Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Orio]

DEt er selvfølgelig bra... men det er en grunn til at man er skilt....Og da bør man få bevare sitt selvstendige liv også...og ha selvstendig samvær med barnet sitt.

Selvfølgelig. Jeg har da aldri sagt noe annet.

[Gjest Hmeg]

Selvfølgelig. Jeg har da aldri sagt noe annet.

Nei, orio, det har du ikke;)... men det var noen over her som så ut til å mene noe annet:)

[frosken]

Krever det så mye av foreldrene at de skal få ungene på skole og fritidsaktiviteter?

Det eneste det krever er foreldre som vil gjøre sitt beste for barnet når de har samvær med dem. Du trenger da ikke blande den andre forelderen inn i levering og henting?

Skjønner ikke denne problemstillingen? Den som har ungen gjør jobben sin... det er da ikke påkrevd med kontakt med den andre forelderen er det det?

Tror du det er greit for en 2 åring å leve i to helt separate "verdener"? Ingen felles regler i de to hjemmene? Ingen felles kjennskap til hva som skjer i barnets liv?

[Atene]

Krever det så mye av foreldrene at de skal få ungene på skole og fritidsaktiviteter?

Det eneste det krever er foreldre som vil gjøre sitt beste for barnet når de har samvær med dem. Du trenger da ikke blande den andre forelderen inn i levering og henting?

Skjønner ikke denne problemstillingen? Den som har ungen gjør jobben sin... det er da ikke påkrevd med kontakt med den andre forelderen er det det?

Men det er for eksempel påkrevd at man er enige om hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta i. Det blir jo helt håpløst om aktiviteter bare skal bli fulgt opp annenhver uke.

[Gjest togli]

Det var det jeg prøvde å forklare også. Og spesielt om jeg har med ny kjæreste - da er det hvertfall barnet mitt, ellers vil de jo tro det er hans?

Ja, enig med deg i det.

[Atene]

Jepp--- og definititvt mer enn rommet sitt og hjemmet sitt:)

Men delvis fraberøvelse av kontakt med en av foreldrene er en grusom ting, rett og slett.

En skilsmisse forårsaker "delvis fraberøvelse av kontakt med en av foreldrene" uansett.

[Gjest Hmeg]

Tror du det er greit for en 2 åring å leve i to helt separate "verdener"? Ingen felles regler i de to hjemmene? Ingen felles kjennskap til hva som skjer i barnets liv?

Folk er ikke så ulike er når alt kommer til alt.

Barn klarer å forholde seg til ulike sett med normer, på samme måte som de forholder seg til ulikheter i rutiner og normer mellom barnahage og hjem, skole og hjem, besteforeldre og hjem etc.

Et eksempel som kan virke malplassert men som sier litt om inngrodde tenkemåter:

En gang i tiden mente man at det ødela barn at de hadde to språk/morsmål . I dag viser det seg at de derimot har stor nytte av tospråklighet, og at tospråklige faktisk på flere områder innen kommunikasjon er "smartere" enn monolingvale.

På samme måte har barn godt av å gå i barnehage fx fordi de får se at normene varierer og de lærer seg å takle slike forskjeller. Hvorfor skal ikke dette også gjelde forskjeller i rutiner mellom foreldre?

[Gjest Hmeg]

En skilsmisse forårsaker "delvis fraberøvelse av kontakt med en av foreldrene" uansett.

Ja, da kan vi likegod forfordele den ene parten, heller enn å jevne ut forskjellene:D

[Atene]

Ja, da kan vi likegod forfordele den ene parten, heller enn å jevne ut forskjellene:D

Barn er ikke gjenstander som skal "fordeles".

[Gjest Hmeg]

Barn er ikke gjenstander som skal "fordeles".

Nei - barn er mennesker som har rett til lik kontakt med begge foreldre om begge foreldre ønsker dette.

At de ikke er gjenstander som skal fordeles betyr kanskje at bare den ene forelderen skal ha omsorg ansvar og samvær?

[Atene]

Nei - barn er mennesker som har rett til lik kontakt med begge foreldre om begge foreldre ønsker dette.

At de ikke er gjenstander som skal fordeles betyr kanskje at bare den ene forelderen skal ha omsorg ansvar og samvær?

Det betyr at argumenter som "forfordeling" og "rettferdighet" er malplasserte.

Barn trenger så mye. Av og til er behovene uforenlige. Da må man prioritere. Det som er viktigst for ett barn, er ikke nødvendigvis viktigst for et annet. Dermed synes jeg det er viktig å holde på prinsippet om barnets beste og individuell vurdering. Ikke automatisk 50/50, og ikke automatisk omsorgen til mor.

[Gjest Hmeg]

Det betyr at argumenter som "forfordeling" og "rettferdighet" er malplasserte.

Barn trenger så mye. Av og til er behovene uforenlige. Da må man prioritere. Det som er viktigst for ett barn, er ikke nødvendigvis viktigst for et annet. Dermed synes jeg det er viktig å holde på prinsippet om barnets beste og individuell vurdering. Ikke automatisk 50/50, og ikke automatisk omsorgen til mor.

ja det er jeg enig i ...

Men i denne saken synes jeg da virkelig at fars vurdering av at 50/50 er på sin plass må veie like tungt som mors vurdering om at dette ikke er best...

(og retorikken kan leve sitt eget urettferdige liv og få det til å se ut som man snakker om noe helt annet enn det man snakker om:))

[double]

Det er helt tåpelig å si at far bare tenker på seg selv når han vil ha mer omsorg for barnet! Selvfølgelig tenker han på barnet også. Det er jo først og fremst barnet som har godt av å ha like mye med begge foreldre å gjøre!

Kan man på samme måte bruke dette grusomme argumentet mot mor? At hun bare tenker på seg selv når hun vil ha barnet 70%? nei....

Det var du som skrev det.

Du skrev at mor ikke gikk med på delt samvær fordi hun mente det ikke var til beste for barnet, og at far står på sitt fordi han vil ha mer kontakt med barnet.

[Atene]

ja det er jeg enig i ...

Men i denne saken synes jeg da virkelig at fars vurdering av at 50/50 er på sin plass må veie like tungt som mors vurdering om at dette ikke er best...

(og retorikken kan leve sitt eget urettferdige liv og få det til å se ut som man snakker om noe helt annet enn det man snakker om:))

Jeg har ingen meninger om hva som er best i den aktuelle saken. Jeg kjenner verken mor, far eller barna.

[Gjest Valnøtt]

satt på spissen:

Forhåpeligvis gir de omsorgen til far (hvis de MÅ velge) ettersom mor ikke imøtekommer hans ønsker om 50/50 fordi "hun mener det er best for barna med et fast bosted"...

Dette er satt på spissen. Om far ønsker 50/50 synes jeg man må sørge for å se om dette er en løsning som lar seg gjennomføre, og ikke bare sitte på sitt og la saken gå til en domstol fordi man "synes at det er best for barna med fast bosted".

Men dessverre, siden vi lever i et samfunn hvor diskriminering av menn i barnafordelingssaker er så og si lovbestemt.. så får hun sikkert foreldreretten.

Men jeg må si at jeg synes det er sprøtt at han skal trenge å gå rettens vei nom de ellers bor i nærheten av hverandre. Her må mor skjerpe seg, jammen ta!

Du virket lur...

[frosken]

Folk er ikke så ulike er når alt kommer til alt.

Barn klarer å forholde seg til ulike sett med normer, på samme måte som de forholder seg til ulikheter i rutiner og normer mellom barnahage og hjem, skole og hjem, besteforeldre og hjem etc.

Et eksempel som kan virke malplassert men som sier litt om inngrodde tenkemåter:

En gang i tiden mente man at det ødela barn at de hadde to språk/morsmål . I dag viser det seg at de derimot har stor nytte av tospråklighet, og at tospråklige faktisk på flere områder innen kommunikasjon er "smartere" enn monolingvale.

På samme måte har barn godt av å gå i barnehage fx fordi de får se at normene varierer og de lærer seg å takle slike forskjeller. Hvorfor skal ikke dette også gjelde forskjeller i rutiner mellom foreldre?

Jeg har ennå ikke hørt noen mene at det ikke er viktig med samarbeide - dette gjelder jo også f.eks. mellom barnehage og hjem.

Forskning viser at foreldres evne til å samarbeide, eller relasjonen mellom foreldrene etter en skilsmisse, er det som i størst grad ser ut til å avgjøre hvordan det går med barn etter en skilsmisse.

[Gjest Hmeg]

Det var du som skrev det.

Du skrev at mor ikke gikk med på delt samvær fordi hun mente det ikke var til beste for barnet, og at far står på sitt fordi han vil ha mer kontakt med barnet.

Så: at far vil ha mer kontakt med barnet er en utelukkende egoistisk handling?

Er vi i stand til å se at det ligger mer enn som så i å ønske å ha mer kontakt med barnet sitt?

At ønske om å ha kontakt med barnet er

a) for sin egen del

for barnets del

(ikke-prioritert rekkefølge på a og

Og at disse to sakene på mange måter og STORT SETT er en og samme greie?

Hvor sannsynlig tror du det er at en far ønsker kontakt med barnet sitt UTEN å tenke at det også er til det beste for barnet?? Come on...

[Gjest Hmeg]

Du virket lur...

Kan det ha noe med uttrykkene "satt på spissen" som ble nevnt to ganger...?fyda:)

[Gjest Hmeg]

Men det er for eksempel påkrevd at man er enige om hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta i. Det blir jo helt håpløst om aktiviteter bare skal bli fulgt opp annenhver uke.

hvor stor er sjansen for dette?

Synes det er en oppkonstruert problemstilling.beklager.

[Gjest Hmeg]

Jeg har ennå ikke hørt noen mene at det ikke er viktig med samarbeide - dette gjelder jo også f.eks. mellom barnehage og hjem.

Forskning viser at foreldres evne til å samarbeide, eller relasjonen mellom foreldrene etter en skilsmisse, er det som i størst grad ser ut til å avgjøre hvordan det går med barn etter en skilsmisse.

Samarbeide må til selvfølgelig... men deter grenser for hvor mange tilfeller man kan dra inn som eksempler på hvor vanskelig samarbeide er når foreldre ikke er så gode venner. Fritidsaktiviteter og levering til skole blir ikke påvirket av foreldres samarbeidsevner etter brudd i særlig stor grad.

Når det gjelder samarbeidsproblemer så er det like mye tilstede uansett om man har 50/50 eller 70/30....