Brudd i forholdet

[Gjest Vil så gjerne få det til]

I går gjorde kjæresten min det slutt, etter at forholdet har vært så og si i pause i fire mnd. Vi hadde vært sammen i litt over to år når det ble slutt. Vi har hatt et avstandsforhold gjennom disse to årene, men har sett hverandre nesten hver helg. I løpet av de siste fire månedene har vi sett hverandre mindre og mindre. Det startet i sommer med at hun sa hun var usikker, og hadde prøvd å få forholdet til å fungere i lang tid. Mye av problemet har vært at jeg ikke har vært flink nok til å åpne meg og snakke om følelser og sex. Pluss det at jeg ikke har vært helt klar for å flytte sammen og etter hvert få barn. Og til slutt orket hun ikke jobbe mer med dette, men jeg skulle få en tid jeg kunne se på som en prøvetid. I løpet av den tiden har jeg klart å åpne meg og bli flinkere til å prate om følelser og sex. Jeg har også sett nærmere på meg selv og hva jeg ønsker her i livet. Jeg har kommet frem til at jeg gjerne vil flytte sammen og veldig gjerne vil ha barn med henne, og få et roligere liv. Dette betyr at jeg må flytte, siden hun har en jobb der hun bor hun ikke kan slutte i av diverse årsaker. Dette er ikke noe problem for meg, ettersom dette er i nærheten av der jeg har vokst opp og har familie og venner, og jeg vet jeg kan få en jobb der som jeg vil trives i. I den siste tiden har jeg også sett at dette faktisk er et sted jeg kan tenke meg å flytte tilbake til. Jeg har ikke tidligere kunne sett for meg å gjøre det, men etter å ha vært der en del i sommer og høst, merker jeg at jeg trives godt der. Jeg har i mange år nå bodd i en storby, og har vært glad i de mulighetene det har gitt meg, men jeg merker at jeg har blitt klar for å kunne roe ting ned. Hun har også hatt problemer med at jeg har drukket for mye alkohol når jeg har festet, og jeg har sett dette også i denne perioden, og har kuttet ned på inntaket. Hun synes det er merkelig at jeg er villig til å gjøre såpass store endringer nå, men som jeg sier til henne har jeg i denne perioden måttet gå i meg selv og se hva jeg egentlig vil. Jeg er jo villig til å gjøre det for å være sammen med henne, men er dette endringer jeg ikke villet gjort for egen del hadde jeg ikke sett på det som et alternativ. Hun har også lest at menneskers personlighet er satt når man er 30, så hun tror ikke folk kan endre seg, selv om noe av grunnen til bruddet kommer av at hun selv har endret syn på ting i løpet av det siste året. Det hører også med at jeg har fortalt henne at jeg, utifra tidligere erfaringer, fra begynnelsen av forholdet har gått og vært redd for at hun skal gjøre det slutt og dermed ikke turt å slippe inn de altfor store følelsene, men at de har kommet likevel. Men nå har hun altså kommet frem til at hun ikke har de rette følelsene for meg lenger. Hun ser på meg bare som en god venn. Jeg har sagt at jeg er villig til å gå i parterapi for å se om dette er noe vi kan jobbe med, for jeg tror det er et lite håp og at hun innerst inne har følelser for meg, men hun sier at hele kroppen sier at det er nok nå, og hun vil ikke jobbe mer med dette, for det vil gå for hardt utover hennes egen helse. Hun synes hun hadde jobbet nok med det frem til i sommer, uten at det ble resultater. Jeg vet hun har jobbet med dette, men det har nok ikke kommet godt nok frem for meg før hun ga beskjed i sommer. Ettersom bruddet skjedde over telefon, har vi avtalt å møtes hos meg for å få gjort det ansikt til ansikt. Jeg har så lyst til å få henne til å ville prøve å få det til, og få henne til å få tilbake følelsene for meg, og jeg tror de er der et sted. Sist gang vi møttes ble vi liggende i sengen og kysse, noe vi ikke har gjort på lenge, og hun ville ligge godt inntil meg og holde rundt meg. Jeg har lest om par som har vært i samme situasjon, som har funnet tilbake til følelsene for hverandre gjennom parterapi, men det betinger vel egentlig at begge parter vil. Det er også vanskelig å få henne til å se de personlige endringene jeg har gjort (drikke mindre, jobbe mindre og begynne å trene,) siden vi ikke bor i samme by. Har du noe forslag til hva jeg kan gjøre for å kunne få henne på andre tanker, se at jeg har endret meg og kunne finne tilbake til de gode følelsene, selv om det kan bety at det må jobbes hardt fra begge sider? Vi har hatt en god tid når vi har vært sammen, og jeg synes det er verdt å kjempe for å kunne finne tilbake til der vi engang var.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg er imponert over alle tankene du har gjort deg over kort tid om hva du ønsker å endre ved deg selv. Hun har rett i at mye av vår personlighet er lagt når vi er 30 år, men det er bare halve sannheten. I moden alder er det ikke noe hinder for endring, men det krever bevissthet og motivasjon hele veien. Og det er viktig å ha en tappekvote, hvis du 8 av 10 ganger får til det du setter deg som mål er det veldig bra. Mye tyder allikevel på at du er ute i seneste laget med å ta inn over deg hvordan hun har hatt det i forholdet og hva hun har savnet. Det er som om du begynte på jobben når hun begynte å kjenne seg mer likegyldig, mer ferdig med å jobbe. Samtaler om følelser og sex, det å se for seg en felles fremtid med barn og tilfredshet med hverandres alkoholvaner er tre veldig viktige parametere på å ha det bra i et forhold og ulikhetene mellom dere her, ser ut ril å ha tært på hennes følelser for deg. Dersom det skal være håp for noe gjenoppliving av hennes følelser, eller hente dem fram fra dypet i henne et sted, som du skriver, så tror jeg at det handler noe av dette: Hun trenger at du forstår hvor mye hun har prøvd og hvor vanskelig hun har hatt det. Hun kan fortelle deg det enda en gang og du sier ikke noe annet enn at du forstår. Du må ikke argumentere imot eller si at du ikke skjønner hva hun mener. Anstreng deg for å skjønne det og si det med troverdighet. Det som da kan skje er at dette som har frosset fast inni henne, smelter, litt etter litt. Hun trenger å se at endringene dine ikke bare er ren desperasjon for å få henne tilbake. Du må snakke om endringene ut fra at du ønsker dette selv og at du er lei deg deg for at du ikke skjønte dette før. Du må vise endringene der og da i samtalen og det gjør du ved å snakke om dine følelser og spørre om hennes, lytte og bekrefte, nikke og se henne inn i øynene av og til. Ved at hun ser noe av det hun har savnet kan følelsene komme tilbake. Hun trenger riktig timing på ting denne kvelden og det er viktig at du hverken blir for ivrig eller for tilbakeholdende med å holde rundt henne eller kysse henne. Alt ut fra stemning gjennom en slik samtale kan et slikt initiativ være helt feil eller helt riktig - det er din utfordring å treffe godt her. Hun trenger også å høre hva du setter pris på med henne. Tenk over det på forhånd så du har mange punkter å overøse henne med.