Hvem får hovedomsorgen for barna i en domstol?

[Dorthe]

Slik eg ser det så er det her i detta tilfellet mor som er den gjenstridige part, og som må bære hovedansvaret for at saken eventuellt havner for retten.

Far har selvfølgelig like stor rett til å hevde att han ivaretar barnas beste med valget av en løsning på 50% omsorg for hver av foreldrene, han ivaretar også mor sin kontakt og rettigheter i forhold til barna.

Det gjør IKKJE mor! (ivaretar fars behov og barnas behov for kontakt med far).

''Og jeg kompromisser ikke når det kommer til hva jeg føler er best for barnet mitt - så jeg tar vel ikke akkurat for gitt at noen andre gjør det heller?''

"Barnet mitt" ? Unnskyld meg men det der er det verste eg hører, det er vel like mye far "sitt barn" som ditt ?

"Barnet VÅRT" heter det !!!

Ikke alltid. Faren til de to eldste har ikke sett dem siden de var 6 uker og 3 år og aldri sendt presanger eller holdt kontakt. De er mine, og ingen av ungene er interessert i å finne ham heller etter 22 år.

[Atene]

Ok, jeg kan ikke gå god for det - men jeg snappet det opp en plass. Husker ikke hvor. Mener det var en opplysning jeg fikk når jeg selv var i denne situasjonen.

Men la meg lempe meg... la oss håpe at menn slipper å bli diskriminert i slike saker, hvor det i de fleste tilfellene tas for gitt at det er kvinnen som skal ha hovedomsorgen:) Det er tross alt folks holdninger som er det verste:(

Du skal ikke tro på alt du hører. Og du bør ikke videreformidle rykter. Lovverket er kjønnsnøytralt.

[Gjest Hmeg]

Du skal ikke tro på alt du hører. Og du bør ikke videreformidle rykter. Lovverket er kjønnsnøytralt.

ja la oss håpe det. Men er ikke helt sikker på at det stemmer.

Men glem det:)

[Atene]

ja la oss håpe det. Men er ikke helt sikker på at det stemmer.

Men glem det:)

Ok. Jeg er forøvrig helt sikker på at det ikke stemmer. Lovverket er som sagt kjønnsnøytralt. Du kan jo lese barneloven på Lovdata selv ved anledning.

[Persille1365381127]

Er selvfølgelig enig med dere begge i det, eg og sier "sønnen min"

i enkelte anledninger der det er det mest naturlige.

Men det var ikkje poenget her, derimot gav denne moren helt klart utrykk for att barna var "hennes" (og hennes alene) og HO inngikk ikkje kompromisser i forhold til barna.

Mitt poeng er att ALLE barn har to foreldre (en far og en mor), dette er en biologisk sannhet som (forhåpentligvis) vil vare i tusenvis av år fremover....

Eg mener begge skal være likestillte i forhold til sine egne barn, både hva gjelder rettigheter og plikter, eg kan ikkje se ett eneste

godt argument for att ikkje dette skal være utgangspunktet i Barne og Familiepolitikken.

Dermed sikres også barnas rettigheter i forhold til mor og far.

Det var jeg som skrev at jeg ikke inngikk kompromisser når det kommer til mitt barns velferd - og det står jeg fortsatt inne for.

Det er ikke dermed sagt at det betyr at jeg overser faren.

[Persille1365381127]

Folk er ikke så ulike er når alt kommer til alt.

Barn klarer å forholde seg til ulike sett med normer, på samme måte som de forholder seg til ulikheter i rutiner og normer mellom barnahage og hjem, skole og hjem, besteforeldre og hjem etc.

Et eksempel som kan virke malplassert men som sier litt om inngrodde tenkemåter:

En gang i tiden mente man at det ødela barn at de hadde to språk/morsmål . I dag viser det seg at de derimot har stor nytte av tospråklighet, og at tospråklige faktisk på flere områder innen kommunikasjon er "smartere" enn monolingvale.

På samme måte har barn godt av å gå i barnehage fx fordi de får se at normene varierer og de lærer seg å takle slike forskjeller. Hvorfor skal ikke dette også gjelde forskjeller i rutiner mellom foreldre?

Du er faktisk litt ut å kjøre i argumentasjonen din på dette punktet. 50/50 krever utvilsomt mer samarbeidet - det har du fått flere eksempler på over her, f.eks når det gjelder fritidsaktiviteter.

Men vi kan godt sammenlikne dette med samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Hvordan tror du et barn reagerer på at det i barnehagen er strenge regler på å spise opp mat, sitte stille ved bordet, ikke synge ved bordet, kle på seg selv, takke for maten osv - mens det i hjemmet ikke finnes en eneste regel på noe, og alt er inkonsekvent? Satt på spissen - men likevel, det ville blitt et problem for barnet.

Når det er sagt; for oss som jobber med barn, så hender det rett som det er at vi ser at barn oppfører seg annerledes når de kommer fra mor enn når de kommer fra far. Det er irelevant om det er fra den ene eller den andre det blir mest utagering - men poenget er; barn reagerer.

[Gjest Geir]

Eg vil med dette prøve å rydde opp i endel forvirring i forbindelse med "delt omsorg", kontra "vanlig samvær" og hva dette innebærer i praksis for barna (og foreldrene).

Om en skal oppsumere på bakgrunn av de aller fleste av innleggene så langt, kommer eg frem til følgende:

1. Ved "delt omsorg" må foreldrene samarbeide, det behøver de

omtrent ikkje ved samvær med den ene av foreldrene, og "fast bosted" hos den andre.

2. "Delt Omsorg" betyr at barna er like mye hos begge foreldrene, dvs. 50% - 50% eller fks. 1 uke hos hver.

Begge deler er feil! (min påstand)

"Delt Omsorg" innebærer att den som har barna MINST har de tilsammen over 5 av årets 12 måneder, dvs. minimum 41,66%!

"Vanlig Samvær" (slik det var definert i Barneloven) betyr samvær annenhver helg (fredag, lørdag og søndag), og en dag i uka vanligvis onsdag (dvs. 2 dager i løpet av en 14 dagers periode), totalt utgjør dette 5 av 14 dager, dvs. 35,71%!

Om barna da utvider sitt samvær med (far/mor) med èn dag totalt i løpet av 14 dagers perioden, altså 6 av 14 dager så ugjør dette ett samvær på 42,85%!

Så det dere maler "fanden på veggen" med er èn (1!) ynkelig dag ekstra med samvær i løpet av en 14 dagers periode !!!

Det krever selvfølgelig samarbeid, på lik linje med vanlig samvær.

[Persille1365381127]

Joda, men harman en dom på ulikt samvær så er saken en annen.

Det er ikke det beste for noen parter at faren skal tilgodesees med samvær sammen med mor og barn, heller enn eget selvstendig samvær.

Det vil si, man kan ikke si at "neida du trenger ikke 50% av tiden, du kan jo komme på besøk til oss heller...." dette handler da om å få være en selvstendig forelder også? Ikke bare være der på morens premisser?

Nå har jeg lest alle innleggene i tråden din - og det er tydelig at du baserer argumentasjonen din på egne erfaringer, fremfor generell fakta.

Det er fint at 50/50 fungerte bra for deg! Og enda bedre at foreldrene dine samarbeidet godt!

Men; dessverre er det en sjeldenhet. Det er ingen voksne som vil bo annenhver uke i to forskjellige hus - hvorfor skulle vi tvinge barna våre til det?

Og OM det er så viktig for samværsforeldren å ha mer tid enn det samværet tilsier, så inviterer man til det uansett om det er med eksen eller ikke, man er like fullt en selvstendig forelder.

Jeg har tilgode å møte eller se noen barn i daglig virke, som trives med å bo annenhver uke hos mor og far.

[Persille1365381127]

Nei, orio, det har du ikke;)... men det var noen over her som så ut til å mene noe annet:)

Nei - jeg mente ikke noe annet. Du må lese det som står!

Jeg sier; dersom alternativet som har blitt avgjort er en 30/70 deling, så må det være bedre å kunne treffes alle sammen innimellom - enn å sloss med nebb og klør for å gjøre om det til 50/50?

Du får dette til å handle om foreldrene, og alt barna KAN tåle - ikke det vi faktisk VET at fungerer for barna.

[Gjest Geir]

''man gir slipp på det diskriminerende lovverket man har nå i dag i slike saker ( det er vel en av de få tilfellene av lovlig diskriminering vi har i Norge.)''

Vær så snill og vis meg hvor i lovverket det er diskriminering.

Vet ikkje om du har fått svar på det allerede, men du får ett svar her.

I § 35. "I Lov Om Barn & Foreldre" (Barnelova) på side 9 står følgende:

"Når foreldra ikkje er gifte, har mora foreldreansvaret åleine."

[frosken]

Eg vil med dette prøve å rydde opp i endel forvirring i forbindelse med "delt omsorg", kontra "vanlig samvær" og hva dette innebærer i praksis for barna (og foreldrene).

Om en skal oppsumere på bakgrunn av de aller fleste av innleggene så langt, kommer eg frem til følgende:

1. Ved "delt omsorg" må foreldrene samarbeide, det behøver de

omtrent ikkje ved samvær med den ene av foreldrene, og "fast bosted" hos den andre.

2. "Delt Omsorg" betyr at barna er like mye hos begge foreldrene, dvs. 50% - 50% eller fks. 1 uke hos hver.

Begge deler er feil! (min påstand)

"Delt Omsorg" innebærer att den som har barna MINST har de tilsammen over 5 av årets 12 måneder, dvs. minimum 41,66%!

"Vanlig Samvær" (slik det var definert i Barneloven) betyr samvær annenhver helg (fredag, lørdag og søndag), og en dag i uka vanligvis onsdag (dvs. 2 dager i løpet av en 14 dagers periode), totalt utgjør dette 5 av 14 dager, dvs. 35,71%!

Om barna da utvider sitt samvær med (far/mor) med èn dag totalt i løpet av 14 dagers perioden, altså 6 av 14 dager så ugjør dette ett samvær på 42,85%!

Så det dere maler "fanden på veggen" med er èn (1!) ynkelig dag ekstra med samvær i løpet av en 14 dagers periode !!!

Det krever selvfølgelig samarbeid, på lik linje med vanlig samvær.

Blander du ikke sammen "delt bosted" med "delt omsorg" nå?

[Gjest Geir]

Ikke alltid. Faren til de to eldste har ikke sett dem siden de var 6 uker og 3 år og aldri sendt presanger eller holdt kontakt. De er mine, og ingen av ungene er interessert i å finne ham heller etter 22 år.

Det syntes eg var trist å høre.

Men har du lagt tilrette for att barna kunne ha kontakt med faren?

[Dorthe]

Det syntes eg var trist å høre.

Men har du lagt tilrette for att barna kunne ha kontakt med faren?

Ja, de to første årene men da ga han f og hentet ikke de helgene han skulle og oppførte seg skikkelig dårlig. En natt satt eldstemann hele natten i stua og ventet. Da var han fire og nektet å legge seg før pappa kom og hentet ham.

[Gjest Geir]

Det var jeg som skrev at jeg ikke inngikk kompromisser når det kommer til mitt barns velferd - og det står jeg fortsatt inne for.

Det er ikke dermed sagt at det betyr at jeg overser faren.

''Det var jeg som skrev at jeg ikke inngikk kompromisser når det kommer til mitt barns velferd - og det står jeg fortsatt inne for.''

Eg vil tro att også "dine barns" far, ikkje ønsker å inngå kompromisser når det gjelder "hans barns" velferd...?

''Det er ikke dermed sagt at det betyr at jeg overser faren.''

Det skulle bare mangle, du er som alle oss andre med foreldreansvar pålagt gjennom lovverket ("Barnelova" kapittel 5. § 30., tredje ledd) "å utøve foreldreansvaret

ut frå barnet sine interesser og behov", og her kommer i høyeste grad kontakten og kjærligheten mellom foreldre og barn inn.

[Gjest Geir]

Blander du ikke sammen "delt bosted" med "delt omsorg" nå?

"Delt bosted" og "Delt Omsorg" har samme betydning, sjøl om "Barnelova" skriver fks. : "..kven barnet skal bu saman med fast.."

"Felles foreldreansvar" er derimot noe helt anna enn "delt bosted"/"delt omsorg".

Ps! Tidligare var det ikkje mulig for ett barn å ha to bostedsadresser i Folkeregisteret, eg vet ikkje om det nå er endra.

[frosken]

"Delt bosted" og "Delt Omsorg" har samme betydning, sjøl om "Barnelova" skriver fks. : "..kven barnet skal bu saman med fast.."

"Felles foreldreansvar" er derimot noe helt anna enn "delt bosted"/"delt omsorg".

Ps! Tidligare var det ikkje mulig for ett barn å ha to bostedsadresser i Folkeregisteret, eg vet ikkje om det nå er endra.

Ok :-)

Foreldrene kan avtale "delt bosted etter bl § 36". Barnet må allikevel registreres på kun en adresse i folkeregisteret, men den av foreldrene som har barnet registrert på sin adresse har ikke større rett til å ta valg vedr. barnets hverdag enn den andre hvis denne boformen er avtalt.

Hva man tenker om de ulike løsningene tror jeg ofte vil avhenge av hva man har sett i praksis. Hvis man har sett små barn flytte hver uke mellom foreldre som er i krig med hverandre, så er det vanskelig å ha stor tro på denne boformen uten at foreldrene har et godt samarbeidsklima seg i mellom. Det er allikevel ingen tvil om at noen foreldre får til å samarbeide om at barna skal ha en best mulig hverdag, og i slike tilfeller kan delt bosted sikkert fungere ok. Tror allikevel at det er en lite egnt boform for barn under 5 år, og svært uegnet for de under 3.

[Gjest Geir]

Ok :-)

Foreldrene kan avtale "delt bosted etter bl § 36". Barnet må allikevel registreres på kun en adresse i folkeregisteret, men den av foreldrene som har barnet registrert på sin adresse har ikke større rett til å ta valg vedr. barnets hverdag enn den andre hvis denne boformen er avtalt.

Hva man tenker om de ulike løsningene tror jeg ofte vil avhenge av hva man har sett i praksis. Hvis man har sett små barn flytte hver uke mellom foreldre som er i krig med hverandre, så er det vanskelig å ha stor tro på denne boformen uten at foreldrene har et godt samarbeidsklima seg i mellom. Det er allikevel ingen tvil om at noen foreldre får til å samarbeide om at barna skal ha en best mulig hverdag, og i slike tilfeller kan delt bosted sikkert fungere ok. Tror allikevel at det er en lite egnt boform for barn under 5 år, og svært uegnet for de under 3.

Det er ikkje etter § 36. i min lov, men § 34 eller § 35 alt etter om foreldra er gift eller ikkje (§ 36. er hos meg, Foreldreansvar etter dødsfall).

Men for siste gang...."delt bosted" sammenlikna med "vanlig samvær" utgjør bare èn dag ekstra i løpet av en 14 dagers periode,

DET kan umulig utgjøre noen vesentlig forskjell praktisk.

Men det utgjør en STOR forskjell juridisk !

[Persille1365381127]

Vet ikkje om du har fått svar på det allerede, men du får ett svar her.

I § 35. "I Lov Om Barn & Foreldre" (Barnelova) på side 9 står følgende:

"Når foreldra ikkje er gifte, har mora foreldreansvaret åleine."

Det er jo egentlig ikke så rart da - iom at endel jenter blir gravide og får barn uten den kommende farens samtykke. Nå er samboende likestilte med gifte dersom de har vært samboende mer enn to år - så du må huske på at dette gjelder foreldre som ikke bor sammen.

[frosken]

Det er ikkje etter § 36. i min lov, men § 34 eller § 35 alt etter om foreldra er gift eller ikkje (§ 36. er hos meg, Foreldreansvar etter dødsfall).

Men for siste gang...."delt bosted" sammenlikna med "vanlig samvær" utgjør bare èn dag ekstra i løpet av en 14 dagers periode,

DET kan umulig utgjøre noen vesentlig forskjell praktisk.

Men det utgjør en STOR forskjell juridisk !

Kanskje du har en gammel lovtekst. I følge lovdata står følgende i § 36:

"§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. "

I de fleste tilfeller ved delt bosted etter denne paragrafen, antar man at barna bor like mye hos hver av foreldrene, ofte med en uke hvert sted. Også nav tar utgangspunkt i at dette noenlunde er situasjonen, da man ved delt bosted antar at foreldrene har like store utgifter som følge av barna. Dette betyr selvfølgelig ikke at ikke også andre ordninger kan avtales.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#36

[Gjest Geir]

Kanskje du har en gammel lovtekst. I følge lovdata står følgende i § 36:

"§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. "

I de fleste tilfeller ved delt bosted etter denne paragrafen, antar man at barna bor like mye hos hver av foreldrene, ofte med en uke hvert sted. Også nav tar utgangspunkt i at dette noenlunde er situasjonen, da man ved delt bosted antar at foreldrene har like store utgifter som følge av barna. Dette betyr selvfølgelig ikke at ikke også andre ordninger kan avtales.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#36

Ja du har rett i att eg har en gammel lovtekst, eg vet det er gjort endringer siden min trådte i kraft 1. september 1994.

''I de fleste tilfeller ved delt bosted etter denne paragrafen, antar man at barna bor like mye hos hver av foreldrene, ofte med en uke hvert sted.''

Eg vet det er vanlig (ved delt bosted) og fks.praktisere en uke hos hver, det har eg sjøl praktisert (blandt mange andre løsninger).

Men Rikstrygdeverket (eller Departementet) sendte for endel år siden ett rundskriv til alle Trygdekontorene der "delt bosted", blei definert utifra følgende "den som har barna minst har ett samvær som samla utgjør minst 5 av årets 12 måneder".

Eg har det skrivet liggende en plass, men det ligger mest sannsynlig nedpakket på ett kott så eg gidder ikkje leite.