Papparollen på Island.

[Gjest Geir]

Vi venter barn om få uker og far skal være hjemme to uker etter fødselen sammen med meg og barnet. Heldigvis får han lønn under denne tiden, noe som arbeidsgivere ikke har plikt til å gi. Det burde vært en rettighet alle pappaer hadde, syns jeg. Han skal i tillegg ha 16 ukers pappapermisjon på slutten av permisjonstiden. I tillegg har vi jo ferie sammen, da. Hvis det ikke hadde vært for at den lønnede permisjonstiden er på maksimalt et år til sammen så ville han nok tatt mer permisjon. Det er ammingen som begrenser det litt ettersom jeg ønsker å amme lengst mulig om vi får til det. Hadde jeg bodd nærmere jobben så kunne det vært aktuelt at han tok mer permisjon og at jeg kom hjem for å amme et par ganger om dagen, men slik vi bor så blir det for upraktisk. Ammefri med lønn er jo også en genial ordning vi har i Norge!

En kollega av meg som også venter barn om få uker skal dele permisjonstiden med far slik at han får mer enn de 6 ukene. De skal gjøre det slik at de fra våren av jobber redusert begge to. Så lenge en får ordnet dette på en god måte i forhold til amming så tror jeg det er en fin ordning for alle parter. Det kan jo være tøft å falle utenfor det sosiale nettverket som arbeidsplassen er og ved å jobbe et par dager i uka så får en både i pose og sekk. Jeg tror også det er gunstig for barnet og ikke minst for forholdet mellom far og barn.

Så det er ikke alltid nødvendig å ha en "tvungen fordeling" av permisjonen for at far skal ta mest mulig permisjon. Men for enkelte arbeidsgivere er det kanskje nødvendig å vise til at en "må". Og det er jo varierende hvor mye mammaene vil slippe pappaene til og også hvor interessert pappaene er.. Jeg vet ikke hva som er mest ideelt jeg.. Mer muligheter for egne valg er bra, men for å sikre at det har en likestillende effekt så kan det være nødvendig med litt tvang.

Lengre permisjonstid hadde vært fint, i vårt tilfelle ville nok det gjort at far ble lengre hjemme med barnet. 1, 5 års permisjon er mitt forslag! :-) Syns det er tidlig for barnet å begynne i barnehage fra det er 9 - 12 mnd.

Ønsker dere lykke til alle sammen.

Dette ordner dere helt sikkert på en måte som er bra for dere alle sammen, så lenge mødrene høres så reflektert og nyansert ut som deg så ville det ikkje vært så mye bitterhet og uro rundt slike ting.

[PieLill]

Don`t shoot the pianoplayer.

Ikkje eg som har bestemt og gått i bresjen for full likestilling, det er det dine medsøstre (hovedsaklig kvinnebevegelsen) som har gjort.

Men eg forholder meg lojalt og solidarisk til "full likestillings" politikken, men da må alle akseptere att en ikkje kan beholde godene som er diskriminerende for det motsatte kjønn!

''Full likestilling blir det ikke før menn også tar sin halvpart av svangerskap, fødsel og amming og evt. bekkenleddsyndrom, inkontines, hemorider, livmorframfall, hormonforstyrrelser og underlivsskader.''

Tror menn tar sin halvpart av hemoridene! *S*

Du har aldri vært gravid! Det vet jeg bare!

;-)

Innlegget var vel ikke så mye myntet på deg som på full likestillingsutopien.

Mor og far møter sitt barn med ganske ulike utgangspunkt og forutsetninger. Og dette er bra, helt suverent! Men etter som standardiseringsarbeidet av menneskeheten går sørgelig sakte, er det fortsatt nødvendig og gi mennesker mulighet til å ta ulike valg og innrette seg på ulike måter.

mvh

[jubalong70]

Tja, hva som er likestilling kan vel diskuteres, all den tid biologien nødvendigvis gir oss forskjellige utgangspunkt.

Jeg er absolutt for at far er mer hjemme med barna, men jeg er i mot at politikerene skal bestemme hva som er best for min familie.

I noen familier er det ikke praktisk gjennomførbart at mor begynner på jobb igjen etter 3-4-5 mnd. I andre familier er akkurat det det mest praktiske.

Amming vil gjøre det vanskelig å begynne på jobb tidlig for mange. Og amming er jo noe som blir forfektet også av politikerene, takk og lov.

Som vi har det nå står enhver familie fritt til å bruke alle ukene -9 uker til mor og 6 uker til far - som de vil. Far kan godt være hjemme alle disse mnd hvis familien vil det.

Eller mor kan være hjemme alle, eller de kan dele.

Det vi bør oppmuntre er at det skal være mer legitimt også for fedre å være hjemme med barna, slik at flere kanskje ønsker å være hjemme mer.

Skal fedrekvoten økes, så må ikke det gå på bekostning av de ukene vi har til rådighet nå, men evt. kommer i tillegg.

Det mener nå...

[PieLill]

''Den norske befolkningen har nok også et meget høyt utdanningsnivå på verdensbasis. Men her må det selvsagt statistikk til for en mer nøyaktig rangering''

Selv om Norge kanskej har høy utdanningsnivå, så er det endel utenifra som kritiserer vår skole og manglende presteringskrav...For å sette det på spissen: Kanksje vi trenger 10 år i norsk skole på å lære det ungdom i andre europeiske land lærer på 7 år??

Det kan helt sikkert stemme på en del områder, eller i forhold til en del land.

Vi har uansett et gjennomsnittlig utdanningsnivå som ligger på verdenstoppen. Få land får en så stor andle av befolkningen gjennom så mye utdanning. Men det må finlesning av statistikken til for å si om vi er nummer ti eller femten på listen.

Uansett, en digresjon.

mvh

[Gjest Geir]

Veldig bra at pappa'n også får være mer hjemme.

Men de første månedene MÅ mor ha (om hun ammer). I Norge er det anbefalt full-amming i 6 mnd. Om familien ønsker følge anbefalingene så innebærer det at mor er hjemme de første 6 mnd + litt til mens ny mat introduseres....

Helt enig med deg om amming og de første 6 månedene med mor.

Vår sønn amma "mer eller mindre" i 24 mnd.

[Gjest Geir]

Du har aldri vært gravid! Det vet jeg bare!

;-)

Innlegget var vel ikke så mye myntet på deg som på full likestillingsutopien.

Mor og far møter sitt barn med ganske ulike utgangspunkt og forutsetninger. Og dette er bra, helt suverent! Men etter som standardiseringsarbeidet av menneskeheten går sørgelig sakte, er det fortsatt nødvendig og gi mennesker mulighet til å ta ulike valg og innrette seg på ulike måter.

mvh

Nei eg har ikkje vært gravid, det må eg innrømme.

Men eg har blitt sparka i balla....

[Gjest Geir]

Tja, hva som er likestilling kan vel diskuteres, all den tid biologien nødvendigvis gir oss forskjellige utgangspunkt.

Jeg er absolutt for at far er mer hjemme med barna, men jeg er i mot at politikerene skal bestemme hva som er best for min familie.

I noen familier er det ikke praktisk gjennomførbart at mor begynner på jobb igjen etter 3-4-5 mnd. I andre familier er akkurat det det mest praktiske.

Amming vil gjøre det vanskelig å begynne på jobb tidlig for mange. Og amming er jo noe som blir forfektet også av politikerene, takk og lov.

Som vi har det nå står enhver familie fritt til å bruke alle ukene -9 uker til mor og 6 uker til far - som de vil. Far kan godt være hjemme alle disse mnd hvis familien vil det.

Eller mor kan være hjemme alle, eller de kan dele.

Det vi bør oppmuntre er at det skal være mer legitimt også for fedre å være hjemme med barna, slik at flere kanskje ønsker å være hjemme mer.

Skal fedrekvoten økes, så må ikke det gå på bekostning av de ukene vi har til rådighet nå, men evt. kommer i tillegg.

Det mener nå...

Eg er også for att vi skal ha valgmuligheter, men eg er for att begge

de biologiske foreldre (som utgangspunkt) skal ha like muligheter til å ta ett valg, bortsett fra i barnets første levetid (gjerne de første 6 mnd.) som eg mener må forbeholdes mor.

Regjeringen har jo programfestet att de skal øke fedrekvoten, men det ble sagt på innslaget som omhandla Island att dette ville bli utsatt, og DET kom vel neppe som noen bombe for noen av oss.

Penger, penger, penger, vet du..

[Gjest sjøstjerna]

Helt enig med deg om amming og de første 6 månedene med mor.

Vår sønn amma "mer eller mindre" i 24 mnd.

Så flott da. :-) Våre barn ble også ammet lenge, det passet for vår familie.

Det er noen år siden nå... men far tok sin pappapermisjon. Det var så utrolig fin overgang for hele familien. Tenk å få overlate barnet til far - i det den sterke bindingen til mor skal løses litt. Det var helt suverent! Og far ble så mye tryggere i rollen når mor var på jobb (og babyen ikke "kunne skrike seg til mor"). Veldig bra for oss alle. :-)

[Gjest Elextra]

Jeg er absolutt for at far skal ta større del av permisjonen enn han tar i dag, og ser gjerne at det brukes litt "tvang" (teit ord!) for å oppnå dette.

Men full tvangsmessig deling er ikke "rettferdig" (om man kan bruke et slikt uttrykk) etter min mening. I hvertfall bør tre uker før fødselen og seks uker etterpå måtte anses som en slags sykmelding for mor som bør gå utenom regnestykket.

Om disse ni ukene forbeholdes mor, og resten fordeles mellom foreldrene etter brøken du nevner, er jeg mer med :-).

[Glimtipper]

Pappaen var hjemme i åtte av tolv måneder (eller noe slikt) hos oss og det fungerte kjempebra for oss. Hovedpoenget føler jeg er at vi hadde valgmuligheten.

Det største problemet vi støtte på var andre menneskers (i hovedsak andre mødres) fordommer. Jeg ble sett på som en heller dårlig mamma og fikk kommentarer i retning av at jeg elsket barnet mitt mindre enn de gjorde. -Dette- er hva vi må jobbe med, mener jeg. Men klart, det er lettere å innføre lover/regler enn å endre holdninger.

[PieLill]

Nei eg har ikkje vært gravid, det må eg innrømme.

Men eg har blitt sparka i balla....

Et av våre barn landet en gang uheldigvis på...

Der har dere nok noe unikt...

;-)

Enkelte svangerskap er som 3-8 ballespark per dag i ni mndr eller mer. Ikke alltid slik at barnet er der, og glemt er all smerte. Iblant stemmer det bedre å si at barnet er der og glemt er morens helse...

mvh

[Gjest Geir]

Jeg er absolutt for at far skal ta større del av permisjonen enn han tar i dag, og ser gjerne at det brukes litt "tvang" (teit ord!) for å oppnå dette.

Men full tvangsmessig deling er ikke "rettferdig" (om man kan bruke et slikt uttrykk) etter min mening. I hvertfall bør tre uker før fødselen og seks uker etterpå måtte anses som en slags sykmelding for mor som bør gå utenom regnestykket.

Om disse ni ukene forbeholdes mor, og resten fordeles mellom foreldrene etter brøken du nevner, er jeg mer med :-).

''Jeg er absolutt for at far skal ta større del av permisjonen enn han tar i dag, og ser gjerne at det brukes litt "tvang" (teit ord!) for å oppnå dette.''

Her er vi helt enige, eg og syntes det høres dumt ut å bruke ordet "tvang" for at fedrene skal være mere hjemme sammen med barna.

Tror det er mer en del Arbeidsgivere som må "tvinges" til å erkjenne at det også er viktig for samfunnet, barna og fedrene (og mødrene) att så skjer.

For de fleste fedre tror eg det handler mer om å "få slippe til" eller få sin andel av "kaka" når det gjelder omsorgspermisjon, derfor er det viktig og riktig att en bestemt del av permisjonen forbeholdes fedrene.

Når eg blei far (1991) fikk eg permisjon under fødselen og 10 dager når mor var kommet hjem med barnet, det var alt.

(Heldigvis har dette blitt mye bedre de siste årene).

''.. I hvertfall bør tre uker før fødselen og seks uker etterpå måtte anses som en slags sykmelding for mor som bør gå utenom regnestykket.''

Helt enig!

Kor stor den totale omsorgspermisjon vil bli avhenger av hvilke prioriteringer vi foretar oss, og hvilke ønsker vi måtte ha og hva som er mest hensiktsmessig for samfunnet totalt sett.

Vår sønn begynte i barnehagen når han var ca.15 måneder gammel, og det tror eg alle var best tjent med, både foreldre og barn.

Barna skal jo stimuleres og trenes i sosial omgang med andre barn, så det er ikkje alltid så "sundt" og gå lengst mulig hjemme heller.

[Gjest Geir]

Pappaen var hjemme i åtte av tolv måneder (eller noe slikt) hos oss og det fungerte kjempebra for oss. Hovedpoenget føler jeg er at vi hadde valgmuligheten.

Det største problemet vi støtte på var andre menneskers (i hovedsak andre mødres) fordommer. Jeg ble sett på som en heller dårlig mamma og fikk kommentarer i retning av at jeg elsket barnet mitt mindre enn de gjorde. -Dette- er hva vi må jobbe med, mener jeg. Men klart, det er lettere å innføre lover/regler enn å endre holdninger.

Så flott å høre, det er sjelden å organisere det på den måten! :-)

Synd (men ikkje uventa) att dere blei møtt med fordommer, og

inngrodde holdninger og som du sier sjøl så er det nok lettere å endre regler/lover enn folks holdninger.

Men eg tror att ved å endre lover/regler, så endrer også folks holdninger seg etterhvert som tiden går og vi ser det fungere godt.

Det er ikkje så lenge siden mødrene tok seg av hjem og barn, mens far var i jobb for å forsørge familien, slik var det når eg blei født..

[Glimtipper]

Så flott å høre, det er sjelden å organisere det på den måten! :-)

Synd (men ikkje uventa) att dere blei møtt med fordommer, og

inngrodde holdninger og som du sier sjøl så er det nok lettere å endre regler/lover enn folks holdninger.

Men eg tror att ved å endre lover/regler, så endrer også folks holdninger seg etterhvert som tiden går og vi ser det fungere godt.

Det er ikkje så lenge siden mødrene tok seg av hjem og barn, mens far var i jobb for å forsørge familien, slik var det når eg blei født..

Nei, det er ikke lenge siden det var normen, men jeg skjønner ikke hvorfor en slik fordeling skal skape slikt oppstyr hos min generasjon. Det er da lenge siden vi slo fast at fedre er likeverdige omsorgspersoner?

Det var veldig sårt å bli møtt med slike holdninger, men heldigvis slet jeg ikke med dårlig samvittighet i forhold til barnet mitt. Vi hadde barnets og familiens beste i tankene når vi tok avgjørelsen. Om det blir noen neste gang vil jeg nok ta det litt mer med ro det første året, men alt avhenger av situasjonen. Valgmulighetene håper jeg forblir åpne.

At det er lettere å forandre menneskers holdninger gjennom lover og regler er jeg enig i, men den eneste grunnen til at en slik ordning var mulig for oss var at jeg ikke ammet. Vi må ikke bli så desperate etter likestilling at vi overser de praktiske (og noen ganger følelsesmessige) forskjellene på menn og kvinner.

[Gjest togli]

Det hadde aldri fungert hos oss... (muligens med minstemann). Mine (eller våre ;-)) to eldste døtre tok ikke annet enn pupp fram til de var 6 mnd gamle. Vi prøvde gjentatte ganger, men det var håpløst! Jeg tror jeg amma dem minst 10 ganger i løpet av dagen, så sånn sett hadde jeg ikke sjanse til å komme meg ut av huset i mer enn et par timer i strekk ;-)

Når papsen hadde pappapermisjon (når ungene var 11 mnd gamle) fikk han ikke gjort noe som helst i huset. Han hadde nok med å passe babyen (vanskelig å gjøre to ting på en gang vet du ;-)). Jeg kom dermed hjem til et hus der noen hadde rota i løpet av dagen og vi ble rett og slett utslitte begge to! Nå høres det ut som mannen min er en rotekopp, men det er han ikke. Han fikser bare ikke å gjøre mer enn en ting om gangen, men deler ellers på husarbeidet sammen med meg!

Når jeg var hjemme, kom papsen hjem til ferdig middag og ryddig hus etter jobb - og vi alle kunne slappe av på ettermiddagene. Hos oss fungerte det bare best at jeg var hjemme lengst, mens hos andre kan det være at det fungerer best at pappa er hjemme lengst.

Jeg tror man må legge til rette for at foreldrene selv kan bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden og lønnsmessig må det være slik at det ikke alltid lønner seg best at den med lavest lønn er hjemme med barnet. Da tenker jeg flere fedre også kommer på banen!

[Mrs. Wallace]

'Tid' har kanskje mer med historie en geografi å gjøre...

;-)

Den norske befolkningen har nok også et meget høyt utdanningsnivå på verdensbasis. Men her må det selvsagt statistikk til for en mer nøyaktig rangering.

Uansett har jeg ingen forståelse for våre lederes hang til å detaljstyre den enkeltes liv. Her mases det om at barna skal bli selvstendige. Men det skal man tydeligvis slutte med på det personlige plan når man blir voksen. Ikke minst om man får barn.

mvh

"Uansett har jeg ingen forståelse for våre lederes hang til å detaljstyre den enkeltes liv. Her mases det om at barna skal bli selvstendige. Men det skal man tydeligvis slutte med på det personlige plan når man blir voksen. Ikke minst om man får barn."

Amen!

[Gjest i 2006 ...]

Nei, det er ikke lenge siden det var normen, men jeg skjønner ikke hvorfor en slik fordeling skal skape slikt oppstyr hos min generasjon. Det er da lenge siden vi slo fast at fedre er likeverdige omsorgspersoner?

Det var veldig sårt å bli møtt med slike holdninger, men heldigvis slet jeg ikke med dårlig samvittighet i forhold til barnet mitt. Vi hadde barnets og familiens beste i tankene når vi tok avgjørelsen. Om det blir noen neste gang vil jeg nok ta det litt mer med ro det første året, men alt avhenger av situasjonen. Valgmulighetene håper jeg forblir åpne.

At det er lettere å forandre menneskers holdninger gjennom lover og regler er jeg enig i, men den eneste grunnen til at en slik ordning var mulig for oss var at jeg ikke ammet. Vi må ikke bli så desperate etter likestilling at vi overser de praktiske (og noen ganger følelsesmessige) forskjellene på menn og kvinner.

Det er neppe en forklaring, men de lærer fremdeles sosionomstudentene at mor er biologisk og kulturelt bedre skikket som primæromsorgsperson enn far.

[mariaflyfly]

Nei, det er det ikke.

Likestilling kan det aldri bli av den enkle grunn at far ikke kan amme. Derfor er jeg meget skeptisk til at andre skal bestemme hvordan permisjonen skal løses.

[Aisha1365380364]

Jeg hadde syntes det var helt topp om flere fedre tok lengre pappapermisjon, og ikke minst, at det ble mer vanlig at pappaen trappet ned i stillingsbrøk da permisjonen er over. Jeg tror det ville gagne samfunnet på flere måter om f.eks begge foreldre jobbet 90% i stedet for den sedvanlige løsningen med at mamma jobber 80%. Men - dessverre får jeg vel si - det er mange mødre som slettes ikke ønsker at pappaen skal ta over mer av ansvaret for hus og barn, og det finnes både kvinner og menn som ikke ser verdien av alenetid mellom pappa og barn.

Det forundrer meg også ofte hvor "utrolig vanskelig" det er for mange menn å jobbe mindre, og at det er "helt umulig" at pappaen tjener litt mindre - mens massevis av kvinner ordner opp med jobben, og familien greier seg med at mamma tjener mye mindre enn før. Vel er kvinner overrepresentert i lavtlønnsyrker, men dette ser ut til å være et mønster også i parforhold hvor begge har omtrent lik inntekt.

De første månedene er det naturlig for de fleste at mammaen er hjemme, både pga amming og at et svangerskap tar på, men om for eksempel pappaen er hjemme med mini på 9-10 mnd, har mamma rett på ammefri, og dette vil faktisk gi familien mer tid sammen enn en pappa som jo må jobbe full dag.

Men jeg tror nok likevel trenden framover vil være at pappaen kun tar sine fastsatte permisjonsuker - mammaen er den som trapper ned på jobbing - og etterhvert surver og klager over at hun er den som må gjøre mest hjemme, og sliter seg ut med vasking, organisering, handling, ansvar for klær, gaver og mye annet. Jeg tror det er mye lettere å fordele ansvar og oppgaver rettferdig fra dag en, fremfor å lære opp gubben da barnet er 2-3 år, og man skal begynne å jobbe fullt igjen. Da er vel både mann og barn godt vant til at mamma ordner opp.

Men jeg er kanskje heldig, som har en mann som både rydder, vasker, baker, handler barneklær og tar seg av ungene minst like bra som meg. *S*

[Gjest Geir]

Nei, det er det ikke.

Likestilling kan det aldri bli av den enkle grunn at far ikke kan amme. Derfor er jeg meget skeptisk til at andre skal bestemme hvordan permisjonen skal løses.

Jo, det er det.

All den tid 3 mnd. er forbeholdt mor og 3 mnd. er forbeholdt far!

(3 mnd. til hver, dvs. lik permisjon, ergo likestilling)

De øvrige 3 mnd. kan FORELDRENE sjøl bestemme hvordan de skal benyttes.

Eg og vet att fedre ikkje kan amme!

Men det betyr ikkje att de ikkje kan ha like rettigheter i forhold til omsorgspermisjon.