Dårlig gjort av venninne?

[Gjest frustrertfruehuff]

En venninne og meg har hatt litt anstrengt forhold siste tiden og jeg har vært litt lei av hennes stadige humørsvininginger og ustabilitet, vet liksom aldri hvor jeg har henne, og hun har en tendens til å leke dramaqueen over den minste ting...

Plutselig kan hun være sur på meg uten å si hvorfor, jeg er jo ikke tankeleser... merker bare at hun plutselig oppfører seg merkelig. Ofte er hun sur av helt irrellevante grunner, ja hun er ikke helt "god" i toppen føler jeg ofte, hun går til psykolog og vet selv at hun sliter. Selv vil jeg påstå at hun lider av et snev paranoid psykose i tillegg til sin angst og depresjon. Hun har allltid vært sånn og blir bare verre, tror at hele verden er i mot henne.. og nettopp dette jager folk bort fra henne pga hennes holdning der hun er mistenksom og tror at alle hater henne og motarbeider henne.

Så nå har det skjedd at jeg ikke har hørt en lyd fra henne på over en måned.

Så jeg har tenkt, jaja hun har bestemt seg for å droppe meg som venninne da pga et eller annet - som vanlig.. Jeg har nettopp gifta meg og venta på å høre i alle fall gratulerer, men neida, ikke et pip! Fikk en melding fra henne, der det stod hun skulle komme innom en dag, åh ja tenkte jeg, kanskje hun ikke er sur likevel da - og sier gratulerer da - og kanskje gave?? Som en hver "bestevenninne" ville gjort. men neida... så får jeg en ny melding, eh sorry, den var til mor.

Takk skal du ha tenkte jeg såret, der mistet du en venninne!

Så jeg har ikke akkurat vært så inspirert til å ta kontakt, har tenkt at hun får ta kontakt selv om hun vil være venninne, I don't care... for slike venninner er ikke noe å samle på. Hun i sin verden har vel tenkt at jeg får ta kontakt og si unnskyld eller noe (for hva?)...

Jeg skjønner meg ikke på den jenta der.

Så nå fikk jeg plutselig en melding: hei, lenge siden jeg har hørt fra deg. Er alt bra?

Eh hallo! Hun legger jo alt over på meg, som om det er jeg som ikke har tatt kontakt, burde jo vært hun som tok kontakt egentlig... for jeg har jo ikke ant om hun var sur eller hva, hun skulle vel straffe meg eller noe sånn da, men jeg klarer meg da fint uten henne, slippe mistenksomheten hennes der hun tror at alle andre er viktigere enn henne.

Så nå lurer jeg på, skal jeg gidde å svare henne?

Jeg kunne bare skrevet tilbake, eh takk det samme da, og gratulerer så mye med godt overstått bryllup!

Sikkert rotete skrevet dette her og vanskelig for utenforstående å skjønnet dilemmaet. Sånn fra min side er det ingen problem, men hun venninnen min har en tendens til å lage sine egne problemer og konflikter, ikke rart hun sliter da, blir uvenn med både familie, venner og kjærester...

Kan hun ikke bare ta det med ro og tenke det beste? Ikke alle er imot henne, men de blir det når hun oppfører seg som om alle er i mot henne.

Det er mange episoder jeg kunne ha nevnt, hun har faktisk vært sånn så lenge jeg har kjent henne, og bare blitt verre, spesielt nå når hun har blitt singel... Når hun har type så har hun liksom vært litt mer avslappet i forhold til venner, selv om hun kanskje har vært i et dårlig forhold.. Så jeg håper virkelig hun finner seg en snart, hun har tydeligvis ikke godt av å være alene.

Selv har jeg mange andre venner, og ingen av dem oppfører seg så hysterisk som henne. Jeg liker ikke velge bort venner, men jeg er litt for voksen til å finne meg i sånt. Jeg skal jo ikke sy puter under skuldrene til folk hele tia...

[pekkaline]

Du kunne svart: Hei, jo takk bare bra og tusen takk for gaven i bryllupet!

Så sender du en ny en rett etterpå: Sorry,sendte feil, den var til en venninne.

Nei, men seriøst så høres det ut som at du ikke skal bruke for mange kalorier på denne jenta. Hun får psykologhjelp, og kan trenge det en stund kanskje. Du må kjenner på hva du ønsker av kontakt. Dersom du vil svare på melding så ville jeg gjort den svært kort (eller ingen) om du ikke ønsker å ha noe med problemene hennes å gjøre.

[multippel]

Uten at jeg kjenner alle detaljer i deres venninnehistorie syns jeg det høres ut som du også overdramatiserer littegranne. Det kan være mange grunner til hun ikke i det siste har tatt kontakt. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er ett spill fra hennes side, eller at hun prøver å straffe deg. Hvis hun har nok med å overleve og klare seg selv en periode så syns jeg at det er en legitim grunn til ikke å ta kontakt.

Men som sagt. Dette er bare en respons på det du skrev akkurat nå;-)

[Gjest frustrertfruehuff]

Du kunne svart: Hei, jo takk bare bra og tusen takk for gaven i bryllupet!

Så sender du en ny en rett etterpå: Sorry,sendte feil, den var til en venninne.

Nei, men seriøst så høres det ut som at du ikke skal bruke for mange kalorier på denne jenta. Hun får psykologhjelp, og kan trenge det en stund kanskje. Du må kjenner på hva du ønsker av kontakt. Dersom du vil svare på melding så ville jeg gjort den svært kort (eller ingen) om du ikke ønsker å ha noe med problemene hennes å gjøre.

Ja, det har alltid virket som det er alle andre det er noe i veien med for henne, og tror det er derfor hun sliter litt... Jeg er i grunn litt lei av oppførselen hennes, det er mye jeg kunne fortalt dere om, men jeg orker ikke grave i møkka nå.

Joda kan hende overdramatiserer jeg selv, men jeg var innstilt på at nå ville hun ikke være venn med meg lenger og skuffet var jeg, men egentlig lettet... Så nå kommer hun og sier det er lenge siden hun har hørt fra meg.

Jeg er ikke særlig innstilt på å svare annet enn jo, takk det samme.

[multippel]

Ja, det har alltid virket som det er alle andre det er noe i veien med for henne, og tror det er derfor hun sliter litt... Jeg er i grunn litt lei av oppførselen hennes, det er mye jeg kunne fortalt dere om, men jeg orker ikke grave i møkka nå.

Joda kan hende overdramatiserer jeg selv, men jeg var innstilt på at nå ville hun ikke være venn med meg lenger og skuffet var jeg, men egentlig lettet... Så nå kommer hun og sier det er lenge siden hun har hørt fra meg.

Jeg er ikke særlig innstilt på å svare annet enn jo, takk det samme.

Det høres jo ut som det er smart å få litt følelsesmessig avstand. Du trenger jo ikke nødvendigvis avvise henne. Eller kanskje du må det, det kjenner du best selv. men jeg tror det også i slike forhold kanskje er nødvendig å bare innse at vedkommende sliter og er syk og at du ikke kan regne med henne for tiden som en likestilt venn. Da blir du kanskje ikke så lei deg? Men hvis hun driver å manipulerer deg til stadighet og sliter deg ut så vil du kanskje trenge mer avstand om du forstår.

[Gjest frustrertfruehuff]

Det høres jo ut som det er smart å få litt følelsesmessig avstand. Du trenger jo ikke nødvendigvis avvise henne. Eller kanskje du må det, det kjenner du best selv. men jeg tror det også i slike forhold kanskje er nødvendig å bare innse at vedkommende sliter og er syk og at du ikke kan regne med henne for tiden som en likestilt venn. Da blir du kanskje ikke så lei deg? Men hvis hun driver å manipulerer deg til stadighet og sliter deg ut så vil du kanskje trenge mer avstand om du forstår.

Takk for at du forstår. Jeg føler meg liksom som den slemme her, men det er da ikke spørsmål om hvem som er slem og ikke. Jeg har i alle fall ikke gjort henne noe og har svelgt mange kameler for å si det sånn. Men nå føler jeg toppen av isberget er nok, jeg trenger som du sier - litt avstand.

Om vi får kontakt igjen så føler jeg at det ikke kommer til å bli det samme, for jeg vet hun kommer til å være sur på meg for et eller annet og oppføre seg rart igjen - og dette blir jeg stresset av. Jeg har nok å tenke på om jeg ikke skal bekymre meg for at hun er irritert over noe. Det er hun som ikke spiller med åpne kort og forteller meg hva som gnager - og de gangene hun har fortalt meg, så har det vært helt banale grunner og hun har diktet opp ting som ikke er sanne i det hele tatt, noe som bare reflekterer hennes paranoia som jeg mener hun har. Det virker som hun tror alle rotter seg mot henne. Jeg trenger stabile venner... Så jeg tror hun må få orden på psyken sin før vårt forhold blir naturlig og ikke så anspent som det har vært siste tiden. Selv om jeg føler at jeg som "bestevenninne" burde stille opp for henne, for det er jo hun som er et stakkars offer med psykiske problemer som trenger venner som stiller opp for henne - men sorry, det er så vanskelig når hun lar sine problemer gå ut over andre. Jeg har alltid stilt opp for henne når det har vært noe, trøstet henne når typene hennes har svikta henne osv, og nå når hun ikke har type gjør hun meg til problem, samme som hun har gjort med typene sine.

[multippel]

Takk for at du forstår. Jeg føler meg liksom som den slemme her, men det er da ikke spørsmål om hvem som er slem og ikke. Jeg har i alle fall ikke gjort henne noe og har svelgt mange kameler for å si det sånn. Men nå føler jeg toppen av isberget er nok, jeg trenger som du sier - litt avstand.

Om vi får kontakt igjen så føler jeg at det ikke kommer til å bli det samme, for jeg vet hun kommer til å være sur på meg for et eller annet og oppføre seg rart igjen - og dette blir jeg stresset av. Jeg har nok å tenke på om jeg ikke skal bekymre meg for at hun er irritert over noe. Det er hun som ikke spiller med åpne kort og forteller meg hva som gnager - og de gangene hun har fortalt meg, så har det vært helt banale grunner og hun har diktet opp ting som ikke er sanne i det hele tatt, noe som bare reflekterer hennes paranoia som jeg mener hun har. Det virker som hun tror alle rotter seg mot henne. Jeg trenger stabile venner... Så jeg tror hun må få orden på psyken sin før vårt forhold blir naturlig og ikke så anspent som det har vært siste tiden. Selv om jeg føler at jeg som "bestevenninne" burde stille opp for henne, for det er jo hun som er et stakkars offer med psykiske problemer som trenger venner som stiller opp for henne - men sorry, det er så vanskelig når hun lar sine problemer gå ut over andre. Jeg har alltid stilt opp for henne når det har vært noe, trøstet henne når typene hennes har svikta henne osv, og nå når hun ikke har type gjør hun meg til problem, samme som hun har gjort med typene sine.

Av og til tror jeg det "snilleste" en kan gjøre er å sette foten ned:-)

Høres absolutt ut som du trenger å beskytte deg selv, slik du beskriver det her. Syns slettes ikke at du skal ha dårlig samvittighet. Viktig å ha grensene på rett plass.

[Gjest frustrertfruehuff]

Av og til tror jeg det "snilleste" en kan gjøre er å sette foten ned:-)

Høres absolutt ut som du trenger å beskytte deg selv, slik du beskriver det her. Syns slettes ikke at du skal ha dårlig samvittighet. Viktig å ha grensene på rett plass.

Jeg er dessverre veldig svak da, klarer ikke si klart fra at jeg ikke liker måten hun oppfører seg på, og hun klarer alltid å vrenge på ting sånn at det er jeg som liksom er den store stygge ulven...

[multippel]

Jeg er dessverre veldig svak da, klarer ikke si klart fra at jeg ikke liker måten hun oppfører seg på, og hun klarer alltid å vrenge på ting sånn at det er jeg som liksom er den store stygge ulven...

Hmmm

Jeg vet littegrann om manipulerende mennesker siden min eks var sånn.

Jeg har jobbet masse med meg selv og grenser i det siste. Jeg tror jeg manglet og kanskje også kan mangle litt grenser.

Ikke i den forstand at jeg invaderer andre. Men at jeg lar andre invaderer meg.

Det er ikke lett det der.

men hun høres ganske manipulerende ut denne venninnen din.

Da jeg først kommenterte at du overdramatiserte så var det fordi at det å ikke ta kontakt kan det være mange årsaker til. Jeg har lært meg at folk lever travle liv og bryr meg sjeldent om min bestevenninne ikke tar kontakt. (Hun har to små barn).

Men noe annet er det når alt blir infiltrert av grumsete kommunikasjon.

Tror jeg hadde holdt meg litt unna jeg.

[Gjest Geir]

Ikkje så viktig, men det heter:

...ikke sy puter under armene...IKKJE...ikke sy puter under skuldrene...

Og:

...toppen av isfjellet...IKKJE...toppen av isberget...

He, he...du er like "surrete" som meg når det gjelder ord og utrykk, men du fikk frem smilet hos meg ihvertfall og takk for det ! :-)

[Gjest frustrertfruehuff]

Ikkje så viktig, men det heter:

...ikke sy puter under armene...IKKJE...ikke sy puter under skuldrene...

Og:

...toppen av isfjellet...IKKJE...toppen av isberget...

He, he...du er like "surrete" som meg når det gjelder ord og utrykk, men du fikk frem smilet hos meg ihvertfall og takk for det ! :-)

Ja, jeg tenkte litt på det der, skrev i full fart skjønner du pga jeg hadde så mye jeg ønsket å si... og hele innlegget ble jo ganske rotete hehehe Men takk for opplysningen.

[Gjest frustrertfruehuff]

Hmmm

Jeg vet littegrann om manipulerende mennesker siden min eks var sånn.

Jeg har jobbet masse med meg selv og grenser i det siste. Jeg tror jeg manglet og kanskje også kan mangle litt grenser.

Ikke i den forstand at jeg invaderer andre. Men at jeg lar andre invaderer meg.

Det er ikke lett det der.

men hun høres ganske manipulerende ut denne venninnen din.

Da jeg først kommenterte at du overdramatiserte så var det fordi at det å ikke ta kontakt kan det være mange årsaker til. Jeg har lært meg at folk lever travle liv og bryr meg sjeldent om min bestevenninne ikke tar kontakt. (Hun har to små barn).

Men noe annet er det når alt blir infiltrert av grumsete kommunikasjon.

Tror jeg hadde holdt meg litt unna jeg.

Ja, kan jo hende hun venter på at jeg skal ta kontakt først og tenker akkurat det samme som meg, sånn er det jo ofte... men jeg føler meg så svikta av henne på så mange måter og er vel egentlig litt lettet over å ikke ha hørt noe for å være helt ærlig. Jeg håper bare hun finner ut av ting, at hun må jobbe litt mer med seg selv og relasjoner til folk, for jeg tror hun sliter virkelig.

[adelie]

Kanskje hun er usikker på om du har bruk for henne, nå som du har giftet deg?

Du kan jo svare nøytralt, og se det litt an. Du er jo litt oppskjørta selv, så det er vel greit å kjøle seg ned litt. Det viktigste er vel om hun er real eller ikke, og hun trenger sikkert de vennene hun klarer å holde på.

[Gjest pærebrus875]

jeg skjønner litt opplegget.. hadde en slik venninne selv. Jeg har nok med selv til tider også høre på alle hennes "skikkelig fæle problemer" orket jeg bare ikke. Var bare tull uansett. Og prøvde jeg å dele noen av mine problemer, så "hadde hun det på akkurat samme måten" og der var samtalen tatt over av henne igjen.

Har dere vært venner så lenge at du finner deg i dette pga du vet det endrer seg? Siden du føler seg såret og "dritet litt i henne" nå så virker det jo ikke sånt? Ta et valg, vil ta gi masse oppmerksomhet til en dramaqueen og sitte med dårlig samvittighet hver gang hun blir sur på deg osv? Eller leve ditt eget liv med ordentlige venner som faktisk bryr seg om deg, ikke bare seg selv?

Jeg orket ikke å "ta vare på henne" når jeg ikke følte hennes såkalte problemer var særlig store, bare klag og syt egentlig.. og har ikke angret. Selv om hun har spurt samtlige hun vet at kjenner meg, om hvorfor jeg ikke har tatt kontakt med henne, så gidder jeg ikke å bry meg. Har hu noe hun vil si, så si det TIL MEG! ja jeg har blokket henne på msn, men har fått noen meldinger i blant av henne.. sånn "hvordan går detm ed deg da" meldinger.. ikke meldinger som spør hvorfor jeg er sur isåfall.. jeg har ikkes vart. Bor et annet sted uansett.