føling

[7111]

jeg har en mann med diabetes, han har hatt det siden han var 7 år, den er godt regulert, men noen ganger oppstår sterk føling, dette er helst på natt da han sover tungt, kanskje 3- 4 ganger i løpet av et år, han er ikke til å vekke og snorker og lager rar lyder, han har blodsukkerpå ca 1,5- 1,7, jeg har alltid vært i nærheten når dette har skjedd ogvet hva jeg skal gjøre, har sprøyte med sukker jeg setter i låret hans. Men hva om ingen er tilstede når dette skjer, kan han DØ om han ikke får hjelp, han er faktisk helt i koma da dette skjer. Håper noer kan svare meg.

[Hønemoren]

Har ikke svar jeg, men lurer på det samme spørsmålet. Min mor opplever det samme, senest for kort tid siden, var bevisstløs i 45-60min., ble innlagt på sykehus, ut igjen etter et par dager......uten å få regulert sukkeret. Hatt diabetes i ti mnd. og slitt med sukkeret hele tida. Den kvelden følingen skjedde som gjorde henne bevisstløs var det 1.5. Ei uke etter følte hun seg også syk da hun la seg, da var sukkeret 32. Var ved leggetid begge tilfellene. Jeg synes hun får meget dårlig oppfølging, ikke greit for gamle folk å styre dette. Hun kunne få vært på sykehuset lengre og fått ordentlig hjelp. Hun føler seg i dårlig form hver dag nå sier hun. Håper hjemmesykepleien snart kan komme inn i bildet og hjelpe til, men vet ikke om det er noen hjelp det heller.

Jeg er redd når jeg hører hun skal være alene hjemme noen timer om faren min skal ut på noe, tenker det samme som deg. Håper noen herinne kan svare oss.

Lykke til med mannen din.

[Gjest Hoggormen]

Har ikke svar jeg, men lurer på det samme spørsmålet. Min mor opplever det samme, senest for kort tid siden, var bevisstløs i 45-60min., ble innlagt på sykehus, ut igjen etter et par dager......uten å få regulert sukkeret. Hatt diabetes i ti mnd. og slitt med sukkeret hele tida. Den kvelden følingen skjedde som gjorde henne bevisstløs var det 1.5. Ei uke etter følte hun seg også syk da hun la seg, da var sukkeret 32. Var ved leggetid begge tilfellene. Jeg synes hun får meget dårlig oppfølging, ikke greit for gamle folk å styre dette. Hun kunne få vært på sykehuset lengre og fått ordentlig hjelp. Hun føler seg i dårlig form hver dag nå sier hun. Håper hjemmesykepleien snart kan komme inn i bildet og hjelpe til, men vet ikke om det er noen hjelp det heller.

Jeg er redd når jeg hører hun skal være alene hjemme noen timer om faren min skal ut på noe, tenker det samme som deg. Håper noen herinne kan svare oss.

Lykke til med mannen din.

Hei!

Det er nok litt i seine laget å svare, men jeg håper dere ser dette likevel. Velger å svare samlet.

Å dø av insulinsjokk er skjelden, men det kan dessverre skje. Imidlertid har jeg hørt at man kan ha et insulinsjokk og våkne av det etter noen timer fordi kroppen selv klarer å fyre løs med så mye adrenalin at blodsukkeret økes. Det er også veldig individuelt hvordan vi reagerer på veldig lave eller veldig høye verdier. Jeg har selv vært der at jeg selv har målt 1,4 i blodsukker, og jeg følte meg temmelig ørsken da. Husker jeg krøp bort til kjøleskapet og veltet ut et syltetøyglass - så det gikk bra for meg. Andre blir helt bevisstløse på en slik verdi. Man kan også få kramper under et insulinsjokk, men det er mulig å stoppe. Det er bra at du med en mann som har diabetes har en såkalt glucagonsprøyte slik at du kan gi rask hjelp til han.

Skulle man finne en man vet har diabetes helt bevisstløs, kanskje med kramper - så kan man prøve å smøre hånning på innsiden av leppen (klæsj det i munnen, ikke prøv å få vedkommende til å svelge.) Sukkeret i hånningen vil absorberes igjennom slimhinnen til blodet - så det kan faktisk redde liv om man skal se stort på det.

Det er veldig beklagelig å høre at hun som har hatt diabetes så kort tid ikke blir skikkelig fulgt opp! Hun trenger tydelig et nært samarbeid med helsetjenesten for å få justert dosene. Hvis hun ikke har oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i form av et diabetesteam (diabetessykepleier, ernæringsfysiolog, indremedisiner og evt. psykolog), har hun KRAV på å bli henvist til slik instans. Vanligvis vil dette være på sykehuset dere sokner til. Bor dere i Oslo kan jeg sterkt anbefale Norsk Diabetikersenter - hvor jeg selv går og får oppfølging, som jeg kan garantere for at er bra. At en så pass fersk diabetiker har problemer med reguleringen er ikke så rart. For noen er det dessverre vanskeligere enn for andre, men man har alltid en innkjøringsfase. Ved en føling med veldig lavt blodsukker blir man veldig sulten, så det er kjempelett å spise for mye. Dermed risikerer man å sitte med motsatt problem - høyt blodsukker en tid etter på. Imidlertid vil jeg ikke tro at det som ble inntatt under føling får blodsukkeret opp i 32. Da vil jeg heller tro at insulindosene trenger justering. Mindre til noen tider på dønget, mer til andre tider. For type 1 diabetiker er det ikke uvanlig å ha en viss insulinproduksjon en stund etter at sykdommen blir oppdaget. Denne restproduksjonen kan føre til mindre insulinbehov en periode, men den kan også være ustabil slik at innstilling av doser kan falle vanskelig. Etter hvert vil egenproduksjonen av insulin opphøre helt. Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvor for det svinger så mye, men f.eks. alder har noe å si der. Hos en ungdom i puberteten f.eks. så vil løpske hormoner lett få blodsukkeret løpsk også. Jeg foreslår at dere snakker med den som for tiden behandler henne, og evt. ber om henvisning til et diabetesteam. I alle fall skal dere forlange en mye tettere oppfølging nå. Noen diabetikere får bedre kontroll på blodsukkeret med insulinpumpe, så det kan også kanskje være å vurdere. Det andre jeg anbefaler er om dere kan se noe mønster i disse svingningene. Når blir blodsukkeret lavt? Når er det høyt? Skjer dette mye til samme tid på døgnet? Når det er høyt, hva kan ha forårsaket det? Karbohydratrik mat? Glemt insulindose? Hvis dere finner et mønster hvor dere ser forholdet mellom reaksjon på mat og insulin, så finner dere lettere en løsning på dette i samråd med behandler. Det kan også ha noe å si hva slags type insulinbehandling hun står på. Jeg regner kanskje med at det er langtidsvirkende på natta og kanskje på morgnenen - sammen med hurtivirkende (som Humalog, Novorapid) til måltider? Eller bare langsomtvirkene. Evt blanding av langsomt- og hurtigvirkende i samme sprøyte. Det er veldig mye som kan spille inn her.

Jeg er redd jeg ikke kan gi noe godt svar på hvordan du med en mann som har diabetes kan hindre det som skjer. Jeg skjønner veldig godt at du er redd for å la han være alene, for insulinsjokk er både skremmende og potensielt farlig. Det eneste jeg egentlig kan forslå der er at han setter en vekkerklokke på et tidspunkt hvor han måler bloodsukkeret sitt. Om det er et mønster i når på natten disse episodene oppstår, så kan han sjekke en time eller to før r.eks.

Jeg håper dette var til noe til hjelp om dere leser det.

[Hønemoren]

Hei!

Det er nok litt i seine laget å svare, men jeg håper dere ser dette likevel. Velger å svare samlet.

Å dø av insulinsjokk er skjelden, men det kan dessverre skje. Imidlertid har jeg hørt at man kan ha et insulinsjokk og våkne av det etter noen timer fordi kroppen selv klarer å fyre løs med så mye adrenalin at blodsukkeret økes. Det er også veldig individuelt hvordan vi reagerer på veldig lave eller veldig høye verdier. Jeg har selv vært der at jeg selv har målt 1,4 i blodsukker, og jeg følte meg temmelig ørsken da. Husker jeg krøp bort til kjøleskapet og veltet ut et syltetøyglass - så det gikk bra for meg. Andre blir helt bevisstløse på en slik verdi. Man kan også få kramper under et insulinsjokk, men det er mulig å stoppe. Det er bra at du med en mann som har diabetes har en såkalt glucagonsprøyte slik at du kan gi rask hjelp til han.

Skulle man finne en man vet har diabetes helt bevisstløs, kanskje med kramper - så kan man prøve å smøre hånning på innsiden av leppen (klæsj det i munnen, ikke prøv å få vedkommende til å svelge.) Sukkeret i hånningen vil absorberes igjennom slimhinnen til blodet - så det kan faktisk redde liv om man skal se stort på det.

Det er veldig beklagelig å høre at hun som har hatt diabetes så kort tid ikke blir skikkelig fulgt opp! Hun trenger tydelig et nært samarbeid med helsetjenesten for å få justert dosene. Hvis hun ikke har oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i form av et diabetesteam (diabetessykepleier, ernæringsfysiolog, indremedisiner og evt. psykolog), har hun KRAV på å bli henvist til slik instans. Vanligvis vil dette være på sykehuset dere sokner til. Bor dere i Oslo kan jeg sterkt anbefale Norsk Diabetikersenter - hvor jeg selv går og får oppfølging, som jeg kan garantere for at er bra. At en så pass fersk diabetiker har problemer med reguleringen er ikke så rart. For noen er det dessverre vanskeligere enn for andre, men man har alltid en innkjøringsfase. Ved en føling med veldig lavt blodsukker blir man veldig sulten, så det er kjempelett å spise for mye. Dermed risikerer man å sitte med motsatt problem - høyt blodsukker en tid etter på. Imidlertid vil jeg ikke tro at det som ble inntatt under føling får blodsukkeret opp i 32. Da vil jeg heller tro at insulindosene trenger justering. Mindre til noen tider på dønget, mer til andre tider. For type 1 diabetiker er det ikke uvanlig å ha en viss insulinproduksjon en stund etter at sykdommen blir oppdaget. Denne restproduksjonen kan føre til mindre insulinbehov en periode, men den kan også være ustabil slik at innstilling av doser kan falle vanskelig. Etter hvert vil egenproduksjonen av insulin opphøre helt. Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvor for det svinger så mye, men f.eks. alder har noe å si der. Hos en ungdom i puberteten f.eks. så vil løpske hormoner lett få blodsukkeret løpsk også. Jeg foreslår at dere snakker med den som for tiden behandler henne, og evt. ber om henvisning til et diabetesteam. I alle fall skal dere forlange en mye tettere oppfølging nå. Noen diabetikere får bedre kontroll på blodsukkeret med insulinpumpe, så det kan også kanskje være å vurdere. Det andre jeg anbefaler er om dere kan se noe mønster i disse svingningene. Når blir blodsukkeret lavt? Når er det høyt? Skjer dette mye til samme tid på døgnet? Når det er høyt, hva kan ha forårsaket det? Karbohydratrik mat? Glemt insulindose? Hvis dere finner et mønster hvor dere ser forholdet mellom reaksjon på mat og insulin, så finner dere lettere en løsning på dette i samråd med behandler. Det kan også ha noe å si hva slags type insulinbehandling hun står på. Jeg regner kanskje med at det er langtidsvirkende på natta og kanskje på morgnenen - sammen med hurtivirkende (som Humalog, Novorapid) til måltider? Eller bare langsomtvirkene. Evt blanding av langsomt- og hurtigvirkende i samme sprøyte. Det er veldig mye som kan spille inn her.

Jeg er redd jeg ikke kan gi noe godt svar på hvordan du med en mann som har diabetes kan hindre det som skjer. Jeg skjønner veldig godt at du er redd for å la han være alene, for insulinsjokk er både skremmende og potensielt farlig. Det eneste jeg egentlig kan forslå der er at han setter en vekkerklokke på et tidspunkt hvor han måler bloodsukkeret sitt. Om det er et mønster i når på natten disse episodene oppstår, så kan han sjekke en time eller to før r.eks.

Jeg håper dette var til noe til hjelp om dere leser det.

Tusen takk for innlegget ditt.

Når det gjelder min mor blir det bare verre og verre og ingen leger ser ut til å kunne hjelpe henne. På A-hus hvor hun kom inn i oktober etter føling og var bevisstløs i 45 min. ble hun sendt ut igjen etter to dager uten at dem gjorde noenting.

Vet du om det diabetessenteret du nevner i Oslo kan kontaktes av diabetiker fra Akershus?

Mine foreldre har hatt kontakt med Norges Diabetikerforbund og flere telefoner med professor Jervell, men blodsukkeret til mor er like mye opp og ned. Hjemmesykepleien kunne ikke hjelpe.

Hun har ofte veldig lavt etter sengetid, for høyt utpå dagen.

Tar sprøyte morgen og kveld, samt korttids ved måltider og måler seg før hvert måltid og også en gang om natta. Hun kan ligge om natta svett og sove, far vekker for blir nervøs, dette sliter veldig på dem begge. Dårlig søvn hver natt, holder ofte på til kl. 2-4 om natta med spise og drikke for å få stabilisert sukkeret og tøre legge seg til å sove. Dette blir slitsomt i lengden. Hun har begynt å få så vondt i beina også.

Ser ikke ut som om fastlegen heller klarer å hjelpe til her. Mor har blitt veldig redusert, tynn og sliten, skjønner jo godt at dette tar veldig på kroppen, både fysisk og psykisk.

Mor er gammel, vondt at hun skal ha det slik på sine eldre dager. Har nok gått med dette lenge før hun fikk diagnosen i januar i år, bare blitt verre og verre, første halve året med diagnosen holdt det med sprøyte morgen og kveld. Det er i høst det har begynt å bli vanskeligere. Ligger vel i snitt på rundt 20 mange dager for å falle veldig om kvelden. Også vært oppe i rundt 30. Helt nede i 1.5.

Vi i familien føler oss veldig maktesløse i denne situasjonen og det er vondt å se mor har det slik. Hun sier hun er nøye med spisinga, men virker som om alt psykisk også har noe å si: syk søster og mye tenking sikkert. Mor har alltid vært en "sliter", friluftsmenneske og i god form, det er vondt for henne å nå merke alderen og sykdom på så kort tid.

Igjen tusen takk for innspill her, ønsker deg en riktig god jul

[Gjest Hoggormen]

Tusen takk for innlegget ditt.

Når det gjelder min mor blir det bare verre og verre og ingen leger ser ut til å kunne hjelpe henne. På A-hus hvor hun kom inn i oktober etter føling og var bevisstløs i 45 min. ble hun sendt ut igjen etter to dager uten at dem gjorde noenting.

Vet du om det diabetessenteret du nevner i Oslo kan kontaktes av diabetiker fra Akershus?

Mine foreldre har hatt kontakt med Norges Diabetikerforbund og flere telefoner med professor Jervell, men blodsukkeret til mor er like mye opp og ned. Hjemmesykepleien kunne ikke hjelpe.

Hun har ofte veldig lavt etter sengetid, for høyt utpå dagen.

Tar sprøyte morgen og kveld, samt korttids ved måltider og måler seg før hvert måltid og også en gang om natta. Hun kan ligge om natta svett og sove, far vekker for blir nervøs, dette sliter veldig på dem begge. Dårlig søvn hver natt, holder ofte på til kl. 2-4 om natta med spise og drikke for å få stabilisert sukkeret og tøre legge seg til å sove. Dette blir slitsomt i lengden. Hun har begynt å få så vondt i beina også.

Ser ikke ut som om fastlegen heller klarer å hjelpe til her. Mor har blitt veldig redusert, tynn og sliten, skjønner jo godt at dette tar veldig på kroppen, både fysisk og psykisk.

Mor er gammel, vondt at hun skal ha det slik på sine eldre dager. Har nok gått med dette lenge før hun fikk diagnosen i januar i år, bare blitt verre og verre, første halve året med diagnosen holdt det med sprøyte morgen og kveld. Det er i høst det har begynt å bli vanskeligere. Ligger vel i snitt på rundt 20 mange dager for å falle veldig om kvelden. Også vært oppe i rundt 30. Helt nede i 1.5.

Vi i familien føler oss veldig maktesløse i denne situasjonen og det er vondt å se mor har det slik. Hun sier hun er nøye med spisinga, men virker som om alt psykisk også har noe å si: syk søster og mye tenking sikkert. Mor har alltid vært en "sliter", friluftsmenneske og i god form, det er vondt for henne å nå merke alderen og sykdom på så kort tid.

Igjen tusen takk for innspill her, ønsker deg en riktig god jul

Jeg er lei for at jeg ikke fulgte opp tråden. Men jeg har i alle fall et helt klart svar på ett av spørsmålene dine: Man kan benytte seg av Norsk Diabetikersenter også når man bor i Akershus. Jeg bor selv i Bærum.

Dette virker som en veldig vanskelig situasjon, og det er vondt å lese at det skal være så vanskelig for moren din! Psykiske problemer kan ha innvirkninger på blodsukkeret. Jeg har selv en psykisk sykdom, og merker at blodsukkeret mitt oppfører seg vanskeligere under en sykdomsperiode. Vanlig stress og angst kan også avgjort påvirke blodsukkeret hos de fleste.

Skulle virkelig ønske at jeg kunne gi dere gode råd. Det er bra at dere har vært i kontakt med Jak Jervell. Han praktiserer på Norsk diabetikersenter og er et flott menneske. Hvis jeg var dere ville jeg gått veldig hardt inn for å få en henvisning til han.

[Hønemoren]

Jeg er lei for at jeg ikke fulgte opp tråden. Men jeg har i alle fall et helt klart svar på ett av spørsmålene dine: Man kan benytte seg av Norsk Diabetikersenter også når man bor i Akershus. Jeg bor selv i Bærum.

Dette virker som en veldig vanskelig situasjon, og det er vondt å lese at det skal være så vanskelig for moren din! Psykiske problemer kan ha innvirkninger på blodsukkeret. Jeg har selv en psykisk sykdom, og merker at blodsukkeret mitt oppfører seg vanskeligere under en sykdomsperiode. Vanlig stress og angst kan også avgjort påvirke blodsukkeret hos de fleste.

Skulle virkelig ønske at jeg kunne gi dere gode råd. Det er bra at dere har vært i kontakt med Jak Jervell. Han praktiserer på Norsk diabetikersenter og er et flott menneske. Hvis jeg var dere ville jeg gått veldig hardt inn for å få en henvisning til han.

Tusen takk for oppfølging, veldig snilt av deg.

Jeg gikk inn på nettet og fant det diabetessenteret du henviste til, printa ut og sendte det til mine foreldre. Mor ringte, men fikk beskjed om å kontakte Aker sykehus, hun hører til der.

Det gjorde hun og var på kurs for to uker siden, et kurs som går over fire ganger. Det møtte kun opp 4 av 12 påmeldte så dette kurset går ikke videre......Begynner nytt kurs nå i april og de som var på kurset mor (og far var med) var på skal få være med videre på dette så blir ikke noe igjen før i mai/juni. De fikk godt inntrykk av diabetessykepleieren og forsto det slik at de kan ringe henne om det er noe, virket som om hun hadde greie på dette. En lege holdt også foredrag, men han var vanskelig å forstå sa mine foreldre, de har jo passert 80 år og far hører dårlig.

Ja, ja, summa sumarium har vi altså hatt glede av ditt forslag så tusen takk! Hjemmesykepleien på hjemstedet er det ikke noe hjelp å få av virker det som om.

[Gjest Hoggormen]

Tusen takk for oppfølging, veldig snilt av deg.

Jeg gikk inn på nettet og fant det diabetessenteret du henviste til, printa ut og sendte det til mine foreldre. Mor ringte, men fikk beskjed om å kontakte Aker sykehus, hun hører til der.

Det gjorde hun og var på kurs for to uker siden, et kurs som går over fire ganger. Det møtte kun opp 4 av 12 påmeldte så dette kurset går ikke videre......Begynner nytt kurs nå i april og de som var på kurset mor (og far var med) var på skal få være med videre på dette så blir ikke noe igjen før i mai/juni. De fikk godt inntrykk av diabetessykepleieren og forsto det slik at de kan ringe henne om det er noe, virket som om hun hadde greie på dette. En lege holdt også foredrag, men han var vanskelig å forstå sa mine foreldre, de har jo passert 80 år og far hører dårlig.

Ja, ja, summa sumarium har vi altså hatt glede av ditt forslag så tusen takk! Hjemmesykepleien på hjemstedet er det ikke noe hjelp å få av virker det som om.

Jeg tror den beste framgangsmåten er å få fastlegen til å skrive henvisning til indremedisiner/endokrinolog og sende den til Norsk diabetikersenter.

Blir så trist når jeg leser hvor dårlig behandling enkelte får av helsetjenesten. Hører så mye negativt om hjemmesykepleien på flere steder i landet, og det er i mine øyne helt uetisk å yte så dårlig hjelp til alvorlig trengende mennesker! Fint at dere fikk tilbud om det kurset på Aker, men synd det ble avlyst og at foredraget til legen var vondt å skjønne. Dessverre er det slik at en del legespesialister rett og slett er fagnerder som kan masse om feltet sitt uten å ane noe som helst om hvordan man kommuniserer med pasienter. De klarer kanskje ikke å snakke folkelig nok når de holder foredrag, og da er det jo ikke lett for en åttiåring å skjønne noe! Men det er bra at dere har kontakt med en forståelsesfull diabetessykepleier. Bruk henne for alt hun er verdt, hun er der for at dere skal bry henne . Hvis noe av det legen fortalte var vanskelig å forstå, så kan nok hun oppklare det. Sykepleierne jobber ofte mer direkte med diabetikerne enn legene, og de er utdannet til å gi forståelig informasjon og råd.

[mariaflyfly]

Tusen takk for oppfølging, veldig snilt av deg.

Jeg gikk inn på nettet og fant det diabetessenteret du henviste til, printa ut og sendte det til mine foreldre. Mor ringte, men fikk beskjed om å kontakte Aker sykehus, hun hører til der.

Det gjorde hun og var på kurs for to uker siden, et kurs som går over fire ganger. Det møtte kun opp 4 av 12 påmeldte så dette kurset går ikke videre......Begynner nytt kurs nå i april og de som var på kurset mor (og far var med) var på skal få være med videre på dette så blir ikke noe igjen før i mai/juni. De fikk godt inntrykk av diabetessykepleieren og forsto det slik at de kan ringe henne om det er noe, virket som om hun hadde greie på dette. En lege holdt også foredrag, men han var vanskelig å forstå sa mine foreldre, de har jo passert 80 år og far hører dårlig.

Ja, ja, summa sumarium har vi altså hatt glede av ditt forslag så tusen takk! Hjemmesykepleien på hjemstedet er det ikke noe hjelp å få av virker det som om.

Jeg kom bare til å tenke på at min mormor hadde en slik trygghetsalarm rundt halsen som hun kunne trykke på dersom noe skulle skje med henne da hun blei aleine. Denne var tilkobla en alarmsentral, men jeg kan ikke huske hvordan dette fungerte helt.

Kunne dette kanskje være noe for din mor dersom hun skal være aleine hjemme noen timer? Jeg veit ikke om hun merker sjøl at hun får føling rett før hun "er borte" eller ikke. Min mormor hadde hjerteproblemer.

[Hønemoren]

Jeg kom bare til å tenke på at min mormor hadde en slik trygghetsalarm rundt halsen som hun kunne trykke på dersom noe skulle skje med henne da hun blei aleine. Denne var tilkobla en alarmsentral, men jeg kan ikke huske hvordan dette fungerte helt.

Kunne dette kanskje være noe for din mor dersom hun skal være aleine hjemme noen timer? Jeg veit ikke om hun merker sjøl at hun får føling rett før hun "er borte" eller ikke. Min mormor hadde hjerteproblemer.

Ja, vet om det alarmsystemet. Har ei tante som har det og hadde STOR nytte av det for et par måneder siden. Etter rask hjemsendelse fra sykehus etter problemer med kol og hallusinasjoner klarte hun seg i knappe to dager før hun falt i entreen. Var på vei fra kjøkkenet til badet for å ordne seg om morgenen og plutselig bare ligger hun der.....Når hun gikk på badet for å ordne seg pleide hun alltid legge alarmen på kjøkkenet, men hell i ulykken denne gang, hun glemte det og hadde den på seg. Fikk trykka på knappen og fikk hjelp og kom på sykehus, stygt armbrudd som egentlig krevde operasjon, men for dårlig hjerte til å tåle det. Dermed var det ei uke på sykehus med etterfølgende korttidsplass på sykehjem.....igjen.

Søkt om langtidsplass to ganger det siste året, men neida, fyller ikke kriteriene. Uverdig behandling av gamle folk, det jeg vil fram til. Hun har mange diagnoser, bl.a. nesten blind, kols, astma, dårlig hjerte, angst, ustø gange mm.

Vi sliter for tiden med helsevesenet for en plass for henne, er på korttidsplass fortsatt, men spørs hvor lenge, de sender henne vel hjem igjen, ja, blir vel for noen timer før det skjer noe.

Hun har vært en kasteball i 16 år siden hun ble alene, synes det er så dårlig behandling av våre gamle at de ikke kan få en bedre avslutning på livet sitt, er i slutten av 80årene.

Når det gjelder min mor så har hun far tilstede mesteparten av døgnet, bare småturer ut og følinger har det ikke vært i det siste. Virker som om de klarer å få bukt med det blodsukkeret, men har fortsatt store svingninger. Synes de er flinke jeg, er jo over 80 begge to og far fører skjema over alle målinger gjennom døgnet og hvor mye insulin som settes, fikk ros for dette på Aker av diabetessykepleier.

Takk for innspill. God helg:-)