ender fort og godt.

For å være helt ærlig, så elsker jeg at vi krangler. Jeg kommer fra et fire år langt samboerforhold hvor vi tilnærmet aldri var uenige, fordi vi egentlig ikke snakket og han stort sett bare adopterte mine meninger. Det er deilig å ha noen som blir irritert på meg, diskuterer, prøver å få viljen sin og uttrykker seg godt.

Vi har det fint