Hvor mye middag må spises?

[Gjest mij]

Vi må visst virkelig sette harde grenser om dagen. Så jeg lurer bare på hvordan dere gjør det.

Hvor mye middag må ungene deres putte i seg for å få "godkjent" og for å unngå å gå sulten til sengs?

Og er det ok å ikke gi kveldsmat fordi middagen ikke er rørt?

Må alle ingredienser smakes på, eller er det ok å plukke ut det man "ikke liker", så lenge man spiser resten?

Må ungen sitte ved bordet til alle er ferdige selv om han selv ikke vil spise? Hva skjer hvis han overhodet ikke vil høre på det øret og stikker av som det passer ham selv? Hvis han bare sitter og skriker blir det jo nesten belønning for ham å få slippe unna.....

Gud bedre, her er det mange nyanser og fallgruver, vanskelig også siden vi heller ikke har middag til helt fast tid hver dag. (det varierer veldig når pappa kommer hjem fra jobb, og vi vil helst spise sammen)

[Gjest May M]

Hos oss er det ingen spiseplikt, verken i mengde eller type mat. Ønsker han å gå fra bordet så får han det. Hvis han bare fjaser og bråker, og ikke vil spise, sier vi at han må gå fra bordet, og leke et annet sted, slik at vi kan kose oss med maten. Det fungerer vel siden han synes det er kjedelig å bli sendt til et annet rom, han vil heller sitte sammen med oss.

Vi har valgt å gjøre det slik for å unngå ett negativt fokus rundt mat og måltider. Gutten er småspist, men vi koser oss likevel rundt måltidet.

Gutten er 2,5 år.

[puttelulle]

Nå er vi muligens litt for slappe etter noens mening (les: svigermor...), men våre regler er som følger:

alle må sitte ved middagsbordet når måltidet starter

alle må smake på maten; enten bare "hoveddelen": kjøtt, fisk,whatever

så spiser man seg mett på det som blir servert, eller som står på bordet: enten bare poteter, kjøtt, fisk...

Ingen får gå fra bordet sulten, og ungene skal vente på hverandre.

Det blir ikke servert mat før til kveldsmåltidet. Og da er som regel alle veldig sultne...

Vi kutter opp grønnsaker, og serverer det i skåler. Altså ikke blandet salat, men hver for seg. Vår erfaring er at da spiser også ungene det som blir servert!

Ville ikke straffet ungene med å ikke servere kveldsmat om middagen ikke er rørt. Dette fordi at hvis de ikke spiste middag, må man gå ut i fra at de var mette på det tidspunktet. Dette betyr ikke at de fortsatt er mette når kveldsmaten blir servert!

Jeg ville heller vært streng på at de skal smake på middagsmaten, de skal være mette når de går fra bordet, og det skal IKKE under noen omstendighet lages "ekstra-mat" for at de skal spise middag. Enten spiser man det som er, eller så lar man være. Ikke la ungene gå fra bordet, før alle ungene er ferdig.

Jeg kjenner folk som tvinger ungene til å spise opp all maten de får servert på tallerkenen, og dette vil jeg ikke anbefale. Da blir hvert måltid tvang, og ungene kan få et dårlig forhold til mat. De lærer ikke å kjenne etter når de er mette, og dette kan faktisk føre til overspising når de blir eldre.

Nå høres jeg ut som en skikkelig bedre-viter, men det er jeg ikke! Dette er bare mine tanker rundt dette med måltid, mat,- og småspiste unger.. (Jeg har 2 småspiste, og 1 som spiser normalt) Måltidene våre er, om ikke annet!- koselige "happeninger" i hverdagen, vi snakker sammen, spiser sammen, og det er en koselig stemning rundt bordet. Ingen sulter, ingen overspiser, og alle er lykkelige!

[puttelulle]

Nå er vi muligens litt for slappe etter noens mening (les: svigermor...), men våre regler er som følger:

alle må sitte ved middagsbordet når måltidet starter

alle må smake på maten; enten bare "hoveddelen": kjøtt, fisk,whatever

så spiser man seg mett på det som blir servert, eller som står på bordet: enten bare poteter, kjøtt, fisk...

Ingen får gå fra bordet sulten, og ungene skal vente på hverandre.

Det blir ikke servert mat før til kveldsmåltidet. Og da er som regel alle veldig sultne...

Vi kutter opp grønnsaker, og serverer det i skåler. Altså ikke blandet salat, men hver for seg. Vår erfaring er at da spiser også ungene det som blir servert!

Ville ikke straffet ungene med å ikke servere kveldsmat om middagen ikke er rørt. Dette fordi at hvis de ikke spiste middag, må man gå ut i fra at de var mette på det tidspunktet. Dette betyr ikke at de fortsatt er mette når kveldsmaten blir servert!

Jeg ville heller vært streng på at de skal smake på middagsmaten, de skal være mette når de går fra bordet, og det skal IKKE under noen omstendighet lages "ekstra-mat" for at de skal spise middag. Enten spiser man det som er, eller så lar man være. Ikke la ungene gå fra bordet, før alle ungene er ferdig.

Jeg kjenner folk som tvinger ungene til å spise opp all maten de får servert på tallerkenen, og dette vil jeg ikke anbefale. Da blir hvert måltid tvang, og ungene kan få et dårlig forhold til mat. De lærer ikke å kjenne etter når de er mette, og dette kan faktisk føre til overspising når de blir eldre.

Nå høres jeg ut som en skikkelig bedre-viter, men det er jeg ikke! Dette er bare mine tanker rundt dette med måltid, mat,- og småspiste unger.. (Jeg har 2 småspiste, og 1 som spiser normalt) Måltidene våre er, om ikke annet!- koselige "happeninger" i hverdagen, vi snakker sammen, spiser sammen, og det er en koselig stemning rundt bordet. Ingen sulter, ingen overspiser, og alle er lykkelige!

Når jeg leser innlegget mitt, ser du ut som om ungene SKAL spise middag. Det de SKAL er å "smake", altså ta en liten bit, kjenne etter om det er godt, og så slipper de å spise, om de ikke er sulten. Som regel sier de da at de ikke er sulten, hvis de ikke liker det de smaker på, men det er bedre enn at ungene "ikke liker" all mat de får servert. Om noen uker kan det jo hende at de liker det, likevel!:-)

[Lillemus]

Hos oss er det alltids ett eller annet de liker på bordet, om ikke annet så potetmos. )

De må sitte ved bordet en stund og jeg har satt et minstekrav på 1 skive kjøttpudding, 1 fiskekake eller 1 kjøttkake f.eks., mine er nå 7 og 9 da, har vel hatt det sånn et par år.

Vil de spise lite så får de beskjed om at det ikke er noen vits å komme om en halvtime og si at man er sulten for det er f.eks. 3 timer til kveldsmaten.

[Gjest pippis gamle ku=)]

Du sier ingenting om hvor gammel ungen er.

Min er 3,5+.

Han spiser det han vil ha på fatet.....men akkurat der har vi ingen problemer uansett.

På søndag laga han litt styr under middagen.....og fikk beskjed om at hvis han ikke slutta måtte han sitte lengre ved bordet(som han tilslutt måtte)......så gikk vi i stua og kosa oss(det var kjedeli for han)

.....senere på dagen bestemte vi oss for å lage hus regler.

Alle 4 i familien satte seg ned (småttn på 16mdr også)

Størstemann fikk bestemme hva reglene skulle hete(Pippis hus regler)

Vi satte opp 5 regler

-Det er ikke lov å kalle andre stygge ting,som din gamle ku(hadde han kalt meg ett par dager tidligere),din gamle geit......og størstemann ville og han med din gamle ostepop=)

-Når andre snakker skal man lytte

-Man skal sitte pent med bordet når man spiser og ikke bråke.

-Man skal ikke tulle når man skal stelle seg(les; ikke springe rundt bordet+++)

-Det er ikke lov å slå andre(den bestemte størstemann etter at lillesnuppen hadde slått han)

Vi "diskuterte " reglene og alle ble spurt om ikke dette var regler som var ok.snakket litt (etter spm fra størstemann) at alle hadde ansvaret for at reglene ble holdt.

Så skrev vi under alle 4.

På kvelden sprang poden en halv gang rundt bordet....så minnet jeg han på om regel 4....... og vips ...problem løst.

Jeg ville forøvrig ikke nekta ungen mat hvis han ikke spiste middag...

[Åsemor]

Hun får spise det hun vil, av det som blir servert. Hun MÅ ikke spise hvis hun ikke har lyst, har ikke lyst til å lage negativ stemning rundt måltidene.

Hvis hun ikke spiser middag får hun brødskive etterpå når hun spør.

Men jenta mi har enda ikke begynt å tøyse så veldig ved måltidene bare på trass eller hva man skal kalle det... Så det kan jo hende jeg skifter rutiner på dette om et år eller noe.

[org]

Faktisk blir jeg litt trist av innlegget ditt. Jeg har vonde minner fra nært sagt alle middagsmåltider hjemme hos mor og far. Jeg ble tvunget til å spise. Helt forferdelig, tro du meg!

Så hjemme hos oss, spiser vi til vi er mette. Enkelt og greit, og vi har aldri hatt et turbulent måltid hjemme hos oss (iallefall ikke siden ungene ble så store at de forsto at måltid ikke var en kamparena - la oss si fra 2 års alder). Ungene spiser det de vil ha - det gjør vi voksne også.

Ungene skjønner veldig fort at maten kan kjempes mot, og utnytter det til fulle. Ukoselig for både store og små.

De skal ikke spise for å være snille. De skal spise for å bli mette.

[Melissa]

Mine unger spiser det de selv ønsker til middag. Vi bestemmer stort sett hva som er middagen da, og så får de servert litt av alt. Noen ganger spiser de opp alt og vil ha flere porsjoner. Andre ganger nipper de såvidt i maten. Serverer ikke ting vi vet ungene ikke liker, så om de ikke spiser er det opp til dem.

Får uansett kveldsmat før de legger seg

[Mrs. Wallace]

Nå er vi muligens litt for slappe etter noens mening (les: svigermor...), men våre regler er som følger:

alle må sitte ved middagsbordet når måltidet starter

alle må smake på maten; enten bare "hoveddelen": kjøtt, fisk,whatever

så spiser man seg mett på det som blir servert, eller som står på bordet: enten bare poteter, kjøtt, fisk...

Ingen får gå fra bordet sulten, og ungene skal vente på hverandre.

Det blir ikke servert mat før til kveldsmåltidet. Og da er som regel alle veldig sultne...

Vi kutter opp grønnsaker, og serverer det i skåler. Altså ikke blandet salat, men hver for seg. Vår erfaring er at da spiser også ungene det som blir servert!

Ville ikke straffet ungene med å ikke servere kveldsmat om middagen ikke er rørt. Dette fordi at hvis de ikke spiste middag, må man gå ut i fra at de var mette på det tidspunktet. Dette betyr ikke at de fortsatt er mette når kveldsmaten blir servert!

Jeg ville heller vært streng på at de skal smake på middagsmaten, de skal være mette når de går fra bordet, og det skal IKKE under noen omstendighet lages "ekstra-mat" for at de skal spise middag. Enten spiser man det som er, eller så lar man være. Ikke la ungene gå fra bordet, før alle ungene er ferdig.

Jeg kjenner folk som tvinger ungene til å spise opp all maten de får servert på tallerkenen, og dette vil jeg ikke anbefale. Da blir hvert måltid tvang, og ungene kan få et dårlig forhold til mat. De lærer ikke å kjenne etter når de er mette, og dette kan faktisk føre til overspising når de blir eldre.

Nå høres jeg ut som en skikkelig bedre-viter, men det er jeg ikke! Dette er bare mine tanker rundt dette med måltid, mat,- og småspiste unger.. (Jeg har 2 småspiste, og 1 som spiser normalt) Måltidene våre er, om ikke annet!- koselige "happeninger" i hverdagen, vi snakker sammen, spiser sammen, og det er en koselig stemning rundt bordet. Ingen sulter, ingen overspiser, og alle er lykkelige!

"Jeg ville heller vært streng på at de skal smake på middagsmaten, de skal være mette når de går fra bordet, og det skal IKKE under noen omstendighet lages "ekstra-mat" for at de skal spise middag. Enten spiser man det som er, eller så lar man være."

Vi har omtrent samme matregler som dere. En av mine hovedprinsipper er at det ikke skal knyttes altfor mange følelser eller dramatikk til mat og måltider.

Vi har for øvrig ett barn som er utrolig kresen og småspist, og ett som spiser mye og hva som helst.

[mariaflyfly]

Jeg forventer at de sitter fint ved bordet og ikke sier at de ikke liker det de får servert. (men nå lager jeg stort sett bare ting jeg veit at de liker!)

De skal spise det de får og smake på nye ting de får servert før de kan konstatere om de liker det eller ikke.

De må sitte ved bordet til barna er ferdige med å spise.

Nå skal det sies at mine er ganske lite kresne i matveien, så jeg er heldig.

[tiliti]

"Hvor mye middag må ungene deres putte i seg for å få "godkjent" og for å unngå å gå sulten til sengs?"

Et par biter egentlig, smake på, vesla er ekstremt småspist.

"Og er det ok å ikke gi kveldsmat fordi middagen ikke er rørt?"

Vi løste det og det faktum at det ofte ikke kan serveres middag på samme tidspunkt hver dag med å ta "kveldsmaten" etter skole/jobb og middagen til kveldsmat. Dersom middagen er helt utelukket kan hun få noe annet senere som f.eks brød.

"Må alle ingredienser smakes på, eller er det ok å plukke ut det man "ikke liker", så lenge man spiser resten?"

Dersom det er noe hun nylig har smakt på og som hun aldri har likt da hun smakte det trenger hun ikke forsøke igjen på en stund.

"Må ungen sitte ved bordet til alle er ferdige selv om han selv ikke vil spise?"

Vesla trenger ikke sitte til alle er ferdige men hun må sitte en stund, og smake.

"Hva skjer hvis han overhodet ikke vil høre på det øret og stikker av som det passer ham selv? Hvis han bare sitter og skriker blir det jo nesten belønning for ham å få slippe unna....."

Jeg er ikke interessert i å få middagsroen min ødelagt av en skrikende unge, så da vesla var i den alderen (nå er hun nesten 7) måtte hun sitte på rommet sitt med døra lukket til hun var ferdig å skrike.

[Gjest GA]

De har ikke noen nedre grense for hvor lite de kan spise, men de får beskjed om å smake en liten bit i det minste. Det har hendt noen få ganger at de ikke har kommet når middagen er servert f.eks men blitt liggende i sofaen el.l. Da har de ikke fått mat før til kveldsmaten selvom de har mast på kjeks etc.

Hvis middagen ikke røres, får de allikevel kveldsmat. det har også hendt at de har smakt, ikke likt maten og fått en brødskive isteden.

Jeg ber dem smake på alt selvom de sier at de ikke liker, og som regel gjør de det, med unntak av f.eks røde paprikabiter i gryteretter som er forferdelig skumle.

Ungene trenger ikke å sitte ved bordet når de er ferdige med å spise. Hvis de lager mye leven gjør jeg heller motsatt, og ber dem gå ifra fordi de forstyrrer matroen til oss andre.

[Gjest AveM]

Jeg er mest opptatt av at vi har det hyggelig ved middagsbordet, så ingen tvinges til å spise noe som helst. Jeg oppmuntrer dem til å smake på alt, men ingen må gjøre det. Jeg gir de minste veldig små porsjoner i slengen slik at de ser en ende på måltidet. Det er ikke så kjekt å få et stappet tallerken med en beskjed om å spise opp alt

Til vanlig har vi ingen regel om å sitte ved bordet til alle er ferdig. Storesøsken har ofte aktiviteter etter middag, og de minste kan sitte ganske så lenge ved middagsbordet før de er ferdige. De vet at når de går fra bordet er de ferdige, så de får ikke gå til og fra bordet. Når de minste prøver seg fjerner vi maten. Etter at vi har kastet maten et par ganger har de forstått poenget. De prøver seg gjerne i 2-3 årsalderen.

[Gjest sola mi]

Hos oss så har vi alltid noe middag som vi vet barna liker. Hvis ikke så har vi egen middag til barna. F.eks. om vi har biff og poteter, så får ungene pølse og poteter.

Noen ganger spiser ungene bare saus og poteter uten å ville ha kjøtt til, men vi gjør ikke noe utav det. Det viktigste er at ungene spiser litt så de ikke blir sultne med en gang. Grønnsaker får de velge selv og må smake litt av.

Når de er mette så må de vente litt ekstra ved bordet til søsken er ferdig før de går fra bordet. Men vi voksne liker å sitte lenge så ungene får gå å leke når de har spist ferdig alle sammen.

Hvis ungene bråker ved middagsbordet ber vi dem gå fra bordet med en gang og gå til rommet sitt. Det er ikke gøy synes de når resten av gjengen koser seg ved matbordet så de roer seg fort.

[Gjest mij]

Faktisk blir jeg litt trist av innlegget ditt. Jeg har vonde minner fra nært sagt alle middagsmåltider hjemme hos mor og far. Jeg ble tvunget til å spise. Helt forferdelig, tro du meg!

Så hjemme hos oss, spiser vi til vi er mette. Enkelt og greit, og vi har aldri hatt et turbulent måltid hjemme hos oss (iallefall ikke siden ungene ble så store at de forsto at måltid ikke var en kamparena - la oss si fra 2 års alder). Ungene spiser det de vil ha - det gjør vi voksne også.

Ungene skjønner veldig fort at maten kan kjempes mot, og utnytter det til fulle. Ukoselig for både store og små.

De skal ikke spise for å være snille. De skal spise for å bli mette.

Innlegget mitt er kun spørsmål, vi har ikke innført diktatur ved spisebordet - men 3-åringen er såpass vanskelig om dagen at vi må vurdere hvor strenge vi skal være.

Vi lesser ikke full tallerken med mat han ikke liker og tvinger ham til å spise opp alt ;-)

[Gjest mij]

Nå er vi muligens litt for slappe etter noens mening (les: svigermor...), men våre regler er som følger:

alle må sitte ved middagsbordet når måltidet starter

alle må smake på maten; enten bare "hoveddelen": kjøtt, fisk,whatever

så spiser man seg mett på det som blir servert, eller som står på bordet: enten bare poteter, kjøtt, fisk...

Ingen får gå fra bordet sulten, og ungene skal vente på hverandre.

Det blir ikke servert mat før til kveldsmåltidet. Og da er som regel alle veldig sultne...

Vi kutter opp grønnsaker, og serverer det i skåler. Altså ikke blandet salat, men hver for seg. Vår erfaring er at da spiser også ungene det som blir servert!

Ville ikke straffet ungene med å ikke servere kveldsmat om middagen ikke er rørt. Dette fordi at hvis de ikke spiste middag, må man gå ut i fra at de var mette på det tidspunktet. Dette betyr ikke at de fortsatt er mette når kveldsmaten blir servert!

Jeg ville heller vært streng på at de skal smake på middagsmaten, de skal være mette når de går fra bordet, og det skal IKKE under noen omstendighet lages "ekstra-mat" for at de skal spise middag. Enten spiser man det som er, eller så lar man være. Ikke la ungene gå fra bordet, før alle ungene er ferdig.

Jeg kjenner folk som tvinger ungene til å spise opp all maten de får servert på tallerkenen, og dette vil jeg ikke anbefale. Da blir hvert måltid tvang, og ungene kan få et dårlig forhold til mat. De lærer ikke å kjenne etter når de er mette, og dette kan faktisk føre til overspising når de blir eldre.

Nå høres jeg ut som en skikkelig bedre-viter, men det er jeg ikke! Dette er bare mine tanker rundt dette med måltid, mat,- og småspiste unger.. (Jeg har 2 småspiste, og 1 som spiser normalt) Måltidene våre er, om ikke annet!- koselige "happeninger" i hverdagen, vi snakker sammen, spiser sammen, og det er en koselig stemning rundt bordet. Ingen sulter, ingen overspiser, og alle er lykkelige!

Syntes det hørtes bra ut jeg, svigermor kan da ikke mene at du skal være strengere enn dette? :-)

Men så er det overgangen fra teori til praksis - du skriver f.eks "Ingen får gå fra bordet sulten", og det er egentlig en oppsummering av hele spørsmålet mitt. :-) Så hvordan unngår man dette? Man kan ikke tvinge til å spise mat, så hva gjør man. Vanskelig!

[Gjest mij]

Når jeg leser innlegget mitt, ser du ut som om ungene SKAL spise middag. Det de SKAL er å "smake", altså ta en liten bit, kjenne etter om det er godt, og så slipper de å spise, om de ikke er sulten. Som regel sier de da at de ikke er sulten, hvis de ikke liker det de smaker på, men det er bedre enn at ungene "ikke liker" all mat de får servert. Om noen uker kan det jo hende at de liker det, likevel!:-)

Leste tillegget ditt etter å ha svart på det andre innlegget, og synes forslaget ditt er bra.

Det er i grunn pappa som er streng her, jeg ønsker å være mer overbærende ved matbordet, men 3-åringen er i en ganske trassig periode nå, og vi må få satt grenser.

[annegunn]

Vi prøver alltid å ha minst en ting jentungen liker - men det er ikke vanskelig, hun liker jo pasta, ris, hjemmelaget potetstappe, det aller meste av kjøtt og fisk og rå grønnsaker. Hva eller hvor mye hun spiser bryr jeg meg ikke så mye om, hun spiser alltid noe.

Hun må sitte ved bordet til hun er ferdig - har vi andre unger på besøk må de vente på hverandre.

Lillevill er bare 17 mnd, men liker visst å sitte ved matbordet, hun.

[Gjest efoll]

Vi har ingen grenser for hvor mye ungene spiser. Det velger de selv. Men dersom de ikke rører maten, får de ikke mat før til kveldsmaten (som de hadde fått uansett). De har ikke vondt av å føle seg litt sultne innimellom.

De må slett ikke smake på alt. Vi prøver å oppmuntre til det, men tvinger aldri. Sterkt krydret mat gir spesielmat til ungene. Det hende jeg og faren vil ha indisk mat feks og da er det for mye forlangt å vente at ungene skal spise det.

Ellers lager jeg oftes mat jeg vet ungene liker, i hvert fall noe av det. De må spise litt grønnsaker til maten, og da serveres grønnsaker jeg vet at de liker (gulrot, mais, brokkoli).

De må ikke sitte ved bordet til alle er ferdige, men til barna er ferdige og vi ser at de har hatt tid til å bli mette.

Vi burde kanskje vært strengere, men jeg synes trivselen er det viktigste ved matbordet. Da kommer gjerne matlysten også, etterhvert!