Tospråklighet?

[Gjest Wilhelmina]

Hei! Jeg er for tiden gravid med mitt første barn - er gift med en australier og bor i hans hjemby. Jeg har hele tiden tenkt at jeg vil snakke norsk med barnet - og mannen min snakker selvfølgelig engelsk med det. Antakelig vil det bli tospråklig? Men så lurer jeg på om dette har noe å si for språkutviklingen, negativt? Har ikke lest noe om dette altså, og vet jo om flere som er tospråklige uten problemer, ville bare høre noen synspunkter!

[Persille1365381127]

Jeg har ingen fagkunnskap - men har hørt at det er veldig positivt så lenge man er konsekvent. Da må du alltid snakke norsk, og han alltid australsk - ikke bytte på litt som det passer dere.

Lykke til

[calendula]

Jeg er selv vokst opp tospråklig, så det var naturlig for meg å også snakke morsmålet mitt til mine barn. Det er først som voksen at jeg har skjønnt hvilken gave det er å kunne 2 språk på morsmålsnivå.

Jeg kjenner en del tospråklige familier og det som persillie sier om å være konsekvent er kjempeviktig. Mine foreldre var ekstremt konsekvente - de "forsto" bare ikke når vi brukte feil språk, så det holdt vi fort opp med. De som blander får et fattigere språk, fordi de tar den lette utveien når de ikke kan et ord.

I min familie kunne begge foreldrene mine begge språkene på et svært høyt nivå - morsmål eller universitetsutdannent i begge språkene. Det betydde at det aldri var noe "hemmelig språk" mellom ungene og den ene foreldre. Snakker samboeren din norsk?

Jeg snakker som sagt morsmålet mitt med ungene mine, men det er stor forskjell med tanke på hvor flinke de er til å snakke språket. Eldstemannen og mellomste er kjempeflinke, nesten perfekte, mens minstemannen på 4 har kun nå de siste 3 månedene villet bruke språket. Når han forstår fremmedspråket og vet at mamma forstår når han snakker norsk har han ikke giddet. Men jeg håper at det kommer seg, han prøver mer od mer for hver uke, men selvsagt ligger han langt etter når han ikke har utviklet et aktivt ordforråd selv.

Lykke til med barnet og tospråklighet. Det går nok kjempebra. Ikke la andre (særlig pedagoger) svekke din tro på at dette er en gode for barnet ditt. Det er fort gjort ved første skoleproblem at det er tospråklighet som får skylda. Smil høflig og si bestemt at du kommer til å fortsette med å snakke norsk til barnet ditt uansett ;-)

[mariaflyfly]

Så lenge dere er konsekvente, er det kjempebra at dere snakker hvert deres språk. Jeg kjenner en liten gutt som snakker spansk med mammaen sin, engelsk med pappaen sin og norsk i barnehagen - det har gått så fint atte!

[Gjest teller min erfaring her?]

La meg si det slik som jeg opplever det. Har vært sammen med to forskjellige familier som begge er tospråkelige. Det som skjer er at barna snakker dårlig i begge språkene lenge etterat etspråkelige barn snakker rent og tydelig.

Det ene barnet må således ha ekstraundervisning i norsk før det kan begynne på skolen!

Jeg snakker selv en del språk og begynte tidlig å snakke litt språk til det eldste barnet mitt for å lære det inn med "morsmelka". men det endte med at barnet blandet uttalene så mye at jeg sluttet. Det forverret språkforståelsen på norsk og hørte helt dumt ut i forhold til andre barn på samme alder.

Jeg har mest tro på å lære et annet språk når hovedspråket sitter og det ikke kan bli noen misforståelser.

Dessuten så hører det dumt ut for omgivelsene når man er i et land og den ene part av foreldrene snakker et annet språk til barnet. Og man vet at denne forelderen kan

landspråket.

Forresten kjenner jeg en familie til som er tilflyttere til norge hvor mor snakker et annet spåk og guttungen som er 5 år gammel nesten ikke snakker til omgivelsene sine. Han kan ikke snakke godt nok norsk enda. Hadde familien gått inn for å snakke norsk til ham så hadde integreringen gått mye raskere for denne gutten. Og han har bodd et par år her allerede.

Alt i alt er min erfaring at man lærer språket i landet man bor i og venter med språk nummer to for barnas skyld.

[org]

For en flott gave dere kan gi barnet deres! For all del, gjør det tospråklig - særlig et verdensspråk som engelsk vil jo være strålende.

[Gjest Angela25]

La meg si det slik som jeg opplever det. Har vært sammen med to forskjellige familier som begge er tospråkelige. Det som skjer er at barna snakker dårlig i begge språkene lenge etterat etspråkelige barn snakker rent og tydelig.

Det ene barnet må således ha ekstraundervisning i norsk før det kan begynne på skolen!

Jeg snakker selv en del språk og begynte tidlig å snakke litt språk til det eldste barnet mitt for å lære det inn med "morsmelka". men det endte med at barnet blandet uttalene så mye at jeg sluttet. Det forverret språkforståelsen på norsk og hørte helt dumt ut i forhold til andre barn på samme alder.

Jeg har mest tro på å lære et annet språk når hovedspråket sitter og det ikke kan bli noen misforståelser.

Dessuten så hører det dumt ut for omgivelsene når man er i et land og den ene part av foreldrene snakker et annet språk til barnet. Og man vet at denne forelderen kan

landspråket.

Forresten kjenner jeg en familie til som er tilflyttere til norge hvor mor snakker et annet spåk og guttungen som er 5 år gammel nesten ikke snakker til omgivelsene sine. Han kan ikke snakke godt nok norsk enda. Hadde familien gått inn for å snakke norsk til ham så hadde integreringen gått mye raskere for denne gutten. Og han har bodd et par år her allerede.

Alt i alt er min erfaring at man lærer språket i landet man bor i og venter med språk nummer to for barnas skyld.

"Alt i alt er min erfaring at man lærer språket i landet man bor i og venter med språk nummer to for barnas skyld."

Det er jeg helt enig i!

Dattera mi var 6 aar da vi flytta til Spania,sammen med min spanske mann. Hun gaar paa spansk skole, og mannen min snakker spansk med henne.

Naa ser jeg at hun laerer seg spraaket fort,og snakker nesten bedre enn meg:-) Og norsken....den er faktisk blitt daarligere. Jeg snakker norsk med henne,men hun svarer paa spansk!! Jeg prover aa faa henne til aa snakke litt, men det er visst blitt saa vanlig for henne aa snakke spansk naa!

Men slik jeg ser det, saa er det viktigste at hun laerer seg spraaket godt naa, saa faar jeg ta norsk undervisning med henne etterhvert!

[Atene]

Jeg har hørt at det er viktig at man snakker sitt morsmål med barnet, fordi det er viktig at du snakker et språk som du virkelig kan med barnet. Det kan sikkert kjennes som du er god i engelsk, men en psykolog fortalte meg en gang at enhver fireåring snakker sitt morsmål bedre enn noen utlending noen gang vil klare å lære det.

[Gjest GA]

Jeg kjenner ganske mange to- og trespråklige barn, og de fleste bytter helt uanstrengt mellom språkene. (Jeg jobber litt på den internasjonale skolen her i byen)

Kan nok hende det tar litt lengre tid i 1-2-3-årsalderen, men når de er blitt så store som 8-10 år merker ihvertfall ikke jeg noen forskjell på disse ungene og dem med bare norsk som morsmål.

[Gjest Elextra]

Sier som de andre - det går helt bra så lenge dere er konsekvente.

Men pass dere for å blande språkene, som er veldig lett. F.eks. at man fyller i med engelske ord man vet barna forstår når man snakker norsk, og omvendt. Et norsk-amerikansk vennepar gjorde dette i stor grad, etterhvert snakket barna et merkelig blandingsspråk ingen andre forstod. De lærte jo selvfølgelig å skille språkene etterhvert, men blandingsspråket kunne sikkert vært unngått om de hadde vært mer konsekvente.

[Gjest Finnen blant dere]

Jeg har flere barn og noen års erfaring med å være en to-språklig familie i Norge.

Noen mente her at barnet først skal lære ett språk før en innfører det neste. Det er jeg veldig uenig i. Jeg har stor tro på konsekvens. Jeg har aldri snakket annet enn finsk med mine barn. Dette har ikke forhindret dem i å lære perfekt norsk. Selvfølgelig har vi hatt morsomme episoder med herlige norsk-finske setninger da barna var små - men det er jo bare naturlig og ikke noe utpreget "problem".

Konsekvens er viktig ikke bare med tanke på barnet, men også med tanke på den voksne som skal lære seg å kommunisere tospråklig, skifte fra språk til språk alt ettersom hvem en snakker med.

Vær forberedt på reaksjoner fra omgivelsene. Folk blir litt "rare" av og til når de ikke forstår hva som blir sagt. Da prøver jeg å være flink til å oversette etterpå til den som ikke forsto. Nå når barna er blitt større, kommer det av og til kommentarer fra venner om at de ikke skjønner hva jeg sier, av og til ber barna mine meg om å snakke norsk sånn at alle forstår. Og det gjør jeg jo så gjerne, f.eks. i bursdagsselskap eller ellers når alle skal få med seg en beskjed.

Vi "vekker litt oppsikt" av og til i og med jeg alltid snakker finsk til ungene, mens de som oftest svarer tilbake på norsk. Men slik er det bare blitt. En blir vant til at personen foran i kassakøen snur seg for å ta en nærmere titt på oss

Det er sikkert slik med deg som det er med meg: barnesanger, eventyr o.a. kan du på ditt morsmål. Mest naturlig å bruke språket en kan best, synes jeg.

Barna mine har vært veldig forskjellige i forhold til hvor fort de har tilegnet seg begge språkene. I dag kan alle 100% bra norsk og finsk på et akseptabelt nivå. De forstår alt og klarer å kommunisere på en ok måte - dog ikke som en innfødt.

[jubalong70]

JEg har ingen erfaring med dette personlig, men det jeg har lest er at tospråklige gjerne snakker litt senere enn andre småbarn, men at det tar det igjen i fullt monn, og får et stort fortrinn når det gjelder språklæring senere i livet.

Så sett i gang å la barnet bli tospråklig!!!

[Gjest efoll]

La meg si det slik som jeg opplever det. Har vært sammen med to forskjellige familier som begge er tospråkelige. Det som skjer er at barna snakker dårlig i begge språkene lenge etterat etspråkelige barn snakker rent og tydelig.

Det ene barnet må således ha ekstraundervisning i norsk før det kan begynne på skolen!

Jeg snakker selv en del språk og begynte tidlig å snakke litt språk til det eldste barnet mitt for å lære det inn med "morsmelka". men det endte med at barnet blandet uttalene så mye at jeg sluttet. Det forverret språkforståelsen på norsk og hørte helt dumt ut i forhold til andre barn på samme alder.

Jeg har mest tro på å lære et annet språk når hovedspråket sitter og det ikke kan bli noen misforståelser.

Dessuten så hører det dumt ut for omgivelsene når man er i et land og den ene part av foreldrene snakker et annet språk til barnet. Og man vet at denne forelderen kan

landspråket.

Forresten kjenner jeg en familie til som er tilflyttere til norge hvor mor snakker et annet spåk og guttungen som er 5 år gammel nesten ikke snakker til omgivelsene sine. Han kan ikke snakke godt nok norsk enda. Hadde familien gått inn for å snakke norsk til ham så hadde integreringen gått mye raskere for denne gutten. Og han har bodd et par år her allerede.

Alt i alt er min erfaring at man lærer språket i landet man bor i og venter med språk nummer to for barnas skyld.

Dette tror jeg egentlig ikke er helt riktig. Det er bare i starten at ungene kan lære seg å snakke litt senere. Jeg har lest at dersom foreldrenen har forskjellig morsmål, er det bare en styrke at de snakker dem begge med barnet når det er lite.

[Gjest efoll]

JEg har ingen erfaring med dette personlig, men det jeg har lest er at tospråklige gjerne snakker litt senere enn andre småbarn, men at det tar det igjen i fullt monn, og får et stort fortrinn når det gjelder språklæring senere i livet.

Så sett i gang å la barnet bli tospråklig!!!

Det er akkurat det jeg har lest også!

[Gjest teller min erfaring her?]

Dette tror jeg egentlig ikke er helt riktig. Det er bare i starten at ungene kan lære seg å snakke litt senere. Jeg har lest at dersom foreldrenen har forskjellig morsmål, er det bare en styrke at de snakker dem begge med barnet når det er lite.

Når jeg nå kjenner flere familier hvor dette viser seg som et problem, synes du ikke at det da må taes med i forhold til hva som er for og imot?

Når barna er begynt på skolen så skjønner alle at de klarer to og flere språk om nødvendig. Men her er det snakk om de første årene hvor et barn skal klare å utrykke seg verbalt både tydelig og riktig så fort som mulig.

Dessuten så er det noe med at foreldrene til tospråkelige barn ikke alltid VIL se hvordan barna deres har det med språket sitt som små. Mens vi som er utenfor og oppfatter dette på en annen måte kan se at noen av barna sliter.

[Speak]

Jeg er gift med en amerikaner (som har bodd lenge i norge, og snakker norsk). Vi ville at snuppa skulle lære engelsk også, så derfor leste jeg litt om dette.

Normalt oppegående barn takler dette helt flott. De er ofte bittelitt senere ute med det språklige, men de har tatt det igjen før skolealder. Og fordelen de da har med to språk veier godt opp for den bittelille forsinkelsen i starten.

[AAA]

Hei!

Våre barn er tospråklige. Vi bor i Norge, med engelsk pappa som bare snakker engelsk til dem. Det har ikke vært noen forsinkelser ifm læring av to språk parallelt på noen av dem, selv om de også har hatt den utfordringen at de er adoptert, og dermed ikke begynte på læring av norsk/engelsk før de var over året. De er nå 3,5 årt og 5,5 år, har aldersadekvat norsk og helt brukbar engelsk, som blir merkbart bedre når vi er i England og vi må snakke engesk hele tiden.

Men, et par ting å ha i bakhodet: Ikke forvent at andrespråket skal bli perfekt. Det skal mye mer eksponering til enn at en av foreldrene snakker et annet språk til for at barnet skal snakke dette språket som en innfødt. En annen ting: Mange gir utttrykk for, og tror (deriblant meg selv, før jeg visste bedre) at barn som lærer to språk samtidig, får andrespråket som "en gave", at det er noe som går av seg selv og de får gratis. Det er det ikke. Det er beinhard læring for ungene dette, og ikke rart hvis de strever litt med det. Og det er heller ikke sånn at alle unger nødvendigvis mestrer det. Språkproblemer er jo ikke uvanlig, selv når det "bare" er ett språk som skal læres.

Når det er sagt, det har gått veldig fint for våre barn å lære to språk samtidig, og jeg har ingen tro på at det lønner seg å ta ett språk av gangen istedet. Har sett noen eksempler på familier der dette har blitt gjort, og det viser seg ofte at det aldri "passer" å begynne på innlæring av det andre språket da.

Lykke til!

[Ulrikke]

Det kan hende det tar litt lenger tid før barnet lærer å snakke. Som regel viser imidlertid barnet like stor forståelse for begge språk til "vanlig" tid omtrent...

Det kan også hende at de blander litt ord og begreper.

Allikevel veier det å få inn to språk med morsmelka opp så det monner og mere til. De får veldig igjen for det senere!

Det anbefales vel at foreldrene er konsekvente! At du alltid snakker norsk, og at pappa'n alltid snakker engelsk - også får dere bli enige om hvilket språk dere snakker dere imellom (om han snakker norsk).

[Gjest Finnen blant dere]

Når jeg nå kjenner flere familier hvor dette viser seg som et problem, synes du ikke at det da må taes med i forhold til hva som er for og imot?

Når barna er begynt på skolen så skjønner alle at de klarer to og flere språk om nødvendig. Men her er det snakk om de første årene hvor et barn skal klare å utrykke seg verbalt både tydelig og riktig så fort som mulig.

Dessuten så er det noe med at foreldrene til tospråkelige barn ikke alltid VIL se hvordan barna deres har det med språket sitt som små. Mens vi som er utenfor og oppfatter dette på en annen måte kan se at noen av barna sliter.

Synes du er veldig negativ og kommer med mye synsing. Barn utvikler seg forskjellig uansett om de er ett- eller tospråklige. Jeg har hatt barn som har begynt å snakke sent og barn som har snakket tidlig. HAr faktisk hatt en 2 åring som laget fullstendige setninger på begge språk. Har også hatt en 2 åring som knapt snakket på noen språk.

Pr. idag er alle mine barn tenåringer/voksne med fullt utviklete norskkunnskaper og de har alle et veldig rikt språk. I tillegg er jeg ganske overbevist om at pga. sin tospråklige bakgrunn, har de det også lettere i forhold til å lære seg andre språk.

Men dette er da bare min skarve mening etter 20 år som mor for en velfungerende, tospråklig ungeflokk

[Gjest Finnen blant dere]

Hei!

Våre barn er tospråklige. Vi bor i Norge, med engelsk pappa som bare snakker engelsk til dem. Det har ikke vært noen forsinkelser ifm læring av to språk parallelt på noen av dem, selv om de også har hatt den utfordringen at de er adoptert, og dermed ikke begynte på læring av norsk/engelsk før de var over året. De er nå 3,5 årt og 5,5 år, har aldersadekvat norsk og helt brukbar engelsk, som blir merkbart bedre når vi er i England og vi må snakke engesk hele tiden.

Men, et par ting å ha i bakhodet: Ikke forvent at andrespråket skal bli perfekt. Det skal mye mer eksponering til enn at en av foreldrene snakker et annet språk til for at barnet skal snakke dette språket som en innfødt. En annen ting: Mange gir utttrykk for, og tror (deriblant meg selv, før jeg visste bedre) at barn som lærer to språk samtidig, får andrespråket som "en gave", at det er noe som går av seg selv og de får gratis. Det er det ikke. Det er beinhard læring for ungene dette, og ikke rart hvis de strever litt med det. Og det er heller ikke sånn at alle unger nødvendigvis mestrer det. Språkproblemer er jo ikke uvanlig, selv når det "bare" er ett språk som skal læres.

Når det er sagt, det har gått veldig fint for våre barn å lære to språk samtidig, og jeg har ingen tro på at det lønner seg å ta ett språk av gangen istedet. Har sett noen eksempler på familier der dette har blitt gjort, og det viser seg ofte at det aldri "passer" å begynne på innlæring av det andre språket da.

Lykke til!

''Ikke forvent at andrespråket skal bli perfekt. Det skal mye mer eksponering til enn at en av foreldrene snakker et annet språk til for at barnet skal snakke dette språket som en innfødt. En annen ting: Mange gir utttrykk for, og tror (deriblant meg selv, før jeg visste bedre) at barn som lærer to språk samtidig, får andrespråket som "en gave", at det er noe som går av seg selv og de får gratis. Det er det ikke. Det er beinhard læring for ungene dette, og ikke rart hvis de strever litt med det. Og det er heller ikke sånn at alle unger nødvendigvis mestrer det. Språkproblemer er jo ikke uvanlig, selv når det "bare" er ett språk som skal læres. ''

VELDIG enig med deg - viktige poeng du tar opp her!