Være gravid "alene"?

[Gjest sanja84]

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid, det var ikke planlagt og fører til at vi nå må omjustere litt på framtidsplanene. Kjæresten min flytter til USA etter jul, og jeg vurderer om jeg skal bli med han eller bli igjen i Norge og gjøre ferdig studiene, har bare et halvt år igjen av graden, så det hadde jo vært en stor fordel å bli ferdig med det før barnet ble født!

Men i praksis er det kanskje ikke så enkelt å være alene og gravid et halvt år? (Jeg kommer i tillfelle til å se kjæresten min MAKS 2 ganger i løpet av det halve året) Synes dere som er\ har vært gravide synes det var en fordel å ha barnefaren der som støtte eller hadde det gått like greit alene? Hva trengte dere han mest til?

[Gjest Geir]

''Hva trengte dere han mest til?''

Høyst sannsynlig vil du finne svaret her:

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9316119

[hidi, the scorpion]

De første seks månedene av svangerskapet er bare en fryd, så fremt man ikke opplever ekstrem kvalme, så jeg ville ikke vært bekymret! De tre siste kan være tunge og lange og da er det godt å ha noen man kan dele alt med

Lykke til med svangerskapet!

[hidi, the scorpion]

''Hva trengte dere han mest til?''

Høyst sannsynlig vil du finne svaret her:

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9316119

Rabagast!

[Gjest sanja84]

De første seks månedene av svangerskapet er bare en fryd, så fremt man ikke opplever ekstrem kvalme, så jeg ville ikke vært bekymret! De tre siste kan være tunge og lange og da er det godt å ha noen man kan dele alt med

Lykke til med svangerskapet!

Takk for det:)

Hvis det blir sånn at jeg blir igjen i Norge, så kommer han til å komme tilbake i midten av juni en gang, og barnet antakelig bli født i slutten av juni - begynnelsen av juli (har ikke regnet ordentlig på det enda;) Så jeg blir nok en del alene på slutten også (i eksamensstresset;)

[hidi, the scorpion]

Takk for det:)

Hvis det blir sånn at jeg blir igjen i Norge, så kommer han til å komme tilbake i midten av juni en gang, og barnet antakelig bli født i slutten av juni - begynnelsen av juli (har ikke regnet ordentlig på det enda;) Så jeg blir nok en del alene på slutten også (i eksamensstresset;)

Så lenge du er frisk under graviditeten, så tror jeg du vil klare deg utmerket...

Om du leser ca åtte timer om dagen frem til eksamen, så tar du av for mye av det ville presset rett før... Få nok søvn og hvile, det er veldig viktig både for deg og barnet mot slutten av svangerskapet!

Jeg var mye alene i mitt siste svangerskap, og det gikk supert!

[I feel ....]

Tror du kan klare det der alene .. Så lenge du har venner og familie som er der sammen med deg ..

[Gjest Geir]

Rabagast!

Ja, er født i Bergen.

[Linnea78]

Dersom du får være frisk og rask i svangerskapet og har venner og familie rundt deg klarer du fint å gå gjennom svangerskapet alene. Også de tre siste mnd. Selvfølgelig er det godt å ha pappaen der, for å kjenne at det sparker og ta del i forskjellig. Men det er ingen nødvendighet. Kan være kjedelig å tenke på det til høsten igjen at det var dumt "jeg ikke fullførte graden alikevel."

[hidi, the scorpion]

Ja, er født i Bergen.

Det forklarer så absolutt alt

[morsan]

Enig med hidi. Særlig ettersom dette er første barn, tror jeg det vil gå helt fint.

Jeg kan faktisk ikke huske hva jeg "trengte" han til i løpet av de første 6 mnd. Det var selvsagt veldig hyggelig å ha han der i hverdagen, og han bar sikkert tunge ting når det trengtes, men jeg har ikke noe minne om at det var en masse praktiske ting jeg ikke hadde klart uten han.

Da jeg var i 7mnd flytttet vi, og da var han jo helt uvurderlig! ;-)

[Gjest Elextra]

Enig med hidi. Særlig ettersom dette er første barn, tror jeg det vil gå helt fint.

Jeg kan faktisk ikke huske hva jeg "trengte" han til i løpet av de første 6 mnd. Det var selvsagt veldig hyggelig å ha han der i hverdagen, og han bar sikkert tunge ting når det trengtes, men jeg har ikke noe minne om at det var en masse praktiske ting jeg ikke hadde klart uten han.

Da jeg var i 7mnd flytttet vi, og da var han jo helt uvurderlig! ;-)

''Da jeg var i 7mnd flytttet vi, og da var han jo helt uvurderlig! ;-)''

Skriver under på dét, jeg var i 8. mnd.! Eneste problemet var at jeg ikke hadde full oversikt over hvor alt ble av, særlig på loftet, det var jo ikke jeg som hadde satt kartongene på plass. Og min mann og jeg utfyller hverandre ganske bra når det gjelder ordenssans (han er flinkere til å holde orden i det daglige, jeg er flinkere til å sette ting i system). :-)

[Sofline]

Jeg er gravid og alene for tiden. Kjæresten min er nesten aldri hjemme. Det går greit, men det er bedre når han først er hjemme. Især i begynnelsen av svangerskapet fikk jeg for eksempel ikke spist middag så ofte når han ikke lagde det på grunn av kvalme. Men det kunne vært verre. Du klarer det nok... :-)