Å leve sammen..og litt hver for seg..

[Gjest Ingen dans på roser]

Jeg tror jeg krever for mye av min kjæreste. Men noen ganger er jeg ikke så sikker heller. Han er 30 og har ikke hatt noen lange forhold før, vant til å ha seg sjøl å tenke på.

Er det for mye å kreve at han blir med meg ut å gå tur med min hund, for å holde meg med selskap og ikke ligge hjemme på sofaen så lenge?

Er det for mye å kreve at vi gjør andre ting sammen enn å spise (stort sett), sove og bo sammen?

Er det for mye å kreve at han spiller et (bord)spill med meg? (Noe han sier han hater, men åssen går det an å hate en så enkel ting som ville gjort meg så glad?)

Er det for mye å kreve at vi ser på noe vi begge liker å se på på tv?

Jeg skulle bare ønske han var mer interessert i meg og mitt.. men jeg vet ikke hvor mye jeg kan kreve heller, kanskje det er jeg som burde finne meg en annen interesse enn han? Samtidig vil jeg ha et forhold hvor vi er veldig opptatte av hverandre og andre ting egentlig ikke betyr noe særlig...hm... Ikke lett..

Men jeg må si jeg begynner å lure på om vi er for forskjellige til å klare det i det lange løp?

[Gjest Ulvinnen]

"Er det for mye å kreve at han blir med meg ut å gå tur med min hund, for å holde meg med selskap og ikke ligge hjemme på sofaen så lenge?"

Ja, det er å kreve for mye. Det er koselig å gå tur sammen, men så ofte som en hund må luftes, kan du ikke forvente at han blir med.

"Er det for mye å kreve at vi gjør andre ting sammen enn å spise (stort sett), sove og bo sammen?"

Hvis dette er alt dere gjør sammen, høres det ulidelig kjedelig ut. Har dere ikke noen andre felles interesser, så blir det et tomt samliv.

"Er det for mye å kreve at han spiller et (bord)spill med meg? (Noe han sier han hater, men åssen går det an å hate en så enkel ting som ville gjort meg så glad?)"

Hvis han hater bordspill, så er det ikke riktig av deg å kreve det. Hvordan kan det glede deg at han gjør noe som han hater?

"Er det for mye å kreve at vi ser på noe vi begge liker å se på på tv?"

Det er da naturlig at dere ser på noe dere begge liker. Men jeg reagerer på at du mener du kan "kreve" så mye. Det høres så dikatorisk ut.

Hva med hans interesser? Er det ikke noe av det han gjør som du også kan begynne med for at dere skal ha mer felles?

[Lillemus]

Min kjære er ikke særlig begeistret fopr brettspill, så etter å ha fått ham med på det noen ganger har jeg gitt opp, det er jo ikke noe moro når den ene parten synes det er gørr.

Jeg drar ham med meg ut på tur rett som det er ja, han har såpass mye mannlig stolthet at han synes det er flaut å være i dårligere form enn meg. ;o)

Når det gjelder å se ting på tv så er det vel oftest jeg som jenker meg etter ham tror jeg, men det betyr ikke at jeg ser ting jeg synes er gørr eller ikke liker da, jeg er ganske altetende. ) Og skulle det blir kjedelig for meg mens han ser tv så tar jeg bare laptopen på fanget. )

Jeg har kommet til at vi får gjøre sammen de tingene vi begge liker og så får vi heller gjøre ting som bare en av oss liker alene eller sammen med andre som liker det. Å bli presset til å være med på noe man ikke liker er sjelden vellykket.

[Gjest Elextra]

Jeg synes godt du kan forvente at dere gjør andre ting sammen enn å spise, sove og bo sammen, men jeg synes hverken man kan _kreve_ at kjæresten er med på ting eller noe særlig annet. I hvert fall synes jeg ikke du kan kreve at han skal være med deg å lufte hunden, spille brettspill eller se de TV-programmene som interesserer deg.

Selvfølgelig er det hyggelig å ha sammenfallende interesser, men jeg tror ikke det er avgjørende, så lenge man liker å tilbringe tid sammen. Om det er viktig for deg å gjøre slike ting som nevnt med din kjære bør du kanskje finne en annen?

[Liliaceae]

''Er det for mye å kreve at han blir med meg ut å gå tur med min hund, for å holde meg med selskap og ikke ligge hjemme på sofaen så lenge?''

Ja, hvis det er din hund og ditt ansvar, synes jeg det er for mye forlangt. En gang i blant er det sikkert hyggelig, men hver gang..?

''Er det for mye å kreve at vi gjør andre ting sammen enn å spise (stort sett), sove og bo sammen?''

Nei, for at forholdet skal ha liv laga må dere jo ha noen felles interesser, annet enn å spise, sove og bo sammen da..

Vis interesser for hverandre. Gjør lystbetonte ting sammen. Kos dere i lag.

''Er det for mye å kreve at han spiller et (bord)spill med meg? (Noe han sier han hater, men åssen går det an å hate en så enkel ting som ville gjort meg så glad?)''

Jeg ville aldri krevd det. Et av barna våre elsker kort-og brettspill og det hender min mann gjør det for hennes skyld. Men jeg ville aldri ha krevd at han skulle ha gjort det for meg! (selv om jeg også er glad i å spille)

''Er det for mye å kreve at vi ser på noe vi begge liker å se på på tv?''

Ofte vil kanskje bare den ene se et program og da må man jo klare å gjøre det alene? Må jo ikke se på tv i tospann bestandig? Men iblant er det selvsagt hyggelig å se det samme, da..

Hos oss sier jeg ifra hvis det er noe spesielt jeg vil se på, og han gjør selvsagt det samme. Likevel ender det ofte med at begge ser på det samme. Men like ofte kan vi se på tv alene og den andre gjør noe annet..

Selvsagt viktig å engasjere seg i hverandre og være interessert i hverandres liv. Hvordan var dagen din i dag? Slitsomt på jobben? Slike små ting betyr mye i en travel hverdag synes jeg i alle fall..

[Gjest Ingen dans på roser]

"Er det for mye å kreve at han blir med meg ut å gå tur med min hund, for å holde meg med selskap og ikke ligge hjemme på sofaen så lenge?"

Ja, det er å kreve for mye. Det er koselig å gå tur sammen, men så ofte som en hund må luftes, kan du ikke forvente at han blir med.

"Er det for mye å kreve at vi gjør andre ting sammen enn å spise (stort sett), sove og bo sammen?"

Hvis dette er alt dere gjør sammen, høres det ulidelig kjedelig ut. Har dere ikke noen andre felles interesser, så blir det et tomt samliv.

"Er det for mye å kreve at han spiller et (bord)spill med meg? (Noe han sier han hater, men åssen går det an å hate en så enkel ting som ville gjort meg så glad?)"

Hvis han hater bordspill, så er det ikke riktig av deg å kreve det. Hvordan kan det glede deg at han gjør noe som han hater?

"Er det for mye å kreve at vi ser på noe vi begge liker å se på på tv?"

Det er da naturlig at dere ser på noe dere begge liker. Men jeg reagerer på at du mener du kan "kreve" så mye. Det høres så dikatorisk ut.

Hva med hans interesser? Er det ikke noe av det han gjør som du også kan begynne med for at dere skal ha mer felles?

Takk for alle svar. Jeg "krever" selvsagt ingen av disse tingene, totalt feil ordbruk.. Det er bare ting jeg ønsker og jeg var litt fortvilet i går..

Vi har litt å jobbe med, men det skal vel gå

[Gjest mitt råd]

(Samtidig vil jeg ha et forhold hvor vi er veldig opptatte av hverandre og andre ting egentlig ikke betyr noe særlig)

Dette er ikke normalt i forhold, bare i begynnelsen når man er forelsket.

[mrxx]

Tja, jeg vet ikke helt jeg. Jeg synes du virker litt for slitsom og for opptatt av at han skal gjøre alt du liker.

Jeg synes dere heller skal ha endel som dere gjør alene som dere synes er artig uten at partneren nødvendigvis synes det er så veldig artig.

Så må dere finne noe dere kan gjøre sammen også, men det virker som om du er altoppslukende og krevende.

Jeg hadde ikke orket alt dette maset.

[Gjest gomle]

Jeg tror kanskje du er inne på noe der, at dere er litt for forskjellige. Det er fint om man liker litt de samme tingene, selv om man selvsagt ikke trenger å ha alt felles, så bør det være et grunnlag der. Du kan ikke "kreve" at han går tur med deg med hunden, og jeg hater også brettspill, så der forstår jeg ham. Men dersom dere aldri klarer å finne på noe dere begge har lyst til å gjøre sammen (utenom å sove og spise), så tror jeg at jeg ville vurdere om forholdet er "liv laga".

[Speak]

Hva med å snu tankegangen litt? Nå tenker du hva han kan gjøre sammen med deg. Hva med å tenke hva kan DU gjøre sammen med han. Han har vel også noen interesser...

[Orio]

''Samtidig vil jeg ha et forhold hvor vi er veldig opptatte av hverandre og andre ting egentlig ikke betyr noe særlig''

Det du beskriver der er jo helt i starten, hvor man er stormende forelsket.