Eks og ny kjæreste, valgets kval

[Gjest Usikker frue]

Hei Jeg har havnet i et dilemma føler jeg selv. Jeg ble forelsket i en mann tidligere i år, problemet var at jeg var i et forhold som hadde vart i 7 år. Jeg gjorde det slutt med min samboer noen måneder etter at forelskelsen med han andre oppsto. Min samboer og jeg hadde det egentlig ikke topp og forholdet har gått opp og ned alle disse årene vi har vært sammen, dessuten var vi unge når vi først ble sammen. Men vi har hatt det kjempefint også, og på slutten av forholdet var det så bra som aldri før, bortsett fra dårlig seksuelt samliv. Det har vært mye avstandsforhold mellom oss. Det var forferdelig trist å gjøre det slutt og jeg følte meg litt usikker på om det var den riktig avgjørelsen å ta, men så forelsket jeg var i han andre så var det nok det. Sommeren kom og han jeg var forelska i inviterte meg til å bo hos han for sommeren. Jeg hadde veldig lyst til det og var ikke redd for å si nei. Samtidig hadde jeg tvilen i hodet mitt hele tiden. Klarte ikke å gi av meg selv. Samtidig ville han andre snakke om fremtiden og introdusere meg for familien. Jeg følte meg absolutt ikke klar for dette på noen måte. Hadde jo nettopp gått ut av et langt forhold. Likevel følte jeg meg presset fordi han på en måte kom med trusler om at hvis jeg var usikker så måtte vi bryte av med en gang, men det var jo ikke det jeg ville. Jeg elsket å være sammen med han, men var ikke klar for noe mer. Hadde ikke fått bearbeidet noe. Så det ble en tung sommer med mange tanker og følelser preget av stor usikkerhet. Følte ingen glede ved tilværelsen i det hele tatt. Savnet eksen min litt, samtidig som jeg var forelska i han andre. Jeg kunne godt se for meg en framtid med han nye for han er en fantastisk snill, god og omsorgfull person, men jeg var ikke kommet helt der han var med tanke på fremtidsplaner. Seksuelt hadde vi det topp, var det beste! På slutten av sommeren begynte jeg å bli mer sikker på forholdet og begynte å snakke om fremtidsplaner sammen med han. Gledesfølelsen k om så smått tilbake. I høst møtte jeg eksen igjen. Hadde ikke sett han på lang tid. Han vil ha meg tilbake og vister sider av seg selv han ikke har vist før. Han setter ord på følelsene sine og gir mye av seg selv. Da kom tvilen og savnet igjen. Begynte å revurdere forholdet jeg fortsatt er i. Vurdere om jeg vil tilbake til eksen, som er en kjempegod og snill person. Nå klarer jeg ikke å gi NOE av meg selv i det forholdet jeg er i, og når jeg sier at jeg er usikker på hva jeg vil, får jeg beskyldninger for å kommet med løgner tidligere. Jeg vet ikke hva jeg vil. Vurdere å gjøre det slutt og se hvordan vi kommer overens jeg og eksen, men samtidig vet jeg ikke om det er rett. Og hva om jeg angrer på at jeg gjør det slutt og vil tilbake i det forholdet jeg er i nå?? Følelsene pendler og jeg føler mye press fra han jeg er sammen med nå. Jeg har sagt ifra at jeg føler at han presser meg og at jeg aldri har fått tid til å bearbeidet mitt forrige forhold. Han skjønner det på en måte. Jeg har sagt at jeg ikke klarer å gi noe som helst, selv om jeg har lyst. Men føler det blir feil å gi noe med så usikre følelser. Jeg føler at følelsene svinger veldig. Jeg elsker han jeg er sammen med nå, samtidig som jeg blir usikker på om jeg gjør det fordi jeg kanskje vil tilbake til eksen. Ble mye om og men i brevet her, men det er sånn det er i hodet mitt nå. Føler mye om og men, og jeg mangler livsgnist og gledesfølelse. Har ikke giddet å bry meg om verken kosthold, trening eller å bruke tid på studiene. Jeg er redd for å ta feil valg, er virkelig usikker. Jeg skulle ønske at han jeg er sammen med nå sa at vi kunne gjøre det slutt og hvis vi er "ment" for hverandre så finner vi tilbake til hverandre. Sånn tenker jeg... men han er konsekvent. Blir det slutt så ER det slutt for alltid. En annen ting som gjør at dette blir ekstra vanskelig er at jeg har forelska følelse for han jeg er sammen med nå, og det har jeg ikke med eksen, fordi vi har vært så lenge sammen. Vi hadde ingen sex de siste par årene av vårt forhold, ihvertfall SVÆRT lite. Men det som jeg er i nå er som sagt himmelsk når er snakk om det seksuelle. Men jeg kan jo ikke bare tenke på sexen, og dessuten kan man vel kanskje gjøre noe med det. Men begge har gode egenskaper og er staute karer... Eksen er en trygg og god person og det er også han jeg er sammen med nå. Er veldig trygg på han og han gir alt av seg selv. Han dekker mine behov fullstendig. Men likevel klarer jeg ikke å gi slipp på eksen og det tærer på mitt nåværende forhold. Hvis jeg forteller at jeg savner eksen til han jeg er sammen med nå kaster han meg nok på dør fordi jeg i sommer sa at jeg var over han (men jeg trodde det i sommer). Vi er rett og slett ikke på samme nivå enda, fordi jeg kom rett i fra et forhold, mens han har levd singellivet lenge og var klar som et egg for et forhold. Jeg klarer ikke å finne svaret selv, annet enn at jeg kanskje burde være singel.... men er så redd for å miste det jeg har, samtidig som er jeg er redd for å miste det jeg kan få. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kan få i både pose og sekk, men har ikke lyst å til å gjøre feil for å sitte igjen med kjærlighetssorg i ett år. Året her har vært tungt nok for å si det sånn. Kort oppsummert: Klarer ikke å gi meg selv i det nye forholdet, selv om jeg har lyst, men tanken på eksen hindrer meg. Føler meg som en løgner og en fæl person som sier at jeg er glad i min nåværende person samtidig som jeg er glad i en annen. Tærer på selvfølelsen mildt sagt. Vanskelig å sammenligne disse to personene fordi han ene er ny og spennende, mens han andre er "gammel" og trygg. Jeg og min nåværende kjæreste er ikke på samme nivå, men jeg vil gjerne komme til hans nivå, men føler at han ikke gir meg nok rom. Egentlig tror jeg selv at det er best å være singel, men er så redd for hva jeg mister. Har allerde tatt to sjanser dette året: 1.Gjort det slutt med eksen 2. Gått inn i et nytt forhold Vet ikke om jeg takler det...

[meg__123!]

Det er vel en grunn til at det ble slutt med eksen din... rart hvis han plutselig viser en annen side av seg selv akkurat nå. Forholdet deres kan fort bli det samme som før igjen.

[Gjest Geir]

Du virker ikkje så veldig overbevisende når du skriver, "at du er fullt

klar over at du ikkje kan få både i pose og sekk".

For det inntrykket eg sitter igjen med etter å ha lest ditt lange innlegg er at det er akkurat DET ("å få i pose og sekk") du ønsker, ikkje vil du gi slipp på eksen og ikkje vil du gi slipp på han nye...?

[pekkaline]

''Vi er rett og slett ikke på samme nivå enda, fordi jeg kom rett i fra et forhold, mens han har levd singellivet lenge og var klar som et egg for et forhold. Jeg klarer ikke å finne svaret selv, annet enn at jeg kanskje burde være singel....''

Du har svaret over her mener jeg. Forholdet du er i nå virker litt usikkert. Er du redd for han? Fikk liksom et inntrykk av at han er dominerende og du nikker og takker? Beklager om jeg tar feil.

Kan det være spenning du er ute etter? Om han er glad i deg så vil han sikkert gi deg en uke for deg selv slik at du kan få tingene litt på avstand. Men jeg føler at du burde være singel en stund. Jeg tror også at du ikke er så langt oppi årene?, og da er det mange muligheter som vil dukke opp om det ikke blir noe med noen av dem du tenker på nå.Tenk over hvorfor du stresser, kjenn på magefølelsen.

Eksen din da, kan det være medlidenhet du føler for han? Forstod som han prøver å få deg tilbake, har forandret seg osv.... Se for deg at han skal flytte til kina og aldri komme tilbake, hva føler du da? Tenk også over hvorfor det ble slutt mellom dere.

Dette hjelper deg sikkert lite. Lykke til!

[PieLill]

Avsnitt er en fin ting i så lange innlegg.

Bruk det så får du nok flere svar.

mvh

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Etter en lang beskrivelse av dine kvaler konkluderer du med at du egentlig tror det er best for deg å være singel . Det tror jeg er en veldig riktig antakelse. Dette bygger jeg på at du beskriver så levende hvordan du ikke har det bra og ikke falle til ro hos noen av disse mennene, til tross for deres kvaliteter. Du kjører i konstant loop i dine kvaler og det hemmer deg i å være tilstede i livet ditt og det hemmer deg i å utvikle selvrespekt. Det hæres for meg ut som du har kjørt deg så fast at du må trekke deg helt ut, nullstille deg, riste løs, lande mer i deg selv og finne ut av ting derfra. Ja det er risiko i det, du kan miste en av dem eller begge, men alternativet, slik du beskriver det, høres værre ut. Min erfaring er at folk går i valgets kval i årevis og ødelegger viktige år i livet for seg selv og de andre invilverte. Livet er når det kommer til stykket et risiko-prosjekt i seg selv, ta sjansen på at du kan få et bedre liv enn det du har nå.