Papparollen på Island.

[Gjest Geir]

Jeg hadde syntes det var helt topp om flere fedre tok lengre pappapermisjon, og ikke minst, at det ble mer vanlig at pappaen trappet ned i stillingsbrøk da permisjonen er over. Jeg tror det ville gagne samfunnet på flere måter om f.eks begge foreldre jobbet 90% i stedet for den sedvanlige løsningen med at mamma jobber 80%. Men - dessverre får jeg vel si - det er mange mødre som slettes ikke ønsker at pappaen skal ta over mer av ansvaret for hus og barn, og det finnes både kvinner og menn som ikke ser verdien av alenetid mellom pappa og barn.

Det forundrer meg også ofte hvor "utrolig vanskelig" det er for mange menn å jobbe mindre, og at det er "helt umulig" at pappaen tjener litt mindre - mens massevis av kvinner ordner opp med jobben, og familien greier seg med at mamma tjener mye mindre enn før. Vel er kvinner overrepresentert i lavtlønnsyrker, men dette ser ut til å være et mønster også i parforhold hvor begge har omtrent lik inntekt.

De første månedene er det naturlig for de fleste at mammaen er hjemme, både pga amming og at et svangerskap tar på, men om for eksempel pappaen er hjemme med mini på 9-10 mnd, har mamma rett på ammefri, og dette vil faktisk gi familien mer tid sammen enn en pappa som jo må jobbe full dag.

Men jeg tror nok likevel trenden framover vil være at pappaen kun tar sine fastsatte permisjonsuker - mammaen er den som trapper ned på jobbing - og etterhvert surver og klager over at hun er den som må gjøre mest hjemme, og sliter seg ut med vasking, organisering, handling, ansvar for klær, gaver og mye annet. Jeg tror det er mye lettere å fordele ansvar og oppgaver rettferdig fra dag en, fremfor å lære opp gubben da barnet er 2-3 år, og man skal begynne å jobbe fullt igjen. Da er vel både mann og barn godt vant til at mamma ordner opp.

Men jeg er kanskje heldig, som har en mann som både rydder, vasker, baker, handler barneklær og tar seg av ungene minst like bra som meg. *S*

''Jeg hadde syntes det var helt topp om flere fedre tok lengre pappapermisjon, og ikke minst, at det ble mer vanlig at pappaen trappet ned i stillingsbrøk da permisjonen er over.''

Det vil nok gå den veien, men det vil ta laang tid først og fremst forde det er så stor motstand fra mange sterke og innflytelsesrike kvinneorganisasjoner.

I vårt tilfelle jobba mor (selvvalgt) 50% stilling og leverte derfor barnet i barnehagen klokka 0830-0900, etter samlivsbruddet praktiserte vi "delt omsorg" og eg leverte barnet i barnehagen til samme tider som mor gjorde.

Sjøl om min arbeidsdag begynte klokka 0700, men eg insisterte ovenfor arbeidsgiver om å jobbe redusert når eg hadde omsorgen, det gitt arbeidsgiver med på.

Hvis ikkje...så hadde eg sagt opp...og funnet meg en annen jobb.

''Jeg tror det ville gagne samfunnet på flere måter om f.eks begge foreldre jobbet 90% i stedet for den sedvanlige løsningen med at mamma jobber 80%.''

Akkurat slik har eg også tenkt.

''Men - dessverre får jeg vel si - det er mange mødre som slettes ikke ønsker at pappaen skal ta over mer av ansvaret for hus og barn, og det finnes både kvinner og menn som ikke ser verdien av alenetid mellom pappa og barn.''

Og derfor tar dette så forbaska lang tid å få gjort noe med!

''Det forundrer meg også ofte hvor "utrolig vanskelig" det er for mange menn å jobbe mindre, og at det er "helt umulig" at pappaen tjener litt mindre - mens massevis av kvinner ordner opp med jobben, og familien greier seg med at mamma tjener mye mindre enn før. Vel er kvinner overrepresentert i lavtlønnsyrker, men dette ser ut til å være et mønster også i parforhold hvor begge har omtrent lik inntekt.''

Det er rett og slett ikkje tradisjon for att menn jobber deltid, og derfor er det ikkje tilrettelagt i mannsdominerte yrker muligheten for å jobbe deltid.

Dessuten så er det nok sånn att gamle tradisjoner er vanskelig å rikke, mødre flest (tror eg) ønsker å jobbe redusert mot att de får mer tid sammen med barna, og far er livredd for å svekke sin "posisjon" på arbeidsmarkedet i forhold til kollegaer og arbeidsgivere.

''Men jeg tror nok likevel trenden framover vil være at pappaen kun tar sine fastsatte permisjonsuker - mammaen er den som trapper ned på jobbing - og etterhvert surver og klager over at hun er den som må gjøre mest hjemme, og sliter seg ut med vasking, organisering, handling, ansvar for klær, gaver og mye annet.''

For å endre på dette "mønsteret" så må nok fedrekvoten utvides, men etterhvert som fedres rolle i barnas liv blir mer vanlig så vil det også bli mer krav og ønsker fra fedres side om en større rolle som omsorgspersoner, og forhåpentligvis vil også mødre flest se verdien i dette.

''Men jeg er kanskje heldig, som har en mann som både rydder, vasker, baker, handler barneklær og tar seg av ungene minst like bra som meg.''

Ja, dere er heldige alle sammen.

Eg håper dette vil bli vanlig når vi ser noen (mange?) år frem i tid...

[soleil]

Det er neppe en forklaring, men de lærer fremdeles sosionomstudentene at mor er biologisk og kulturelt bedre skikket som primæromsorgsperson enn far.

"Det er neppe en forklaring, men de lærer fremdeles sosionomstudentene at mor er biologisk og kulturelt bedre skikket som primæromsorgsperson enn far."

Det tror jeg i såfall presenteres som en hypotese, ikke som en etablert sannhet. Det er jo seriøs forskning som sier noe annet - at kjønn ikke har betydning.

Generelt er det lite av det en lærer på sosionomstudiet som ikke er gjenstand for diskusjon. At en har lært at noe er slik eller slik på et sosionomstudie er ikke mye til argument spør du meg. Er selv sosionom.